ASolberg

Tenker da på 6xc jeg da Vell og merke hvis man lader ammunisjonen selv. Riflejakt etter hare, rype, gås, rev, kan jo ofte foregå på steder som er litt vindutsatt, og da finnes det jo fine kuler for det i 6mm som gir litt mer marginer på dager med litt friskere vind. 6xc kan også lades til 1200 m/s med lette varmintkuler. Så dersom man skyter inn på 200 m(eller230), så blir kulefallet meget lavt helt til 300 meter, og man trenger å korrigere veldig lite i siktepunkt. Dersom lokkejakt på rev er aktuelt, gir jo dette et godt utgangspunkt etter min mening. 6xc kan også lades med f.eks helmantel med hastigheter helt ned i rundt 800m/s dersom man f.eks ønsker ammunisjon som er ekstra skånsom til rype. 222,223, 6,5 er jo finfine alle de også, og jakter jo selv mest småvilt med 7x57r i en drilling. Føler ikke jeg taper mye på dette, siden 90-95% av alle skuddene er under 150 meter. Men ved avstander over 150-200 meter og i litt vind på toppjakt, lokk, gås, hare, rype så har jeg sansen for 6 xc

Jeff Cooper: Cooper advocated four basic rules of gun safety: All guns are always loaded. Even if they are not, treat them as if they are. Never let the muzzle cover anything you are not willing to destroy. ... Keep your finger off the trigger till your sights are on the target. ... Identify your target, and what is behind it. punktum.

Tenker også det at et 2 cm avvik er fint innenfor for en jaktrifle, og i hvert fall alt jeg har tenkt å bruke børsa til. Hvis jeg forstår deg rett, så kan vi si at fenomenet ikke er helt uvanlig og godt kan oppstå på ei rifle, også som følge av kvalitet på pipeemne og tilpasning. Men er det da slik at risikoen for at dette oppstår, med avvik f.eks over 4 cm, er økende jo tynnere pipa blir? eller er det slik at det er andre faktorer som kvaliteten på tilpasning og kvalitet på pipe som avgjør dette uavhengig av løpstykkelse?

Takker for svar. Da er det bare å begynne feilsøkingen med andre ord Kan et slikt asymetrisk forhold eksempelvis være hvis demperen ikke er helt korrekt tilpasset våpenet?

For å gå litt tilbake til åpningsinnlegget så tenkte jeg på spørsmålsstillingen: Når tid avviker kaldskuddet så mye fra de neste tre fire skuddene at det blir et problem? Jeg har eksempelvis en S&L pipe som jeg er meget sikker på at kaldskuddet ikke avviker i forhold til de neste tre fire skuddene. Har tidligere også hatt en rem 700 som på slutten konsekvent skjøt et første skudd 4 cm opp og 2 cm til Høyre på hundremeteren sammenlignet med hvor resten av samlingen satt i første serie, og de påfølgende seriene. Endte med at pipa ble kassert. Som nevnt lenger opp i tråden har jeg nå en forbes lettvektsrifle. Når jeg skyter denne med demper har jeg en mistanke om at kaldskuddet går 2 cm for høyt og kanskje 1 cm til høyre. Men den første treskuddssamlingen pleier likevel være rett over 1moa, altså slettes ikke værst samling. Men har enda ikke skutt første treskuddssamling med denne rifla under 30 mm på hundremeteren, samtidig som påfølgende treskuddssamlinger går på rundt 15-18 mm med den kula jeg har skutt så langt. Jeg liker jo best at kaldskuddet skal gå likt med resten, men når avviket blir så lite så er det vell strengt tatt godt nok for alt man skal bruke en lettvektsrifle til? kan man kanskje si at noen små avvik på kaldskuddet i forhold til de påfølgende tre fire skuddene må man som regel regne med uansett om børsa er custombygd, dyr eller billig, og når man finner ei børse som er bra på kaldskuddet så passer man på å beholde denne? Eller er jeg for lite ambisiøs og på viddene her?

