ASolberg

Synes msteiro sin liste er fiin fin. Har også stor sans for col Cooper. Selv skyter jeg ca halvparten av skuddene på bane i stående fri hånd. I tillegg til et uant antall avtrekk i stående som tørrtrening hjemme på stuegulvet. Resterende skudd på bane prøver jeg å fordele i så mange stillinger som mulig, og også etter hva som står på årets jaktkalender. Ved å trene får jeg både ydmykhet og ferdighet. Begge deler er like viktig synes jeg. Men minst like interesant ville vært å diskutere hva vi fokuserer på, hvilke arbeidsoppgaver osv når vi skyter i de ulike stillingene til jakt. Har dere noen synspunkter og erfaringer å dele om dette? F.eks så hadde thomas haugland en flott artikkel om dette i siste vapen tidningen, men da speaifikt ift liggende med tofot, som er en av mange stillinger som inngår i et repertoar for allsidighet. Har dere noen synspunkter?

Er det noen av dere som har startet skytetreningen til en kommende utenlandstur eller til jakta kommende høst? Eventuelt startet innskytingen av børsa til denne vinterens lokkejaktsesong på rev? Hvor mye skyter dere? Hvordan trener dere? Hva vektlegger dere i skytinga? Har dere noen arbeidsoppgaver dere fokuserer på fra trening til trening?

To veier å gå? Scenario 1) Satse på at skuddsjansen som oppstår blir 100 meter +/- 5 meter med bredsiden til. Detter er verken for kort (i tilfelle angrep), eller for langt ("penetrasjonsformåga" og mindre treffområde). Med bredsiden til er videre alt vell, rolig beitende på gress og god tid til å komme i stilling. Jeger og guide skyter så i kort rekkefølge på bjørnen med hvert sitt skudd, og bjørnen stormer inn i nærmeste villniss... videre tiltak --> vente litt og alt går vell. Tilstrekkelig caliber? 30-06 + Premium kule burde vell holde lange baner her? Scenario 2) Etter 9 jaktdager har enda ingenting skjedd, og man er langt ut på ettermiddagen på den siste jaktdagen, på en jakt som koster + 150 000 kr. Plutselig ser man en stor bjørn på 130 m som går i rolig gange skrått i fra deg og guiden. Kort tid til å komme i stilling og avstanden til bjørnen er økende. Guiden sier lavt "shoot if you think you can take the shot". Du kommer selv raskt i god stilling, men guiden rekker ikke å komme i god stilling før sjansen utløper. I skumringen skyter du skuddet mot bjørnen, inn på skrått bakfra, på 180 m, og guiden når også å skyte med treff ett eller annet sted i kroppen, hvor bjørnen så løper inn i et eller annet villniss med 2 meters sikt. det var jo så klart også noen småkvister og buskas foran bjørnen når kula skulle finne veien helt frem. Da kan man snakke om å behøve mentaleferdigheter og skyteferdigheter til å mestre en jaktsituasjon samt å ha marginer i form av "Bore Diameter". Et for meg vell så sannsynlig scenario, på Kodiak- eller mountain grizzly som drømmesituasjonen overfor. Men hva skulle tilstrekkelig caliber vært for å løse en slik sannsynlig men langt fra optimal jaktsituasjon? Tror jeg hadde gått for 338 eller 375 caliber i standard låskasselengde... dvs. 375 ruger, 338 win, 338 norma magnum. Men poenget er at de optimale skuddsjansene med 100 meters hold, bredside til og helt ro, ikke trenger å være det du selv får presentert når man drar. Ser det som et sjansespill hvor valg av caliber kan bedre oddsen for å lykkes litte grann ved at flere halvsjanser kan tas i bruk.

