strihårsdachs som reiser på bakspora sine.....hva gjør jeg?

[Beago]

Har en 5mnd gammel strihårsdachs som jeg er i full gang med skogstilvenning. Jeg reiser ut i skogen og setter meg ned med en bok og bare sitter og sitter. Han tar stadig større runder og er nå borte i 3-4minutter før han kommer inn til meg igjen. og det er jo bra.

 

Men ved noen anledninger har han på sin snuserunde rundt meg finni bakspora sine, altså spora der vi gikk inn i skauen.. noen ganger har jeg bare gått 3-400 meter fra bilen, andre ganger litt lenger. Han får snusa på spora sine og reiser i full galopp på bakspora sine tilbake til bilen. Så må jeg rope eller bruke jakthornet for å få han inn igjen. Da snuser han rundt meg og tar noen runder igjen før han plutselig kan reise tilbake til bilen på bakspora sine igjen..

 

Er det noe jeg kan gjøre for å unngå dette? Gå lenger fra bilen? Eller er det bare fordi han er ung og urutinert og at dette vil forsvinne etterhvert når han skjønner at det er bedre lukter i skogen enn sine egne bakspor?

Noen andre som har vært borti noe lignende? Hva gjorde evt dere?

 

Takker for alle svar!

[Rufus]

Han er vel bare litt vel ivrig etter å følge spor. Se på det som et godt tegn.

[flyfisher]

Typisk eksempel på hva jeg mener kan skje med å ta en for ung hund i skogen for det andre kaller "skogstilvenning" .

 

Hva er egentlig det ? -skogstilvenningen, er det å venne en ung hund til å være i skogen ?

 

Hva skjer i denne prosessen ? Mange spørsmål som jeg ikke kan finne noen gode svar på.

 

Prøv å se ting fra en annen vinkel; hva skjer hvis jeg venter med å ta hunden til den er feks 10-12 mnd ? vil den da få nervøst sammenbrudd fordi den ikke har blitt skogsvant ? neppe !

 

Vil du få en brattere lærekurve på hunden ? mye mulig mener jeg. En hund trenger tid på å bli moden i hodet, om du velger å tilbringe denne tiden i skogen eller hjemme spiller ingen rolle for det jaktlige fordi det ligger i genene og er ikke påvirklig fra oss mennesker.

 

Mange vil nok være uenig i mine meninger, det må de gjerne være men jeg hadde satt pris på en sakelig debatt om emnet.

[Fenris 3006]

Når du sier "reiser i full galopp", mener du at han/hun virker ivrig eller engstelig etter å komme tilbake til bilen? -Ivrig støting eller klynkende? Dersom du tolker oppførselen hans som en positiv opplevelse (for bikkja) tror jeg bare han ikke helt har lært seg hvilken retning strengen går. Det kan man heller ikke forvente av en unghund på 5 mnd. Men dersom han stort sett ender opp ved bilen og i tillegg piper på far, kan det virke som om kanskje skogen fremdeles er litt skummel og at han synes det er tryggest i buret sitt(i bilen). Generelt må jeg si meg enig med Flyfisher om at "skogstilvenning" ikke nødvendigvis må skje så tidlig som mulig. Det første året tror jeg er viktigst å bruke på tillitsforhold, kontakt og innkalling. Når dette sitter, vil gjerne bikkja være mer moden og klar for nye utfordringer! Ikke forvent mye av bikkja denne sesongen men ta alt positivt som en bonus. Jeg har stor forståelse for at du ønsker å felle dyr for bikkja i år, men du vil få mye igjen dersom du greier å utøve selvbeherskelse og vente til nærmere jul! Det er veldig individuelt i fra bikkje til bikkje, men for rask progresjon kan fort resultere i en av to; skopusher eller jaktidiot... -Og skal du jakte med bikkja sammen med andre, bør du kun ta med deg de jaktkompisene som er inneforstått med at dette er en unghund! -De som har glede av å oppleve hunden "våkne til liv", uten at det blir x antall loser og skuddsjangser (kanskje du vil tilbringe mye av høsten alene )! Men tilbake til hva du bør gjøre; jeg hadde avventet skogen litt og heller f.eks. lekt gjemsel med bikkja i trygge omgivelser (innendørs/hage o.l.) Prøv skogen om en måned eller 2, og dersom hunden fremdeles viser samme atferd, rykk tilbake til start! Og husk at hele poenget med skogstilvenning er ikke at hunden skal finne rådyr, men at den skal bli trygg på å søke ut. Derfor bør det være så lite rådyr som mulig i området inntil søket er tilstrekkelig. Lykke til med bokhøsten!

