Jump to content

Effekter av siste vinter?


pejo

Recommended Posts

Noen som registrerer effekt av forrige vinter på storviltet. Har selv hørt om mange koller (hjort) uten kalv, lave vekter. Generellt lite dyr, stor reduksjon fra tidligere sesonger som ikke forklares med annet enn effekter av vinteren.

 

 

Edit: trykkleif

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Har ikke registrert noe særlig på hjort, der er det statistiske grunnlaget for lite her, men på elg.

 

Mange elgkyr uten kalv, generellt lite kalv å se.

Få ungdyr (1,5 år) innrapportert.

Tildels mye små dyr blant de voksne elgene også.

 

I den siste gruppen kan man f.eks. nevne 1,5 års kvige på 98 kg. 2,5 års okse (4 spiring) på 131 kg. 6 spirs okse (3,5 år?) på 149 kg. og sånn fortsetter det med slaktevektene her, langt mellom de store dyrene, og de tyngre elgkyrne på 160-180 kg. går med få unntak uten kalv.

 

Greit nok at kyrne kan kaste fosteret om vinteren blir for hard, men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at enkelte av kyrne var for små og i dårlig kondisjon til at de lot seg befrukte i det hele tatt.

Og hvor har det blitt av de kalvene som skulle være ungdyr i år?

Sult, kulde, gaupe???

 

Her tror jeg at elgbestanden balanserer på en skarp knivsegg hvor marginalt vinterbeite ikke tillater noen streng vinter uten at den naturlige avgang blir større enn man forventer, men å få det inn i hodet på de høye herrer... :?

Link to comment
Share on other sites

Erfaringer fra møre hvor avskytingen har værrt høy siden 93-94, ( ca 35 dyr på 9500 da) noen perioder mer, Store koler felles disse er uten kalv, lite kalv å se, lite "smådyr".

 

Nå 3 dager etter snøfall ble det kjørt i områder som normalt har ferdsel av hjort på denne tiden og ingen spor observerte. I måneskinn siste full måneperiode, kombinert med snø, på deler av vald hvor man nå i årevis normalt ville sett 20 - 40 dyr på en natt, sitter flere netter uten å se hjort.

 

Det er dette som fikk meg til å spørre om erfaringer fra andre steder, er det lokal variasjon, eller resultat av vinteren over større områder.

Link to comment
Share on other sites

Har sett mange kalver i høst her hos oss. Men i et annet felt i valdet er det mindre kalver. Dette er svært lokal variasjon, og må takes med ei klype salt. Ang. vekter så er det mange små dyr. Nevner for vårt felt: Kalv- 19,5 kg, kalv- 20,5 kg, spissbukk-42 kg, voksen bukk (6-t)-54 kg!

Dette er tall langt under snittet hos oss. Men siden vi har klart å ta ut disse smådyrene, har vi gjort jobben vår.

Andre vald i kommunen melder om f.eks bukker på over 140 og 150 kg. SÅ man må se større regioner under ett for å dra slutninger tror jeg.

Link to comment
Share on other sites

ULV,ULV sier jeg bare.

Er vell få plasser det var en hardere vinter enn i Bardu/Målselv sist vinter.

Men her er ingen synlige forskjeller på værken slaktevekt,antall kalv,ku uten kalv eller antall observerte dyr før og under jakta..

Tror så absolutt nedgang i både antall felt og observerte dyr i di berørte omr kommer av feil forvaltnigspolitikk og gal avskyting. Er dessvere litt for mange "kjøttsyke" jegere i det ganske land. Som over tid vil bunne ut i lav vekt på felte dyr...

Link to comment
Share on other sites

Vel her i distriktet er fravær av kalver påfallende, dette gjelder i hele storvaldet, lokalt i vår eget vald er det også en klar overvekt av bukk.

Av 6 dyr felt er det 5 bukker og ei fjorkolle som ene driveren sammenlignet med en forvokst sau, vittig men ikke langt unna sannheten..

 

Bukkene har derimot vært i bra forfatning.

Link to comment
Share on other sites

Det kan være andre årsaker en vinteren også. Jeg har blitt fortalt at forsøkene på Vega tyder på at alderssammensetningen på oksene under parring har endel å si for når kalvene blir født, mange unge okser gir sent fødte kalver med påfølgende lavere vekt. (En rask skumming av rapporten ser ut til å bekrefte det, se http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/fagrapport/2001/49.pdf). Hos oss har vi prøvd å være forsiktige med skyting av storokser under førsteperioden i noen år, har ingen tall her så jeg skal ikke påstå noe som helst om effekten.

