Jump to content

Reetablering av villrein - hjelp!


eies

Recommended Posts

Eg er med i ei arbeidsgruppe som skal arbeida for reetablering av villrein i Luster sin del av Breheimen Nasjonalpark (Ottadalen villreinområde). Luster kommune og fylkesmannen i Sogn og Fjordane står bak dette.

 

Aktuelle metodar er:

 

1.) Naturleg innvandring frå Skjåk

2.) Utsetjing av rein

 

For å stimulera til innvandring, er grenseområdet freda, og stamma i Skjåk er auka noko.

 

Somme er skeptiske til utsetjing, av fleire grunnar - særleg med tanke på røming (til Skjåk)

 

Er det nokon som er så hyggelege at dei vil dela tankar og erfaringar med meg/oss?

 

http://eies.wordpress.com/category/reet ... -villrein/

 

På førehand takk!

Link to comment
Share on other sites

Enkel logikk ispedd litt biologisk kunnskap sier følgende:

Reinen trekker normalt mot vinden, men skyr menneskelige installasjoner som pesten. Reinen bruker naturlig store områder, som varierer gjennom året. Jeg vil tro herskende vindretning i området er SØØ, altså ca langs fjorden. Dette skulle gi grunnlag for naturlig trekk inn i området fra Skjåk. Nå er ikke jeg kjent i området, så jeg vet ikke hva som er av hyttelandsbyer, kraftlinjer etc som kan hemme trekket.

 

Samtidig er de samme faktorene med på å styrke sjansen for at rein som blir flyttet til området forblir "stedfast" til den gran rein noen gang kan regnes som det. Men er det da snakk om villrein som skal settes ut? Såfall, hvor skal denne komme fra? Får man tillatelse til det?

 

Andre erfaringer med utsetting av rein kan sankes fra Rendalen:

 

VILLREIN: Rendalen Kommuneskoger er medeier i Rendalen Renselskap, som forvalter egen reinsstamme på Østfjell (Sølen). Renselskapet disponerer et område på om lag 2.500 km². Reinstammen teller i dag ca. 1.300 dyr. Rendalsreinen er spesiell, det er den eneste villreinstammen i Norge eies av grunneierne i området, såkalte eiendomsdyr. For l alt annet vilt disponerer grunneierne disponerer jaktretten på sin eiendom. Det har vært villrein i Rendalen i uminnelige tider, men på grunn av høyt jaktpress på starten av 1900-tallet ble den opprinnelige stammen nærmest utryddet. Rendølene kjøpte derfor inn rein, opprinnelsen til dagens villreinstamme, som ble sluppet i Sølenområdet.

http://www.aktivioslo.no/kunder/rendalen-kommuneskoger/index.php

 

Prosjektet der har skapt en tredje gruppering av rein i Norge; villrein, tamrein og Rendalsrein. Det diskuteres fortsatt hvorvidt dette er tam villrein, eller vill tamrein.

Link to comment
Share on other sites

Det med å setja ut "ekte" villrein har eg sett fram forslag om. Men i følgje kompetente personar i Skjåk + forskar/vitsskapsmann, var visst det ikkje heilt enkelt. Begrunnelsen fekk eg ikkje heilt med meg.

 

Dessutan meinar fagkonsulenten visstnok at "rein er rein". Mao trur eg han er lite oppteken av "ekte" villrein-problematikken. Men andre forskarar meiner td at Snøhetta-reinen er mest "verdifull".

Link to comment
Share on other sites

Eg har ikkje peiling på rein, anna enn at eg har vore på jakt ein gong og har skote ein kalv. Om forskjellane har med tamrein eller villrein å gjere veit eg ikkje, men der eg jakta var det utsett ein eller annan gong. Desse dyra reagerte knapt da vi skaut to dyr på ein gong. Blei berre ståande. Ein kollega av meg jaktar ein annan plass og der legg dyra på sprang med ein gong eit skot går. Kan det ha noko med langvarig erfaring hos reinen? Kanskje rein med tam bakgrunn reagerer litt mindre på eit skot? Eg berre lurer...

Link to comment
Share on other sites

Det er nok to problem om det skal settes ut dyr fra f.eks. Snøhetta. Det ene er å få tak i, bedøve og transportere dyrene. Det andre er sikkert er enda vanskeligere og det er å få tilatelse til å gjøre det.