Hvis man snakker om kompromissløst lettvekts custombygg, har jeg tidligere drømt om nedskalerte kasser og/eller titankasser fra f.eks defiance machine, carbonløp i sendero profil (eller så tynn man får dem)og carbonstokk. Men behovet har desverre ikke stått i forhold til prisen og tiden det ville tatt for et slikt bygg. Pipelengden skulle vært 50 cm som kanskje er «standarden» på løpslengde for sheep rifles og mountain rifles over dammen? Kort pipe er kanskje viktigst for meg av praktiske hensyn når det gjelder lettvektsrifler. Den lette rifla må være bærbar og hendig i tillegg til å være lett. Sånn sett er det kanskje en grunn til at 50 cm er vanlig på mountain rifles over dammen?

På vortex podcast episode 122 har de en gjennomgang av lettvektsrifler. Her er et bygg som Kanskje kan sies å optimalisere alle parametere samtidig som vekta skal være lavest mulig? Tror det hele ender på 2,3 kg med heavy contour pipe. Har selv en forbes 24b i 6,5x55. På denne er pipen beddet hele veien ut, noe de også gjør på NULA Riflene så vidt jeg vet. Hva som blir den reelle effekten av å bedde hele pipa vet jeg ikke. Tror jeg like godt kunne hatt frittliggende pipe i denne stokken og vært like fornøyd. Hvis jeg ville optimalisert noe tror jeg at jeg hadde gått for et enda bedre avtrekk på denne børsa. Etter å ha skutt lettveksrifler i noen år nå tenker jeg at et godt avtrekk er Så klart viktig på alle rifler, men definitivt på lette rifler. er sikreste veien til superpresisjon kanskje å sende en rem seven, eller sako kasse til Rafdal og få et 50 cm fluta liljaløp og lett stokk? Han har i hvertfall noen gode salgsreklamer på nettsida sin som kunne peke i den retning

Dersom man snakker presisjon til F.eks rypejakt er det jo veldig kjekt om treskuddssamlingene er under 20 mm på hundre meter. Det tenker jeg er bra nok, men at det gjerne kan være bedre også. Helst vil jeg under 15 mm på samlingene, men det er da ikke hele tiden at skyteformen er god nok til at man kan «bestille dette». Rypebrystet er vell 7-8 cm i bredden i front, så jo bedre samling jo bedre er det. av større betydning er at disse skuddene går innenfor en firkant med fire merkelapper (Blir vell 34x34 mm firkant) hver gang jeg sjekker innskytingen på våpenet. Når dette repeteres med anlegg på sekk over tid føler jeg at utsiktene er gode for neste jakttur med drillingen etter rypa, hare, rev og alt annet småvilt. hvis jeg skyter dårligere enn dette så irriterer det meg selv om det nødvendigvis ikke blir noe mindre fangst av den grunn. Til vanlig jakt på storvilt er det vell ikke så nøye så lenge børsa går under 35 mm på treskuddssamlinger? For går den over 40 mm på 100 meter, og man plutselig dobler avstanden til 200 m, så ja... da har man jo nesten 10 cm mulig egenspredning på våpenet, som kanskje faktisk kan få noe å si for skuddplasseringen selv på en elg? Elgkalv? Har opplevd en gang på utenlandsjakt å ha lånt ei børse som samla sånn rundt 50-60 mm på hundre meter. Må si at akkurat det låg og gnog bak i skallen under hele oppholdet, og helt opp til like før det skulle skytes. Fant vell ut at for min del var det ikke fullt så artig å jakte med slike børser...