[Beago]

hei og takk for svar.

 

Når han reiser på bakspora sine får jeg absolutt inntrykk av at det er fordi han blir ivrig og lukter noe han kan følge. Ikke noe klynking eller lyd av noe slag. og kommer tilbake i like stor fart når jeg blåser i jakthornet. så sånn sett ser jeg på det som en positiv greie, men litt synd dersom han skulle fortsette med det. men er kanskje fordi hue ikke er helt med ennå som du sier og at han bare oppdager ett spor han kan følge å da er det gøy. aldri noen pipelyd og ikke noe han gjør hver gang, men han blir bare ivrig når han "snubler" over bakspora sine virker det som.

 

Forventer ikke mye av han i år, og føler jeg har en realistisk oppfatning av dette, så jeg ønsker bare å arbeide inn ett så godt søk som mulig. Jeg bruker ikke ekstremt mye tid i skogen ennå, men prøver å ta det i en rolig men riktig rekkefølge. er absolutt ikke noe must å felle noe dyr for han i år, men å se at søket begynner å sitte og kanskje få høre en kort los eller to hadde vært moro. men han er bare fem måneder ennå så jeg regner ikke med å høre noen los ennå før om ett par måneder kanskje.

 

jeg var mest engstelig for at dette med å ta bakspora sine er en uting han begynner med og ville høre om andre hadde vært borti noe makan og hva dere evt gjorde/eller ville ha gjort dersom dere var i den situasjonen. Kanskje må jeg bare sette det på "valpe/jeg er ivrig" kontoen

[Taiko]

Se på det som en fin mulighet til å trene innkalling, du får da bruk for det i årene som kommer

[Abs]

Basset valpen vår var også sånn når ho var litt yngre enn din.. Synes bakspora var kjempe gøy. Men nå har ho slutta helt med det bare helt av seg selv egentlig...

[Beago]

hei. prøver å ta opp tråden litt igjen....

 

i dag reiste jeg ut kl seks med valpen for å se om kanskje skogen var litt mer interessant når det vitrer litt bedre om morgenen enn om ettermiddagen.

Vi gikk ut av bilen og merka med en gang at han snusa på en helt annen måte en tidligere, det er vel pga vitringa. samtidig merka jeg at han var mye mer skeptisk til å gå innover i skogen enn han har vært før.

vi gikk innover, og jeg satte meg ned. han virka overskeptisk, ville ikke reise avgårde noe sted bare rundt beina mine og pistra og småpeip. jeg satt litt til og han tok seg ett par små turer på noen meter, men fortsatte å småpipe. kan noen forklare meg hva som gjør det? var det skummelt å få med seg "våkninga" av skauen kanskje?

Jeg satt videre, men så plutselig satte han til å galoppere på bakspora sine mot bilen. satt ca 400m fra bilen. Jeg brukte hornet og kalte ham inn igjen og han kom tilbake. Så satte han i full fart på bakspora sine igjen.

Da lot jeg han løpe for å se hva han gjorde. Han forsvant og jeg venta. Satt ca 1 time å venta for å se om han kom tilbake, men det gjorde han ikke. Da gikk jeg ut til bilen og der lå han under bilen. Putta han da i bilen og kjørte hjem

 

Noen som kan forklare litt rundt dette og evt komme med tips og råd om hva je burde gjøre videre nå? Er dette bare pga at han er så ung ennå (5mnd) og vil slutte med dette når han blir noen måneder eldre?

 

Tips, råd og kommentarer mottas med takk!

 

PS! er første gang jeg prøver å trene opp en jakthund så spørsmålene er mange...

[Foxterrier]

Hvordan er hunden ellers da, hjemme, mot andre hunder osv?

Er den en tøffing eller er den mer forsiktig type?

[Beago]

han er så langt jeg kan se en tøffing. han vokser opp sammen med en annen hund som jeg har. det er en blandingshund (beagle/golden retriever) som er ganske hard han også...de herjer å leker og står i hundegård sammen når jeg er på jobb. i tillegg herjer han med en rottweiler som bor hos naboen her... han skyr ingenting med de vertfall og hopper på de å herjer som bare det... så har ikke inntrykk av at han er så forsiktig... men han er forholdsvis rolig hund.en som er behagelig å ha innendørs hvis dere skjønner. når vi går tur er han jo tøffere enn toget..men kanskje han blir for vandt til å ha han andre bikkja rundt seg? har reist i skauen med han siden han var liten. da alltid aleine bare oss to..men syns utviklinga har vært veldig dårlig på de 3 månedene....

