hjemmelaget stokkolje

[358 Norma magnum]

er det noen som har en god formel på hjemmelaget stokkolje, blandingsforhold o.l, fikk en oppskrift for en del årer sia,men lappen er "long gone",og minnet er ikke det den aldri har vært .regner med /håper det vil dukke opp en del fine blandinger

[tikkam07]

___________________________________________________________________

Edited November 24, 2015 by Guest

[Hjortetrekk]

Ka er problemet med kokt råolje?

[tikkam07]

_______________________________________________________________________________________________

Edited November 24, 2015 by Guest

[Sako 30-06]

Kaldpresset linolje har en kvalitet, som er overlegen vanlig kokt linolje.

På kjøpet får du ei tørketid som kan måles i måneder og år istedenfor i dager og uker

 

Ellers lurer jeg på om du ikke blander kortene litt her. Linken din snakker om kaldpresset linolje, altså om måten man får olja ut av frøene på. Om olja er "kokt" eller ikke har med etterbehandlinga å gjøre. "Kokingen" av linolje starter herdeprosessen, så "kokt" linolje har derfor mye kortere tørketid enn hva rå linolje har.

 

PS: Hermetegnene rundt "kokt" kommer av at man gjerne bruker en litt annen prosess enn koking for å lage kokt linolje nåfortida

[Elgen]

Jeg klikket meg inn på linken til Liers produkter som tikkam07 refererte til. Det er tydelig at markedsføringskunnskapene er bedre enn materialkunnskapene.

 

Å påstå at kaldpresset linolje har bedre kvalitet enn kokt er på linje med å hevde at epler er bedre enn eplesyltetøy. Rå og kokt linolje er to ulike produkter, med ulike egenskaper.

 

Jeg har litt erfaring med praktisk bruk av ulike planteoljer, deriblant linolje. Nå er ikke linolje lenger min favoritt, men jeg har erfart at dersom man skal oppnå et brukbart resultat med rå linolje, må oljen være av god kvalitet. God kvalitet er ikke ensbetydende med kaldpresset eller "jomfruolje" (et begrep som er stjålet fra olivenoljeproduksjon og som ikke gir mening med mindre vi skal spise oljen). Med god kvalitet mener jeg at oljen må være utvunnet, etterbehandlet og oppbevart på riktig måte. Rå linolje inneholder stort sett frie triglyserider av fettsyrene linolensyre (50-60 %), oljesyre (ca 20 %) og linolensyre (ca 15 %). Til forskjell fra andre planteoljer inneholder ubehandlet linolje også mye slimstoffer (nærmere bestemt polare glykoproteiner) som må vaskes ut før oljen er brukbar til trebehandling. Rå linolje av god kvalitet inneholder lite slimstoffer, er nærmest fargeløs (svakt gulskjær), lukter lite (skal ikke ha den karakteristiske lukten av gammel agurk) og mørkner lite når den herder.

 

"Kokt linolje" er som Sako 30-06 skriver etterbehandlet utover den nødvendige fjerningen av slimstoffer. I gamle dager ble oljen kokt i store kar i flere timer eller dager. Nå produseres "kokt" linolje ved at oljen varmes opp samtidig som det blåses igjennom luft eller oksygen. I de fleste tilfeller tilsettes også et sikkativ, for eksempel koboltnaftenat. Kokt linolje får på grunn av varmebehandlingen en gyllen farge. Man kan si at kokt linolje er delvis herdet eller delvis polymerisert. Mens man i rå linolje har frie triglyserinder, har man i kokt linolje fått sammenkoblet triglyseridene i grupper (aggregater). Det er ikke helt korrekt å snakke om molekylstørrelse her, men man kan litt forenklet si at molekylene (egentlig aggregatene) i kokt linolje er 10-100 ganger større enn molekylene (frie triglyserider) i rå linolje. Derfor er kokt linolje mer viskøs (tykkere), og den trenger merkbart dårligere inn i treverket.

 

Når oljen er ferdig herdet, enten den startet som rå eller kokt, er alle triglyseridmolekylene bundet sammen i et kontinuerlig nettverk.

