Bly avsettning i storvilt

[Varj]

Hei.

Eg er ganske så sikker på at dyr som beiter nært trafikkert vei har mye mer bly i seg en vilt som beiter langt fra trafikken.

Når man skal gjøre slike tester så må man være særdeles nøye.. teste dyr som er skutt med blyamo og ikke bly amo og helst sjekke hvor dyra har beitet de siste året. Dette for å få truverdige tall.

 

Helt klart, store mengder med vitenskapelige data mottas med takk.

Det er trist hvor mange som bare avfeier hele diskusjonen og har bestemt seg om resultatet på forhånd.

[vingemutteren]

Diskusjonen avfeies overhode ikke, men er man ikke enig i hva som er formålet med forskningen, og hvordan denne utføres. Har forskningen lite matnyttig verdi som annet enn ett resultat på gitte forutsettninger.

 

Når man går høyt ut og skal finne ut av om viltkjøtt er en reell fare eller ei for folk å spise. Så må man forvente å møte motbør når prosjektet slik det er presentert ikke ser ut til å ha verdi for det som er det egentlige spørsmålet slik folk flest oppfatter det.

 

Skal slikt forskningsmateriale ha verdi, må man innkludere vilt der kula går gjennom, man må skanne og ta prøver av slaktet både før og etter utvomming, samt etter partering. I tillegg må man oppgi hvilken type partikkler det er snakk om (man må t.d skille mellom metallenes forskjellige former). Da først har man tall som kan brukes til annet enn skemselspropaganda og politiske ambisjoner.

 

Det jeg og mange med meg faktisk ønsker svar på, er følgende:

1a: Hvor mye fragmenter av kulene sitter igjenn i slaktet.

1b: Både for kuler som stopper i slaktet, og de som passerer gjennom.

2: Hvilke typer metaller består disse fragmentene av.

3: Hvor sitter disse fragmentene.

4: De oveistående etter utvomming.

5: De ovenistående etter partering og klargjøring.

[Per-S]

Nå begynner vi å miste målet av syne.

I utgangspunktet er problemstillingen bly i slaktet og i innvoller. Det skal komme fra bruk av blyholdig ammunisjon. Det er hevdet at dette er et helseproblem for mennesker som spiser viltkjøtt. Blyrester i slakteavfall skall også være et helseproblem for åtseletere som spiser slakteavfall.

Prøver fra deler av dyret som ikke berøres av kulene er kun egnet som referanse når en skal vudrere blyinnhold i skuddskadd kjøtt. Mengden er i seg selv uinteressant for å vurdere helserisiko forårsaket av blyholdig ammunisjon.

 

For å vurdere om dette er et problem trenger vi å vite hvor mye av blypartiklene som vil bli absorbert i menneskets fordøyelsesystem, og hvor mye somgår rett gjennom, i forhold til partikkelstørrelse.

 

Vi må også vite hvor mye av kulene som danner blyfragmenter, og hvor mye som er restvekt, og som forsvinner ut av dyret.

 

Det som forsvinner ut av dyret er ikke et problem hverken for folk eller for åtseletere. Det samme om en kule forblir i dyret og holder sammen i en bit. Det er kun blyfragmenter som potensielt kan være et problem.

 

En teoretisk analyse av terminalballistiske forhold vil gi vel så pålitelige resultater som en mengde prøver tatt av mer eller mindre representative dyr.

 

Med en god loddet kule vil mer enn 90% av kulevekten bli beholdt. Regner vi en snittvekt på 200 gr for kulevekt, og et snitt på 1,5 skudd pr dyr vil maksimalt 30 gr kulefragmenter dannes. Dersom kulen penetrerer vil mye av disse fragmentene forsvinne ut av dyret. Enda mer av fragmentene vil være i innvoller, eller bli skåret bort ved rensking av skuddsåret. Vi kan være ganske trygg på at det som blir tilbake i den delen av slaktet som skal bli folkemat er langt mindre enn 10 gr.

 

Er dette da et problem? Neppe.

 

Langt mer blyfragmenter vil være i slakteavfall, og vil kunne være et problem for åtseletere.

[vingemutteren]

Langt mer blyfragmenter vil være i slakteavfall, og vil kunne være et problem for åtseletere.

Her kommer vel også partikklenes type inn i bildet (rent metallisk som i hovedsak passerer gjennom fordøyelses systemet og andre).?

[Per-S]

Som for mennesker vil fordøyelighet i forhold til partikkelstørrelse være viktig.

Hadde dette vært et folkehelseproblem tror jeg at ryper skutt med blyhagl må ha vært det mest farlige, men det er ingen rapporter jeg har sett som har fokusert på dette, på tross av at ryper var et viktig del av kosten for mange.

Hundedyr har en sterkere magesyre enn mennesker, og det kan bety noe for hva som løses opp, passeringstiden i systemet er til gjengjeld kortere. Hvordan fugler tar opp dette vet jeg ikke.