Terrier på blodspor

[Revefoten]

Noen her som har mye erfaring med terriere på blodspor?

Jeg oppdretter parson russell terriere og tok for et par år siden med et par hunder på blodsporprøver. For å si det sånn, det hadde ikke vært så mye trening på forhånd; et par 50 meters spor med kjøttboller i enden Men den svenske anleggsprøven gikk bra for begge de hundene jeg hadde med og for de 3 andre som var med i parsongjengen som dro til Sverige. Deretter gikk det slag i slag og uerfarne meg samt en av mine hunder gikk til 3 rake 1. premier i Sverige og deretter til 1. med HP i Norge, dermed ble hun N SVCH i rekordfart. Senere gikk vi fersksporprøven og vi er nå godkjente som ettersøksekvipasje, så langt arbeidsløse... Den andre hunden jeg hadde med fikk jeg ikke ferdig den gangen, startet bare på 2 prøver. I fjor ble det ingen sporprøver på oss, men jeg tok opp tråden igjen i år og nå er hun også SVCH etter et par 1. premier. Jeg har ikke gått et eneste treningsspor i mellomtiden. For moro skyld tok jeg i år med min eldste tispe (drøyt 11 år) denne gangen. Hun har aldri gått spor bortsett fra de to x 50 meterene med spor med kjøttbolle i enden for 2 år siden. Hun gikk til topp poeng på anlagssporet i Sverige og "støvsuget" seg gjennom sporet på 12 minutter. Det morsomste sporet jeg har vært med på noen gang. Siden dette gikk så bra, så har jeg hatt henne med på 3 prøver til i Sverige, de 2 første gikk hun til 1. premie og meget sterke poeng, på det siste gikk hun til en 2. premie. Hun mistet konsentrasjonen på et punkt. Jeg har ikke trent en eneste gang i mellomtiden, men de 4 prøvene er unnagjort på knappe 3 uker. Nå tenker jeg å la henne få en god periode med helt fri fra spor før jeg prøver meg på den siste 1. premien...

 

Nå er spørsmålet: Bør man trene noe særlig med en slik type hund eller er det KUN motivasjon som skal til? Jeg har en valpekjøper som også går spor og som raskt fikk hunden fram til viltsporchampion. Nå vil hun mer, men hunden ser ut til å ha mistet interessen litt som jeg oppfatter det. Føreren får stadig råd om å trene mer "teknisk", f.eks. på at hunden skal ringe ved blodopphold osv. Rådene kommer som oftest fra folk som selv har drivende hunder som f.eks.dachs, eller fra folk med retrievere etc. Jeg mener at dette er en helt annen type hunder enn terriere når det kommer til trening og det å arbeide for føreren. En terrier er jo skapt for å arbeide selvstendig. Ut i fra min lille erfaring ser det ut til at parson russells ofte er naturtalenter når det kommer til det å følge et blodspor, men alt avhenger av at hunden er MOTIVERT. Jeg råder derfor til ikke å trene mye og heller til å legge noen korte enkle spor med noe riktig godt i enden. Det beste ville vel vært et skadet dyr i enden, men det er liksom litt vanskelig å få til på trening

 

Finnes det noen her med litt bredere erfaring omkring terriere på blodspor så vil jeg gjerne høre hva dere synes og tror! Hva er din erfaring??

[Ranger]

Imponerende, gratulerer! Utover det har jeg dessverre ikke mye fornuftig å bidra med, men det kan da ikke være tvil om at rasen egner seg med de erfaringene du har gjort.

[Revefoten]

Hei og takk Ranger

Joda, jeg tror nok at parson russell terriere egner seg ganske bra til å gå blodspor, men det virker ekstremt viktig at de er motivert, for de går ikke for å gjøre føreren til lags om de ikke er interesserte selv Jeg lurer på om de ville fungere enda bedre etter noen praktiske ettersøk som førte til funn av dyr. Det hadde nok vært den aller beste motivasjonen.