 

En siste type olje som bør nevnes er såkalt standolje. Det er linolje som er varmebehandlet uten tilgang på luft/oksygen. Standolje er tykk og seig og herder svært langsomt. Den er viktig for kunstmalerne, men vi som holder på med trearbeid bør styre unna.

 

Hva er så best av kokt og rå linolje? Det får hver enkelt finne ut av selv. Rå linolje fungerer dårlig med mindre den kombineres med et sikkativ. Det utmerkede CCL oljesettet gjør nettopp dét, og det er ikke vanskelig å kopiere dette produktet hjemme på kjøkkenbenken (stikkord: rå linolje, alkannarot, koboltsikkativ, white spirit). Kokt linolje alene gir en pen og blank/halvblank overflate, men vannbestandigheten og holdbarheten er dessverre ikke allverden. En blanding av kokt og rå linolje i omtrent like deler, tynnet med et egnet løsemiddel, er slett ikke en dårlig oppskrift. Den tørker relativt raskt og gir et helt greit resultat, men det kan være vanskelig å få til skikkelig porefylling.

 

Hva bruker jeg? Ikke linolje i det hele tatt, fordi det finnes bedre oljer. Mine favoritter nå om dagen er valnøttolje og tungnøttolje. Valnøttolje har en fettsyresammensetning som likner rå linolje, men den er naturlig fri for slimstoffer. Den krever bruk av sikkativ (eller evt. koking), men den mørkner/gulner så og si ikke, til forskjell fra linolje. En liten ulempe er at den avgir noe mer lukt under herding, samt at den har kort holdbarhet, men det kan jeg leve med. Tungnøttolje er noe for seg selv - den krever helt andre teknikker og et annet håndlag enn de tradisjonelle oljene, men resultatet står ikke tilbake for noe. Akkurat hvordan jeg bruker disse oljene har jeg ikke tenkt å røpe helt ennå - jeg har ennå litt prøving og feiling igjen før jeg er trygg på å anbefale dem for andre.

[358 Norma magnum]

Takk for denne utredning,meget interresant,valnøtt og tungnøtt olje, hørtes spennende ut, mener og huske att den "oppskriten" jeg engang fikk av en tidl. arbeidskollega, inneholdt både kokt og rå linolje og i tilegg terpentin,for "å dra" oljene inn i treverket,men mener det var mere i den oppskriften,men det du skriver er veldig interresant.

Hva med tileks, oliven og raps oøjer? Helt ubrukelige til annet en mat?

den samme kollegaen smørte inn en børse jeg har med noe som hel truoil, den så ut som lakk da dan var smurt på,har aldri sett den oljen i noen våpenbutikk, er det noe spesielle saker det?

Jeg klikket meg inn på linken til Liers produkter som tikkam07 refererte til. Det er tydelig at markedsføringskunnskapene er bedre enn materialkunnskapene.

 

Å påstå at kaldpresset linolje har bedre kvalitet enn kokt er på linje med å hevde at epler er bedre enn eplesyltetøy. Rå og kokt linolje er to ulike produkter, med ulike egenskaper.

 

Jeg har litt erfaring med praktisk bruk av ulike planteoljer, deriblant linolje. Nå er ikke linolje lenger min favoritt, men jeg har erfart at dersom man skal oppnå et brukbart resultat med rå linolje, må oljen være av god kvalitet. God kvalitet er ikke ensbetydende med kaldpresset eller "jomfruolje" (et begrep som er stjålet fra olivenoljeproduksjon og som ikke gir mening med mindre vi skal spise oljen). Med god kvalitet mener jeg at oljen må være utvunnet, etterbehandlet og oppbevart på riktig måte. Rå linolje inneholder stort sett frie triglyserider av fettsyrene linolensyre (50-60 %), oljesyre (ca 20 %) og linolensyre (ca 15 %). Til forskjell fra andre planteoljer inneholder ubehandlet linolje også mye slimstoffer (nærmere bestemt polare glykoproteiner) som må vaskes ut før oljen er brukbar til trebehandling. Rå linolje av god kvalitet inneholder lite slimstoffer, er nærmest fargeløs (svakt gulskjær), lukter lite (skal ikke ha den karakteristiske lukten av gammel agurk) og mørkner lite når den herder.