Eneste han er forsiktig mer er hvis jeg en sjelden gang tar han litt hardt for noe han gjør galt.. da er han skikkelig furten og stikker rett fra meg å legger seg i buret sitt eller et annet sted han kan være i fred. en litt furten type vil jeg si....men utenom det syns jeg ikke han virker så forsiktig...

 

han er nå 5 mnd gammel, så jeg vet ikke helt når jeg kan forvente at han blir tøffere? Regnet ikke med at han ville henge på noe dyr ennå, men håpa kanskje han turte å ta litt større turer vekk fra meg når vi sitter i skauen....

[Foxterrier]

Du må nok bare smøre deg med tåmodighet, løsner nok til neste høst

[Beago]

men bør jeg fortsette slik jeg har gjort å reise en tur i skauen å slippe han 1-2 ganger i uka? eller bør jeg bare gå med han i bånd å la han snuse å gjøre seg kjent? eller drøye skauturer helt en stund, slik at jeg ikke skremmer han mer?

[Truls]

Kan du ikke bare prøve å gå sakte gjennom skogen da, med hunden løs, i stedet for å sette deg ned?

[flyfisher]

Spør deg selv; hva vil jeg oppnå med det jeg driver med?

 

Med den hunden du beskriver, er det helt tydelig at du har med en fullstendig umoden hund å gjøre. Hvorfor du tar denne med ut i skogen er meg helt ufroståelig og vil helt sikkert ikke ha en positiv innvirkning på hunden.

 

Du må være klar over at hunder lærer av adferd og erfaringer av denne, positive som negative. i dette tilfellet er innlæringsprosessen 100% negativ fordi valpen søker tilbake til bilen som er det tryggeste som finnes i hans verden. Fortsetter du med denne "treningen" vil dette ganske sikkert befeste seg og du har en hund i en alder av 6 år som søker tilbake til bilen fordi det var det som var tryggest når den var valp.

 

Det du driver med er en understrekelse av det jeg vil kalle å ødelegge et elles godt jaktemne, fordi din egen nyskjerrighet ikke lar seg undertrykke. Dette har jeg sett så mange ganger og vil sikkert se også i framtiden desverre.

 

De fleste jakthunder er fra naturens side utrustet med en arvelig balast som tar hånd om det jaktlig, vi mennesker skal på død og liv påvirke med mer eller mindre geniale ideer som desverre påvirker hundene i feil rettning. Slik som å ta med en valp i skogen for å "få den skogsvant"

[Beago]

flyfisher: jeg må jo ærlig talt begynne å tro litt på det du sier høres jo logisk ut...er bare det at din teori er stikk motsatt av de 99% av alle andre mener.. meeeen det betyr selvfølgelig ikke at det du sier ikke stemmer i mitt tilfelle:) . Hva mener du jeg burde gjøre videre da? vente ett par måneder før jeg reiser med han i skogen igjen?

[Rufus]

Jeg er av den meningen att mest mulig tid i skogen med en valp er riktig men ALL læring skal være lystbetont. Har du en valp som viser tydlige tegn på ikke å være moden for skauen enda så la være å slippe han. Jeg pleier å ha mange timer med valpene ute fra de er 4-5 månder men så fort de viser tegn til å ikke synes det er morro går vi hjem.

[Buster]

Jeg er totalt enig med "fluefiskeren" her.

Hvorfor? JO, fordi dette som blir beskrevet her er nøyaktig hva jeg opplevde med tispa mi når hun var 6-8mnd.

Hun var for ung, og hadde null selvtillit. Dette tror jeg har bidratt til at hun ikke har søk i det hele tatt i dag. Hun hadde i tillegg nese-midd, og har fått sin selvtillit knust. Jeg har sitti maaaaange timer på ræva og sett på henne svirre rundt beina mine for at hun skulle lære seg til å søke ut litt, men nei. Jeg fikk nesten mugg i ræva av å fortsette med dette, så nå må jeg bare bruke henne som hun er. Hun jagar brukbart, men vi må gå på sporet, så begynner hun å nøste opp og tar ut.

