Reveovn. Levendefangst av rev.

[Vestmann]

Ved å søke med ulike rev/fangst/felle kombinasjoner på nett kan det dukke opp interessante ting. Tilfeldig snublet jeg da over to artikler om reveovn eller røvomn som den også kalles.

Det er en revebåsliknende fangstinretning som har overlevd i lang tid. Den ble murt av stein på stedet og gjerne oppå en stor flat stein trolig for å hindre at telen ødelegger murverket i fella og hindre reven i å grave seg ut. Jeg har selv sett denne felletypen omtalt lenger sørover på vestlandet og på Hardangervidda, men har ennå til gode å se en i virkeligheten.

Det skal finnes en på Oma i Hardanger, omtalt i en lokalhistorisk bok.

Reveovnen kan være enda eldre felletype enn mange tror, kanskje like gammel som firetallsfella eller språtefella som den også kalles. Jeg har ikke sett reveovnen omtalt i andre land, kanskje er det en en av de eldste norske revefellene som finnes. Kanskje har du hørt om denne fella eller har bilder?

Reveovnen har i motsetning til revebåsen ofte to etasjer, den øverste fungerer som et beskyttet rom for utløsermekanismen, og det nederste som fangstrom. Slik ble mekanismen holdt fri for regn og snø og fella ble mer driftsikker. Det var trolig noen løse heller på taket slik at man kom til fra oversiden når man skulle sette opp fella. At den er lagd av murt stein har nok å gjøre med at man brukte de materialene som var tilgjengelig der fangsten foregikk. Liknende felle kunne like gjerne vært laget av tre.

 

Jeg legger ut linkene til de to sidene der reveovnen er omtalt og der er også mange bilder og en konstruksjonstegning.

Arkiver denne gamle fangstinnretningen i samlingen, denne typen begynner å bli sjelden.

 

For de som lurer på om felletypen fortsatt kan brukes, må lovverket studeres.

 

Her er en link til en side som inneholder to lengre artikler. Klikk deg inn på hver av dem:

 

http://www.sf-f.kommune.no/sff/sffarkiv3.nsf/f53794c3ef3981f0c1256f230030646e/9637f1eac2a0e2ddc1257465003951a9!OpenDocument

 

Her er en tredje artikkel:

 

http://sognogfjordane.kulturnett.no/sunnfjordmuseum/skule_var_04/rev.htm

 

Bilde av en fint bygget toetasjes reveovn som dessverre er begynt å rase sammen.

 

Samme reveovn forfra. Det kan se ut som om venstre låsehelle mangler.

 

Ble dessverre litt feil med linkene i starten. Tror de virker nå. Takk for hjelpen folkens

Det er ikke alltid det klaffer med data. Se litt nedover på denne sida i forumet, der har også Villdyret ordnet en direktelink. Takk skal du ha Villdyret

Edited January 4, 2010 by Guest

[rypsteggen]

ingen av linkene dine fungerer

[Vestmann]

Hei,ja jeg har prøvd å fikse det, men finner ikke ut hvorfor de ikke fungerer. Den øverste linken fungerte etter at jeg la den inn, nr to viste det samme som nr 1 og den tredje er hovedsiden der begge artiklene ligger. De ser ikke ut til å virke, noen som vet hvorfor? Bare skriv revomn i Google på en ny side og du kommer rett til siden. Siden heter: "revomn-human revefelle" Det kan se ut som om felletypen fortsatt er i bruk der. En kar har fått to rever på samme dag. Beklager det med linkene, er ikke så god i data.

[villdyret]

http://www.sf-f.kommune.no/sff/sffarkiv3.nsf/f53794c3ef3981f0c1256f230030646e/9637f1eac2a0e2ddc1257465003951a9!OpenDocument

[fat_dog86]

Du må legge inn URL-tags på linkene. Bare å trykke på knappen det står URL på mellom emne og skriveruta, evt legge den inn manuelt.

[flanged]

Alt fungerer nå som det skal med linkene. Takk igjen for en flott tråd Vestmann

[jarmann]

Det står ein reveovn på Sloggvik i Tysvær dette er en ein etasj.med to innganger.(Rogaland)

Det står også ein på veien inn til Stråtveit i Vats . (Vindafjord)

 

Takker for fin tråd.

[hyperlink]

Har selv vært med å bygge en reveovn - og fange rev. Bjarne Huseklepp (http://www.bjarnehuseklepp.com/) var lærer på ungdomsskolen jeg gikk på, og dette kan han mye om. Ser at det er referert til han i en av artiklene. Han kan sikkert kontaktes dersom dere vil ha bilder eller tegninger. Intr tråd forresten

[Vestmann]

En reveovn med to innganger slik Värmlandsbåsen har vil nok ha vært effektiv. Vet du noe om hvordan hellene ble utløst på denne varianten?

 

Ser ut som det dukker opp noen reveovner nedover langs kysten ja. Ingen lengre innover i landet eller nordover?

[jarmann]

Det er noen ti år siden revomnen på Sloggvik var i bruk.

Men der var noen rester etter avtrekk i tre (mulig brake).

I senter av ovnen var der eit lite hull som åteavtrekket var i .

[Jibrag]

Sitter her og spekulerer litt...

 

http://www.harkestad-betong.no/produkter04.htm

 

 

Hmmm...

[Vestmann]

Der har du funnet et interessant betongelement ja. Får meg til å tenke på det innerste rommet i et kunsthi for rev.

