Tråden for Gordon Setter!

[IvoRei]

Jeg har søkt og lett gjennom gamle kammer-tråder, men finner ingen renspikka tråd om Gordon Setter. Jeg mener det er en rase som absolutt fortjener sin egen tråd her inne på kammeret.no

 

Selv falt jeg for rasen for et halvt år siden. Jeg lette lenge etter et kull som var slik jeg hadde forestillt meg og valp ble bestillt fra Kennel Reisavannet. En tispe jeg har døpt Akela, Keltisk for "edel".

 

Her inne tenkte jeg de kammer-medlemmene som har GS, eller tenker å ansaffe seg en kunne samle tips om dressur, trening, opplevelser, bilder, presentasjon om hundene, jakt-tips, resultater fra utstillinger og jaktprøver og så videre

 

Også kjempefint å få høre andre sine erfaringer om rasen, også de som ikke har den. Kom gjerne med innspill her!

[IvoRei]

Jeg sitter på jobben nå med et gammelt vrak av en PC, så jeg får ikke lastet opp bilder, men jeg skal hive inn en presentasjon av hunden min så fort jeg kommer hjem

 

Håper det blir noen aktive medlemmer her inne, jeg har veeeldig mye å lære

[Heimdal]

Har selv sett på Gordon Setter lenge, men for ikke lov å ha en ( bor hos min mor, er 16 år) med en gang jeg flytter ut skal jeg få tak i en, ikke bare med jaktsamenheng, men hunder er jo den beste venn en mann kan få!

[IvoRei]

Så artig Heimdal!

 

Til å begynne med vil jeg anbefale deg boka til Vibeke Skaar, filmene til Anders Landin og ett nettforum som heter fuglehunder.no

 

Anders Landin er godt kjent i fuglehundmiljøet både i Norge og Sverige og har så vidt meg bekjent kommet ut med tre filmer. Norsk selger av disse filmene er Terje Berntsen og Lone Gudim som driver hundepensjonat og fuglehundsenter på Rolvsøy. Link direkte til kjøp av filmene er: http://www.rotvelta.no/Fuglehunddelen/salgsart.htm

 

Han selger også en bok han har skrevet, denne har jeg ikke lest, så jeg skal ikke uttale meg om det. "Landinarnas Treningstips" er verdt å lese gjennom.

 

I tillegg vil jeg anbefale deg på det sterkeste å tenke nøye gjennom hvor du har tenkt å bo og hva du har tenkt å gjøre før du skaffer deg hund. Det er veldig viktig å få mest mulig tid sammen med hunden. I tillegg er det viktig å bo en plass hvor man kan enkelt få hjelp/veiledning, samt at man har en plass man kan gå til å trene hunden som er lett tilgjengelig. Jeg deler disse tipsene med deg fordi jeg har fulgt dem selv, ble GS-eier for bare 4 uker siden, men jeg vet hvor jeg vil være om 3 år, i tillegg bor jeg slik at hunden vil trives maksimalt

 

Lykke til og bare spør hvis du lurer på noe

[TomMarius]

Er kanskje litt off-topic, med tanke på at tråden er om GS.

 

Men fuglehunder.no skal du ta med en stor klype salt. Har selv vært aktivt medlem der i over to år, og der får du mange meninger, tanker og synspunkter som ikke nødvendigvis passer deg eller det individet hunden din er.

 

Men det er ett fint sted å hente litt input, bare du ikke sluker alt du får servert der inne rått.

 

Men lykke til med deres "sorte får"

[IvoRei]

Veldig bra og viktig poeng av TomMarius! Sunn fornuft er veldig viktig. Bøkene og filmene jeg har anbefalt kommer som et bra supplemang til det man leser på forumene. Der inne kan man stille litt mer konkrete spørsmål

[Robin.B]

Tja vi kan vel komme med noe matnyttig, den første tiden jeg hadde valp etter at den var husvarm så tok jeg den med på landet for å lære kontakt trening. Avledet valpen for så å stikke å gjømme meg, der valpen måtte lete meg opp.

Dette gjorde jeg noen ganger, og når valpen fant meg fikk den masse ros. Dette er nok en trening jeg ikke ville ha overdrevet, men sett ann hvordan valpen følger med i ettertid. Iallefall fikk jeg som resultat at bikja fulgte med meg når hun var laus i marska og tilpasset avstand utfra terenget.

[TomMarius]

Kontakt-trening i de første månedene er uhyre viktig hvis det blir gjort riktig, og ikke overdrevet. Ved overdreven trening kan man ende opp med en "skopusser", som ikke går ut i ett ordentlig søk i for tett biotop, fordi den vil ha føreren sin innenfor kort avstand.

 

Og hvis man ikke lykkes får man en hund som ikke er så veldig opptatt av hvor føreren er, for han kaller jo på hunden med jevne mellomrom for å prøve å få kontakt. (Her har jeg salat til langt oppover knærne selv )

 

Så de første månedene er det utrolig mye som valpen oppfatter som lek, og som føreren kan dra nytte av gjennom de neste ti årene, som kan lønne seg å utføre. Veldig mye kan utføres i hagen hjemme (hvis man har litt mer enn 10 kvm hage), og noen ting må utføres i skog og mark. Men å bruke tilstrekkelig med tid på valpen, samtidig som man lærer den selvstendighet og styrker valpens mentale styrke ved å la den finne ut av ting og utforske og gjøre ting på egen hånd, er utrolig viktig.