Jeg gjorde nettopp samme feilen med å begynne for tidlig, da kullbroren gjorde det så bra, og da måtte jo jeg prøve også...

Jeg gikk noen hundre meter jeg også, oppi skauen, og satte meg ned med ei bok. Hun slo en runde og fant sporet sitt og løp i lett panikk ned igjen til bilen, og der ble hun sittende å ule.

 

Jeg er også av den oppfattingen at ei bikkje blir IKKE ødelagt av å holdes litt igjen, MEN den blir fort ødelagt av å bli skremt i ung alder før hodet er klart for å takle situasjonene.

[Beago]

hørtes ikke bra ut...ærlig talt så har jeg ikke lyst til å oppleve det samme... hvordan burde veien min videre være nå da? er livredd nå for at han skal assosiere skogen som noe skummelt, noe som vil henge i slik som "buster" sier.....

 

burde jeg kutte ut skogturer for en stund? hvordan skal jeg sørge for at han kan få positive opplevelser rundt dette med å være i skogen igjen? han er "bare" 5 måneder så håper jeg fremdeles har mulighet til å snu dette..

[Ranger]

Jeg har stor respekt for flyfisher og hans kunnskaper, men i dette temaet er vi ikke enige. Selvsagt skal en hund ha skogstilvenning, man ødelegger ikke en hund med det. Ingen regel uten unntak selvfølgelig, men da må det være helt spesielle tilfeller og individuelle forskjeller ute og går, kanskje engstelige hunder osv.

 

Les Olle Lundbergs tips om dette og innjaging i denne linken, der er det mye kunnskap å støtte seg på. Linken er hentet fra den svenske dachsklubben.

 

At valpen din stikker baksporet sitt hjem bekymrer meg ikke, med fortsatt skogstilvenning vil den finne stadig nye gleder og erfaringer med det å være ute og fri.

[hunting jack flash]

Egentlig en spennende diskusjon - ihvertfall for oss som er interresert i jakthunder generelt.

Jeg har ikke drivende hund, men har dog endel fuglehunder på samvittigheten.

 

Jeg pleier alltid å begynne problemløsningen med å si til megselv: "hvorfor gjorde hunden dette?".

 

Da vil det jo være natulig å spørre "hvorfor løper bikkja tilbake på baksporene sine, tilbake til bilen?"

 

og akkurat som flyfisher sier "hva vil jeg oppnå med det jeg driver med?"

 

Jeg kan se for meg at følgende skjer:

 

- Valpen har en viss interrese for å søke rundt blandt "godluktene" i skogen. Den løper avgårde fri og glad. "oi - her lukta det godt..."

- Så setter eier seg på en stubbe, og åpner en bok. - du lager ingen lyd, og setter ingen spor..

- plutselig går det opp for den usikre valpen "HJELP!! Jeg er jo mutters aleine her i skauen, og hvor fa... er far?", panikken råder, og da gjør den det som bikkja gjør best og går på bakspora tilbake til bilen. Der vet den jo at far kommer før eller seinere...

 

Skogstilvenning innebærer vel at skogen skal tilvennes som noe artig og gøy?? Og det er den jo også! - under forutsetning at far "tryggheten selv" ikke blir borte!

 

Jeg vil tro at trikset her er å gjøre seg tilgjenelig for valpen. Gi lyd - syng en sang - knekk en kvist - gå litt rundt.

Da vil bikkja alltid vite hvor du er, og skogen er jo plutselig ikke så farlig lenger. "Det er jo bare å løpe tilbake til far"

 

Etterhvert som selvtilitten kommer, vil den vite hvordan far skal finnes, og at bilen er en dårlig løsning. Plutselig støkkes et rådyr - og herligheten er igang.

 

.., men dette er jo bare mine tanker - som jo aldri har dressert en dachs før.

[Puzzaque]

Om man hadde klart å skille begrepene skogstilvenning (en prosses hvor man er med hunden i mer eller mindre nærhet)og innjaging hadde alt vært så mye lettere

 

 

Själva den praktiska, lite mer avancerade injagningen tycker jag det kan vara lämpligt att under kontrollerade former , och jag vill understryka det kontrollerade former - börja när valpen är omkring 7- 8 - 9 månader. Men det kan vara individuellt. En del unghundar mår kanske bra att få vänta tills dom blir året. Det inträffar tyvärr inte alltför sällan att unga, jaktsugna taxar körs alltför hårt för vad deras fysiska och psykiska förutsättningar klarar av.