 

"Kokt linolje" er som Sako 30-06 skriver etterbehandlet utover den nødvendige fjerningen av slimstoffer. I gamle dager ble oljen kokt i store kar i flere timer eller dager. Nå produseres "kokt" linolje ved at oljen varmes opp samtidig som det blåses igjennom luft eller oksygen. I de fleste tilfeller tilsettes også et sikkativ, for eksempel koboltnaftenat. Kokt linolje får på grunn av varmebehandlingen en gyllen farge. Man kan si at kokt linolje er delvis herdet eller delvis polymerisert. Mens man i rå linolje har frie triglyserinder, har man i kokt linolje fått sammenkoblet triglyseridene i grupper (aggregater). Det er ikke helt korrekt å snakke om molekylstørrelse her, men man kan litt forenklet si at molekylene (egentlig aggregatene) i kokt linolje er 10-100 ganger større enn molekylene (frie triglyserider) i rå linolje. Derfor er kokt linolje mer viskøs (tykkere), og den trenger merkbart dårligere inn i treverket.

 

Når oljen er ferdig herdet, enten den startet som rå eller kokt, er alle triglyseridmolekylene bundet sammen i et kontinuerlig nettverk.

 

En siste type olje som bør nevnes er såkalt standolje. Det er linolje som er varmebehandlet uten tilgang på luft/oksygen. Standolje er tykk og seig og herder svært langsomt. Den er viktig for kunstmalerne, men vi som holder på med trearbeid bør styre unna.

 

Hva er så best av kokt og rå linolje? Det får hver enkelt finne ut av selv. Rå linolje fungerer dårlig med mindre den kombineres med et sikkativ. Det utmerkede CCL oljesettet gjør nettopp dét, og det er ikke vanskelig å kopiere dette produktet hjemme på kjøkkenbenken (stikkord: rå linolje, alkannarot, koboltsikkativ, white spirit). Kokt linolje alene gir en pen og blank/halvblank overflate, men vannbestandigheten og holdbarheten er dessverre ikke allverden. En blanding av kokt og rå linolje i omtrent like deler, tynnet med et egnet løsemiddel, er slett ikke en dårlig oppskrift. Den tørker relativt raskt og gir et helt greit resultat, men det kan være vanskelig å få til skikkelig porefylling.

 

Hva bruker jeg? Ikke linolje i det hele tatt, fordi det finnes bedre oljer. Mine favoritter nå om dagen er valnøttolje og tungnøttolje. Valnøttolje har en fettsyresammensetning som likner rå linolje, men den er naturlig fri for slimstoffer. Den krever bruk av sikkativ (eller evt. koking), men den mørkner/gulner så og si ikke, til forskjell fra linolje. En liten ulempe er at den avgir noe mer lukt under herding, samt at den har kort holdbarhet, men det kan jeg leve med. Tungnøttolje er noe for seg selv - den krever helt andre teknikker og et annet håndlag enn de tradisjonelle oljene, men resultatet står ikke tilbake for noe. Akkurat hvordan jeg bruker disse oljene har jeg ikke tenkt å røpe helt ennå - jeg har ennå litt prøving og feiling igjen før jeg er trygg på å anbefale dem for andre.

[Raudnakke]

den samme kollegaen smørte inn en børse jeg har med noe som hel truoil, den så ut som lakk da dan var smurt på,har aldri sett den oljen i noen våpenbutikk, er det noe spesielle saker det?

 

TruOil er basert på Tungnøttolje...

[Elgen]

TruOil er basert på Tungnøttolje...

Hmmm... er du sikker på det? Jeg hadde egentlig en formening om at Tru-Oil er basert på kokt linolje og en uretanharpiks, tynnet med white spirit og kanskje tilsatt en dæsj carnaubavoks. På flasken står det Its unique blend of linseed and natural oils dries fast and will not cloud, yellow or crack with age and resists water to prevent damage. Det forteller jo ikke så mye, og det er selvfølgelig godt mulig at det er tungnøttolje i den.