[Robin.B]

Og så var det bare vente til sist i aug. så jeg får henta meg ny valp, dagene går ikke fort nok. Har fått annbefalt valp fra Gs miljøet og skal gjøre det motsatte av IvoRei nemmelig at jeg må reise sørover for å hente den, flybiletter begge veier er bestilt ... og så var det den jæv.. dårlig tålmodigheta mi, nemmelig med det å vente en hel månde.

[IvoRei]

Hehe. Så artig Robin! Ja, hva kan man gjøre mens tiden skal gå? Kanskje lese noen bøker, se filmer om dressur osv? Det fikk ialefall tiden min til å gå

 

Gleder meg til å se bilder av nurket! Hold oss oppdatert

[IvoRei]

Jeg legger ved noen tips fra fuglehunder.no som jeg syns var veldig gode angående dressurmomentet "sitt". Jeg benyttet disse tipsene selv og er veldig fornøyd med jenta mi

 

 

 

Tips:

 

1) Ta en godbit og la hunden snuse på den.

 

2) Før godbiten over hodet på hunden (bakover), da vil den automatisk sette seg ned.

 

3) Kommander "sitt" akkurat idet valpens rumpe treffer bakken. Ros og gi den godbiten.

 

Timing er viktig. Kommandoordet må komme like før rumpa treffer bakken, da har du større sjanse for at valpen kobler ordet til handlingen.

 

Problemløsning

Problem: Valpen setter seg ikke, den rygger bakover isteden.

Løsning: Gjør øvelsen inntill en vegg, altså at rumpa til hunden står mot veggen.

 

Tips:

 

 

Få valpen til å gjøre bevegelsen frivillig.

Vent til valpen setter seg, gi godbit når rompa treffer bakken. Valpen vil fort skjønne att sitt betyr godbit. Og han vil gjøre dette ofte.

 

Etterhvert kan man legge til kommando når du ser valpen er i ferd med å utøve bevegelsen, Fortsett med godbit.

 

Når valpen kan dette, gi bare godbit når han setter seg på kommando.

 

Svært artig å trene på denne måten i en innlæringsfase, det har begrensinger i kravsfasen, men dette kommer senere. Godbiten bør være noe annet enn vanlig tørrfor.

 

Valpen lærer utrolig fort!!!!

[IvoRei]

Jeg vil også dele hvordan jeg lærte Akela innkalling. Jeg er brukte en kontaktlyd oppdretteren hadde brukt på henne hele livet for å få oppmerksomheten hennes. Etter det satt jeg meg ned på kne, litt skrått bort fra henne og sa "kom hit". Når hun var på vei inn, roset jeg veldig. Jeg passet også på å gi henne godbiter med gjevne mellomrom(det får hun enda og vil fortsette å få det resten av livet). Jeg syns kombineringsmetoden ros/godbit fungerte veldig godt.

 

Så til dette spørsmålet med krav til hunden. Jeg mener du må lære å kjenne din egen hund. Med det mener jeg at du må forstå når hunden forstår kommandoen. SÅ kan man begynne å sette krav.

 

Jeg begynte med en 5 metersgrense inne i huset. Så ti meter. Så et annet rom. Etter jeg følte at hun forsto dette og kom hver gang, gikk vi ut. Der er det myye mer interresant for hunden altså mye flere provokasjoner. Når man tar dette steget mener jeg det er veldig viktig å huske på 99%-regelen: "ikke gi en kommando hvis du er mindre enn 99%sikker på at hunden vil adlyde!"

 

Når jeg skriver dette virker det kanskje som at innlæringen av "kom hit" med hunden min var en dans på roser, noe den slett ikke var. Jeg prøvde å feilet mye, men lyktes til slutt

 

Etter vi hadde tatt steget ut, øvd, øvd og øvd, begynte jeg å sette samme krav ute som inne. Først 5 meter, så 10 osv... Idag stiller jeg ubetinget lydighet til at hun kommer når jeg ser henne. Hvis hun ikke kommer er det et skarpt NEI, så ny inkallingskommando. Kommer hun ikke da, får hun kjenne det.

 

To ting til jeg mener er veldig viktig her er:

 

1: ALDRI misbruk innkallingskommandoen. Ikke si "komkomkomjadakomhit åååå komkomkom", dette vil bare utvanne kommandoen og hunden lærer at den ikke trenger å komme før du har ropt 50 ganger og begynner å bli rimelig forbanna! Rop en gang, derretter nei, så ny innkallingskommando. Virker ikke dette, ta hunden med inn og øv mer. Min mening er da at inkallingsordren ikke er stadfestet godt nok enda, ergo kan man ikke sette de kravene til hunden. Hunden må forstå hva du mener. Først da kan man begynne å sette krav.

