Revefoten

Jeg anbefaler at du starter på http://parsonrussell.no dersom du er interessert i parson. Der finner du en lenke til oppdrettere og de fleste har hjemmesider. Når det gjelder titler og sånt, så er ikke hiprøver noe som gir en tittel i den fortand, men dersom det står at hunden er premiert på hiprøve, alternativt "Grytprov" i Sverige, vet du i allefall det I Sverige har de forresten en form for tittel; hunder som går godkjente hiprøver får en "J" foran navnet sitt. Med hensyn til om hunder blir brukt i praktisk jakt så blir det som oftest angitt av oppdretter. Du må selv velge hvor mye du vil stole på slike uttalelser selvfølgelig, siden det ikke gir noen offisielle "meritter". En hund under 1 - 1 1/2 år er sjelden brukt i praktisk hijakt, da har de i såfall begynt veeeldig tidlig. Det er også vesentlig om hunden har best anlegg på rev eller grevling i forhold til hva du tenker å jakte på. Ta en titt og prat gjerne med flere oppdrettere før du bestemmer deg. Dersom du er fersk som hundeeier og hijeger er det selvfølgelig også veldig viktig at du har erfarne folk med deg, både for din og hundens del! -Enhver ansvarlig oppdretter registrerer sine parson russell terrier i NKK. Om noen IKKE gjør det kan man heller ikke ta for gitt at evt. stamtavleopplysninger er riktige og hunden får samme "status" som en blandingshund, dvs. reduserte muligheter for deltakelse på prøver/utstilling osv.

Hei, på denne siden finner du også endel info om parson kontra jack russell terrier samt noe bakgrunnshistorie: http://parsonrussell.no/parson_kontra_j ... errier.htm" target="_blank" target="_blank" target="_blank" target="_blank Mitt inntrykk er at flere parson enn jack russells anvendes til bl.a. revejakt her i Norge, men det viktigste er nok å se litt på bredden av jaktmeritterte og/eller praktisk jagende hunder i de linjene du søker. Som med alle andre arvelige egenskaper ligger det mer informasjon i å granske linjene i bredden fremfor bare å se på foreldrene. Selve det å teste en hund på kunsthi eller i praktisk jakt er jo ikke arvelig, derfor er det fullt mulig å finne brukbare hunder selv etter "umeritterte" foreldre, men det bør selvsagt finnes godt med jagende og/eller meritterte hunder i slekten rundt den hunden du velger (uansett rase). Selv to praktisk jagende foreldre kan gi avkom som ikke fungerer i praktisk jakt, det har du aldri noen garanti for, men med stor bredde er iallefall mulighetene for suksess godt tilstede For egen del har jeg solgt 11-12 hunder til jakt, for det meste revejakt, men også grevling, mink, hjort... Samtlige har så langt fungert i den jaktformen de er ment å brukes til. I tillegg er 14 hunder merittert på offisielle hiprøver (revesprenger) og noen flere på grytkaraktärsprov (hikaraktertest) i Sverige. Lykke til på søket etter hund uansett rase du måtte velge! Jeg håper en terrier vil få et godt liv hos deg