 

At de tar selve sporingen veldig lett om de er motivert synes jeg at mine hunder har vist og jeg har også en venninne samt noen av hennes valpekjøpere som har gjort samme erfaring. Hundene har gått bra på prøver selv om de har vært trent veldig lite på forhånd. Med den første hunden min, som ble N SVCH på 4 prøver trodde jeg det var flaks, men nå har vi gått med 9-10 forskjellige hunder som har tatt det veldig lett.

 

Men, er det ingen andre her som har gått noe spor med terriere? Synes jeg hører om bl.a. tyskere som brukes. Hva er erfaringene hos dere vedr. treningsmengder? Hvordan er det med motivasjonen?

[Foxterrier]

Jeg har gått litt med fox'n på ferskspor, men synes det er som å gå med en hare i band, hopper hit og dit og alle veier

Men joda, de sporer og en terrier med jaktlyst er som regel interresert i det aller meste som kryper og går.

Jeg har en dachs som er godkjent etterøskshund, så jeg har ikke brukt noe tid på blodspor med terrieren.

[Parsonterrier]

Jeg har også "god" erfaring med blodspor og Parson terrier.

 

Vi hadde meldt oss på Blodsporkurs hos Jaktlykke (Helga Marie) her inne på forsommeren, planen var da å trene hundene og FØRER til å gå blodspor. Dette ble av ulike grunner avlyst så det ble ikke noe trening.

 

Kona hadde allerede meldt alle våres hunder på blodsporprøve (Anlag) i Sverige senere på sommeren slik at vi forhåpenligvis kunne fått dem litt premiert på blodspor.

 

Kona mi har trent litt med hunde slik Revefoten har gjort. Ca 50 meter og det var det..

 

Når Sverige turen kom i sommer så var faktisk kona ganske gravid så hun klarte ikke å gå noe spor og vi synest det var litt trist å melde hunden på sporprøve og ikke møte opp så vi ble enige om at jeg skulle prøve med Pippi den ene av dem 3 hundene våres.

Jeg har faktisk ikke gått et eneste spor i hele mitt liv og ikke prøvdt sporbånd heller.

 

Det endte opp med at vi klarte sporet som var ca 600meter langt, selv om det var en uerfaren føres som dommeren beskrev det tror vi gikk det på 15-20 min men husker ikke helt. Dommeren mente også hunden var noe uerfaren men med litt trening så mente han at det var godt håp både for fører og hund

Edited September 1, 2009 by Guest

[Parsonterrier]

Faktisk så kom jeg på en ting til som spor dommeren fortalte oss.

 

Han sa at terriere var nesten dem eneste hundene som kunne brukes på ettersøk på Rovvilt.

Om dette stemmer vet jo ikke jeg noe om, men slik ble jeg fortalt.

 

Han hadde tysker selv og han fortalte at dem hadde utført veldig lange ettersøk hvor dem måtte ta pause når kvelden kom for så å starte morgen etterpå, så at terriere kan gå ettersøk er helt sikkert.

Edited September 1, 2009 by Guest

[Bullstaff]

Jeg har kun en ting at melde... Motivasjon!!!

[Foxterrier]

Faktisk så kom jeg på en ting til som spor dommeren fortalte oss.

Han sa at terriere var nesten dem eneste hundene som kunne brukes på ettersøk på Rovvilt.

Det er nå tullpreik, alle hunder som kan spore, kan også spore rovvilt.

Men når rovviltet blir innhentet, så er det ikke alle hunderaser som er så gira på avlive det eller har rett størrelse til å komme seg inn i ett hi, som en terrier.

Unntaket er en dachs, om den ikke er for stor da, noe mange dachser desverre er i dag...

[Parsonterrier]

Om det er tullpreik eller ikke så var det i hvertfall det han svenske blodspor dommeren fortalte oss.

 

Og han mente ikke det når rovvilt blir innhentet.