 

2: Kjenn psyken til hunden din. Det er veldig viktig at hunden forstår ditt NEI! Hvis man sier NEI og hundens hale fortsetter å gå uten noen reaksjon har man ikke stadfestet kommandoen NEI godt nok enda. Hunden skal få kjenne det når du er misfornøyd, men graden av dette må tilpasses den enkeltes hund, derfor mener jeg det er viktig å kjenne hundens psyke.

 

Dette var mine tanker og opplevelser av innlæringen, håper på å høre andre sine erfaringer og meninger

[Cameron]

Godt du tar dette med dressur på alvor!Du får igjen for det senere i livet!Som en av de bedre dresørene jeg kjenner sier:Av en hund skal du ikke be om lydighet!Du skal kreve!Når rakkeren i ung kåtskap og jaktlyst drar innover viddene og jakter på egenhånd,nytter det ikke å ligge på kne og lokke med godbiter!Min eldste hund,stoppet jeg på fløyte på 200m,da løfta jeg bare henda i været så kom han.Han var gjennom dressert..tar det ikke så nøye lenger,siden jeg har litt avsmak av jaktprøver..

[TomMarius]

Jaktprøver... Hrmf... Ikke få meg til å starte... Men det er en annen tråd.

 

Godt å se at du tar dressur på alvor ja, kjempebra.

[IvoRei]

TomMarius og cameron:

 

Jeg vil gjerne høre deres erfaringer og meninger om jaktprøver i denne tråden! Slik jeg forstår det har du IS TomMarius og cameron er en rutingert fuglehundmann med mange GS på "samvittigheten" Diskuter det gjerne her, jeg vil absolutt lære mer om jaktprøver! Fortell!

[Cameron]

Er ikke den mest erfane når det gjelder prøver..sikkert mange dyktige dommere,og en kan ha dager hvor alt er seriøst og bare moro!Men har sett dommere som er litt for glad i damer..og noen som gjør alt for å premiere kjente hundefolk i stedet for å premiere den beste hunden som gjerne den dagen er eiet av en ukjent nybegynner..er litt for mye tilfeldigheter og når Rypebestanden er liten!Ikke bestandig den beste hunden finner fugl i sitt slipp..i neste slipp er en middelmådig søker/viltfinner heldig og finner fugl,tar stand,reiser og er rolig,da er liksom den best..nei dette er ikke no for meg,liker best å jakte alene med hundene og la dem gjøre noen feil.kunne fortalt no skrekkhistorier fra prøver,men vil ikke ta motet fra noen..synes du bør stille på en prøve uk med Akela,da jeg tror hu kan bli veldig bra!Alt ligger til rette,bra linjer og mye og riktig dressur.Du må bare få trent inn standinstinkt før høsten,gjerne på Duer i støkkmaskin e.l og la hu få jakte f.eks i treningsterreng så hu skjønner hva hu er skapt til!Min yngste hund jaktet som en voksen når hu var 6mnd,visste hva jobben gikk ut på med en gang jeg tok av båndet,men hadde trent på hønsefugl i inngjerdet område først,pluss trent synsstand på Trost i hagen,hu har fugl på hjernen..i tillegg tøff å dressere,så hu har noen feil som er vanskelige å plukke av a dessverre..Er litt treg i reising,ikke så rolig i oppflukt,og litt ukonsentrert ved apport..men i stedet for å irritere meg over det,så gleder jeg meg over hva jeg faktisk har:en hund som tar stand,god viltfinner,med jaktlyst og god kontakt(bruker hu mest i skog)Skyter masse fugl for hu hvis bestanden tilsier at jeg kan ta ut et overskudd.

[TomMarius]

Jaktprøver i UK er noe du absolutt bør prøve, er som regel god stemning og godt mot på de fleste som er i partiet ditt. Hvis du er heldig og kommer i reint UK parti riktignok.

 

Og skal, likt Cameron, ikke si noe dritt om prøver, annet enn at det kan være lettere å få en god premiering hvis du heter et spesielt navn eller har ett spesielt kennelnavn på hunden din. Så med den rette, mannlig dommeren, kan det være lurt å få kone/samboer/søster eller slikt til å føre hunden. Kan være forskjell på en 3.uk og en 2.uk... (Stygt sagt, men dessverre sant...)

 

Men still på prøve i UK, gjort det selv, og anbefales sterkt. Du lærer mye om hunden din i løpet av en dag eller to i fjellet i ett parti med 13 andre førere (forutsatt at dere er 14 i partiet ), deres følge, 13+ andre hunder, dommere og, forhåpentligvis fugl.

 

Terminlister med all informasjon rundt de forskjellige prøvene ligger på nkk.no under aktiviteter.

 

Men dette har blitt til en tråd om hunder, ikke om GS.

[IvoRei]

Interresant å høre gutter... Hmm. Ja, da blir det vel UK (unghundklasse?) Akela vil bli stillt i. Jeg kommer til å prioritere jaktprøver til fordel for utstilling av den enkkle grunn at hvis hunden er sykdomsfri og har A-hofter, hvor nøye er det da å bli utstillingschampion? Jeg spør, for jeg har veldig liten erfaring.