Interessant dette med avl på hiegenskaper. Bare for å ta det med en gang for de som ikke vet det: Jeg jakter ikke selv, selv om jeg har vært med på noen få frivillige og ufrivillige "slipp" i hi, stort sett med grevling inne... Derimot har jeg vært oppdretter av parson (før rasen ble godkjent i NKK kaltes de "høybent jack russell"). Hadde mitt første kull i 1989 og har testet en bra andel hunder fra eget oppdrett i kunsthi, samt premiert de aller fleste tispene jeg har brukt i avl. Jeg har også solgt endel hunder til hijakt etterhvert. Alle har fungert så langt... Jeg har hele tiden vært fasinert av genetikk (som var et av fagene vi hadde på veterinærhøgskolen). Jeg skulle ønske at noen som sitter inne med gedigen erfaring på dette med avl på jaktegenskaper (hi) kunne legge fram litt mer vitenskapelige forklaringer og bevis på hvordan denne avlen bør foregå for å være mest mulig effektiv. Det er så mange meninger ute og går og mange er ganske bastante også, selv om de mest "firkanta" gjerne kommer fra "ikke-oppdrettere" eller veldig ferske oppdrettere -Er en hunds prestasjoner på kunsthi (før den er for "dressert") mye verd eller lite verd som en rettesnor i avlen? Hvor mye praktisk jakt skal til får å "bevise" at hunden har de rette egenskapene? -Dersom man parer en lite skarp hund med en ekstremt skarp hund, får man da passe skarpe hunder eller får man noen med dårlig skarphet og noen med stor skarphet? -Hvor viktig er det at det er avlhunden SELV som anvendes i praktisk jakt? Kan det oppveie at nær slekt (søsken/avkom f.eks.) brukes og fungerer i jakt? -Kan jaktlyst på noen måte observeres uten i en praktisk jaktsituasjon? -Kan man pare en typisk sprenger med en typisk forligger og få noen avkom av hver type eller får man middelmådige "allroundere". Ligger sprenger/forliggeregenskapene mest i hodet eller er det sånn at størrelse og fysikk også påvirker hundens lyst til å bevege seg eller bli liggende? -Dersom hijaktegenskapene ikke testes på noen generasjoner, forsvinner de da? Bare noe av det jeg lurer på i denne sammenheng En hunds egnethet for hijakt består i mitt hode av en blanding av egenskaper, bl.a. mentale egenskaper som jaktlyst, rovdyrskarphet, mot og "ærlighet", samt funksjonelle egenskaper som størrelse, fleksibilitet i kroppen og en sunn kroppsbygning, god pels og hud, samt godt losmål. Til sist, men ikke minst; god helse! Har man en renraset hund er det forresten fint om hunden ser ut som rasen også... Hvor mange er det som tenker på alle disse egenskapene i oppdrett av hihunder og hvordan "måler" man disse egenskapene? Hvordan nedarves egentlig alle disse egenskapene som er viktige for hijakt? Har hver enkelt egenskap ett eller flere gener som styrer den og er egenskapene dominante eller recessive, eller nedarves de på annen måte? Alle som driver med oppdrett og er opptatt av sykdommer vet jo at noen sykdommer er komplekse og avhengig av flere gener som samvirker. De er omtrent umulig å bli kvitt (som f.eks. HD), mens andre sykdommer er litt lettere å kontrollere fordi de beror på bare et gen, ofte recessivt. Eksteriøre egenskaper kan også være ganske komliserte å holde styr på; i noen tilfelle kan man pare "stor" og "liten" og få "medium" som resultatt, mens når det gjelder andre egenskaper får man bare flere "små" og flere "store", ingen midt i mellom... Hva med alle egenskapene som skal til for en god hihund? Henger de enkelte egenskapene på noen måte sammen genetisk eller nedarves de helt uavhengig av hverandre? Kort sagt; med hvilke metoder fremskaffer man flest og best hihunder? Det er vel dagens nøtt

-Sånn er det; de skal ha alt-i-ett Hilsen stolt "bestemor"

Jeg benytter sjansen til å annonsere litt her for årets Parson-Weekend, som er 2. til 4. juli, på Sanngrund camping ved Skarnes. Fra fredag til søndag er det full aktivitet for parson med eiere! Fredag blir det arrangert bevegelig hiprøve og blodsporprøve for de som er klare for det, deretter blir det hitrening. Lørdag blir det Open Show. Dommer er Mike Lane fra Storbritannia. Han har vært ansatt som "terrier man" på Taunton Vale Harriers hunt de siste 25 årene og det blir spennende å se hva han synes om hundene våre sett med en terriermanns øyne. Festmiddag lørdag kveld! Søndag blir det ny bevegelig hiprøve og deretter hitrening. Det er nytt av året at vi får arrangere bevegelige hiprøver, dvs. ikke terminfestede prøver, der vi avtaler direkte med hiprøvedommer om prøving av hunder. Kunsthiet er også nytt av året, så dette blir spennende! Har du en parson er du hjertelig velkommen på Parson-Weekenden. Les om arrangementet på http://parsonrussell.no Mvh Raserepresentanten for parson russell terrier i Norsk Terrier Klub