[Simplex]

Hvis du absolutt må ut i skogen med valpen når den er så ung bør du finne deg en plass det er så åpent at du kan følge med hva valpen gjør, og sånn at valpen kan se deg.

Jeg er av den samme oppfatning som flere her inne at du kan med fordel vente en stund før du drar ut i skogen. Dachs er en liten hund som bør få vokse nesten ferdig før du går i gang med skikkelig trening i skogen.

Du vil da sannsynligvis se en rask fremgang i treningen.

Den såkalte skog tilvendingen som vektlegges veldig av enkelte får du uansett i løpet av de første turene.

Det som er viktig er å ha tålmodighet slik at hunden blir trygg på å finne deg igjen når den har vært borte en stund. For all del ikke begynn å gå rundt i skogen med valpen løs før den har begynt å søke skikkelig. Valpen er ikke utvokst ennå og vil bruke all sin energi på å følge etter deg. På denne måten lærer du hunden å rusle rundt beina dine og du tar du knekken på et eventuelt søk.

Bruk heller tiden nå på lystbetont innkalling hjemme.

[flyfisher]

Nå har jeg hatt strihårsdachs i mer enn 20 år, og i løpet av disse årene har jeg hatt 5 dachser i mitt eie, og flere kompiser har skaffet seg dachs etterhvert.

 

Det gir meg noe å betrakte, og siden jeg er en nyskjerrig sjel liker jeg å undersøke hvorfor ting er som de er. Jeg slår meg skjelden til ro med en argumentasjon som; sånn er og da blir det sånn...

 

Underveis med mine hunder har jeg oppdaget at jeg har bærsjet meg selv på leggen mange ganger, selvsagt fordi jeg ikke har hatt nok innsikt i det jeg har drevet med, og har kjørt innlæringsprosesser som har slått meg selv i bakhodet mer enn en gang.

 

Hunder er enkle, men trivlige skapninger, de lærer på basis av erfaringer også kalt tillært adferd ; dvs de lærer også adferd vi ikke ønsker, selv om vi gjør det vi kan med å belønne unotene, ubevisst.

 

Dette kan jeg alt om, jeg har belønnet uønsket adferd hos min strihårede djevel i mer enn 10 år og resultatet står for seg selv....Han er slitsom, masete og fullstendig enerådene i huset, hans selvbilde er på størrelse med Vestfold fylke og alt kan spores tilbake til meg og min belønning.

 

Jeg merket det ikke før jeg fikk Dreveren i hus, han er den strake motsettning, han er rolig, stille og beskjeden. hvorfor ?

Fordi han har ikke fått belønning for uønsket adferd ! han aner ikke hva det er fordi han har stått i en stusselig hundegård i Sverige og fått minimalt med belønning for noe som helst. Han var kort sagt ett blankt ark når han kom i hus.

 

Min første strihårete dachs hadde nøyaktig samme adferd som trådstarters hund, jeg begikk alle de feil som kunne begås og jeg var særdelse dårlig til å tolke signalene som hunden sendte meg. Jeg vet ikke hvor mange ganger han ble hentet under bilen, men det var mange. Når hunden fylte tre år snudde dette, etter en tur i hegn (rådyr) den gangen var dette tillatt løsnet det for Larris, og han ga meg utrulig mange flotte jaktepisoder med både dubbletter og tripple fellinger av råvilt, han bl helt klart en jakthund med champion kvalitet, men pga av delvis chryptochlid var dette uaktuellt.

 

For trådstarter kan jeg gi følgende tips; ro ned dine ambisjoner og tenk på en annen måte, det du skal gjøre er å få din hund moden og trygg på sine omgivelser, selvsagt skal du i skogen, men alt til sin tid. En hund lærer mye fortere enn du tror -når den er klar for det. Du skal gå mye bredere ut med hunden din og presentere den for omgivelser som er fjernt fra skog og jakt, en tur i byen med masse folk og fremmede lukter er en øvelse som er undervurdert... her "vokser" valpen i hodet en tur i en park er ikke å forakte. Utstillinger er en fin arena for å møte andre hunder, selv om det er megakjedelig...

Du skal tilvenne valpen å være alene i perioder, uten hyl&skrik.

 

Kort sagt; alt i en vanlig hverdag er med å bygge opp en erfaringsbase i hundehodet og denne erfaringen er med å øke selvtilliten som igjen gjør at hunden tør å gjøre de tingene som du ønsker ;å jakte

 

Grunnen til at hunden på denne stadiet (5 mnd) ikke slår ut eller viser jaktlige tendenser er helt naturlige og instinktivt vet hunden at kommer den bort fra "flokken" sin er den død.