[Cameron]

Skal noe til å å bli champion da..men høres jo flott ut da!Betyr ikke allverden,men for å bli godkjent avlstispe,må den være premiert på utstilling og.Selv stiller jeg aldrig på utstilling hvis jeg ikke synes hunden er perfekt selv..gidder ikke stille opp,om jeg vet det blir en 3dje liksom..

[TomMarius]

Utstilling er ikke så farlig i mine øyne. Har fått høre av flere parter at jeg har en kjempefin hund, mange av dem har også utstillingserfaring selv (både som dommere og handlere). Men iom at jeg har valgt å ikke ville videreføre min hunds egenskaper, så er det heller ingen vits i å premiere han.

 

Men hvis du har en hund som holder mål eksteriørmessig, still på utstilling og plukk med deg de sløyfene du kan. Det er aldri feil med en premie. Men en champion kommer ikke lett. Mye trening som ligger bak en champion, pluss at du skal vite hvilken dommer du kan stille for etc. (Og ett ustillingschampionat krever også en 1.ak på jaktprøve, noe som heller ikke kommer lett )

[.300SAV]

Jeg vil også dele hvordan jeg lærte Akela innkalling. Jeg er brukte en kontaktlyd oppdretteren hadde brukt på henne hele livet for å få oppmerksomheten hennes. Etter det satt jeg meg ned på kne, litt skrått bort fra henne og sa "kom hit". Når hun var på vei inn, roset jeg veldig. Jeg passet også på å gi henne godbiter med gjevne mellomrom(det får hun enda og vil fortsette å få det resten av livet). Jeg syns kombineringsmetoden ros/godbit fungerte veldig godt.

 

 

Jeg har hatt GS i 19 år og har også hatt valpekull. Innkallingen startet jeg med når de ble så store at de skulle spise mat fra egen matskål. Kona eller noen andre passet på at ikke valpene kom for å spise før jeg hadde gjort alt klart og jeg plystret på valpene. Etterhvert ble kommandoene "sitt" og "kom" (kom med plystring) brukt, og det tok ikke lange tiden før de kom når jag plystret. Var det en i kullet som ikke skjønte plystringen, ble den så påvirket av alle de andre nøstene som spurtet mot matskålen at det gikk som regel veldig greit. Vi fikk ihvertfall skryt av de som kjøpte valper hos oss. De fortsatte med "innkallingen til matfatet", og "innkallingen" og "sitt" fungerte bra fra de var veldig små.

Ellers er et tips at har du muligheter til det kan du jo melde deg på et av samlingene som GS-klubben har om føring av hund i fjellet. Jeg har deltatt på Gordon Castle for mange år siden og der fikk du mange tips. Jeg regner med at de er oppbygd lignende idag som før.

Når det gjelder utstilling og jaktprøver forenkler det salg av hvalper hvis den er godt premiert.

Lykke til med fin hund.

[IvoRei]

Og starte treningen så tidlig ser jeg bare positive ting med. Jeg hadde også myye igjen for den lyden oppdretteren hadde laget på henne. I tillegg var Akela bedre dressert av Jolly når hun kom, for Akela var en uke ekstra på kennelen.

 

Supert med engasjemang og mange gode tips i denne tråden

 

Angående utstilingschampion så mente jeg ikke å antyde at det er lett og bli det Selv om jeg ser at jeg har undervurert det en smule

[Robin.B]

Hva tror dere om tispe vs. hanhund ? Ser det står skrevet at hanner blir senere moden ,men også at de kan finne på å streife. Tispa jeg hadde var drillet på å aldri gå ut gjenom ytterdøra selv om den stod åpen. Bare på komando gikk hun ut, og håper jeg skal klare å drille en hanhund på samme måte. Begynner å bli en del år siden jeg hadde hanhund så jeg husker ikke så mye av det, den stakk iallefall ikke av når jeg var hjemme.

[IvoRei]

Jeg kan ramse opp en del fordeler/ulemper ved tispe vs. hannhund skrevet i siste nummer av Jeger Hund og Våpen:

 

Hannhunder:

- Sterkere

- Jevnere humør

- Alltid klar til innsats

- Ofte dominant og mer aggressiv mot andre hunder

- Som regel striere gemytt og vanskeligere å dressere

- De jaktlige egenskapene våkner ofte seinere

- "Løpetid året rundt"

 

Tisper:

- Mindre størrelse

- Lettere og fysisk noe svakere

- Mulighet for humørsvingninger ved løpetid (innbilt svangerskap, etc.)

- Tidlig husrein

- Tidlig jaktmoden

- Løpetida kan kollidere med jakta

- Mindre aggressiv og stri mot andre hunder

- Flere kjønnsrelaterte sykdommer

 

 

Forøvrig virker du så målbevisst ut Robin.B, at jeg tviler ikke et sekund på at du kommer til å mestre oppgaven bra

[TomMarius]

Jeg har selv hannhund, og må innrømme at mye av det de sier om dem stemmer. (Alt er dog ikke hans skyld, da han er min første hund og jeg har gått i de fleste fellene man kan gå i når det gjelder dressur og lignende )

 

1. Han er råsterk (Trener nesten utelukkende bare med sele, sommer som vinter)

2. Han er bestemt som få og litt hard i knotten (Ikke bare negativt, han jobber tidvis bra med "gammelsvarten" i skogen)

3. Han våkner seint (Nå blir det tredje sesongen hans, og han har vel ikke begynt å våkne skikkelig før i år virker det som)

4. Streifer nedom naboen hvis jeg ikke passer godt nok på (Min egen feil.. Dressur, dressur, dressur...)

 

Men han har også ett stabilt og godt humør, er ALLTID klar for alt og jeg kommer aldri til å eie noe annet enn hannhund.