 

Genetisk forskjell: (nå setter jeg det kanskje på spissen, men allikevel...) Er det forskjell på ulv og labrador? Labradoren har jo blitt til ved å avle på ulv og deres avkom. Tamren har på samme måte blitt til ved å avle på villren. Både utseende og mentalitet er ulikt.

 

Jeg har også skutt ren i Skjåk. Da sto resten av flokken 200 meter bortenfor og så på meg mens jeg slaktet. Det kan man forsøke seg på i områdene med opprinnelig villren..

 

 

Når dette er sagt: jeg ser heller ren fra Skjåk i et nytt område enn ingen ren i det hele tatt.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Hååvard, ideelt sett er eg einig med deg. I praksis lyt me nok truleg godta tamrein. Anten ved "naturleg" innvandring eller utsetjing.

 

Det enklaste er vel utan tvil å satsa på "naturleg innvandring". Utsejing er nok meir ressurskrevjande, både arbeidsmessig og økonomisk.

 

Kva metode som på på lang sikt kan føra til ei varig reetablering - der er villreinmiljøet delt/splitta.

Link to comment
Share on other sites

Genetisk forskjell: (nå setter jeg det kanskje på spissen, men allikevel...) Er det forskjell på ulv og labrador? Labradoren har jo blitt til ved å avle på ulv og deres avkom. Tamren har på samme måte blitt til ved å avle på villren. Både utseende og mentalitet er ulikt.

Er det genetisk forskjell på tamrein og villrein ? det er nok forskjellige subpopulasjoner ja, men det er vel ikke forskjellige arter, så å sammenligne det med ulv og labrador blir vel litt feil.

Forresten.... Tamrein avles det ikke på, de formerer seg ganske så fritt blandt de individene som er i "omløp", akkurat som villrein ;)

Link to comment
Share on other sites

Hvor mange ganger er ikke dette forsøkt i Luster (vestre del av Breheimen) Så langt jeg husker tilbake i Villreinsammenheng, er dette forsøkt uten suksess.

 

tidlig på 80 tallet var det en stamme i Årdal - tyin og Luster, men den klarte en reindriftsame fra Elgå å ordne, så vidt jeg leste i ett datidens jaktblad forsvant denne samen og scootere og utstyr sto igjen.. Senere er det forsøkt å sette ut rein innkjøpt fra Røros, joda disse ble sluppet og det siste dem så til disse var da de krysset Gudbrandsdalslågen på Dovre året etter.

Siste gangen dette ble forsøkt var tidlig på 2000 tallet, hvor det ble sluppet en del rein disse var iført bæde halsband og øredobber på begge ørene, Vi som jaktet i Skjåkfjella fikk i brevs form beskjed om ikke å skyte disse dyreneJeg lå selv og så på 4 simler med Flotte røde Øredobber ,eller var det Gule, husker ikke dette var ved Aukarsvatnet, temmelig langt fra Luster. disse ble bare borte etterhvert og man ga opp dette forsøket, den siste jeg så ble skutt på Stamflye, denne hadde et halsbånd, og man hadde da lov til å skyte disse dyrene.

 

Nå er det vel slik at Luster har ei kvote, og med samjakt med skjåk Almenning har disse kortene affeksjonsverdi.

 

Men å håpe på en stamme der med utsetting tror jeg de fleste har gitt opp, og heller satser/håper på en naturlig etablering.

det kan nok gå en del år før dette er realisert, ting tar som kjent tid

Link to comment
Share on other sites

Forresten.... Tamrein avles det ikke på, de formerer seg ganske så fritt blandt de individene som er i "omløp", akkurat som villrein ;)

Barnelærdommen sier at samene vil ha lyse dyr for at de skal bli lettere å oppdage. Altså slaktes mørk ren, mens hvit ren får leve. Resultatet av denne AVELEN er at en tamrenflokk er lysere enn en villrenflokk. Hvorvidt man også slakter en sky ren og lar den som ikke er like skvetten få leve vet jeg ikke, men etter å ha sett begge typer i aksjon har jeg en mistanke om at det er sånn. Hvordan skulle ellers tamrenen blitt tam?