[Taiko]

Bare en liten notis: Finner det litt underlig at det skal være tryggere

under bilen enn hos flokkleder i skogen Forklaring på det dere som

mener skogtilvenning er fy i ung alder.

[flyfisher]

Veldig enkelt å gi et svar på det spørsmålet; enhver hund eller dyr generellt finner det mye tryggere å finne et sted som beskytter som feks under en bil eller under ei hytte. Instinktivt vet hunden at han er beskyttet mot rovdyr etc når han har noe over seg.

 

Det er med bakgrunn i denne adferden jeg kan si at hunden er meget utrygg og har svært få positive opplevelser med skogturen.

 

En annen argumentasjon er at hunder lærer på bakgrunn av erfaringer og kan ikke tnke rasjonellt slik vi gjør, ergo står denne utrivlig opplevelsen fast i hundehodet på kontoen "ikke gjør dette igjen"

 

Et menneske har ikke befestet et lederskap i løpet av 3 mnd, noen gjør det desverre aldri::.

[Beago]

takk for mye(!!) god informasjon. jeg trur jeg har bestemt meg for å la være å dra i skogen en stund og heller ta med hunden andre steder. på besøk, til byen, gå tur nær trafikk, reise ett sted med mange mennesker etc. kanskje melde han på et valpekurs. for deretter å reise i skogen igjen om en måned eller halvannen.

 

når man sitter i skogen og lar bikkja søke rundt, skal man da skryte av bikkja dersom den kommer inn og hopper litt opp på meg for å få oppmerksomhet, eller ignorere han helt(det har oppdretter fortalt, at man skal ignorere han)?

Jeg ha prøvd å ignorere han når han har hoppet på meg...burde jeg kanskje prate mer med han når vi er i skogen? slik at han føler seg tryggere? eller vil dette kun medføre at han tar praten min som en trøst når han syns det er skummelt og da helst vil holde seg i nærheten av meg?

[Puzzaque]

takk for mye(!!) god informasjon. jeg trur jeg har bestemt meg for å la være å dra i skogen en stund og heller ta med hunden andre steder. på besøk, til byen, gå tur nær trafikk, reise ett sted med mange mennesker etc. kanskje melde han på et valpekurs. for deretter å reise i skogen igjen om en måned eller halvannen.

 

....

 

Det er ikke skogen som er problemet i så måte, gå gjerne i skogen hver dag men hold den i bånd slik at den har en mekanisk forbindelse til resten av "flokken"

da fjerner du momentet av usikkerhet valpen kan få om den kommer litt bort fra deg og den kan hengi seg til å lukte og utforske

[Ranger]

Ja ja, jeg har ikke dachs og trudde de var nervesterke nok fra valpestadiet til å rusle litt på egenhånd i skogen fra valpestadiet. Mestring gir trygghet, og jeg har ingen betenkeligheter med å slippe en 8-10 uker gammel valp av min rase i skauen et par-tre ganger i uka, en time eller to i slengen.

[flyfisher]

Å oppsøke fremmede miljøer er smart, fordi det styrker hundens evne til å takle nye situasjoner feks under jakt treffer en jogger, istedet for å løpe sammen med denne, har hunden allerede utredet fenomenet "trimfolk" og konkludert dette som uintressant.

 

Nøkkelen for å oppnå målsettningen din som jeg antar er jakt; er stikkordet belønning, i flere forskjellige former ikke bare fra deg, men også fra sin egen erfaring.

 

Hvis vi snakker søk, bør hunden få en form for belønning for denne adferden også. Hvis denne belønningen er optimal, vil du se at forsøkene med å slippe hunden vil ha en meget bratt utvikling hvis hunden finner et ferskt spor på grunn av egen innsats.

 

Hvis du hele tiden spør deg selv; hva vil jeg oppnå med denne øvelsen ? så er mye gjordt -for hvis du ikke vet hva du driver med, så vet hvertfall ikke hunden det !

[dachshund]

Hei jeg har alltid tatt med valpene mine i skogen ved 8-10 ukers alder,sittet på stolsekken å drikket kaffe å slappet av mes valpen har utforska skogen,i stardet har de holdt til ved siden av meg men det har ikke tatt lange tiden før dem begyner å utforske lenger å lenger ut,har alldri hatt problemer med å ta med en så ung valp i skogen.Ha tolmodighet,så ordner det seg helt sikkert.