Mauser kan være en kjempebra jaktrifle til mange jaktformer, men neppe en anerkjent personlig pyntegjenstand på linje med diamantøredobber, halssmykker, perlekjeder, damevesker og lignende... Mauser kan derimot være et traust, pålitelig verktøy. Et verktøy, og ikke en pyntegjenstand - Et verktøy som man kan bruke uten tenke så mye på stell, riper, bulking, slitasje, korrosjon, oljing, investeringskostander osv. Rett og slett et praktisk, sutalaust, verktøy som får jobben gjort....i de fleste tilfeller, og i hvert fall til storvilt. En rifle som man ikke trenger å ta så mye vare på under praktisk bruk, som er BILLIG, og er en forbruksgjenstand. Men den er ikke perfekt i så måte etter min smak til å være et VERKTØY. En Ruger M77, med laminatstokk, meget stabile og billige kikkertmontasjer, med en etter min smak bedre sikringsløsning, og i "rustfri" utførelse, gjerne kjøpt brukt fremdeles til en liten penge.... er en løsning som jeg synes er bedre enn den gamle mauseren, men som kan koste 4000 kr mer. Det jeg får er da et verktøy som tåler å forsømmes enda mer over tid uten at det blir problemer med oppdragsløsningen. En liten videreutvikling av mauseren men som fremdeles er en mauser... Men dersom man snakker om skyteglede, skyteentusiasme, brukerglede, eie noe spennende og eksklusiv, nyte et godt avtrekk, god balanse og et nydelig ladegrep, glede seg til å åpne våpenskapet, så har jeg andre rifler å vise til og referere til. Det handler om hva man legger i det...mausermekanismen (og lignende) er utbredt fra Kapp Horn i sør til Nunavut i nord blant mennesker som på heldtid bruker rifle som redskap i sin yrkesutøvelse eller levevei. I land med en velutviklet oljeøkonomi (les Norge) kan man som regel spore en rekke andre teorier om at den ene trosretningen er gal og de andre trosretningene er riktige. men det spørs om disse trosretningene også dreier seg om andre hensyn en det rent basale - Å ha et billig verktøy som fungerer forutsigbart over tid - og ikke mer enn det...

30 Cal. 220 gr Woodleigh RN, 800 m/S,

550 g skiskytteravtrekk hørtes lurt ut! Tror omstillingen hadde blitt for stor for 100g i stående skyting for min del. Og her i Alta kan det jo være kulde og pulsvotter til langt ut i mai egentlig, mtp på den type skyting.... Cal. 7-08, 6,5x47 lapua eller 308 nå om dagen til grov rifle?

Jo Sauer og Tikka må jo ikke minst være greie våpen i hunter-klassen. Og Nikko Marko trudde jeg skyter med Sako i hunter-klassen? I silhuettklassen også? Eller er jeg helt på viddene her? Har en Tikka 55 med 23 millimeter ved munningen som er nær grensen på 4.6 kg. Og den er da brukandes for en glad amatør som meg enda en stund. Men avtrekket er jo i lange baner unna 250g

Ja. Har sett litt på dem ja... tenker du da på enkeltskuddsvarianten eller den med magasinet inn fra sida?

Når det er snakk om anskaffing av grov rifle som ligner mest på egenskapene til en M54, ville det da kunne tenkes å være hensiktsmessig å gjøre et bygg med utgangspunkt i en titankasse for balansen sin del?

Samme som for meg egentlig. Går greit å lade 150 gr kuler til rundt 800 m/s uten at man nødvendigvis må gå til maksladning. Og en konvensjonell 180 gr i 730 m/s er heller ikke å forakte.

Er jo skrevet en del om ULA riflene over dammen Men er vell egentlig ikke særlig realistisk å ta inn en slik til Norge. Har sett på sidene til Rafdal at han slanker ned en vanlig låskasse til lavere vekt. Og det så jo ut til å bli riktig bra og lett med Hi-Tech stokken! Har lenge tenkt på at dette kunne ha vært utgangspunktet for den ultimate lettvektsriflen. Med utgangspunkt i en Leupold 2-7x28 på 241 gram og en liten carbondemper som kunne få lov å sitte på av og til ville ikke tilbehøret veie så mye heller. Løpslengde: uten tvil 40 cm. Men en kimber Montana 84, med avkortet løpslengde på 40 cm og Leupold ultralight kikkert er vell vanskelig å matche hvis det "sku værra" lett og forholdsvis grei pris. Har jaktet mye med en Ruger Compact i 308 i flere år nå. Den veier 2,6-2,7 men er KORT, både i løp og i kolben. Etter litt tilvenningstid var det irriterende å se at jeg faktisk skjøt like godt med denne i alle stillinger enn et langt dyrere, tyngre og lengre våpen jeg hadde investert i tidligere. For stående skyting fikk jeg fort veldig gode resultater med compacten, og den har virkelig kommet til sin rett på villreinjakt med lange strekk med lav åling med børsa i ene hånda. Slik forsering i terrenget er et H...ete med tung og lang børse! Ellers er det egentlig utrulig deilig å gå en hel dag til fots eller på ski uten å tenke på børsa på skuldera. Den er bare med Innbiller meg at 2,6 + kikkert er nedre vektgrense uten at det går for mye utover samlingene ved skyting i vanlige stillinger for meg personlig. Men det hadde vært artig å forsøkt å skyte litt med en lettere konfigurasjon og sett om antagelsene ble gjort til skamme....