Link to comment
Share on other sites

Forresten.... Tamrein avles det ikke på, de formerer seg ganske så fritt blandt de individene som er i "omløp", akkurat som villrein ;)

Barnelærdommen sier at samene vil ha lyse dyr for at de skal bli lettere å oppdage. Altså slaktes mørk ren, mens hvit ren får leve. Resultatet av denne AVELEN er at en tamrenflokk er lysere enn en villrenflokk. Hvorvidt man også slakter en sky ren og lar den som ikke er like skvetten få leve vet jeg ikke, men etter å ha sett begge typer i aksjon har jeg en mistanke om at det er sånn. Hvordan skulle ellers tamrenen blitt tam?

Hehe, avl? Fin teori, men hvit rein er vanskeligere å oppdage om vinteren, som varer fra oktober til mai der det er mest samer som driver med rein i norge ;) Så om barnelærdommen din stemmer vet ikke jeg. Men uansett om den stemmer, så vil jo ikke fargen på pelsen nødvendigvis være en indikator på at det er genetisk forskjell.

Tamrein er mer vant til folk enn villrein, men det har vel neppe noe med genetikk å gjøre?

Forresten blir endel villrein skutt under jakt også, å det er ikke nødvendigvis de som ville dødd naturlig. Altså har menneskene kødda med sammensetninga av villreinstammen også..... Da er vel det og avl?

Link to comment
Share on other sites

I Skjåk har vi det vi kaller Judasrein, de hvite, de er i flokkene og gjør at disse er lettere å oppdage, derav navnet.

Innslag av hvite dyr/individer finner man alldri i en renraset villreinflokk, jeg har alldri sett det i hverken Snøhetta, Rondane, eller Knutshøi området, dette er som kjent det eneste områdene som har den genetisk rene fjellreinen. alle andre områder har innblandet "tamrein"

Fjellreinen har blitt jaktet på helt siden dyra kommer trekkende etter siste istid med jegeren på slep, slik at den er vant med at det er noen etter dem hele tiden, kanskje derfor de trekker mot vinden.

Link to comment
Share on other sites

Høggern: Det med vinteren er et argument, men da kan de kanskje oppdages ved hjelp av spor?

 

I Skjåk var det tamren frem til ca. 1970, men da ble eierne kjøpt ut og renen skulle bli vill. Det har gått 40 år og alle dyrene som var tamme er døde for lengst, men allikevel er dyrene der mye tammere enn ekte villren. De er altså ikke mer vant til mennesker enn villren så denne forskjellen burde ikke eksistere om du har rett.

 

For at jakten skal regnes som avl må det være en viss type dyr som skytes. Vi skyter nok mer av de store dyrene enn av de små, men direkte avl på smådyr vill jeg ikke kalle det...

Link to comment
Share on other sites

Til alle: FLOTT MED ALLE INLEGG OM DETTE TEMAET. Uansett!

 

villreinjegeren: Du spør: "Hvor mange ganger er dette forsøkt... ?" Svaret mitt er: Ein gong, i 1997.

 

villreinjegeren skriv vidare: "Siste gangen dette ble forsøkt var tidlig på 2000 tallet.... " Dette må vera feil, noko slikt har ikkje skjedd i Luster på 2000-talet!

 

villreinjegeren skriv: "Men å håpe på en stamme der med utsetting tror jeg de fleste har gitt opp, og heller satser/håper på en naturlig etablering.Det kan nok gå en del år før dette er realisert, ting tar som kjent tid" På 90-talet trekkte ein del bukkar på sommarsbeite til Luster. Årsaken var ei stor stamme i Skjåk på slutten av 80-talet og utover.

 

Ved ei naturleg etablering vil det vera bukkar som trekkjer ut - ikkje - eller i liten grad - simler. Når stamma i Skjåk blir "normalisert" att, fryktar eg at "dei naturlege" reinane vil trekkja attende til Skjåk. (Men sjølvsagt håpar eg at eg tek feil.)

 

Tamrein som blir jakta på, vil nok etter kvart få dei karakteristiske eigenskapane som "ekte" villrein har. Men fullt så sky vert han nok ikkje med det første.

Link to comment
Share on other sites

For at jakten skal regnes som avl må det være en viss type dyr som skytes. Vi skyter nok mer av de store dyrene enn av de små, men direkte avl på smådyr vill jeg ikke kalle det...