[General Custer]

Ser ingenting galt med å ta valpen med seg i skogen fra dag 1, innjaging derimot ville jeg ha venta med til valpen er blitt unghund og grunndressur er på plass.

[Buster]

Ja ja, jeg har ikke dachs og trudde de var nervesterke nok fra valpestadiet til å rusle litt på egenhånd i skogen fra valpestadiet. Mestring gir trygghet, og jeg har ingen betenkeligheter med å slippe en 8-10 uker gammel valp av min rase i skauen et par-tre ganger i uka, en time eller to i slengen.

 

Jada, det funker bra det,.......med de fleste! Men så er nå engang hunder, som oss, forskjellige individer, og har forskjellige utgangspunkt eller assosiasjoner til tingene som skjer.

Alle mine tidligere dachser har hatt null problemer med takle det meste, men så plutselig fikk jeg denne tispa her, med null selvtillit...........uten noen grunn som JEG kan skjønne i allefall. Noe kan det være, men jeg vet ikke hva.

Jeg var like frusterert som trådstarter her, men jeg kuttet promte med å prøve noe mere den høsten. Jeg ventet til neste sesong, sjekke at nesa var i orden, og reiste et helt annet sted enn der den hadde de andre opplevelsene fra. Skal si jeg var spent da jeg prøvde igjen, men da gikk det fint. Ved hjelp av Astroen (som nettopp hadde kommet på markedet) så kunne jeg se når hun ev. var på sporet tilbake, og kunne stoppe henne ved å rope på henne i samme øyeblikk som hun penset av. Det hjalp henne, men noe godt søk har jeg aldri fått jobbet inn i henne i ettertid. Men det kan er ikke sikkert at det behøver å gå slik med din valp.

Gi deg med å slippe hunden for nå, gå fine tuer i skogen, la hunden få spore litt osv, og "bygge litt hjerne", så ordner nok dette seg. men fortsetter du nå, er jeg redd du ødelegger mer en du skaper.

[Ranger]

Ja man må skille på skogstilvenning og innjaging, det skjer på to forskjellige stadier i hundens liv. Skogstilvenninga kan gjerne foregå i viltfattige områder, og skal rett og slett gjøre hunden vant til skogen. Den skal bli vant til å trø på lyng, gjørme og skogbunn, lære å ta seg fram på annet enn asfalt, stuegolv og plen. Den skal bli trygg på å forske litt på egenhånd, med eieren i nærheten. Den skal lære at eieren er der valpen sist så vedkommende. Den skal kjenne nye lukter og høre andre lyder enn i siviliserte strøk. Å gjøre dette 2-4 ganger i uka er bare av det gode.

 

Det må være helt spesielle unntak hvis dette ikke skal kunne la seg gjennomføre.

[dachshund]

Hei hvor er dachsen din i fra,det kan være greit å vite om den kommer fra drevlinjer eller om den kommer fra reine utstillingslinjer.Detsverre er det mange som skal ha jakthund som kjøper fra reine utstillingslinjer,noen oppdrettere reklamerer for meget god jaktlyst men de har bare brukt dem på spor men finns ikke jaktlyst i de DET SVERRE ER DET SLIKK.

[flyfisher]

Misforstå meg rett; jeg har ikke til intensjon å ta fra hundeeiere lysten til å gå til skogs. selvsagt er det der ting foregår.

 

Men; det er et faktum at de fleste i min umiddelbare krets som har dachs eller andre jakthunder, har ikke fått til en hund av champion kvalitet (for å gi en målestokk) på de 20 åra som jeg har hatt dachs selv. I de fleste tilfellene så har den "tradisjonelle" innjagingsmetoden blitt brukt, eller "aktiv stolsitting" er også et uttrykk.

-Med unntak av et par tilfeller med Drever...

 

Felles for de aller fleste er; de startet alt for tidlig og kunne ikke for sitt bare liv toe sine hender, men falt for fristelsen og begynnte å jakte med valpen første høsten. jeg har sett mange som har tauet "prylen" bort til et rådyrspor og sluppt denne ned i spora for å "se om den jager".

 

- Hva lærer en dachs av slikt ? ikke si ingenting, for det er feil. Den lærer uønsket adferd.

- Den lærer at ;far finner spor, og Prylen tar seg av jaging...