Jeg opplever at tørrtrening er viktig med lette rifler. Og det er det jo med vanlige rifler også, men ekstra viktig å ha et visst volum tørrtrening med lette rifler. Videre må det trenes jevnlig med børsa slik at man blir vandt til den ( ikke noe nytt det egentlig), men hvis man skyter lettvektsrifler sjelden ift rifler med mer normal vekt så er kroppen, koordinasjonen, finmotorikken og mindsettet på en måte ikke calibrert til å skyte børsa bra. Skyter mine lettvektsrifler like bra som de andre når alt er på plass fra stående, sittende og liggende. (forutsetter nok at tidspresset er moderat eller lavt.) Som Sunnmøringen også peker på så har jeg det som kan kalles «a firm grip» om våpenet. Holder ikke så hardt at jeg «må ta i» men holder heller ikke løst. Kan kanskje best sammenlignes med grepet man har rundt hammeren når man slår inn en spiker på 50-70 mm eller lignende. Fokuserer på å utvikle en god stilling når jeg skyter. For som nevnt tidligere er det viktig å ha kontroll på rekylopptaket. Det er klart at man også blir straffet hardt hvis man tar dårlige avtrekk. Mener i grunn at jeg har blitt bedre skytter etter at jeg har skutt en del med disse lette riflene pga forholdet til avtrekk og rekylopptak. Med den ene lettvektsriflen skyter jeg på 100 m skiva typisk innenfor: 48-50 poeng liggende, 48-49 poeng sittende og 42-47 poeng stående fri hånd. (Dette er da ikke med 2 min skytetid, går nok litt lenger tid enn det). Med støtte på pakksekk, sovepose og lignende skyter ene børsa greit innenfor 30mm på 100 meter med og uten lyddemper. dette er en forbes 24 b i 6,5x55 på 2,5 kg. Om denne skytinga er bra eller dårlig kan nå diskuteres, men er heller ikke poenget. Poenget er at til mange former for jakt kan en lettvektsrifle brukes med litt trening og absolutt levere varene i en rekke ulike situasjoner. men... får ikke til å skyte dem med tofot, og ser dem ikke akkurat som førstevalget på drevjakt på villsvin. over dammen er det jo stort også med såkalte sheep rifles. i hvertfall skrevet en del om det, og brukes en del til fjelljakt der. Etter særlig å ha skutt med forbes rifla på gong ut til 500 meter er jeg også overbevist om at også lett utstyr kan gjøre jobben på krevende og bevegelig jakt hvor også avstandene kan dra seg ut litt.

Synes msteiro sin liste er fiin fin. Har også stor sans for col Cooper. Selv skyter jeg ca halvparten av skuddene på bane i stående fri hånd. I tillegg til et uant antall avtrekk i stående som tørrtrening hjemme på stuegulvet. Resterende skudd på bane prøver jeg å fordele i så mange stillinger som mulig, og også etter hva som står på årets jaktkalender. Ved å trene får jeg både ydmykhet og ferdighet. Begge deler er like viktig synes jeg. Men minst like interesant ville vært å diskutere hva vi fokuserer på, hvilke arbeidsoppgaver osv når vi skyter i de ulike stillingene til jakt. Har dere noen synspunkter og erfaringer å dele om dette? F.eks så hadde thomas haugland en flott artikkel om dette i siste vapen tidningen, men da speaifikt ift liggende med tofot, som er en av mange stillinger som inngår i et repertoar for allsidighet. Har dere noen synspunkter?

Er det noen av dere som har startet skytetreningen til en kommende utenlandstur eller til jakta kommende høst? Eventuelt startet innskytingen av børsa til denne vinterens lokkejaktsesong på rev? Hvor mye skyter dere? Hvordan trener dere? Hva vektlegger dere i skytinga? Har dere noen arbeidsoppgaver dere fokuserer på fra trening til trening?