Akkurat, derfor kan man kansje ikke kalle slakting av tamrein for avl heller ?

 

Forresten regnes all rein på fatstlandsnorge som en art. "REIN" (Rangifer tarandus) http://www.zoologi.no/fakta/rein.htm

Link to comment
Share on other sites

Hmmm...........

 

Forvaltningen har satt opp et skille linje mellom tam og villrein for lenge siden, trodde jeg...... 8)

 

Inntil det viste seg at dette var/ er litt mere komplisert en først antatt.

 

I den seinere tid har det vist seg ved merkings fosøk at rein faktisk vandrer mellom de fleste villreinområdene i Norge. ( Både vil og tam rein, om en i meget liten scala ). Ottadalen reinen har vandret inn i forellhogna. Rendalsreinen likeså! og derfra vidre til ...... hva vet jeg.

 

Det jeg antar vi kan si med sikkerhet er at hovedtyngden av reinen vil oppholde seg der den selv synes det er mest formålstjenelig. Økes immidlertid stammene der hvor reinen per i dag synes å ha en forkjærlighet for å ville oppholde seg vil selvsagt enkelte individer press ut til mindre marignale områder.....

 

Skal dere ha rein lenger vest, eies, tror jeg personlig at dere må snakke pent med skjåk fjellstyre slik av "vill"rein stamen der holdes på et noe høyere vinterenivå en dagen's

 

Nils-Ole

Link to comment
Share on other sites

STUBBERUD: Den "pent snakkinga" er nok i boks. Med velvilje frå Skjåk almenning og Ottadalen Villreinnemnd skal stamma i Ottadalen sør-aust haldast på om lag 100 dyr meir enn "normalt". Det er snakk om "nokre" år, og kor lenge "nokre" er, er i nokon grad avhengig av tilstanden til vinterbeita i Skjåk.

 

Slik eg ser det vil nok dette føra til ein del utvandring av bukkar - forhåpentlegvis (men noko tvilsamt) også simler. Kva skjer så viss Skjåk om nokre år ser seg nøydde til å redusera stamma att? Vil dyra framleis koma til Luster, eller vil dei gradvis forsvinna? Eg håpar på det beste, men fryktar.............. !

Link to comment
Share on other sites

"eies"Slik eg ser det vil nok dette føra til ein del utvandring av bukkar - forhåpentlegvis (men noko tvilsamt) også simler. Kva skjer så viss Skjåk om nokre år ser seg nøydde til å redusera stamma att? Vil dyra framleis koma til Luster, eller vil dei gradvis forsvinna? Eg håpar på det beste, men fryktar.............. !

 

Lykke til, håper dere lykkes av hele mitt hjerte.

 

Når det kommer til helinga er det vel i grunn bare villreinen og viterbeitene som kan svare deg på spørsmåler ditt!

Link to comment
Share on other sites

Til alle: FLOTT MED ALLE INLEGG OM DETTE TEMAET. Uansett!

 

villreinjegeren: Du spør: "Hvor mange ganger er dette forsøkt... ?" Svaret mitt er: Ein gong, i 1997.

 

villreinjegeren skriv vidare: "Siste gangen dette ble forsøkt var tidlig på 2000 tallet.... " Dette må vera feil, noko slikt har ikkje skjedd i Luster på 2000-talet!

 

villreinjegeren skriv: "Men å håpe på en stamme der med utsetting tror jeg de fleste har gitt opp, og heller satser/håper på en naturlig etablering.Det kan nok gå en del år før dette er realisert, ting tar som kjent tid" På 90-talet trekkte ein del bukkar på sommarsbeite til Luster. Årsaken var ei stor stamme i Skjåk på slutten av 80-talet og utover.

 

Ved ei naturleg etablering vil det vera bukkar som trekkjer ut - ikkje - eller i liten grad - simler. Når stamma i Skjåk blir "normalisert" att, fryktar eg at "dei naturlege" reinane vil trekkja attende til Skjåk. (Men sjølvsagt håpar eg at eg tek feil.)

 

Tamrein som blir jakta på, vil nok etter kvart få dei karakteristiske eigenskapane som "ekte" villrein har. Men fullt så sky vert han nok ikkje med det første.