[Ranger]

Felles for de aller fleste er; de startet alt for tidlig og kunne ikke for sitt bare liv toe sine hender, men falt for fristelsen og begynnte å jakte med valpen første høsten. jeg har sett mange som har tauet "prylen" bort til et rådyrspor og sluppt denne ned i spora for å "se om den jager".

 

- Hva lærer en dachs av slikt ? ikke si ingenting, for det er feil. Den lærer uønsket adferd.

- Den lærer at ;far finner spor, og Prylen tar seg av jaging...

Der er jeg helt enig med deg! Man får kanskje en hund som jager dersom "far" finner rådyra for de, men noen selvstendighet får man ikke, særlig ikke i søket og arbeid på fot. Det ligger filmer på nettet der man ser at dachsen hales fram fra jakka og slippes rett på foten. Mulig de synes det er morsomt når tassen begynner å lose før han tar bakken, men jeg synes det er bare trist.

 

Innjaginga må man vente med, men skogstilvenning (forstått på rette måten) er i mine øyne en fordel.

[Beago]

er veldig glad for at så mange engasjerte seg i dette. Veldig bra for en nybegynner å høre litt fra andre som tross alt har prøvd dette før. ingen vits i at jeg skal gjøre de samme feilene. så tusen takk for alle innput!

 

Til info så har jeg nå bestemt meg for å bygge opp et tillitsbånd mellom meg å dachsen på den måten at jeg må bruke mer tid på bikkjene mine hver for seg og ikke sammen bestandig. da får jeg gitt kun oppmerksomhet på valpen.

jeg kommer til å gå mye turer med han i bånd, både i skog å andre steder, øve på diverse kommandoer og sosialiseringstrening. i dag var jeg faktisk å gikk en tur i byen med han.

jeg har skjønt såpass at skogen er han ikke redd for, hverken store trær eller lyng. det han derimot har virka redd for er å forlate meg. så derfor kommer jeg til å la være å slippe han i skogen med "sitte-på-en-stol" taktikken på en god stund og heller gjøre andre ting. så prøver jeg kanskje forsiktig godt uti oktober igjen for å se om hodet har vokst litt. vil da fort merke om jeg er på samme stedet som nå eller om han har vokst litt.

 

dette er vertfall planen videre så får vi se hvordan det fungerer mitt mål er å prøve å bygge opp en hund med championkvalitet. har derfor ingen betydning om han ikke jager noe i år hvis det kan hjelpe til med at han kommer til å jage som fy neste år.

[Ranger]

Jeg synes du har flotte ambisjoner og en grei plan Beago, når ting er som de er. Det viktigste er å stole på seg sjøl og ha trua på det man gjør. Jeg feks, kjenner jo ikke bikkja di og har i denne tråden snakket i generelle ordelag. Du er den som best kan forme bikkja slik du vil ha den.

 

Lykke til!

[Fenris 3006]

Uten å bli for formanende vil jeg anbefale deg å gå på et valpekurs/unghundkurs. Selv har jeg drevet aktivt med jakthunder i 10 år og holder på med min 3.valp (3,5 mnd drevertispe). Allikevel(eller kanskje akkurat derfor!) har jeg fått mange aha-opplevelser når jeg nå går på mitt første valpe-kurs. Instruktørene på slike kurs er ofte dedikerte hundepersoner og vil garantert tilføre deg mye ballast på din førstereis. Det finnes mange retninger innen hundedressur som sikkert kan diskuteres fram og tilbake, men at man lærer mye nyttig, er en underdrivelse. Selv har jeg meldt meg på/går på, 2 forskjellige kurs i høst for å få litt referansepunkter. -Det er mange veier til Rom, sies det, og at jeg vil lære mye nyttig på begge kursene, er jeg ikke i tvil om. Ta en titt på hjemmesidene til de to som jeg har valgt ut, og les litt om deres tanker omkring valp/unghund. Selv om de ikke nødvendigvis har samme grunntanke er jeg (om mulig!) enig med veldig mye av det begge skriver.

Turid Rugaas

Tore Lislevand

Førstnevnte mener faktisk at valpen/unghunden har spesielle "spøkelsesperioder/fryktperioder" hvor hunden er skeptisk til mye. Dette er bl.a. i 4-5 mnd's alder....

Les og gjør opp din egen mening -Og dersom en eller annen stubbenisse påstår at valpekurs ikke er for jakthunder; Think again