 

Lykke til!

[Robin.B]

Den tispa jeg hadde nå sist var ikke av den enkle typen, slettes ikke mjuk og jeg brukte mange intense månder på konsekvent hus oppdragelse og rolig trening. Men jeg merket at det tok på tålmodigheten av og til da hun var veldig tunghørt spesielt fra hun var 6 - 10 månder.

Så er det dette at med hannhunder blir senere moden, men vil tro at det kommer mye ann på individet også? Hadde en sjanse tidligere til å få tispe fra dette kullet, men jeg avsto og tenkte at det hadde vært kjekt med en stor hanne til trekk på vinteren. Jeg for min del har vokst opp med hund, men det har ikke resten av min familie, så her prøver jeg og forberede både dem og meg på hva som venter. Fruen er den som er minst konsekvent her i huset mot disse 4 bente, og det så man veldig godt på tispa vi hadde.

Så jeg vil tro at hvis hun ikke klarer å snu trenden nå så vil hun virkelig slite etter hvert med en stor hanne i huset.

 

Kansje et lite tips, da tispa mi var rundt 9 månder og passe hyper brukte jeg og ta frem et tungt gummi bein hun hadde som hun hatet. Dette brukte jeg til å lære henne å holde, noe hun ikke syntes var gøy i det hele tatt. Men her var jeg veldig tålmodig ,og hun roet seg fort ned etter noen runder med hold.

 

Så jeg kan egentlig ikke tenke meg til at det skal bli værre med en hanne her i huset enn ei sta tispe av den hardere typen, krysser fingrene på det.

[TomMarius]

Det du sier med samboer er det som overrasket meg mest. Min samboer er den mest konsekvente av oss.

 

Men som du sier, ei dame kan få problemer med å holde igjen en stor, sterk hannhund. Etter sist vinter, med MASSE spark-kjøring, trekking av bildekk og snørekjøring var jeg selvskreven til å prøve å holde igjen dyret her i huset, for hvis han bestemte seg fulgte dessverre samboeren etter som ett slips.

 

Men igjen, selvforskyldt...

[Robin.B]

Du nevner at du har gått i de fleste feller, noen du vil dele med oss andre ? Bestandig gøy å dele erfaringer da det er første leve året som er mest krevende og spesielt når disse 4 bente kommer i puberteten.

[Robin.B]

Et av mine siste bilder av Kira, her er hun ca 10 månder.

 

[TomMarius]

Ikke noe jeg kommer på i farta egentlig, men mange dråper små gjør bekken stor? (Ser man godt ute nå også forsåvidt )

 

Men jeg har kanskje ikke vært konsekvent nok og til tider litt brå og hard. Hard fører skaper hard hund. Fører som ikke er konsekvent skaper hund som blir egenrådig og ikke helt skjønner at h*n og føreren er ett team. Og alt dette bruker man LANG tid på å rette opp i når man først har fått dem inn i skallen på bikkja.

 

Men grunndressuren er det aller viktigste, terpe og terpe.. Man trenger ikke trene åtte timer hver uke, men om man bruker 15 minutter hver dag, eller kanskje 15 minutter to ganger om dagen, så har man plutselig kommet langt.

Bruk mye tid sammen med hunden, men lær den også å være rolig innendørs (dette er en ting jeg har fått til kjempebra selv, min er rolig selv om han ikke får noen mosjon i løpet av en dag og han holder seg glatt 24 timer hvis det er regn eller kaldt i været ute ).

Tren apport så fort hunden begynner å bære ting, dette løfter samarbeidet mellom hund og fører veldig. Og vær positiv. Hvis hunden merker at du blir frustrert eller oppgitt for at den ikke gjør ting korrekt, blir den fort usikker på øvelsen dere trener på. Tren heller fem minutter og avslutt med en korrekt utført øvelse som hunden husker, enn å trene i 1o minutter for å avslutte med en øvelse hunden plutselig ikke gjorde så bra. Det er avslutningen hunden husker neste gang.

 

Sosialiser hunden så fort du kan. Lær den å være med andre hunder, uten nødvendigvis å leke. Hunden forbinder da andre hunder med, nettopp, å leke. Kan bli ett problem hvis du har tenkt å stille på jaktprøver, hunden din kommer i slipp og ender opp med å henge på makker til du får koblingsordren.

Avtal å møte noen du kjenner og stoler på, med en hund som du veit oppfører seg fint. Ikke fall for "fristelsen" å la valpen møte en gammel, gretten tispe som skal "sette jyplingen på plass" eller noe slikt. Hunder lærer å oppføre seg rundt andre hunder av dem de omgås. Bind hundene gjerne sammen, men ikke slik at de har mulighet til å oppnå fysisk kontakt. Når de så slapper av i nærheten av hverandre, kan de vel sånn smått belønnes med litt lek og morro.