Link to comment
Share on other sites

Nå startet dette ut fra at det i et godt, typisk hjortedistrikt hvor der observert langt mindre dyr, spesiellt ungdyr (kalv/fjordsdyr) enn tidligere. Ja, noen jegere er kjøttsjuke som "Polar" skriver, dersom dette blir praktisert vil det gi utslag veldig fort på hjorten i forhold til elg. Dette ut fra reproduksjonsmønsteret. Hjorten får ikke tvillingkalver, men elgkyr i godt hold får tvillinger fra 2. til 3. år med kalv og utover.

 

Der hjortejakta i stor garad foregår som bøjakt hvor det plukkskytes av de dyrene som går på bøen, velges det gjerne de største dyrene -produksjonskollene. Bukk vil ikke kjøttnissene ha, den kan være smak på(overdrevet hos hjort). Og kolle er lettere å selge. Denne avskytingen fremmer små dyr ut fra effekter som blir OT her.

 

Hjortevaldet jeg kejnner best har hatt høy avskyting i ca 20 år! og reproduksjonen har vært god, sammensetningen i stammen også. Når vi nå etter den første harde vinteren siden -70 tallet plutselig får dramaatisk endring, vil jeg spørre om det er observert andre steder.

Link to comment
Share on other sites

Dette som du beskriver er det jo andre her på kammeret som også har opplevd.

Hjortefot har vell skrevet flere innlegg om hvor lite hjort det er i hannes vald, som tidligere bugnet med hjort.

Klart at den avskytingspolikikken som har vært i mangen år vil få kosekvenser, dette er vell også meningen.

Det samme har jeg hørt om elgbestanden i setesdalen som også har hatt en dramatisk nedgang etter rekord store kvoter i en ti års periode.

At en slik vinter som vi hadde i fjor hjelper på med målsettingen om å redusere stammen, er nok sannsynlig.

I forhold til hva som blir skutt er det bagateller :wink:

Link to comment
Share on other sites

Noe e på gang! Opplever det samme som Pejo beskiver... En foklaring på manglende bø-dyr på vestlandet kan skyldes en enormt

dårlig avling på for=>dvs dårlig gras på bøene. Har hørt fra flere bønder at bøene va en katastrofe iår!! Lite og dårlig gras.. Gudene skal vite at det ikkje er mangel på vann som gjør det!

Link to comment
Share on other sites

202 outback: Det er klart at høye kvoter har en for på holde bestand nede/redusere denne. Men når to årsklasser på denne måten blir borte, og det er disse som er de svakeste, er det ikke avskytingen siste 20 år som gjør det. Det er heller ikke sommerbeitet som er begrensende for hjorten på møre.

Link to comment
Share on other sites

Der hjortejakta i stor garad foregår som bøjakt hvor det plukkskytes av de dyrene som går på bøen, velges det gjerne de største dyrene -produksjonskollene. Bukk vil ikke kjøttnissene ha, den kan være smak på(overdrevet hos hjort). Og kolle er lettere å selge. Denne avskytingen fremmer små dyr ut fra effekter som blir OT her.

 

 

Brunstsmak på kjøtt fra hjortebukk er resultatet av dårlige slakterutiner. :)

Skjøt en bukk her som vi ikke trengte hund for å lukte oss frem til, tyskerne vi hadde med mente at den bare kunne kastes, men jeg husket noen kloke ord fra en gammel gubbe borti bygda.

Startet med å skjære/flå av hele bukplata fra strupen og helt bak, med godt monn ut på sidene, før vi åpnet og vommet ut.

Det hele gikk svært bra med slagordet: "en hånd på kniven, en hånd på dyret, og aldri bytte om!"

 

Hvis man følger de reglene og det fortsatt smaker brunst av bukkekjøttet så bør man få sjekket synet, da har man nemlig skutt reinsbukk. :lol:

Link to comment
Share on other sites

Brunstsmak på kjøtt fra hjortebukk er resultatet av dårlige slakterutiner. :)

 

Det hele gikk svært bra med slagordet: "en hånd på kniven, en hånd på dyret, og aldri bytte om!"

 

Hvis man følger de reglene og det fortsatt smaker brunst av bukkekjøttet så bør man få sjekket synet, da har man nemlig skutt reinsbukk. :lol:

 

 

Så sant som det er sagt, Junkeren!

Ligger mye overtro rundtomkring. Min mormor har vært ganske kresen på kjøtt, og når hun har godkejnt allt vi har hatt til gårds, da er det ikke fordi det ikke har vært brunstbukker. Flere fellt i lokking ved brøljakt.

Link to comment
Share on other sites

Her blir det ropt ULV - ULV - ULV ! ser eg.

 

Dessutan må me ikkje generalisera ut frå eitt eller nokre få eksempel.

 

Heilt einig med Mr. Polar.