Hei Villmark, jeg ser du spør om parson kontra tysker til bruk som kortdrivende hund til hjortejakt. Jeg tror kanskje at jeg er en av de "veldig mange oppdrettere i norge som skryter av at de har avler jakthunder uten at de egentlig bruker hundene på praktisk jakt" som Catlikefox sikter til. Totalt er det ca. 12 parsonoppdrettere i Norge. Av disse er det omtrent 4 kenneler som sørger for hipremiering på sine avlshunder og en av disse kennelene anvender også sine hunder i praktisk jakt. Dermed har nok jeg en av de 3 andre kennelene som skryter, men ikke jakter Jeg har tenkt litt på dette; drevegenskaper har så vidt jeg vet absolutt ingen ting med rovviltegenskaper å gjøre. Rovviltskarphet krever noe helt annet av en hund og disse egenskapene er styrt av helt andre gener enn drevegenskapene gjør. Man finner hunder som har begge egenskaper, men å henvise til hiprøver osv. i denne forbindelse er helt feilslått. Som Catlikefox er nøye med å påpeke så ofte han kan; jeg jakter pr. idag ikke selv med de hundene jeg har hjemme, selv om jeg har sørget for hipremieringer på en rekke hunder, i tillegg til noen viltsporchampioner. Alikevel har jeg solgt 5-6 valper til hjortejakt (og rådyrjakt) i tillegg til endel (rundt 10) til hijakt. Jeg har vært NØYE med å påpeke at jeg ikke på noen måte prioriterer drevegenskaper i avlen, men de hundene som foreløpig har blitt brukt på hjortejakt har fungert godt som støtende/kortdrivende hunder og stort sett med los under synskontakt. En valpekjøper som mistet den første hunden fra meg i en påkjørsel prøvde seg på en bayersk viltsporhund, men solgte denne og kom tilbake for en ny parson. Han hadde bedre erfaring med parson i det terrenget de jaktet i med små og kronglete vald og har nå sin 3. parson. Du kan sikkert bruke en rekke terrierraser som kortdrivere og parson er iallefall en av dem

Her er noen litt mindre hunder i full "slangelos"

Desom hun begynner å slime, så er det jo ikke usannsynlig at hun er drektig og jula var jo for omtrent 8 uker siden, så om noen dager blir det vel valper. Du får begynne å orientere deg om emnet, dersom du ikke har erfaring fra tidligere og så er det vel lurt å opprette kontakt med en veterinær som kan hjelpe til i tilfelle komplikasjoner. Jeg bare lurer på dette: Hvor vanlig er det at man sjanser på å slippe en tispe på jakt i løpetiden, dersom man ikke ønsker valper av type eventyrblanding da ?

Neida Polar, raserepresentanten reiv seg ikke i håret Du som er eier av foxterrier; er du medlem av Norsk Terrier Klub og engasjerer du deg i rasen din via rasens "forvalter", som er Norsk Terrier Klub? Forandringene skjer ikke via dette forumet her vet du Jeg vet ikke hva nåværende raserep. kan om rasens bruksområde i praksis. Sikkert ikke mye, men sitere historikken kan han nok i alle fall. Det eneste jeg vet er at han har blitt demokratisk valgt av foxterrier-eiere innen NTK til rasens representant i Terrierklubben. Dere som jakter har alle muligheter til å engasjere dere i NTK og jobbe for det dere mener er rasens beste (som jeg er 100% enig i bare så det er sagt.) Stilte dere en kandidat og stemte ville dere ganske sikkert fått den raserep'en dere ønsker dere. NTK er ikke noe annet enn en frivillig organisasjon. Ingen er proffe eller ansatt for å gjøre en jobb og alle er valgt på demokratisk vis. Den som er aktiv får også igjennom sine saker. Sånn er det bare. Hundesport er en hobby! Rasen har kun oppgitt vekt som et størrelseskriterium, ikke høyde. Ingen raser veies på utstilling i Norge og det kommer nok ikke til å skje framover heller, dersom ikke et flertall av foxterrier-eierne innen NTK krever dette. Vekt er også avhengig av hundens benstamme, muskulatur og hold, så vekten sier ikke alt om en hunds virkelige størrelse og egnethet for hijakt. Jeg tror ikke man kommer lenger enn til å oppfordre dommerne til å ta hensyn til størrelse og ha hundens bruksområde i bakhodet. Jeg vet ikke hvilke hunder dette var, men de har vel tatt med noen som bodde i nærheten tenker jeg. Hva utenlandske dommere mener varierer nok mye, men de har vi nok uansett ikke noen innflytelse over. Hun var temmelig lett bygget og var vel omkring 34 i mankehøyde. Kanskje en av de få som ikke veier mer enn en 6-6,5 kg eller noe sånt. Veide henne ikke, men i forhold til noen av mine parson russells virket hun lett. Jeg synes generelt det er litt "mye skrik og lite ull" blant noen av dere hijegere med foxterrier. Hvorfor ikke vise litt handlekraft og fremskaffe en kandidat til raserepresentantvervet samt stille ut noen velstelte og korrekte hunder på utstilling? Først da vil dere kunne få noen innvirkning på foxterrieres framtid

Takk Om noen nå blir "slått ut" pga. størrelsen gjenstår å se! Vi har jo mange andre enn norske dommere som dømmer på utstilling også og de er ikke så lette å holde styr på