 

Lær også hunden å slappe av med deg ute (her har jeg strøket med glans). Veldig godt å ha en hund som faktisk legger seg ned for å slappe av mens du sitter ved en varme, med svartkjelen på bålet etc.

 

Det er sikkert mange som har synspunkter rundt det jeg har skrevet her nå, og det er det vi har slike forum til. Men jeg har fått ned mine synspunkter på hva som er greit å lære en hund, fremgangsmåtene kan helt sikkert diskuteres sønder og sammen, og det er helt riktig.

 

Lykke til alle sammen.

[Robin.B]

Fant noen gode tips fra GG på fuglehundforumet som kan være verdt å ta en titt.

 

Jeg har de siste årene begynt tidlig med dressur på mine hunder og jeg har bare positive erfaringer med det. Men jeg skal også komme med ett lite men.

 

Som sagt så begynner jeg tidlig med sitt, innkalling, hente rypevinge og at han ikke får gå ut av bur/dør osv før ja ordre kommer. Men bruker som oftest en godbit i andre enden på ja, men da ja og ta. Samme er det med rypevinge, ja å ta. Driver inne helst med det i starten så at jeg fanger hunden på retur, når den kommer. Men som sagt begynner med krav etter 2-3 dager, lærer sitt, trykker ræva ned og knurrer på den så da skjønner den det. Etter 2-3 dager så sitter den, jeg bruker støtt fløyte da på sitt fra starten, legger godbiten framfor den, sitte litt(5-10 sek) i starten og sier ja og han får ta godbiten. Sprekker han så tar jeg han i nakkskinnet og setter han tilbake. Øker kravene ganske fort, men er hele tiden bestemt. Øker på med provosering ikke ut fra dør før ja, sprekker den så rett inn og sitt. Kjører små økter, mange ganger pr dag.

Etter ei uke så skal den sitte minst 2-3 min og se på godbiten før ja. Når mine hunder er 3 måneder så sitter de ute på avstander så langt de er fra meg. Innkalling så bruker jeg godbit, så de får godbit når de kommer. Provoserer de ute når de er knapt 3 måneder, med å slenge rypevinge over hode på dem, de må sitte. Etter en 5-6 ganger så lar jeg de ta vingen på Ja kommando, da lærer de å bære.

 

Når de kjører så bestemt dressur i starten så kan du ta de med på rype/fugl tidlig, ca 6 måneder. De to jeg har nå GS på 4 år og IS på 16 måneder. For å ta den eldste først så har han sprukket litt på noen prøver, sist i VK i høst, ca 10 meter. Første stand, dagen før 7 måneder, første felling dagen før 8 måneder, rolig. Han har enda ikke gått i skuddet på jakt. Ellers så har han hatt mange stander, støkk langt ute for fugl har lettet, null ettergåing Når det gjelder den Irske, så han og vert mye i fugl. Men jakta ikke med han i høst på grunn av at jeg synes at han var for ung. Irsken og har vert borti veldig mye rype, har gått etter 10 meter på en støkk 250 meter fra meg, ellers så har han vert komplett rolig. Sist nå på våren, stand langt ute, rype letter når jeg er 100 meter fra, fløyte, sitt. I høst når han var ca 6 ½ måned, hadde 3 kull på ett lite område ro i ro , hadde mange situasjoner. I vinter så hadde vi ca 70-80 ryper på ett lite område, han stoppet og såg på dem.

Og jeg har ikke tatt de/rister de enda i fugl. Fordel med den type dressur, du unngår ramp vist du er konsekvent på hjemmebane. Stand kommer tidligere, og du tar ikke fra de reis på grunn av risting. Men det er sjelden at jeg bruker JA på trening, går forbi og tar opp fugl og bruker sitt.

 

Ulempa kan være, søket kommer litt senere, derfor er det viktig å ha de mye i fugl, ung alder. Og dersom du trener sammen med noen som kauker/skriker mye på sin hund så kan din låse seg noe i søk. Så tren alene fram til de er året. Og så må du se litt an type hund, har du en myk valp, så behøver du ikke være riktig så streng på hjemmebane, men vær bestemt.

Jeg har sett filmen til Andres, men har min oppskrift som jag har tro på. Sikkert mange her inne som er uenig med meg, men det gir jeg f.. i for det funker.

 

http://www.fuglehunder.no/fuglehunder/v ... f=2&t=3368

 

Håper det er greit jeg quoter.

[IvoRei]

Nå er det pinadø bare snaue måneden igjen til jaktastarter! Begynner formen på både bikkjer og førere å komme seg? Regner med mange er svært lykkelige over at 21. august nærmer seg med stormskritt. Selv går jeg bare å teller ned timene til ordinærjakta på gås begynner Gleder meg enda mer til neste år, da frøkna skal få apportere.