Har nå hatt noen fine spesifikke kvalitetstreninger for slik jaktfeltskyting synes jeg. Har brukt 25 cm THLR gongen som blink siden denne har en fin størrelse og man får øyeblikkelig respons på hvert avfyrt skudd. dette synes jeg er en veldig lærerik måte å trene på, samtidig ser man godt samlingene på gongen i kikkerten. skal etter hvert sette opp viltfigurer også, men foreløpig holder det i lange baner å trene litt "basics" på stål. Har trent stående fri hånd en del på 150 og 200 meter. Sittende med og uten reim på 300 meter, hvor det har vært litt vind, men ikke mye. I tillegg har jeg skutt sittende med to-fotstøtte på 300 meter og 400 meter, og noe liggende uten reim på 400 meter(det var vanskelig). har ikke vektlagt tempo og skytetider enda siden jeg har hatt mer enn nok med å ta meg nødvendig tid med hvert skudd, men ligger nok innenfor 120 sek på de fleste seriene uansett. ikke helt automatisert med avtrekket enda heller, etter at børsa fikk skiftet ut dette hos børsemaker nå i sommer. Tenker å introdusere skytetider på 60 sek litt etter kvart på sittende med to-fot og stående fri hånd, og se om man kan få inn litt flyt i skytinga. Da skal det bli artig å dra på skytebanen!

Men hvordan er det disse krabatene trener for nå et slikt nivå i MS rifle grov? Hva fokuserer de på i treningen? Her blir det jo unektelig mer vingling enn når man har på skytedress....

Jeg har alltid hatt veldig sansen for MS rifle grov. Viltmål synes jeg er svært imponerende. En reptilaktig automatikk i skytingen som egentlig er vanskelig for meg å forstå... (Dvs. jeg forstår jo omfanget av treningsdosene som ligger bak Har tjuvtrent litt MS rifle fin på selvanviser på 100m banen i år, og det har både gått veldig bra og vært veldig artig sett i forhold til volumet avfyrte skudd. Når jeg skyter på Kumyra her i Alta henger jeg ofte opp en 25 cm gong på 300 meteren og skyter litt variert. Men det er ingen tvil om at det er steike artig å ha en god dag i stående stilling hvor man klarer å glimte litt til innimellom den vanlige middelmådigheten. Å skyte MS rifle kjennes veldig krevende. Etter en slik økt er jeg rett og slett sliten som følge av alt fokuset som skal mobiliseres. Og slik var det også sist jeg skjøt litt aktivt MS. Har tatt opp igjen tråden litt nå og meldt meg inn i forbundet igjen. Men da med fokus på rifle for min del. Jeg lurer da også litt på hvilke treningsregime dere som skyter MS rifle har, og hvilke tekniske og mentale arbeidsoppgaver dere jobber mest med når dere trener på et viderekomment nivå? For min egen del har jeg kjempet litt i det siste med å ivareta en "self-2 dominert" avvikling av hvert skudd. det er også noe som går litt opp og ned mellom år legger jeg merke til... AS

Det hadde jo vært veldig artig hvis man var en gjeng som dro nedover. Så kunne man ha toppa laget ift de som var med, og de overskytende kunne f.eks delta som enkeltutøvere... . Dersom noen av oss hadde hatt litt 150 poeng meritter hadde jo det vært knall for et norgeslag....

Jeg har nå fått tilbakemelding fra IHRSA om jaktfeltskyting. De ville meget gjerne at en norsk delegasjon skulle delta ved neste VM i 2018. De var i det store og det hele meget positive både til å stille med norsk lag og enkeltutøvere i tillegg. Det hadde jo vært artig om noen av oss dro ned fra Norge som eget lag. Ville noen av skytterne som er etablert i norgestoppen f.eks kunne tenke seg å deltatt på et slikt mesterskap? For min egen del kunne jeg meget godt tenkt meg å deltatt som enkeltutøver. Men er det noen etablerte skyttere som kunne tenkt seg å blitt med å dannet et eget norsk lag? Heia Norge!

