M96, ung jeger med gammel børse

[NyGammel]

I høst fikk jeg den geniale ideen om og legge bort alt av nye børser med lyddempere og alt mulig ræl som egentlig ikke er nødvendig og dra med seg til skogs, og ta fram gammelbørsa og ha det litt primitivt! Dette er ei børse jeg aldri helt har trivdes med, men plutselig så jeg lyset! En solfylt høstdag klaska jeg på en kikkert, pressa, klemte og fylte jeg noen messinghylser i et klassisk kaliber som aldri dør ut, før jeg gikk ut og smelte i veg. Og treff skulle det bli, ja jeg traff faktisk så bra som jeg aldri har gjort før med den børsa! Jeg fikk skutt opp og påskrevet med fin skrift i jegeravgiftskortet mitt at jeg hadde skutt opp med en mauser m96 i kaliber 6.5x55. En gammel svenske skulle få regn på stålet og blod på kolben!

 

Patronene besto av normahylser, cci tennhetter, vithavouri krutt, og lapua kuler mixa sammen til en ubeskrivelig blanding bare en hjemmelader kunne tenke seg! Dette skulle bli høstens børse! Det siste innlegget mitt på kammeret var om at jeg hadde gått lei av jakt og ikke var så gira lengre! Det stemte helt til noe skjedde, jeg ble frelst! Etter å ha funnet fram stigen, klatra over dørstokken og piska meg ut på jakt en 25. dagen i september.

 

Den første dagen i elgjakta var en stor dag for en ung elgjeger, han felte nemmelig sin første elg! Og som de fleste sikkert har skjønt, er denne unge elgjegeren er meg. Ja, nå hadde jeg blitt elgjeger på orntli. Og det til tross for at alt av både blaserbørser og remington magnumpatroner ble værende igjen hjemme, jeg hadde jo ei gammel slarkepurke av en mauser i 6.5x55 med meg, og med den ble det elg(knall og)-fall. Min første elg var altså et faktum, en fin elgkalv som jeg var meget fornøyd med. Og det med god grunn!

 

Og i år som i hvert år, tia går og elgjakta fortsetter. Slarkepurka av en svenske blir en dag eldre for hver dag. Selv om den har runda 93 år faller elgen for den, og det uten noe klaging. Dagene i elgjakta gikk og jeg hadde plutselig en liten okse på post, beina skjelver og mauser’n omtrent roper at jeg må bruke den og fyre opp noe krutt i kammeret for så og sende ut ei kule i full fart ut av løpet hennes! Og jeg hører etter, trekker av og sender i veg kula. Elgen skjønner nok ikke helt hva som skjer, så den går seg en runde rundt seg selv før den faller på en måte som en action helt fra en krigsfilm ville falt under nærkamp: Med stolthet og ære. Og det av ei børse på over 90 år!

Mauser’n viser også andre sider av seg selv enn bare det og felle elg. For en kald dag i midten av oktober kommer en sliten arbeidskar hjem fra jobb og ser at skarven har kommet til fjorden. Og hvilken børse velger denne arbeidskaren og ta med seg for og felle skarv? Jo, den svenske slarkepurka på over 90 år! Etter litt sniking og trasking får arbeidskaren skarven på om lag 140m hold, sikter seg inn, og klikk. Klikk! Det sa bare klikk, ikke pang, hvorfor svikte meg nå? Vi som hadde blitt så gode venner! Den slitne arbeidskaren fører en ny patron i kammeret, starter på nytt og pang! Mauseren er tilgitt igjen! For venner tilgir hverandre. Hvertfall når man får inn et halsskudd på skarv på 140 meters hold, og det med ei børse på 93 år!

Jeg og slarkepurka har fått noen fine turer, og minner i løpet av høsten. Og flere blir det nok skal du se! Jeg kan nesten ikke gå og holde disse for meg selv. For selv om børsa har blitt en god venn, er den ganske taus når vi ikke er på jakt. Og for og si det sånn: Det blir lite mimring foran peisen med et glass congac sammen med den. Så hvis dere følger med i denne tråden vil dere nok se hva jeg og denne svensken finner på ut over høsten og vinteren

 

-NyGammel, den unge jeger’n, med den gammle børsa!