 

Hva er det "sprøeste" dere har fått deres GSér til å apportere? Landin fikk jo Pointer til å apportere rev og kråke, så mulighetene er vel uendelige

[TomMarius]

Når du får bikkja til å apportere øl fra kjøleskapet har du trent den godt. Resten er bare ett resultat av normal apporttrening.

[Eivind338.]

viewtopic.php?f=7&t=15626&start=40&st=0&sk=t&sd=a&hilit=tr%C3%A5den+for+gordonsetter

[Ranger]

Jeg har søkt og lett gjennom gamle kammer-tråder, men finner ingen renspikka tråd om Gordon Setter. Jeg mener det er en rase som absolutt fortjener sin egen tråd her inne på kammeret.no

[Eivind338.]

sikkert en moderator som kan slå sammen trådene er jo ikke nødvendig med to

Har ikke vært så aktiv på "min" tråd siden jeg måtte avlive Amy i fjor pga. en ødelagt fot som ikke lot seg helbrede

Men skal ha meg ny Gordon med tiden, det er sikkert!

[IvoRei]

sikkert en moderator som kan slå sammen trådene er jo ikke nødvendig med to

Har ikke vært så aktiv på "min" tråd siden jeg måtte avlive Amy i fjor pga. en ødelagt fot som ikke lot seg helbrede

Men skal ha meg ny Gordon med tiden, det er sikkert!

 

Hei Eivind!

 

 

Beklager at jeg ikke har fått med meg tråden din, det var virkelig ikke meningen å "overta" noen tråd. Håper også at moderatorene kan slå sammen stådene:)

 

Veldig leit å høre om hunden din, det var virklig et nyyydelig eksemplar!

[Eivind338.]

Det går så greit att, kom sikkert ikke opp når du søkt pga. det er en stund siden det er skrevet noe der. Var virkelig synd med Amy ja, hun begynte å bli bra på jakt også. fin fast stand og villig reising. syns selv hun var meget fin å se på men det syns vel di fleste om sine hunder er ikke noen ekspert men ut fra det jeg kunne lese i standaren så passet det veldig bra med målene. synd det gikk som det gikk, men skal ha Gordon setter igjen men fruen vil ha små først så må vel bare smøre meg med tålmodighet

[IvoRei]

Jeg har nok vært litt sløv med søkinga og mer gira på å få igang en tråd så fort som mulig

 

Uansett, så håper jeg at det ikke blir lenge til du/dere får en GS igjen. Ja, hvis fruen vil kalve før du får valp blir det vel en stund til Men det er jo uansett noe å glede seg til Begge deler

 

Når det gjelder GSén din, kunne du fortalt hva det var med foten som gikk ille? Jeg vil så absolutt ikke grave i noe sårt tema, men i og med at GSén er endel plaget med bl. a HD, så lurer jeg veldig.

 

Vil også veldig gjerne høre hvordan du gjorde det de første 5-6 ukene med Amy? Angående dressur, foring, ting du kanskje var itt plaget med osv?

 

Det eneste som hittil plager meg med Akela er at hun bjeffer noe aldeles forferdelig når hun blir veeldig oppspilt, eller når hun ikke får den oppmerksomheten hun mener at hun fortjener av andre hunder. Her om dagen var en boardercollie innom og hilste på, sammen med noen feriefolk som pappa kjenner og hun fikk hilse på den. En kraftig, livlig og aldeles nydelig skjønn hannhund, som bare snuste litt på henne - for så å hente fotballen min, plassere den midt mellom beina mine, ta et par skritt bak, la seg ned og logret som en vifte på full guffe

 

Jeg sparket ballen, boardercollien suste etter, og Akela fikk plutselig boardercollie-los

 

Men fra spøk til revolver så er dette ganske irriterende i lengden. Er det noen som har tips om hvordan jeg kan få bukt med dette? Er det noe som avtar etterhvert som hun får erfaring med andre hunder, eller er hun bare sinnsykt oppmerksomhetssjuk?

[IvoRei]

Når du får bikkja til å apportere øl fra kjøleskapet har du trent den godt. Resten er bare ett resultat av normal apporttrening.

 

 

Da vet jeg hvor lista ligger

[Eivind338.]

Det med foten er jeg ikke helt sikker på når skjedde eller hva som skjedde, vetrinæren trodde ikke det var medfødt siden vi ikke oppdaget det før hun var over ett år gammel. skaden satt i hasen eller "ankelen" på den ene bakfoten, vi opererte henne men det var desverre ikke vellykket prognosen var jo 50/50 men det var nok ikke så mye annet å gjøre dette er vist ett veldig komplisert ledd å fikse på pga. det er så tett å presist, vi prøvde først med kikkehulls teknologi men det kom di ikke til med. selve skaden var i brusken i mellom knokklene. mine største problemer var at hun likte ikke å være hjemme alene det skyldes nok kansje litt at det ble en litt brå overgang for henne å være alene pluss at hun led av seprasjons angst som vist skal være arvelig, men etter en kur med noe avslappende piller ble dette faktisk mye bedre. ang. bjeffing så var dette værst nårdet gikk folk forbi og da spesielt hvid di hadde med hund.