Denne tråden fortjener da å bli tatt opp igjen på skrivebordet synes da jeg. Når det gjelder konkurransenerver har jeg for egendel lært utrolig mye av Flemming Mark Pedersen sin uttalelse til hva han tenkte på rett før han skulle skyte vm øvelser...hvor svaret var "Ingenting. Absolutt ingenting".... Og gjøre dette til et mantra. Alt han hadde trent for overlot han til underbevistheten å håndtere når skyteøvelsen startet! En perfekt serie for meg er en serie hvor jeg føler at jeg "våkner opp" etter endt serie, hvor man føler at man må orientere seg ift omgivelsene helt på nytt. Mentalt har man hatt "en ut av seg sjæl opplevelse". Når jeg trener trener jeg mye på å prøve å få til dette. Når man får det til, og man får overlatt all skytinga til autopiloten i hjernebarken, "våkner opp etter endt serie", så sitter man igjen med en film i hodet om hva som foregikk som man kan "spille av". Når jeg får til dette er sitter serien! Når jeg ikke får dette til i alle de andre seriene skyter jeg på et vesentlig lavere nivå. Som mosjonsskytter jager jeg alltid etter denne rusen av å "våkne opp" etter en serie som man da allrede vet er meget god. Og periodevis får jeg det til i korte tidsrom. Ad. Stående skyting er dette den ultimate stillingen for meg....den jeg streber etter å beherske så godt jeg kan til enhver tid. På skytebanen har jeg over flere år fordelt 60-70 % av alle skudd på stående stilling, og resten på liggende og sittende. Jeg bruker disse to stillingene til å ha et meget stort fokus på gode avtrekk som arbeidsoppgave. Som jeg drar med meg opp i stående hvor dette må komme av seg selv. I stående rettes alt fokus på avtrekk som en UBEVISST respons på korrekt siktebilde. Min erfaring med stående fri hånd er at for å bygge denne skyteplattformen og opprettholde den kreves det i tillegg til hovedtyngden av treningsskuddene, også sinnsykt mye tørrtrening. Og da med fokus på teknisk bygging av skytestillingen, men også et ekstremt fokus på at ingen avtrekk gjøres uten at dette er som en ubevisst respons på korrekt siktebilde. Jeg blir enig med meg selv om dette, ikke når jeg gjør selve tørrtreningen, men vha visualisering f.eks under middagsluren, eller når man kjeder seg, eller når man lager middag, eller når... ....poenget er at for meg er både tiden på banen og tørrtreningen bare toppen av isfjellet ift tidsbruken.... Men som regel har man nettopp mye tid til å tenke, drømme, visualisere i løpet av en hektisk arbeidsuke... Når jeg ser intervju fra landsskytterstevne kommer det jo også ofte frem at det brukes mye tid på å "tenke" skyting... Ad. forstørrelse på kikkertsiktet under skyting så er jo det også nevnt lenger opp i tråden. Dersom jeg er i "flytsona" og formen er god så skyter jeg best stående med en forstørrelse et sted mellom 12 og 16x. Men dersom formen ikke er fullt så god så skal man liksom inn og overstyre skytingen som underbevisstheten driver å tar seg av. Høy forstørrelse bidrar da til at avtrekkene ikke blir ubevisst, man klarer ikke å "få avgårde skuddet" man klarer ikke å slappe totalt av i stillingen, osv... Da kommer avtrekkene for seint og skuddene dras ut. Når jeg observerer dette skrur jeg forstørrelsen ned til mellom 6-8x, og i verste fall enda lenger ned. Dette hjelper alltid. Etter noen økter økes forstørrelsen igjen i takt med økende form. Dette tror jeg egentlig er veldig vanlig at de fleste skyttere har opplevd og kjenner til. Men poenget er kanskje at man aldri skal være redd for å skru ned forstørrelsen litt i situasjoner med litt press(f.eks stevner) eller hvis skytinga ikke går så bra.