To veier å gå? Scenario 1) Satse på at skuddsjansen som oppstår blir 100 meter +/- 5 meter med bredsiden til. Detter er verken for kort (i tilfelle angrep), eller for langt ("penetrasjonsformåga" og mindre treffområde). Med bredsiden til er videre alt vell, rolig beitende på gress og god tid til å komme i stilling. Jeger og guide skyter så i kort rekkefølge på bjørnen med hvert sitt skudd, og bjørnen stormer inn i nærmeste villniss... videre tiltak --> vente litt og alt går vell. Tilstrekkelig caliber? 30-06 + Premium kule burde vell holde lange baner her? Scenario 2) Etter 9 jaktdager har enda ingenting skjedd, og man er langt ut på ettermiddagen på den siste jaktdagen, på en jakt som koster + 150 000 kr. Plutselig ser man en stor bjørn på 130 m som går i rolig gange skrått i fra deg og guiden. Kort tid til å komme i stilling og avstanden til bjørnen er økende. Guiden sier lavt "shoot if you think you can take the shot". Du kommer selv raskt i god stilling, men guiden rekker ikke å komme i god stilling før sjansen utløper. I skumringen skyter du skuddet mot bjørnen, inn på skrått bakfra, på 180 m, og guiden når også å skyte med treff ett eller annet sted i kroppen, hvor bjørnen så løper inn i et eller annet villniss med 2 meters sikt. det var jo så klart også noen småkvister og buskas foran bjørnen når kula skulle finne veien helt frem. Da kan man snakke om å behøve mentaleferdigheter og skyteferdigheter til å mestre en jaktsituasjon samt å ha marginer i form av "Bore Diameter". Et for meg vell så sannsynlig scenario, på Kodiak- eller mountain grizzly som drømmesituasjonen overfor. Men hva skulle tilstrekkelig caliber vært for å løse en slik sannsynlig men langt fra optimal jaktsituasjon? Tror jeg hadde gått for 338 eller 375 caliber i standard låskasselengde... dvs. 375 ruger, 338 win, 338 norma magnum. Men poenget er at de optimale skuddsjansene med 100 meters hold, bredside til og helt ro, ikke trenger å være det du selv får presentert når man drar. Ser det som et sjansespill hvor valg av caliber kan bedre oddsen for å lykkes litte grann ved at flere halvsjanser kan tas i bruk.

Mauser kan være en kjempebra jaktrifle til mange jaktformer, men neppe en anerkjent personlig pyntegjenstand på linje med diamantøredobber, halssmykker, perlekjeder, damevesker og lignende... Mauser kan derimot være et traust, pålitelig verktøy. Et verktøy, og ikke en pyntegjenstand - Et verktøy som man kan bruke uten tenke så mye på stell, riper, bulking, slitasje, korrosjon, oljing, investeringskostander osv. Rett og slett et praktisk, sutalaust, verktøy som får jobben gjort....i de fleste tilfeller, og i hvert fall til storvilt. En rifle som man ikke trenger å ta så mye vare på under praktisk bruk, som er BILLIG, og er en forbruksgjenstand. Men den er ikke perfekt i så måte etter min smak til å være et VERKTØY. En Ruger M77, med laminatstokk, meget stabile og billige kikkertmontasjer, med en etter min smak bedre sikringsløsning, og i "rustfri" utførelse, gjerne kjøpt brukt fremdeles til en liten penge.... er en løsning som jeg synes er bedre enn den gamle mauseren, men som kan koste 4000 kr mer. Det jeg får er da et verktøy som tåler å forsømmes enda mer over tid uten at det blir problemer med oppdragsløsningen. En liten videreutvikling av mauseren men som fremdeles er en mauser... Men dersom man snakker om skyteglede, skyteentusiasme, brukerglede, eie noe spennende og eksklusiv, nyte et godt avtrekk, god balanse og et nydelig ladegrep, glede seg til å åpne våpenskapet, så har jeg andre rifler å vise til og referere til. Det handler om hva man legger i det...mausermekanismen (og lignende) er utbredt fra Kapp Horn i sør til Nunavut i nord blant mennesker som på heldtid bruker rifle som redskap i sin yrkesutøvelse eller levevei. I land med en velutviklet oljeøkonomi (les Norge) kan man som regel spore en rekke andre teorier om at den ene trosretningen er gal og de andre trosretningene er riktige. men det spørs om disse trosretningene også dreier seg om andre hensyn en det rent basale - Å ha et billig verktøy som fungerer forutsigbart over tid - og ikke mer enn det...

