Jump to content

Hva i all verden er dette?


skinner

Recommended Posts

Det kan ligne på et piskeskaft, hvor læret mangler. Hvis jeg har rett, så har det en gang vært en flettet lærpisk som var flettet rundt den tynne enden av skaftet og festet i rillen hvor det nå er surret en hyssing. Hele den tynne enden av skaftet var da skjult inni læret. Selve pisken har i så fall vært nokså lang.

Link to comment
Share on other sites

At det er en garnpinne tror jeg man kan se bort ifra. Hvorfor skulle det være innlagt blyvekt i ene enden? Det løse håndtaket tilsier tohånds bruk.

Var/er inne på tanken at det er en "prest", for de uinvidde er dette et redskap til å slå ihjel fisk. Men det må jo da være store fisker? Småhval? :D Ikke godt å si.

Dersom det er et gårdsredskap, hvorfor da "monogram" eller regentmerke, om det er det? Ikke vanlig med gårds-skjold her på våre kanter, kan ikke helt se at det er det heller.

Gammelt vekter-redskap/våpen?

Link to comment
Share on other sites

@sphering

Ja det kan det sikkert godt være. Som antydet så har jeg ingen peiling på hva der er for noe, men er sikker på at det er et eller annet våpen/redskap til å slå ihjel noe, eller noen, med. Og hvorfor vet jeg det :D Vet det ikke, men konkluderer med det ut i fra hva i all verden skulle det ellers være brukt til?

Vet du om det var vanlig å "merke" de? Har du sett noe lignende? Var det vanlig å ha egne redskap til å slå i hjel med, eller "tok man hva man hadde"?

Link to comment
Share on other sites

holder med en tidlig utgave av bismervekt, derav godkjenningsstempelet og det løse håndtaket. Kan det ha vært en liten krok e.l. i den tynne enden? Edit: Forsåvidt med fast lodd i tjukkenden flyttet de vel helst det som skulle veies frem og tilbake på pinnen, isåfall utgår jo krok i enden..

Man lager ikke profileringer på noe som skal slås med, mener nå jeg.

Link to comment
Share on other sites

@Steflus.

He he. Ikke til å le av egentlig, for eldste delen av huset er sannsynligvis like gammelt som vekta (ut i fra det jeg så på "Museum på nett". Huset har stått der det står nå fra tidlig 1800, men det er lite igjen av det gamle bygningsmassen.

Kun et par gamle laftekasser langt inne i veggene et sted.

Når jeg kjøpte det var det stappet av gamle ting og tang, når jeg kom for å overta det hadde forrige eier ribbet nesten alt. Så du kan si jeg følte meg lurt. Men fikk medhold, med megler som vitne, i at jeg var lurt, og fikk tilbake kr 200 000 av kjøpesummen. Jeg ville heller hatt gjenstandene (øl-høner, originale Budstikker fra Kong Karl's tid, våpen, møbler, service, sølvtøy osv, kort fortalt var det to etasjer med antikviteter) selgeren ville heller hatt pengene, men siden han ikke klarte å hente inn igjen gjenstandene ble det slik.

Det lille som nå er igjen er stort sett enten skrot, eller gjenstander tidligere eier ikke visste hva var eller at det var noe å ha. Så slik var kortversjonen. :D

Link to comment
Share on other sites

Nåda, en manns skrot er en annen manns gull.

At det ser ut som gammelt skrammel og forrige eier ikke så noen verdi i det betyr ikke at en annen ikke vil sette pris på det.

 

Har selv opplevd å se tårene trille hos store voksne menn av pur glede over å få overrakt en halv kasse med rustne (men ubrukte) smidde spiker i grov dimensjon, det var nemlig prikken over i'en i en restaureringsjobb han hadde holdt på med en halv mannsalder.

 

Eller gleden som lyste i ansiktet på en møbelsnekker som fikk overlevert et stolbein og halvparten av en markspist stolrygg, det kunne nemlig brukes som mal når han skulle rekonstruere 1700-talls bondemøbler.

 

Til sammenligning så kan man merke seg at over 60% av gjenstandene som er utstillt i Erkebispegården i Trondheim er gjenstander som er utgravd fra søppeldungen og utedassen til Erkebiskopen... :roll:

Så ikke undervurder skrotet ditt, noen vil garantert ha interesse av det! :D

Link to comment
Share on other sites

Kjenner til den ribbede følelsen, her var fullt utstyrt båtbyggerskøt, men forrige eier syntes visst at gamle høvler og navarer heller bør henges på veggen enn å fortsette å bygge båt med, og tok dem med seg. Men den forrige eiers familie har hatt for vane å ta vare på alskens ræl (sykkeldekk, hesjestreng, staur og pølsepinner i skjønn uoppknytelig forening) og stikke dette inn under bygninger og overalt der det var plass(har kjørt 20-30 tilhengerlass). Men under en slik haug med skrot på båtskøtloftet fant jeg heldigvis bordmaler til en båt. (samt en kasse oppløst dynamitt blandet med tennere som lensmannen fikk, helt gratis. Du skulle sett hvor glad han ble, han greide ikke si et ord, bare skalv av fryd mens han bar den avgårde.)

Link to comment
Share on other sites

Du skulle sett hvor glad han ble, han greide ikke si et ord, bare skalv av fryd mens han bar den avgårde.

 

 

Oh hellige fred...du er nok en riktig gledesspreder du. :mrgreen:

 

Bare vær glad for at du (eller lensmannen) ikke hadde mer vett enn at dere bar elendigheten ut og vekk.

Hadde det blitt gjort etter boka kunne du risikert at dynamitt (og båtskøtloft) ble uskadliggjort på stedet.... BOOOM :!:

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...