Enn hvis man så litt på formålsbestemmelsen knyttet til jaktskytingsprogrammene under NJFF? Fra regelheftet for jaktskyting 15-2019 står det blant annet om formål: «Formålet med NJFFs jaktskyting mot stillestående og bevegelige viltmål er å gi jegeren trening i skyteferdighet for utøvelse av mest mulig human jakt, sikkerhet i våpenbehandling og for rekruttering og opplæring av ungdom og jegere. Opplegget skal derfor gjøres på en slik måte at øvelser og konkurranser ligner mest mulig på situasjoner som jegeren står ovenfor i jaktsammenheng. Jaktskyting har også utviklet seg til å bli en stor konkurranseaktivitet som interesserer svært mange av NJFFs medlemmer, og utvikling av konkurransevirksomheten er derfor et viktig satsningsområde for forbundet» Formålet med jaktskytingen er blant annet å gi jegeren ferdigheter til å utøve en mest mulig human jakt, og at det skal ligne mest mulig på reelle jaktsituasjoner. Det kunne jo vært interessant å hatt en diskusjon om: 1) hva som ligger til grunn for en human jaktutøvelse, 2) hva som kjennetegner reelle jaktsituasjoner, og 3) hvordan man kan lage jaktskytingsprogram som ligger tettest mulig opp til dette innenfor praktiske rammer? Når det gjelder 1) om mest mulig human jakt må jo dette dreie seg om at man ikke løsner skudd som medfører lidelse for viltet (punktum.) men hva innebærer nå dette tenker jeg? For min del dreier dette seg om at jegeren må opptre innenfor sitt erfarings- og ferdighets-repertoar. Jegeren må gjenkjenne jaktsituasjoner hvor det med hans eksisterende erfaringsgrunnlag vil være nær 100% sannsynlighetsovervekt for en god felling. Denne «gjenkjenningen» må som regel skje automatisk siden det ofte er et kort handlingsvindu hvor det skal bestemmes «to shoot, or not to shoot». Dernest må jegeren kjenne igjen jaktsituasjoner hvor han vet helt sikkert at han ikke vil mestre human felling. Men mellom disse to gjenkjenningssituasjonene vil det jo også være en «gråsone», en usikkerhetssone? For hvor går nå egentlig grensen for nær 100% sikker felling? Særlig hvis denne beslutningen må gjøres raskt, så mener jeg vel kanskje at jo mindre trening og erfaring man har jo større er denne gråsonen mellom sikker felling og overhengende risiko for skadeskyting/bom. Jo større usikkerhetsrom, jo flere jaktsituasjoner vil ende opp i en av disse to alternativ: 1) Jegeren lot være å skyte, selv om han burde skutt i henhold til sitt ferdighetsnivå. (det var egentlig en 100 % sjangs, men man lot være å skyte. Og det skal man jo ikke angre på, men man kan lære av det ). 2) Jegeren løsnet ett skudd som ikke burde vært løsnet i henhold til sitt eget ferdighetsnivå, hvor det enten resulterte i skadeskyting eller at det var en betydelig stor dose flaks som resulterte i human felling. En del av human utøvelse er etter min mening da å trene og skaffe seg erfaringsgrunnlag og etterstrebe gjennom hele jegerkarriæren å minimere dette usikkerhetsspennet med «gråsoneskudd». Vi vil vell alltid oppleve å ha holdt igjen et skudd som burde vært løsnet (det er jo derfor det heter at man ikke skal angre på et skudd som ikke er tatt), og vi vil vell alltid oppleve å komme ut for å ha løsnet et skudd som ikke burde vært tatt hvor det endte i skadeskyting, eller at med hjelp av «Vår Herres Inngripen» det gikk bra. Men MÅLET mener jeg – må være å gjennom trening etterstrebe i størst mulig grad å unngå å havne i disse situasjonene hvor jegeren i etterkant må innrømme for seg selv at det var for stor usikkerhet knyttet til resultatet av å løsne skudd. ...Og slike saker kalles jo av en grunn for grensetilfeller.  Og for å håndtere de best mulig sitter jeg og tenker på noe som kanskje kan kalles «automatisert bevissthet», og automatiserte handlingsmønstre? Og det er jo ikke så eksotisk mener jeg, all den tid det vell egentlig er det vi gjør når man blir sendt på glattkjøringsbane ifm trafikkopplæring til førerkort, eller lærer om risiko og gjennomføring av forbikjøring? Og ikke minst kunne dette være aktuelt å se på hva slags automatisert handlingsmønster som bør knyttes til dersom man har «driti deg ut» i en jaktsituasjon. På jakt må det da besluttes en videre oppfølging. Da er det å gjenkjenne var det en bom? (da må man være flink å se skuddet). Hvis ja? - holde igjen ytterligere skudd. Var det en treff/skadeskyting? Hvis ja --> mulig med nytt dødlig skudd/treff for å korte ned dyrets lidelse gjennom raskt ettersøk? Det er således mange dilemma som man står overfor som jeger knyttet til human jaktutøvelse i "gråsonen". OG nå er det da slik at jeg vitterlig mener vi gjør dette meget bra i Norge. Men det er ikke sikkert at man ikke av den grunn har noe å gå på for å utvikle skyteprogrammene mer i forhold til deres formålsbestemmelser. Og her tror jeg man har grunnlag for både en artig og interessant diskusjon? Når det gjelder punkt 2) hva kjennetegner reelle jaktsituasjoner? så mener jeg det kanskje skal la seg gjøre å formulere dette noe kortere. For det første så kan det kanskje skilles med jaktsituasjoner som tilnærmet ikke er tidsbegrenset, og jaktsituasjoner hvor det er et kort handlingsvindu. Og med det mener jeg f.eks en glenne, eller riktig vinkel på vilt, o.l. som er riktig for å avløse skudd i henhold til human jakt men som bare har fra f.eks. 3-10 sekunders varighet (eks ved drivjakt), eller i andre tilfeller 6-15 sekunder (eks. en del seljakt), eller 15-30 sek (eks. en del situasjoner hvor viltet har hørt eller lokalisert noe (deg) men vet ikke helt hva det er, og lurer på om det skal legge i vei bort fra stedet). Poenget jeg tror jeg vil frem til her er at dette er situasjoner hvor du ikke rekker å tenke, ikke rekker å gjøre resonnementer og kritisk tenkning. Beslutningen om hva du gjør som jeger avhenger ene og alene av om intuisjonen som sier om dette går bra eller ikke (type magefølelse). I jaktsituasjoner (type uforstyrret beitende rådyr) som tilnærmet ikke er tidsbegrenset har jegeren derimot oftest god tid til å tenke handling-konsekvens, og han har tid til å gjøre gjennomtenkte resonnement og veie for og i mot. Men også her er det jo god mulighet til å ta de feile «gråsoneskuddene» ved at man kan sitte å lulle seg inn i den tro at man er bedre enn man er, tenker tanker om at man har en god dag, eller tenker at det har jo gått så bra på trening i sommer at dette må jo gå, eller annen type overkonfidens. Likeledes kan jegeren lulle seg inn til å tro at man er dårligere enn man er i samme situasjon, «ikke ha trua på seg selv denne dagen», osv... Jeg ville tro at mange jegere vil kunne kjenne seg igjen i disse beskrivelsene. I alle tilfeller har jeg da selv lullet meg inn i en tro på meg selv både den ene og den andre veien oppgjennom årene. Sluttpoenget mitt her må vel bli både når vi har godt om tid og når vi er presset på tid, så kan vi ha utfordringer med å ta riktig beslutning. Heldigvis er den vanligste varianten man hører at «jeg ble så usikker så jeg lot være å skyte», eller «det gikk jo så fort, så jeg rakk jo ikke å tenke!». Her er jo den humane delen ivaretatt, heldigvis, men slike uttalelser sier også noe om et uutnyttet potensial til å nyttegjøre seg av muligheter på jakt. Uttalelsen burde heller vært «jeg vurderte å skyte, men jeg var sikker på at det skulle holdes igjen i denne situasjonen», «det gikk så fort, og autopiloten min fant det ikke forsvarlig å skyte i denne situasjonen. Når jeg tenker nå etterpå så gjorde jeg riktig beslutning», osv. Også sett fra den andre siden kan dette belyses ved uttalelser som «det gikk så fort, og jeg så ikke hvor skudda traff, men det gikk da bra da!», som heller burde være «det gikk så fort, men jeg fikk løsnet et forsvarlig og godt skudd som jeg også såg at traff bra, jeg vet at dyret ligger dødt rett inni granfeltet her». Det som gjør at utsagnene på jakt skal kunne skifte slik fra det usikre og over til det sikre er blant annet trening . Men da tenker jeg også relevant og målrettet trening egnet for å gjøre seg i stand til å håndtere akkurat denne typen situasjoner. Eller hva tror dere? Fra andre aktiviteter vet vi at det ikke nytter å trene maraton for å bli god i stille lengde, det nytter ikke å grille biff for å bli god til å bake kake. For å bli god i noe må du også trene på det du skal bli god på! Dette kalles gjerne kvalitetstrening i idretten. Men for å være i stand til å få utbytte av kvalitetstrening må man også ha et visst nivå av basistrening/grunntrening i bunn. Og da er man jo i ferd med å svinge seg inn på punkt 3) kanskje, om hvordan man kan lage jaktskytingsprogram som ligger tettest mulig opp til reell jakt innenfor praktiske rammer? Og da kan vi kanskje dra med oss begrepene kvalitetstrening og basistrening/grunntrening til bruk i en nyttig og forhåpentlig interessant diskusjon? Det kunne jo da vært interessant å hatt en diskusjon om følgende sprørsmålsstillinger: Kan vi her tenke oss at formålsbestemmelsen forbundet med jaktskytingen til NJFF blant annet skal sies å kunne fremme en kvalitetstrening for jegeren som er best mulig utformet ift situasjonene han møter på jakt? Hva vil det innebære å ha god kvalitetstrening for jakt? Hvilke bestanddeler og elementer består dette av? Hvilke ferdigheter og kvaliteter er det man har mest nytte av på jakt? I forhold til spørsmålene overfor hadde det vært veldig interessant å høre hva dere legger vekt på når dere trener til jakta? Hvordan trener dere? Hvordan tenker dere når vi snakker om trening med børsa til jakta for de situasjonene man kan komme opp i? Det hadde vært jækla interessant å høre hvordan andre tenker om dette. Og det hadde vært veldig interessant med en diskusjon om disse «universelle spørsmål». For min egen del er var dette noen første tanker, kanskje å se som et slags utkast, for å få i gang en fin diskusjon. Et slags bilde på hva jeg tenker om saken per i dag, som kan endres etter kvart. Hva er deres synspunkter????