[Ranger]

Dette var en tråd jeg føler for å svare i! Snakker om lykkelig historie, både for jeger og børse. Og en ung mann har blitt voksen og vel så det!

[HVSJT]

Var noe kjent med det trynet der ja, gratulerer med elg...

 

Presisjonen i den rifla har jeg bidratt til mens den var i din fars eie, mener å erindre at jeg hadde den "inne" til bedding........

 

Du er forøvrig en skrivefør ung mann (i tillegg til lei av jakt selvfølgelig )

[Jæger J]

Rett og slett herlig!

Alderforskjell er intet hinder for godt kameratskap

 

JJ

[NyGammel]

HVSJT;

Du bomma litt, er ikke børsa til fatter'n, men han har ei like ei

[Raudnakke]

Der ser du..gamle børser..mmm...

 

Gratulerer med resultat og gjenoppdagelsen av jaktas sjel

[Taiko]

Flott skrevet unge gamle mann

[Stykkjunkeren]

Gamle børser bommer best som Øystein Sunde sang..

 

Gamle 9,3'n min var jo en M/94 som Husquarna hadde sivilisert til Älgstudsare på 1920-tallet en gang, men den eldtste børsa jeg til dags dato har skutt elg med var en Martini-Metford i .303 British som også fungerte greit om man forla siktepunkt...det fungerte, men blir ikke gjentatt.

[Mas-36]

For å ungå mere klikk ville jeg renset slutstykket godt og byttet fra cci til annet tennhette merke(har vært noen partier med dårlige hetter fra cci).

 

Ellers er det moro med andre unge jegere med gamle børser. Selv driver jeg med ett krag prosjekt som blir med meg på jakt i høst.

[NyGammel]

Det var nok verken tennhettemerke eller sluttstykke sin skyld at det sa klikke

Men takk for all god kritikk

[beagle]

Det var nok verken tennhettemerke eller sluttstykke sin skyld at det sa klikke

Men takk for all god kritikk

 

Mitt tips, er at det smeller oftere med skudd i kammeret

[vingemutteren]

Godt skrevet (nesten så en får tårer i øynene), jeg unner deg og gamla mange gode dager. Det er bare så hærlig når disse gamle krigerne får gå i tjeneste igjen, og vise hva de er gode for.

 

Jeg sitter her med ei rifle som er på permanent lån. Hva den er for noe? jo en gammel M96 fra 1911 i... selvfølgelig 6.5x55. Neste år runder den hundre, og jeg har skutt opp med den de siste tre årene (det er kun åpne sikter på den).

Men den er langt i fra noen slarkepurke, tvert i mot.

 

Det er noe eget med gamle våpen, man burde vel ikke tillegge døde ting sjel. Men jeg sverger, det gir en helt egen følelse å skyte med den. Som jeg ikke kan beskrive med andre ord en at de har sjel.

 

Det verste er at jeg med hånden på hjertet, kan si at om man ser bort fra stokkene på endel av disse gamle krigerne. Så får jeg ofte en betydelig større kvalitetsfølelse når jeg håndterer de, enn en god del nye og moderne våpen.

 

Å presse ett klips med amo ned i magasinet gir på en måte ett lite kikk, og å se ansiktene på standplass når en setter ei fin klyse i reinsfiguren med antikviteten. Er ubetalelig.

 

Det er nesten så en kan tro enkelte ikke tror at den gamle krigeren virkelig har drepen i seg lenger (makan til fornærmelse), og når de så ser på skiva så raser deres forståelse av verden ned.

 

Nei nå fikk jeg dårlig samvittighet, i morgen skal den luftes.

Takk for vekkeren.

[NyGammel]

Godt og høre at jeg har varma ei sjel, og skaffa en kolega av slarkepurka mi en luftetur i morgen/dag!

Det at den har fått navnet "slarkepurka" er vel ikke for at det er dårli kvalitet eller noe sånt, det er bare et navn den har fått tildelt når eieren har servert den feil ammo så den har spredd som; ei slarkepurke!