Det han fortalte oss var at dem ikke ville gå ettersøk på rovdyr pga. rovdyr lukta.

 

Om det stemmer eller ikke vet jo ikke jeg men det er sikkert andre som vet dette.

Men når jeg tenker meg om så finnes det nå andre raser som f.eks laikaer som sikkert går ettersøk på rovvilt.

 

Men vil f.eks en labrador eller en annen vanlig blodsporhund gå på ettersøk etter Rovvilt?

[Foxterrier]

Ja det vil de helt sikkert, noe annet ville overraske meg.

Nå er jo rovvilt ett vidt begrep, alt fra snømus til bjørn er jo rovvilt. Men de bruker nå både støvere og spisshunder, til både bjørn og gaupe, så da tror jeg at de tør spore de også...

Spisshundrasene, drivende jakthundraser, kontinentale fuglehunder, det dekker vel det meste som er interessert i hårvilt, vil kunne brukes ved ettersøk på rovvilt.

Det kan jo være stor varisjon i en rase, men jeg er 100% sikker på at du finner hunder i disse rasene som vil spore det meste av rovvilt her til lands.

 

Du kan jo spørre Foxhound hva Guri gjør om hun tar igjen en rev, hun er vertfall ikke redd den

[Shadob]

Skal ikke blande meg inn i rovdyrdebatten - men ble bekymret når min TJT hvalp/unghund - uerfaren og dum - dro etter gaupe i forrige uke.

 

Når det gjelder blodspor med denne - har jeg ikke gått mer enn 8 treningsspor (og et godkjenningsspor).

 

Det som er mye annerledes med denne enn de 5 dachsene jeg har hatt - er at den er mer vinglete. Det er liksom ikke "støvsugeren" jeg har vært vant til.

Men å komme fram til slutten - har aldri vært noe problem.

Den er som foxterrier skriver - ganske lik haren. Men jeg har lært å separere overslagene hennes.

 

Når hun tok overvær på noe annet enn blodsporet hun begynte på - avtok dette ganske så kjapt ved at hun ikke fulgte det hun fertet.

Men det kan jo ha noe med at hun ikke hadde hatt noen befatning med levende vilt.

 

Etter godkjent blodspor - har jeg ikke brukt av vår energi på denne type spor noe mer.

Det jeg har konsentrert meg om - er å sitte på post - og la henne oppdage dyr. Og håpe på at hun ikke gir lyd fra seg.

Så langt - så bra.

 

Etter å ha fulgt dyrene med øynene - har jeg satt henne på sporet etter en halv time (har ikke hatt tålmodighet til å vente lengre ).

I og med at jeg har hatt en viss peiling på hvor dyrene har gått - har jeg kunne kontrollert sånn noenlunde at hun har gått riktig.

 

 

Skal jeg sammenligne henne med andre hunder jeg har hatt (vel og merke jakthunder) - er hun ganske lik min strih. vorsteh.

 

Men tror neppe hun vil bli like "praktisk" - som den har vært - på skadeskutt vilt (har jo noe med størrelse å gjøre).

 

 

Mitt syn er at enhver hund kan gå blodspor (selv om det er en egyptisk nakenhund) - da de har samme grunnegenskapene. Det som er mer interessant - er om den har egenskaper for å følge vilt. Ikke bare etter en halv time - men å kunne avbryte - og følge på senere.

 

Uten at jeg har noen peiling – skulle jeg gjerne sett at en godkjent hund har måttet gått et spor som hadde forbindelse med sporstarten - og innlagt skuddtest.

Og at denne testen hadde blitt gjort i skymningen/mørket (når ting kan være ”skummelt” for hunden).

 

Jeg er sikker på at av alle de innmeldte godkjente ekvipasjer – ville ikke samme antall vært innmeldt - hvis dette enkle kravet har vært prøven.

 

Når alt dette er skrevet – har et par kompiser tatt inn Parson`s fra Sverige (samme kennel).