 

Tru-Oil er rask å bruke og gir en pen og hard overflate, men jeg mener at veden absolutt bør mettes med "ekte" olje før man legger på Tru-Oil. Tru-Oil må brukes riktig, dvs. gnis inn og poleres av, ellers blir den som en dårlig lakk...

 

For øvrig er Liberon Finishing Oil basert på (modifisert) tungnøttolje.

[Raudnakke]

Har den infoen fra noen Amerikanske kilder.... Hva annet de har mikset inn aner jeg ikke

Spør du dem så svarer de vel: " It's a trade secret to avoid litigation..."

Amerikanerne er ellers ganske fæle til å mixe planteolje og Varnish....

[Elgen]

Hva med tileks, oliven og raps oøjer? Helt ubrukelige til annet en mat?

Tja, både olivenolje og rapsolje kan brukes til behandling av trearbeider som skal komme i kontakt med mat - boller, salatbestikk osv. Etter min mening er de uegnet til geværskjefter, knivskafter og annet som skal tåle utendørs bruk, da de ikke beskytter treet mot vanninntrengning. Olivenolje er klassifisert som ikke-tørkende olje (jodtall på 70-80), mens rapsolje er klassifisert som semi-tørkende (jodtall omkring 100). Begge tørker (egentlig herder) til en viss grad, men det går treeegt, selv med bruk av sikkativer. Til sammenlikning er valnøttolje, tungnøttolje og linolje alle klassifisert som tørkende oljer, med jodtall på 150-200. (Jodtall er for øvrig et brukbart, men ikke helt presist mål på oljers evne til å herde.) Jeg ser ikke noen grunn til å bruke noe annet enn tørkende oljer på geværskjefter.

[Vizla]

Dette er en av de mest interessante trådene jeg har lest her inne på lenge. Elgen, imponerende kunnskap om temaet.

Grunnen til at dette er særdeles interssant, er at det ganske snart kommer et nytt våpen til i skapet, med tilhørende treskjefte.

Har tidligere brukt en 50-50 blanding av kokt og rå linolje+ en dæsj terpentin. Skjønner nå at det ikke er det helt ideelle.....

Så hva nå Elgen (eller andre), kan vi få et spesifisert-kvalifisert hint på hva som er saliggjørende for god pleie og omsorg av våre kjære

[Fulmen]

Støttes. Elgen klarer her å formidle nok fag til å avmystifisere dette med oljer uten å drukne det hele i teori, særdeles givende og lærerik tråd. Må nok ut og sjoppe sikkativer og annet lurium snart, har en flaske valnøtt i kjølen som sikkert kan brukes.

[Raudnakke]

Støttes. Elgen klarer her å formidle nok fag til å avmystifisere dette med oljer uten å drukne det hele i teori, særdeles givende og lærerik tråd.

 

Jeg liker mystikk jeg...

[Fulmen]

Huff da, kjenner du makten renne ut gjennom fingrene min godeste tre-magiker? Kanskje vi ikke trenger ditt magiske heksebrygg likevel?

[Sako 30-06]

@Raudnakke: Da får vi prøve å avmystifisere deg

 

Apropos kokt kontra rå linolje, så har jeg pleid å gi knivskaftene mine først 50/50 rå linolje/terpentin, så rå linolje for god inntrengning, så kokt linolje for herding. Ka du meine om den prosedyra, Raudnakke? Hvis man bruker porefylleprosdyra di til slutt for å få skikkelig glans?