[TomMarius]

Du nevner at Akela (hvis jeg husker navnet riktig) "loser" når hun er oppspilt. Dette er vel egentlig en uvane, mener å ha sett dette på ett program på tv eller lignende. Hun vil nok mest sannsynligvis vokse det av seg, men du kan jo prøve litt diverse for å prøve å roe henne når dette skjer? Det er jo bare ett tegn på at hun blir ekstremt ivrig.

 

(Blir gjerne arrestert ang dette av noen som veit hva de snakker om )

[IvoRei]

Jeg skal prøve å bli bedre å roe henne ned. Jeg føler det blir feil å gå etter henne hele tiden å si: "NEI". Da hadde jeg ikke gjort annet når hun var sammen med andre hunder.

 

Ser forørig at det var mange aktive GS-eiere på forumet som har skrevet i den "gamle" tråden, men ikke har vært innom her.

 

Vi var ute idag og gikk en fin runde her på Herøy, rundt Solem. Vi fikk to skuddmuligheter på grågås og så enda flere eksemplarer i luften

Akela er litt interresert i både katt og sau, men blir veeldig skeptisk når katten freser eller sauen holder grunnen. Får ta henne med til hjelmsøya snart, når hun er kjapp nok til å løpe fra sauene, så kan hun få bryne seg på værene

 

Vi trener enda på sitt, inkalling og bli. Hun har ikke lært dekk enda, men vi får vel begynne snart. Dere som jakter med stående fuglehund, bruker dere Astro eller bjelle? Kanskje litt situasjonsbestemt om man er på rypefjellet eller skogen, eller hvilket søk hunden har.

 

Jeg tror Akela kommer til å få et søk som passer meg meget bra, altså et ganske kort søk. Hun er aldri mer enn 150 meter fra meg, uavhengig av hvor vi er. Hun er "tøff" nok til å "stikke av", men hun er aldri langt unna. Forsvinner hun når hun er løs, går jeg bare videre, så kommer hun ganske snart etter. Jeg er veldig konsekvent på at hun skal søke kontakt med meg og ikke omvendt.

 

Jeg er litt gira på å kjøpe meg fløyte til henne. Er det noen som har noe å anbefale? Helst med to fløyter i en, et fløytesignal for innkalling og et fløytesignal for stopp.

[Eivind338.]

En astro er ett fantastisk hjelpe middel, der har du jo både håndholdt gps, stand varsler osv i ett. en bjelle funker nok fint det og men enn har mye mer muligheter.

[IvoRei]

Det er sant. Bjellen er mye billigere da, blir vel eneste fordel

 

Så syns jeg jo at det virker som litt av sjarmen da, å plutselig stivne til fordi man ikke hører bjellen lengre

[2rbjørn]

Jeg er litt gira på å kjøpe meg fløyte til henne. Er det noen som har noe å anbefale? Helst med to fløyter i en, et fløytesignal for innkalling og et fløytesignal for stopp.

hei ivorei

jeg vet at jeg har motsatt type hun enn deg men vi bruker fløyte

og har valgt å bruke

1 fløyte pip på sitt

2 fløyte pip på vend

4 fløyte pip på innkaling

 

bytter du 2 med stopp f.eks har du lett tilgang på det du trenger i en og samme fløyte

og/eller legge til flere ting du trenger

[IvoRei]

Hei igjen 2rbjørn!

 

Takk for tipsene, artig at du deler tips og erfaringer her inne! Alle hundeeiere er hjertelig velkomne, spesielt de med fuglehunder

 

Jeg tenker mer på en fløyte som Anders Landin har, med en lys tone og en mer "fløyte" tone. Skal google litt å se hva jeg finner

 

Hvordan går det med treningen/hunden din forresten?

[Henrik123]

Tror du kan få deg en overraskelse vedr søk hvis hun allerede er 150 m fra deg. Min var maks 50 m fra meg til han var 5 mnd. Da oppdaget han at det fantes fugl og kunne plutselig ha turer på 200 m +. Kjør noen runder hvor valpen får finne deg (slik Landin viser). Bedrer på kontakten.

[TomMarius]

Ment på å si det samme som foregående skribent, hvis hun allerede er 150m ifra så kan dette tyde på at hun blir selvstendig og stortsøkende. Min var knapt 30-40m på den alderen, og han går nå lett 5-600 m på høyfjellet.

 

Jeg har en enkel fløyte med pipelyd i ene enda, og fløyte-lyd (rullende perle) i andre enden. Holder pipet til han sitter, to pip for innkalling og fløytelyden når han er på villspor, da stopper han (som regel) opp og lurer på hva det er jeg står der så oppgitt for?

 

Ang. hund og sau, pass på at det ikke er NOEN mulighet for at de kan få jage sau, jo slemmere de ser på sauen fra begynnelsen, jo bedre er det.

[Cameron]

Regnet ikke med,som jeg nevnte tidligere,at det blir typisk skogshund.Her har linjene mye å si,men også erfaring for hunden i skog,dressur og kontakttrening osv,gjem deg i skogen,og la hu lete litt.Tror uansett det blir en god hund,særlig i fjellet!Mine Gordons har aldrig vært mer enn 180m unna meg!Ikke no å starte på høyfjellsprøve med,men ikke det jeg har dem til heller!