 

Den ene er stabil i hodet – den andre råtten.

 

Og da sier det seg selv at den ene har lyktes - i det den skal brukes til – mens den andre har mislyktes.

Men slik er det helt sikkert i hvilken som helst rase – så at dette er typisk for Parson`s – har jeg ikke tro på.

 

Jeg har i hvert fall ikke hatt betenkeligheter med å anskaffe meg en Parson`s .

 

(Når det er sagt – var det en kollega som var på Stavern på kurs – som hadde med seg en hvalp, samt far til denne hunden. Og jeg ville ikke hatt betenkeligheter med å tatt over hvalpen – heller ikke faren)

[jaktlykke]

...skulle gjerne sett at en godkjent hund har måttet gått et spor som hadde forbindelse med sporstarten - og innlagt skuddtest.

Og at denne testen hadde blitt gjort i skymningen/mørket (når ting kan være ”skummelt” for hunden).

 

Jeg er sikker på at av alle de innmeldte godkjente ekvipasjer – ikke hadde blitt innmeldt hvis dette enkle kravet har vært prøven.

 

Mener du da at bikkjene ikke hadde bestått? Skudd er vanlig på sporprøver både i Sverige og Finland og det er uhyre sjelden at hunden ikke består... Sågar midt på natten skyter de (bikkja mi gikk til svensk viltsporchampionat på en blodsporprøve som ble arrangert på sein kveld/natt).

[Stec]

Shadob's siste innlegg tiltredes! En hvilken som helst kjøter kan gå blodspor, men med fare for å fornærme noen, så mener jeg at blodet kun utgjør en liten del av et ettersøk.

 

Jeg har i sommer prøvd min tjt-hanne på to år, på blodspor. Han er heelt jaktidiot og har kanppest lært å gå i bånd, så blodsportreninga gikk fint, men i et noe stressende tempo.

 

Det å være en godkjent ettersøksekvipasje er knappest noen hedertittel, etter mine begrep, til det er det alfor lett å bli godkjent.

[Bukke]

Vel, nå er blodspor kun 1 del av godkjenningen da, bare for å ha det gjentatt.

 

Forøvrig har jeg gått ettersøk med dachstispa mi, hvor det har blitt fyrt av flere skudd over huet på den. Vet ikke om den engang gadd å registerte hva som skjedde. Mulig det hadde blitt andreledes på en ren blodsporprøve. Har ikke testa det.

 

Men litt tilbake til bruk av terriere på spor - har fulgt et par cairn-terriere på nært holde en stund nå, og jeg må si jeg er litt imponert over den iver, og entusiasme som kommer frem under sportrening. Tror det kan bli noen forbaska gode hunder etterhvert. Spennende rase.

 

Men som så med mye annet - godkjenning er en ting - gjentakelse og praktisering er noe helt annet, og det er vel der det skorter litt hos enkelte ekvipasjer idag. Lite rutine, og lite praksis i etterkant av godkjenning. Et tips for de som har godkjent hund - spor på hvert eneste fall.

[Shadob]

"Mener du da at bikkjene ikke hadde bestått?"

Ja - jeg mener faktisk at endel ikke hadde gjort det.

Mange hunder har aversjoner mot mørke - og skudd.

 

 

"Skudd er vanlig på sporprøver både i Sverige og Finland og det er uhyre sjelden at hunden ikke består..."

 

Mulig at de har bedre hundemateriell?

 

 

Hvilke hunder i Norge testes på mørke og skudd?

Kun politiets - hvis jeg ikke er helt uoppdatert.

 

Og av de som testes der - er det mange som ikke blir aktuelle p.g.a. mørkreddhet.

Og skudd!!!!

 

 

Jakthunder må IHVERTFALL påregne at et skudd avfyres.

Og faktisk - skjer påbegynnende ettersøk i skymningen.