I utlandet lager betongfabrikantene noen steder ferdige element for slikt. Se på denne siden:

http://www.fuchsbau.biz/fuchsbau.htm. Ser det er noen med hihund som lurer litt på hva reveovn er også, men da er vi jo nesten over på hijakt, eller hifangst Leste på en svensk side en gang om en som hadde et hi der han snek seg bort og stengte av utgangen ved det innerste kammeret med en luke, løftet av et lokk og under der var det en armeringsmatte. Her hadde han tatt rev i mange år.

 

Jeg har fundert på hvordan en reveovn i betong ville fungert, men det ville jo ha blitt en del arbeid. På den andre siden så ville den jo ha vart en stund. Og så blir den ikke god å flytte, så man måtte ha valgt fangststedet med omhu.

Kansje dette er en fangstmetode som kan utvikles til å bli en god metode? En krysning mellom reveovn og kunsthi?

Reven er vant med å smette inn i hull i røyser og higanger. Ser at mange sier at det må være ganske lange 20-30m kanaler inn til et kunsthi for at reven skal bruke det? Så et annet sted det var omtalt, minimum 10m, og den går jo i båser og reveovner som er enda kortere. Her trengs erfaring fra hijegerne. Kanskje det blir begynnelsen på en ny tråd om forslag til utvikling av ny metode, hifangst?

 

Det var synd det ikke var mulig å se mer av mekanismen på den reveovnen med to utganger Jarmann. Kanskje har det vært en stokk på tvers i overkant av innsiden på lukene, snor i fra denne inn til en roterende utløser der lukene drar hver sin vei for å holde den i ro til reven drar av en av snorene ned igjennom hullet i senter? Stokkutløsere som på de i artiklene ville ha gitt et vektarmproblem eller så må fangstkammeret være dobbel så langt som vanlig?

[jmonsen]

Der er en slik gammel fangst bås på Gården vår på Tysnes.

Den var i bruk til rundt 1970.

Var en ide å resturere den.

[Vestmann]

Veldig interessant å se hvordan revovnen så langt hovedsaklig ser ut til å være et kyst og fjordstrøkfenomen på vestlandet. Finnes det bilder av den dere har og håp om å finne ut av konstruksjon og avtrekkermekanisme av den på Tysnes?

Gamle revovner er det ikke godt å bedømme alderen på. Har de vært bygget slik at frost og tele ikke herjer for fælt med dem kan de ha vært vedlikeholdt og brukt av mange generasjoner. Skikkelig håndfast verdifull fangstkultur Burde absolutt vært passet på slik at den ikke detter ned ja.

Edited January 5, 2010 by Guest

[jmonsen]

Jeg skal ta bilder av det som er tilbake av konstruksjonen.

 

Kunne vært artigt å satt den i brukbar stand igjen. Den har ikke vært i bruk siden jeg kom over den (ca 1971)

[Vestmann]

Fikset en skrivefeil der.

 

Ja det hadde vært flott¨å få noen flere bilder av gamle ovner inn i tråden. Kanskje finnes det gamle folk som vet hvordan utløserkonstruksjonen fungerte? Ser på den som er av bildet i første innlegget har et veldig lite hull i hella. Den som er omtalt i artikkelen fra Guddal ser det ut som om stokken som holder hella er spisset i enden og stukket inn i hullet. Wire er go ikke så gamle oppfinnelsen så det har kanskje vært tau av noe slag som holdt hellene i øvre posisjon på noen av revovnene? Da skulle det være spor av et stag av tre eller stein i sidene på muren på innsiden av hella som tauet må gå over for å holde hella oppe. En annen mulighet er at stokken hadde et kort tau i enden som var tredd gjennom i hullet i hella.

[hyperlink]

Reveovnen vi bygde hadde en inngang, og der var det en helle med hull i toppen. En einestav stod inn i hullet og gikk frem mot andre enden av ovnen (hvor åtet var). Etter husken så gikk en ny stokk ned mot åtet slik at hella datt ned når reven dro i åtet. Kjenner noen gamle karer så jeg kan ta noen telefoner for å høre om de kan lage en tegning.

 

Edit: denne tegningen viser to ting: at husken min er dårlig og hvordan en detaljene på mekanismen var i en ovn med en inngang

 

www.sffarkiv.no/webdb/fileStream.aspx?fileName=dbfoto\SFFf-100057\kvalitet3\SFFf-100057.122399.jpg

[Vestmann]

Ja linken viser konstuksjonstegningen fra reveovn i Guddal ser jeg. Det hadde vært veldig interessant å vite hvordan den opprinnelige utløsermekanismen fungerte. Om den er bare laget av staver tror jeg dette er en av de gamle utløsermekanismene ja. Det hadde vært storveis å få en skisse av det i tråden ja, Hyperlink

[Vestmann]

Fikset hovedinnlegget.

[vollen]

Har ein reveovn ståande oppi beitet her på garden.Trur denne er fra litt nyere tid ,siden det er brukt wire og trinse i forbindelse med utløysermekanismen.

 

[Vestmann]

Flott med bilder av en revoeovn til Vollen!

Den ser litt annerledes lagd ut en den tradisjonelle reveovnene ja, men de som laget den må ha vært inspirert av en annen reveovn de har sett. Ikke godt å si mer om uløsermekanismen, men det er nok av nyere dato siden det er brukt wire. Har imidlertid sett bilde av en tegning som har en utløser av tykke snorer så selve patenten kan være gammel. Hvordan virker selve utløseren? Kanskje dette er en gammel reveovn som er modifisert eller bygd på en annen mer uvanlig gammel måte?

Ser den har stående heller inne i fangstrommet også. Lurer på om den byggemåten tilfredstiller kravet til heldekkende materialer på innsiden av båsen?