Ja! Det Flatin sier der med minuspoeng og mulighet for å avstå skuddet synes jeg er interessant. Med et slikt poengsystem kunne man jo f.eks gitt en langt større poengstraff enn hva jeg har sett i IHRSA. F.eks kunne det blitt gitt minuspoeng 4-5 ganger større en poengverdien ved innertreff. På den måten måtte man som utøver avveid risikoen for en minustreff med gevinsten av å skyte poengtreff. I et slikt tilfelle ville en minustreff nullstille hele serien, og da ville man i konkurransesituasjonen virkelig blir satt på "eggen". det er jo et dillemma som jeg absolutt mener eksisterer i reelle jaktsituasjoner. Hvis deltageren da kjente til egne ferdigheter godt nok, kunne han da f.eks avstå fra å skyte hele serien, eller til og med ha som strategi og "drite i tiden" på øvelsen og bare skyte skudd med "høy konfidens" i eget tempo f.eks en eller to, i steden for full serie. Man kunne kanskje enda satt opp både en figur og et hold på en av øvelsene som i realiteten ville innebære at alle, også de dyktige, ville tjene på å ikke avgi skudd? dette ville jo være avhengig av minuspoengene utdelt ved feil treff... Da snakker vi om å simulere jaktsituasjoner kanskje?