 

Er det da et forferdelig høyt krav at skudd/mørkreddhet er en del av prøven?

[jaktlykke]

Jeg tviler sterkt på at de andre nordiske landene har bedre hundemateriale enn oss - hvorfor skulle de ha det? Svenskene har ikke engang egen ettersøksgodkjenning men enhver byidiot som har gått til en 1 premie med bikkja si kan ta ettersøksoppdrag. Uten kunnskap whatsoever om hverken det ene eller det andre.

 

Svært mange ettersøk foregår i skumring/mørke og det skytes nok også i mange tilfeller. Tror nok ikke bikkjene vi bruker har særlige problemer med hverken skudd eller at det er mørkt.

 

At hunder innen politiet sliter med skudd og mørke kan vel kanskje ha noe med rasen å gjøre (er ikke schäfer den vanligste?) Det er i alle fall en rase med høy stressterskel på enkelte områder.

 

Vanlige jakthundraser (gruppe 5, 6/4, 7 og 8 ) er de som er vanligst å bruke på ettersøk og jeg må si at jeg sjelden eller aldri har hørt om en elghund eller labrador som er skuddredd.... ei heller sliter med mørket.

[Revefoten]

Enig Shadob, til og med en nakenhund kan gå blodspor, så som noe avlskriterie for en terrier, i alle fall parson russell terrier, duger ev viltsporchampionat ikke. De skal kunne fungere i hi, som sprengere. Men hundene blir iallefall testet på skudd på hvert eneste åpenklasse spor i Sverige. Alle de parson russells som vi har gått med har taklet skuddet bra. Det kan også bli ganske mørkt på sene høstkvelder når man kommer etter jobb for å gå sporprøve i Vänersborg eller noe sånt

 

Er også enig i at det er for lett å bli godkjent ettersøksekvipasje. Jeg og den første hunden jeg gikk blodsporprøve med (bortsett fra en jeg startet en gang for mange år siden som var mer interessert i ekorn i trærne enn i sporet ) ble godkjent som ettersøksekvipasje da jeg tok fersksporprøven etter at hun ble N SVCH på totalt 4 prøver. Fire prøver og så godt som ingen trening er ikke mye å bli erfaren av... ikke for meg som fører heller. Det er jo ingen krav til mer kursing vedr. viltbiologi og ettersøk og heller ikke til hvor mye sporerfaring hund og/eller fører har, så jeg føler langt ifra at vi er noen fullbefaren ettersøksekvipasje. Det samme gjelder sikkert mange andre med ettersøks-beviset også. Likevel hadde det vært veldig spennende å se hvordan hunden taklet et reelt ettersøk en dag!

 

Det jeg lurer på er om noen kan si noe om terriere kontra andre mer tradisjonelle raser innen blodspor/ettersøk. Har terriere generelt lett for å gå blodspor uten mye trening? Eller har jeg/vi bare hatt flaks? Tåler terriere flest mye trening og/eller prøver før de går lei/mister motivasjonen? Jeg spør ettersom andre terriereiere spør meg om råd og jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Jeg har inntrykk av at endel mennesker mener at man skal trene en hel del og også korrigere hunden underveis. De som sier dette har alltid andre hunderaser enn terrier og med min lille erfaring så føler jeg at dette vil bli galt for de fleste terriere. Jeg føler at motivasjon er alfa og omega for en terrier og at man ikke bør trene for mye og for lange spor. Det hadde vært greit å høre om andre som går spor med terriere har samme erfaringen eller om mitt inntrykk er feil? Takk for de svarene jeg har fått så langt

[Shadob]

Men se på alle rasene/enkeltindividene som er godkjent

Tror du virkelig at dette er kremen?

 

Om jeg ikke har all verdens erfaring innen dette - har jeg vært sporlegger - og fulgt endel - og tror faktisk at mange av "stjernehundene" ved premieautdelingen ikke ville være i nærheten av hva man forventer på et reelt ettersøk.