 

JA. da var vel det i 1997 da eies, og det var vel oogså ett forsøk i 1991 også så vidt jeg husker, det var vel også da at Luster så behovet å prøve å gjøre noe med dette for å få en Villreinstamme i området,

Ved at stammen økes i ett område vil en naturlig effekt være at reinen begynner å bruke det man kaller kantsoner, Luster er vel en slik kantsone.

Kanskje man også skal se på topografien og historiske perspektiv. kanskje Lusterområdet er typiske bukkefjell på samme måte som området i Stryn er det

Reinen i Sør-øst området har det slik at bukkene og simlene går adskilt nesten hele året untatt i brunsten, Fostringsflokkene oppholder seg mellom Lundadalen og Tundradalen, mens bukkene går i Lomseggen helt til brunsten nærmer seg.

Da trekker de over Lundadalen og oppsøker fostringsflokkene.

 

Tror nok at skal man få en stamme som er i Luster store deler av året, så må det nok bli at noen simler finner ut at her kan vi være, og at disse blir der, det handler da om at dyra etablerer tradisjon for å bruke området, og lærer dette til neste generasjon osv osv.

Da vil det være en katastrofe å jakte på disse, da tradisjonsbærerne forsvinner, kanskje det var det som skjedde da det plutselig ble borte en god del rein rundt 1980, jeg vet hva som skjedde der, men jeg ønsker ikke å si dette på et åpent forum.

Man skal også huske at det er tamreindrift i samme området som bukkene bruker om sommeren, Lom tamreinlag, det er også tamreindrift på Filefjell (vest jotunheimen) og Valdresflya.

Det var også ønske om å etablere en "villrein" stamme på Filefjell, for en del år siden, noe som alle egentlig ville hilse velkommen, untatt næringen, DN sa nei til dette med begrunnelse i at det var tamreindrift der.

 

Ser man over til Ottadalen Nord, så var dette fjell som de fleste andre fjellene i Norge gamle gode villreinområder, Johan Alness jaktet faktisk på de siste villreinene i sine velmaktsdager i Lordalen og Tafjordfjella, tidlig på 1900 tallet.

 

Når man ønsket å gjeninnføre villreinen i dette området var det noen ildsjeler; Olaf Heitkøtter, Øystein Mølmen med flere, Trio tamreinlag som drev i dette området drev med dårlig økonomi, da ble det tilbudt fra denne interessegruppen å kjøpe "besettningen" av Trio.

 

I 1962 ble dette gjort og det ble ikke jaktet på denne før i 1967, her ble det også kjøpt inn store bukker ffra Røros og sluppet i området.

 

Første gangen jeg jaktet i Skjåk Nord var i 1986 og da var reinen spak, ja så spak at vi som var vant til å jakte villrein i snøhetta og Rondane og som ålet og krøp ble sett rart på og ja sågar spurt om vi dårlige i oog med at vi drev med lav åling for å komme innpå reinen, de var nemlig vant til at man kunne gå rett på reinen, legge seg og skyte dyret sitt, de stakk bare ett par hundre meter unna og fortsatte å beite.

 

I dag er situasjonen en helt annen de har blitt vesentllig mere skyere, dette har sikkert flere ellementer, men jeg mener att det har en sammenheng med at de gamle tradisjonsbærerne i flokken er døde og at reinen har blitt naturlig skyere.

MAn ser oogså at slaktevektene har gått ned de skiste 20 - 25 åra, tidligere var det ikke uvanlig at simlene lå på rundt 50 kg mens i dag er de ikke tyngre en i andre områder med villrein.

 

Her er det også slik at de store bukkene liker seg best langt vest i området fatisk vest for Tora elv, når brunsten nærmer seg da kommer de rekendes.

 

Dette var litt flere betrakninger fra en forståsegpåer Eies.

Link to comment
Share on other sites

Takk!

 

Det er rikeleg av forståsegpåarar som seier at dette går aldri i verden.

 

Det er vel noen som har vært med på dette tidligere da, og sett at liv og llære ikke alltid stemmer, og mener kanskje at man burde bruke pengene på noe mere matnyttig, Utsetting har vel vist at det er ikke speielt fornuftig, i oog med at reinen som blir sluppet trekker tilbake dit den kom fra, da er det igjen naturlig spredning og å ta i bruk områder fra tidligere tider, ved å la naturen og tiden jobbe så kanskje dette vil skje. men da må også LLuster sette tæring etter næring og avstå ffra å jakte i noen år, kanskje i 20 - 25 år, er dere villige til det?