30 Cal. 220 gr Woodleigh RN, 800 m/S,

550 g skiskytteravtrekk hørtes lurt ut! Tror omstillingen hadde blitt for stor for 100g i stående skyting for min del. Og her i Alta kan det jo være kulde og pulsvotter til langt ut i mai egentlig, mtp på den type skyting.... Cal. 7-08, 6,5x47 lapua eller 308 nå om dagen til grov rifle?

Jo Sauer og Tikka må jo ikke minst være greie våpen i hunter-klassen. Og Nikko Marko trudde jeg skyter med Sako i hunter-klassen? I silhuettklassen også? Eller er jeg helt på viddene her? Har en Tikka 55 med 23 millimeter ved munningen som er nær grensen på 4.6 kg. Og den er da brukandes for en glad amatør som meg enda en stund. Men avtrekket er jo i lange baner unna 250g

Ja. Har sett litt på dem ja... tenker du da på enkeltskuddsvarianten eller den med magasinet inn fra sida?

Når det er snakk om anskaffing av grov rifle som ligner mest på egenskapene til en M54, ville det da kunne tenkes å være hensiktsmessig å gjøre et bygg med utgangspunkt i en titankasse for balansen sin del?

Samme som for meg egentlig. Går greit å lade 150 gr kuler til rundt 800 m/s uten at man nødvendigvis må gå til maksladning. Og en konvensjonell 180 gr i 730 m/s er heller ikke å forakte.

Er jo skrevet en del om ULA riflene over dammen Men er vell egentlig ikke særlig realistisk å ta inn en slik til Norge. Har sett på sidene til Rafdal at han slanker ned en vanlig låskasse til lavere vekt. Og det så jo ut til å bli riktig bra og lett med Hi-Tech stokken! Har lenge tenkt på at dette kunne ha vært utgangspunktet for den ultimate lettvektsriflen. Med utgangspunkt i en Leupold 2-7x28 på 241 gram og en liten carbondemper som kunne få lov å sitte på av og til ville ikke tilbehøret veie så mye heller. Løpslengde: uten tvil 40 cm. Men en kimber Montana 84, med avkortet løpslengde på 40 cm og Leupold ultralight kikkert er vell vanskelig å matche hvis det "sku værra" lett og forholdsvis grei pris. Har jaktet mye med en Ruger Compact i 308 i flere år nå. Den veier 2,6-2,7 men er KORT, både i løp og i kolben. Etter litt tilvenningstid var det irriterende å se at jeg faktisk skjøt like godt med denne i alle stillinger enn et langt dyrere, tyngre og lengre våpen jeg hadde investert i tidligere. For stående skyting fikk jeg fort veldig gode resultater med compacten, og den har virkelig kommet til sin rett på villreinjakt med lange strekk med lav åling med børsa i ene hånda. Slik forsering i terrenget er et H...ete med tung og lang børse! Ellers er det egentlig utrulig deilig å gå en hel dag til fots eller på ski uten å tenke på børsa på skuldera. Den er bare med Innbiller meg at 2,6 + kikkert er nedre vektgrense uten at det går for mye utover samlingene ved skyting i vanlige stillinger for meg personlig. Men det hadde vært artig å forsøkt å skyte litt med en lettere konfigurasjon og sett om antagelsene ble gjort til skamme....