Da er dommerkonferansen vel overstått. Når det gjelder glatthåret fox terrier så ble problemet med for store hunder tatt opp som sak nr. 1 under presentasjonen av rasen. Raserepresentanten åpnet også med å fortelle om dette med størrelse og historikken til rasen som hihund. "Nåløyet" ble vist fram og det ble forklart hvordan nåløyet inngår i hiprøver, slik at alle hunder som skal bestå en hiprøve MÅ kunne komme igjennom nåløyet, liggende og stående. Brevet fra "fox terrier" vedr. foxterrieren som hihund var vedlagt rasekompendiet som alle fikk utdelt. Også viktigheten av smale fronter ble nevnt som viktig for rasen. Det var enighet om at høyeste premiering bør holdes tilbake fra alt for store hunder, men selv om hunden er av korrekt størrelse, så skal også "resten" av hunden oppfylle rasestandarden, det er ikke nok at hunden er liten! Det gjelder selvfølgelig også å komme med en velstelt og velpresentert hund, slik at dommeren kan få et godt inntrykk av hundens fortrinn. Vi fikk se og kjenne på 4 forskjellige foxterriere. De var av ulik type og størrelse. Det var 2 små tisper, en større og grovere tispe og en temmelig stor hannhund. Ved rangeringen som ble foretatt etter at alle hadde gått igjennom hundene, ble de to minste tispene satt først, ikke bare pga. størrelsen, men fordi de som helhet oppfylte rasestandarden best. Den lille og ganske lette tispa som "vant" viste seg også å ha blitt "Norsk Vinner" på Lillestrøm i år, så har man en liten foxterrier som i tillegg er av høy nok kvalitet, er det ikke umulig å vinne på utstilling! Det samme har jeg forresten erfart i "min" rase, som er parson russell: En hannhund jeg "kjenner" som bare er 34 cm i mankehøyde, hevder seg ofte veldig bra på utstilling selv om han er den minste i ringen. Det er fordi han er så bra ellers. Dere får stå på, nå er iallefall ca. 30 dommere litt mer fokusert på størrelsen til foxterrieren

Enig i dette med størrelser. Problemet blir å få overbevist alle dommere om at en hund som er alt for stor ikke bør gå foran andre hunder uansett hvor bra den er ellers. I helgen skal jeg snekre "nåløye" og det skal være helt autentisk, på 13 x 17 x 30 cm. Jeg skal ta det med på Dommerkonferansen og fortelle dem at dette er noe enhver hihund må kunne forsere dersom man er interessert i å merittere hunden jaktmessig. Hiprøver er til for å evaluere avlsresultatet mht. jaktegenskaper/egnethet og fox terrierne, blandt andre, tilhører hihundrasene, selv om det faktisk ikke står et ord om jaktegenskaper i rasestandarden til FCI ved nærmere gjennomlesing! Men, de skal i følge rasebeskrivelsen veie mellom 6,8 og 8,2 kilo, så da er det jo ikke noe problem... I rasebeskrivelsen for parson russell terrier står det derimot: "Bruks- og hiterrier. Aktiv og kvikk, bygget for fart og utholdenhet. Velbalansert og fleksibel. Arr fra jakt tillatt." Det gjør det nok litt lettere for oss å argumentere overfor dommerne! Ja, ja, jeg skal iallefall gjøre mitt beste for å få dem til å reflektere litt over størrelsen

Om 1 1/2 uke skal jeg på dommerkonferansen vedr. glatthåret foxterrier, trallala... Det blir spennende! Jeg lurer på om noen av dere har blitt spurt om å møte opp med hunder eller vet om noen som kommer med hund? Håper jo vi kan få sett litt av hvert. En ting til: Bruker dere å kunne spanne hundene deres med letthet? Hva er vekta på hundene deres? Det kunne være interessant å få vite litt om gjennomsnittsvekta på hunder som fungerer i hi. Gjerne også høyde og spannbarhet. Er det noe annet dere vil ha tatt opp? -På en saklig måte selvfølgelig I følge en av de ansvarlige for dommerkonferansen har forresten raserepresentanten tatt opp dette med for store hunder

Måtte alle jakthunder og jegere få et opplevelsesrikt og godt Nytt år!

Så fint da Jeg tror det er viktig at dere kommer med meninger der dere blir hørt av de viktige personene, dvs. på dommerkonferanser osv. Det er jo folk som bruker hundene som vet hvor viktig det er med størrelse, fleksibilitet og sånt, og de fleste dommere kommer ikke hit for å lese Lykke til