Dyra må jo få en sjanse til å etablere seg.

Link to comment
Share on other sites

Forståsegpåarar er me nok, mange av oss.

 

Du har ein mange relevante opplysningar, men manglar ein del. Og det som skjedde på Bøverkinnhalsen i !978 kan du trygt skriva om. Du kan lesa det meste i boka "Ottadalsreinen" av Øystein Mølmen.

 

I Norge har det vore drive både lovleg og ulovleg utsetjing av rovdyr. Berre på prosjektet "Fjellreven" skal det etter mine kjelder ha vore brukt over ein milliard - 1000 000 000 - kr. Likevel er det usikkert om prosjektet er "liv laga". Så at storsamfunnet spanderer ein slant på dette prosjektet tykkjer eg ikkje er urimeleg.

 

I eit av nabo-områda våre, mellom Lærdal og Årdal, vart det på slutten av 90-talet sett ut rein, ma. i regi av Rein Arne Golf. No har dei i fleire år hatt jakt på ei stamme med store, kraftige dyr.

 

Utsetjing fungerer nok, men det krev 1.) arbeid, 2.) planlegging, 3.) kunnskap

Link to comment
Share on other sites

Ifølgje NINA Temahefte 27 "Villrein og Samfunn" er det forslag om at det skal opprettast tre nasjonale villreinområde og europeiske villreinregionar:

 

1.) Europeiske villreinregionarm (ma. Snøhetta)

 

2.) Nasjonale villreinområde (Ottadalsområdet)

 

3.) Andre villreinområde (Vest-Jotunheimen og ein del andre mindre område)

 

Slik eg tolkar dette, har 1.) høgst "status" og så avtek det nedover. Bakgrunnen for denne oppdelinga skal vera den genetiske statusen til reinen og historia til området.

Link to comment
Share on other sites

Det har man ingen kontroll over uten å gjerde inn og det er ett ikke tema, gjeting er en løsning, men ingen garanti for "rømming"

 

Tamrein, i Rørosområde trekker ("rømmer") inn i Forollhogna villreinområde med stor risiko for å bli skutt under villreinjakta, imot reindriftsfolka og villreinforvaltninga sine ønsker, og reindriftsfolka må inn og hente tilbake reinen.

 

Nå snakkes det om å gjerde langs Jernbanen i Rugeldalen for å hindre trekket over rugeldalen,

 

Reinen er et nomadisk dyr som trekker/bruker store områder gjennom året, det er vi menneskene som har satt reinen i "bås"

Vi må være klar over at I forollhogna var også dagens villreinområde tamreinområde for 80 -90 år siden, dette er meget kort tid i Reinens historie i Norge, derfor bruker den også de gamle trekkrutene fra Brekkensida til Forollhognasiden gjennom året.

 

Det samme ser vi på Dovrefjell, bare det at her har vi med den siste rest av den genetisk rene fjellrein, før jernbanen og E-& kom over fjellet brukte denne reinen området i Rondane, Knutshøi og snøhetta gjennom året, og trekkrutene krysset der våre fysiske barrierer i dag går, Vinterbeitene til denne reinen lå i Rondane og Knutshøi som hadde meget gode lavforekomster, når våren kom trakk denne reinen over fra dagens Knutshøi og Rondane til snøhetta dette skjedde ved Fokstua - Hjerkinn og på Grønbakken - Kongsvold, da trakk reinen til Sunndalsfjela for kalving og brukte fjellene her som sommerbeite,dette var også tradisjonelt bukkeområde, da bukkene liker seg svært godt i brefjell (høgalpin sone)

Når E-& og Jernbane samt andre hindringer ble dette plutselig 3 områder, og denne reinen ble satt i "bås", det samme ser vi i Nordottadalsområdet med kraftlinja som går over Slådalen før denne kom brukte reinen området i Dovre og Jetta mye, spesielt på våren nå har dette nærmest sluttet.