[Raudnakke]

Jeg tror at uansett hva slags lurium en bruker så ligger mye i tidsforbruket... dvs. tørke og herdetiden som f.eks. jeg opererer med "Das Kammerschaftøl (rev.1.0)" innholder både kokt og rå linolje, samt sikkativ... Mye av det jeg oppnår skyldes at jeg ikke behandler to stokker likt.... Faktisk hender det at jeg ser på en trebit som en gruppe beslektede individer med forskjellige behov. På Angelina brukte jeg 6-7 forskjellige luriumblandinger, men der var også hensikten vise hvor ekstremt det går an å gjøre ting

 

Mystikken ligger nok i kommunikasjonen med treverket... Litt sånn Hestehvisking

Edited May 8, 2009 by Guest

[Fulmen]

DER fikk du navnet ditt. Trehviskeren skal du hete fra nå av.

[Raudnakke]

DER fikk du navnet ditt. Trehviskeren skal du hete fra nå av.

 

Eller "Danser med Fibre" på Cherokee???

[Vizla]

Noen som har erfaring med Kinesisk treolje, er dette noe som har noe for seg?

Fra Wikipedia:

 

Tung, Tung oil eller Kinesisk Treolje er en olje som brukes til å gi en beskyttende finish først og fremst til tre, men også til stein og mur.

Oljen blir utvunnet av nøtten av det kinesiske tungtreet, og inneholder vanavvisende oljer og gummistoffer. Oljen trekker inn i treet og gummistoffene gir en hard, beskyttende overflate.

Rein tungolje er seigtflytende og ikke så lett å bruke. Den blir gjerne hydrolysert og brukt som (den viktigste) komponenten i en rekke produkter som «Danish Oil», «Finishing Oil», div. terasseolje med mer.

Finish på tre, stein og mur

Kinesisk treolje gir en gylden finish på tre som ikke gulner, og er vannavvisende. På stein gir den en blank og beskyttende overflate til bruk i kjøkken, bad etc. Den er alkaliefast og kan med hell brukes som beskyttelseslag på mur og murpuss.

Kinesisk treolje finnes som tilsetning i en rekke kommersielle produkter til trebeskyttelse. Den er ofte den aktive og viktigste komponenten siden den både trekker inn og beskytter. Tilleggsstoffene er mest for å gjøre den enklere å påføre (tynning), og eventuelt legger man til lakk (f.eks. Danish Oil) for å få en hardere overflate. Treoljen selges sjelden alene i rå form til forbruker, da den da krever sliping og lang tørking mellom strøkene.

 

Helserisiko: Allergi

Kinesisk treolje er en nøtteolje, noe som er et problem for nøtteallergikere.

Dette er et poeng, da kinesisk treolje ellers er giftfri og ofte brukes til finish på treflater og -redskaper for matlaging; salatboller, skjærefjøler etc.

 

Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Kinesisk_treolje»

[tikkam07]

_________________________________________________________________________________________

Edited November 24, 2015 by Guest

[SniperElite]

Har handla inn rødrotpulver + kokt-linolje + Kinesisk tungolje + terpentin + Herder....

 

Noen som har noen konkrete erfaringer med hvordan jeg skal blande/lage meg olje??

 

Og hvordan går jeg fram for å blande pulveret inn i olja?

 

Steg 1: lage olje for metting av stokken. tips? blandingsfohold?

Steg 2: lage olje for vedlikeholdspuss i framtiden. tips blandingsforhold?

 

Som dere sikkert skjønner er jeg blank på området, meeeen har lest mye om temaet her inne så har vel mine tanker om hvodan jeg skal prøve meg fram om ingen kan hjelpe meg....

 

Om noen har konkrete erfaringer tips so sier jeg TUSEN TSKK

[Ruger #1]

Raudnakke er vel den som kan svare best, men han har ikke vært innlogget på ei stund

[Nimrod]

Har ikke noe svar til SniperElite men god erfaring med ett produkt jeg har sett brukt av andre. Møbel folkets Danish Oil.

Trekker godt inn, herder fort, gir fin silkeglans.

 

Smør på, tørk av overskudd etter 2-5 min, gjenta til mettet. Poler dagen etter.

Gjenta 1-2 ganger årlig. Normalt nok med en påføring.

 

Regner ikke med å få velsignelse av Raudnakke, men for mange av oss i lavere divisjoner gir dette bra spill

[BjarneF]

påfører man olja med klut eller bare åndflata eller er det no annet triks?