Japp. Er enig der. Vanlig jaktfelt synes jeg absolutt er både greit og moro, men jeg trener nok litt annerledes når det er snakk om å bygge ferdighet til faktisk jaktskyting og reelle jaktsituasjoner. Litt avhengig av jaktform er det jo ulike momenter som må beherskes i de reelle jaktsituasjoner. Når det gjelder liggende har jeg faktisk brukt denne stillingen noen få ganger på villreinjakt, og flest ganger på seljakt. Seljakt kan i en del tilfeller innebære at man er meget presset på tid, og skuddet må settes PRESIST. Har også brukt reim og støtte på liggeunderlag, men også tofot. Poenget er at IHRSA eller en lignende treningsform/tilnærming kan kanskje gi et godt bidrag til å håndtere jaktsituasjoner bedre både med tanke på human utøvelse og effektivitet? Likeledes er drivjakt på f.eks både rev og rådyr gjerne situasjoner hvor det ikke er allverdens mange sekund som er handlingsvinduet, og hvor man mentalt må kunne "gjenkjenne" muligheten for å sette et godt skudd, og "gjenkjenne" risikoen for å sette et dårlig skudd når viltet følges i kikkertsiktet (gjelder vell all drivjakt egentlig?). Jeg tenker jo kanskje at en IHRSA treningsform kan gi et viktig bidrag til å bygge den slags mental automatikk, og relevant ferdighet, som man kanskje kan dra med seg ut i skogen og dra nytte av fullt ut? Ikke minst å bruke naturlige anlegg i terrenget der de måtte forefinnes. da tenker jeg jo at en ting er å tenke det i teorien, noe annet er å trene på det og "la det hende" på en automatisert og elegant måte på jakt som gjør at du kan få noen ekstra dyrkjøpte sekunder til å gi et godt skudd på muligens den eneste muligheten den uka, eller den jakta....