 

Med dette så er det faktiske forholdet at tar men en flokk med dyr og slipper i Området i Luster - Årdal/Tyin er det ingen bariere østover for denne reinen, annet en DNT stien som går via Trulsbu, den har jeg hørt allerede har skapt litt negativitet for reinen, samt at det de siste årene er blitt mere ferdsel i Lundadalen og innover mot Trulsbu, Reinen har faktiskallerede reagert på dette, og den vil hjem igjen da dennes gener er "programmert" på ett annet område en på vestlandet. Dette etter mitt syn gjør det vanskelig å reetablere reinen i dette området, uten en lokal stamme som kan formere seg og bli værende i dette området da disse dyrene er "programmert" til at det er her de hører hjemme.

 

Jeg håper å se at villreinen i Luster kan bli etablert til en selvstendig stamme. men jeg tror at det er en lang vei fram ja mange år med arbeid,

 

Derfor ser man som jeg skrev i mitt tidligere innlegg mht ottadalsreinen mellom Lesja og skjåk at det ble den suksessen som det ble,var nettopp at man brukte den reinen som allerede var etablert i dette området og hadde tradisjon på å bruke dette områdets trekkeveier og beite/kalvingsområder, de hadde en tradisjon for dette, dette mangler pt i LUster

Link to comment
Share on other sites

sunnfjording: Nei, all reinen er ikkje vekke frå Luster. Men i år (og truleg fleire år) er det ikkje jakt i kommunen i håp om at stamma kan veksa.

 

villreinjegeren: Du har interessante betraktningar som eg forsåvidt er einig i.

 

Elles minner eg om utsetjinga som vart gjort i Lærdal/Årdal på slutten av 90-talet. Der er det no jakt på store og kraftige dyr.

Link to comment
Share on other sites

Eies, kan unormalt stor rovdyrpredasjon ha påverknad på flokkane, slik at dei trekkjer ut av eit område og inn i eit anna? På mindre enn to år er er det vel teke ut 11 (!) jerv berre i området Årdal-Luster, og framleis viser sporteikn i fjellområda at jervebestanden er høg.

 

Eg har sjølv jakta på Årdal-Lærdal-stamma nokre år, og sett ei negativ utvikling i bestanden. Dei to siste åra har innslaget av kalv i hovudflokken vore skremmande lågt. Jerven har slått mykje sau i området, og han fer vel neppe betre fram mot reinsflokken vinterstid.

Link to comment
Share on other sites

Jerv drep rein, spesielt ei stamme som på førehand er svekka. Kor stor skade han gjer i ei frisk og sunn stamme, veit eg ikkje. Men ei redusering av jervestamma i dette området var nok rett gjort!

 

ULV er vel den klassiske rein-dreparen. Den har me lite av - enno....

Link to comment
Share on other sites

Har dere noe bestandstall for villreinen som fast bruker området i Luster, tenker da på strukturtelling og kalvetelling for å se produksjonstallene for simlene i området.

 

Predasjon på nyfødte kalver kan i enkelte tilfeller slå ut hele årsproduksjonen. Det som man er er at ikke bare Jerven er hard på kalvene men også kongeørna.

Link to comment
Share on other sites

Villreinområdet i Luster er delt i to:

 

1.) Del av Breheimen. Dette er området der det no delvis pågår reetablering.

 

2.) Vest-Jotunheimen villreinområde. Dette er ei etablert stamme der det har vore jakta i fleire år. Men dei siste åra har det vore jaktstopp pga ei faretruande utvikling i størrelsen på stamma. Om det er rovdyr (jerv, kongeørn), sjukdomar (ma hjernemakk), andre sjukdomar i samband med beite-skifte, røming til Ottadalen (her er det ulike oppfatningar mellom fagfolk i Luster og fagfolk i Skjåk - etter det eg forstår), eller andre årsaker, det veit ein vel ikkje sikkert enno. Ikkje urimeleg at årsaken er ei kombinasjon av fleire årsaker.

 

Men det me jobbar spesielt med no, er altså 1.) Luster sin del av Breheimen Nasjonalpark.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

Ein svært aktuell problemstilling er:

 

I kva grad fører reetablering av villrein til at saue-eigarane får større tap av lam og sauer på beite - på grunn av jerv.... ?

 

Dette er naturleg nok mange saue-eigarar opptekne av

Link to comment
Share on other sites

  • 11 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...