Ihvertall ikke jeg

 

Jeg fastholder imidlertid at kravet bør forandres vedr. ettersøkshunder - hvis man skal ha noe krav.

 

Før kravene var et faktum - fungerte faktisk mine engelske settere.

 

Men de var hverken skudd- eller mørkredd

[jaktlykke]

...Før kravene var et faktum - fungerte faktisk mine engelske settere.

Så hva er det med kravene som setterne dine ikke taklet da?

[Shadob]

"Tåler terriere flest mye trening og/eller prøver før de går lei/mister motivasjonen?"

 

Terrieren er sikkert ikke annerledes enn andre hunder.

 

Motivasjon og belønning er tingen.

 

Men ikke for mye.

 

Dette gjelder også "lettdresserte schâfere".

 

Blir det for mye belønning - koker det over.

 

Skulle jeg hatt som mål å få min tysker til blodsporekspert - ville jeg lagt et par spor pr. uke - og ikke mer.

 

Og som med all dressur: Man må gå tilbake til startbpunkt mange ganger,

 

 

Men man må alltid ha en plan B - og det vil si i dette tilfellet at - man må legge ut et meget enkelt spor som sluttøkt - hvis hovedsporet går dedundas.

 

Men har jeg rett?????

Edited September 2, 2009 by Guest

[Shadob]

"Så hva er det med kravene som setterne dine ikke taklet da?"

 

Det var ingen krav på den tid

 

De bare fant dyrene

 

 

 

Rev og ulv finner spor - uten å ha bli opplært.

Edited September 2, 2009 by Guest

[Shadob]

Og som signaturen min viser - er jeg noen dager i Afrika pr. år - og der finnes overhodet ingen krav til hunder - men jack russel`s som det florerer av der nede - finner faktisk fram til skadeskutt vilt.

 

Er det ikke rart

[Shadob]

Jeg tror faktisk at vi "opphever" oss altfor mye med disse ettersøkshundene.

Det høres så fantastisk flott ut når noen i radioen sier at dette er hunder som er sertifisert av norske myndigheter.

 

Men er alle sertifiserte - brukbare på praktiske ettersøk?

Edited September 2, 2009 by Guest

[Shadob]

-

Edited September 2, 2009 by Guest

[Revefoten]

Terrieren er sikkert ikke annerledes enn andre hunder.

 

Takk for svar Men, som den mistenkelige sjel jeg er; når du sier "sikkert ikke" er det da noe du tenker deg, eller er det noe du har direkte erfaring med selv? Jeg synes generelt at mange terriere takler trening og "terping" litt annerledes enn mange andre hunderaser/rasegrupper. Dette gjelder etter mine erfaringer både spor, lydighet mm. De tar ting veldig fort, men blir også fort lei dersom ikke aktiviteten er motiverende i seg selv eller motivasjonen føreren tilbyr er på topp. Terriere er jo også skapt for å jobbe ganske selvstendig, så jeg tenker at det kan ha noe med saken å gjøre?

 

Mht. "working jack russells" som de har mye av i Sør-Afrika, så tviler jeg ikke på at de finner fram til skadeskutt vilt. De har jo mye av de samme linjene som vi har i parson russell

[fossnes]

Og som signaturen min viser - er jeg noen dager i Afrika pr. år - og der finnes overhodet ingen krav til hunder - men jack russel`s som det florerer av der nede - finner faktisk fram til skadeskutt vilt.

 

Er det ikke rart

 

Ja kansje de norske myndighetene heller bør gå for den Afrikanske etter øksmetoden.

 

(Vi har jo våre menn i Kongo!)

[Toby]

Hei, har bestemt oss for Border terrier.Jeg lurer på å bruke den på blodspor(jakter hjortevilt og rev).Vil det ødelegger hunden for hjortevilt om man sporet skadet rev?Også hvor få man tak i sporseler og line/div utstyr?Tips mottas med takk.