Ja! det var jo to fine linker som ganske godt oppsummerer hva man snakker om Kunne se ut som at treffsonene hvor det gis minuspoeng kunne variere noe?

Så vidt jeg kan se så avvikles skytingen på samme måte som for vanlig jaktfeltskyting med egne inndelte lag. Så selve riggingen burde ikke ta lenger tid enn ved vanlig jaktfeltskyting. En artig variant kunne kanskje være at i sammenheng med et vanlig jaktfelstevne så kunne det skytes etter IHRSA regler med små endringer og introduksjon av noen få stålmål. Noe annet som skiller er jo også at et treff gi 30 poeng, en bom gir 0 poeng og en skadeskyting gir -15 poeng etter IHRSA regler. Mao, man blir straffet hardt for å ikke levere treff i vitale organer. Hva tror dere om dette poengsystemet?

Jeg har i den siste tid sett litt på skyteprogrammet som skytes under IHRSA - International Hunting Rifle Shooting Association. http://internationalhuntingrifleshootin ... neral.html Det var nettopp verdensmesterskap i IHRSA jaktskyting i Namibia nå i juni. Både delegasjoner fra Sverige, Danmark og Tsjekkia deltok fra europa, men ikke fra Norge. For å oppsummere denne formen for jaktfeltskyting, så vil jeg si den er mer praktisk rettet, fremmer skyteferdighet mer anvendbar for konkrete jaktsituasjoner, er mer allsidig og er mer dynamisk i sin karakter. Internasjonalt så skytes det etter de jaktsituasjoner som kan oppstå. Dvs i at i programmet til IHRSA så er det oppgitt maksimale skyteavstander på 3-400 meter (avstandsmåler og mobiltelefoner er forbudt under skyting og medfører diskvalifisering). Skyteavstandene til målene er ikke oppgitt i IHRSA, det må deltageren gjøre en vurdering av uten hjelpemidler på egen hånd. Det skytes på alle distanser under dette, med hovedtyngden på under avstander som vi finner på norske jaktfeltstevner. Det skytes fra alle stillinger både stående fri hånd, sittende, kne og liggende: Det kan også skytes med skytestøtte/tofot/tripod mm, simulert støtte fra f.eks et tre, bruk av skytestokk. Tidsbruken på en øvelse er også mer variert enn i den versjonen vi kjenner fra Norge. Her kan det settes av alt fra 60 til 180 sekunder på en øvelse med fem skudd. Det skytes både på stål og papirfigurer. På papirfigurene er poeng/treff-sonene så å si helt nedtonet, slik at det er meget vanskelig å se disse i kikkertsiktet – (akkurat som på jakt). Jeg tenker at dette programmet både blir mer variert og dermed artigere å delta i. Det andre jeg tenker er at siden det er mer variert, dynamsik og praktisk rettet utfordres jegeren i større grad ferdighetsmessig, OG jegeren vil bli bedre kjent med sine reelle ferdigheter i konkrete jaktsituasjoner. Dvs ferdighetsspennet hvor man er usikker/tror man er sikker, blir avslørt og jegeren får calibrert sin egen oppfatning om egne ferdigheter i tråd med reelle og faktisk presterte ferdigheter. Det jeg særlig tenker på her er at det også brukes variert og kortere skytetid enn standard 2 min. Er ikke dette noe man burde starte opp i Norge slik som Sverige og Danmark også har gjort??? Ville ikke dette vært et bra alternativt program til det standardiserte norske jaktfeltprogrammet under NJFF? Burde det ikke vært en norsk delegasjon som deltok i neste VM i 2018 i Sør-Afrika?