 

 

Dersom du leser første innlegg ser du at det ikke er noen mer enn spørsmål etter observasjoner,

Når det kommer frem sprikende observasjoner, så støtter dette opp under at det varierer lokalt.

 

Dersom ditt vald ikke har hatt effekter av siste vinter så er det suverent.

Link to comment
Share on other sites

202 outback: Det er klart at høye kvoter har en for på holde bestand nede/redusere denne. Men når to årsklasser på denne måten blir borte, og det er disse som er de svakeste, er det ikke avskytingen siste 20 år som gjør det. Det er heller ikke sommerbeitet som er begrensende for hjorten på møre.

 

Her hvor jeg jakter er ikke to årsklasser borte.

I Fusa kommune er det funnet mangen døde dyr i vinter, det går rykter om en flokk på nesten 40 dyr på en plass.

Til tross for dette har vi skutt helt vanlig med fjorsdyr noen kilometer der i fra.

Dette gjelder for andre plasser jeg jakter også.

En bekjent av meg bor i en fjelldal opp mot voss 500 meter over havet. Der overvintret det tre dyr for første gang i historien. Alle tre overlevde uten foring. snitttemperaturen lå på rundt ca 20 minus, og var oppe i minus 30 også. I tillegg var det over en meter med snø. Her er bestanden også økende i år, men de har rundt 1000 mål per løyve på denne plassen.

Det er klart at hadde de tidoblet kvoten ville de merket nedgang ganske raskt.

Link to comment
Share on other sites

22 dyr blei funne daude i Bremanger i Sogn og Fjordane i perioden mars-mai. Det blei sendt inn beinmargsprøver frå samtlege dyr, og måndag kom konklusjonen frå Veterinærinstituttet. Her målte dei feittinnhaldet i beinmarg kontra tørrstoffinnhaldet, som skal gi ein indikasjon på korvidt dyra var avmagra. Kritisk grenseverdi hos elg ligg på rundt 44 prosent. For hjort er verdiane meir usikre.

 

Konklusjonen var at berre for fire av dei 22 dyra var feittinnhaldet så lågt at Vet. inst. med sikkerheit kunne seie at langvarig avmagring var dødsårsak.

 

Samtidig har denne testmetoden svakheiter. Den fangar ikkje opp korvidt dyra i ein gitt periode av seinvinteren kan hamne i AKUTT mangel på mat. Då vil energinivået bli så lågt at dyra f. eks. slit med å forflytte seg mellom beite- og kvileplassar, flykte frå fare, eller tåle ein periode med sterk kulde. Og då kan dei raskt bukke under.

Link to comment
Share on other sites

Her på Sunnmøre har det blitt felt bra med dyr, med tanke på vinteren. Det vart observert flere dyr under tellingene i vår, enn i fjor. Jeg har felt 6 kalver, ingen under 25 kg, den tyngste var 32. Det er bra med ungdyr og vi har snart skutt hele kvota på 50 dyr. Vi har 11 igjen. Det har blitt funnet 3 døde dyr her i vinter. Men som jeg sa på skytebanen i sommer: Hvor mange er det som leter etter døde dyr hver vinter? I år var det mange som var ute og leita. Gjør man dette hver vinter, finner man sikkert 3 dyr hvert år. Det er nok individuelle forhold rundt omkring, det er sikkert, vi har oxo hatt total fraværelse av hjort der det tidligere har gått mye dyr. Men det går nå mye dyr der det omtrent aldri har gått dyr før, så mønsteret har forandret seg, men dette har vi sett før. Om man skyter ut endel eldre koller, vil trekk ruter og beiteplasser forandre seg ganske fort. Men dette gjelder her, hva som skjer ellers i landet aner jeg ikke.

Link to comment
Share on other sites

Som "Motvinden" så jaktar eg også i Fjaler. Eg har også tenkt litt i same baner. Eg har prøvd i vekesvis å få skote eit ungdyr, men dei glimrar ofte med sitt fråvere. Det er ein del koller/kalv, men lite ungdyr. Syns no eg... Vinteren i fjor var uvanleg snørik og det kaaan jo vere ein samanheng.

Link to comment
Share on other sites

vi har og hatt mindre dyr i år i forhold til i fjor og mindre observasjonar, men har hatt store nedskytingar to siste åra så trur det kun har med det og gjere..bygda ligg heilt atmed sjøen så hjorten er her heile året, men har hatt ned i 30 minus grader i vinter..ein vesentleg forskjell i år frå åra før eg enormt mykje bukkar:S aldri sett/hørt/ så mykje bukk før

 

vinterforing syns eg ikkje noko om, hjorten bør greie seg på naturens premissar slik den alltid har gjort!

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...