Har nå hatt noen fine spesifikke kvalitetstreninger for slik jaktfeltskyting synes jeg. Har brukt 25 cm THLR gongen som blink siden denne har en fin størrelse og man får øyeblikkelig respons på hvert avfyrt skudd. dette synes jeg er en veldig lærerik måte å trene på, samtidig ser man godt samlingene på gongen i kikkerten. skal etter hvert sette opp viltfigurer også, men foreløpig holder det i lange baner å trene litt "basics" på stål. Har trent stående fri hånd en del på 150 og 200 meter. Sittende med og uten reim på 300 meter, hvor det har vært litt vind, men ikke mye. I tillegg har jeg skutt sittende med to-fotstøtte på 300 meter og 400 meter, og noe liggende uten reim på 400 meter(det var vanskelig). har ikke vektlagt tempo og skytetider enda siden jeg har hatt mer enn nok med å ta meg nødvendig tid med hvert skudd, men ligger nok innenfor 120 sek på de fleste seriene uansett. ikke helt automatisert med avtrekket enda heller, etter at børsa fikk skiftet ut dette hos børsemaker nå i sommer. Tenker å introdusere skytetider på 60 sek litt etter kvart på sittende med to-fot og stående fri hånd, og se om man kan få inn litt flyt i skytinga. Da skal det bli artig å dra på skytebanen!

Men hvordan er det disse krabatene trener for nå et slikt nivå i MS rifle grov? Hva fokuserer de på i treningen? Her blir det jo unektelig mer vingling enn når man har på skytedress....

Jeg har alltid hatt veldig sansen for MS rifle grov. Viltmål synes jeg er svært imponerende. En reptilaktig automatikk i skytingen som egentlig er vanskelig for meg å forstå... (Dvs. jeg forstår jo omfanget av treningsdosene som ligger bak Har tjuvtrent litt MS rifle fin på selvanviser på 100m banen i år, og det har både gått veldig bra og vært veldig artig sett i forhold til volumet avfyrte skudd. Når jeg skyter på Kumyra her i Alta henger jeg ofte opp en 25 cm gong på 300 meteren og skyter litt variert. Men det er ingen tvil om at det er steike artig å ha en god dag i stående stilling hvor man klarer å glimte litt til innimellom den vanlige middelmådigheten. Å skyte MS rifle kjennes veldig krevende. Etter en slik økt er jeg rett og slett sliten som følge av alt fokuset som skal mobiliseres. Og slik var det også sist jeg skjøt litt aktivt MS. Har tatt opp igjen tråden litt nå og meldt meg inn i forbundet igjen. Men da med fokus på rifle for min del. Jeg lurer da også litt på hvilke treningsregime dere som skyter MS rifle har, og hvilke tekniske og mentale arbeidsoppgaver dere jobber mest med når dere trener på et viderekomment nivå? For min egen del har jeg kjempet litt i det siste med å ivareta en "self-2 dominert" avvikling av hvert skudd. det er også noe som går litt opp og ned mellom år legger jeg merke til... AS

Det hadde jo vært veldig artig hvis man var en gjeng som dro nedover. Så kunne man ha toppa laget ift de som var med, og de overskytende kunne f.eks delta som enkeltutøvere... . Dersom noen av oss hadde hatt litt 150 poeng meritter hadde jo det vært knall for et norgeslag....

Jeg har nå fått tilbakemelding fra IHRSA om jaktfeltskyting. De ville meget gjerne at en norsk delegasjon skulle delta ved neste VM i 2018. De var i det store og det hele meget positive både til å stille med norsk lag og enkeltutøvere i tillegg. Det hadde jo vært artig om noen av oss dro ned fra Norge som eget lag. Ville noen av skytterne som er etablert i norgestoppen f.eks kunne tenke seg å deltatt på et slikt mesterskap? For min egen del kunne jeg meget godt tenkt meg å deltatt som enkeltutøver. Men er det noen etablerte skyttere som kunne tenkt seg å blitt med å dannet et eget norsk lag? Heia Norge!