JacArcher

26 siders rapport her

Det hender, og det har blitt brukt i mange tilfeller. Men vanskelig å si noe om hvor stor andel det har noen effekt på. Kjenner til noen få tilfeller. Samtidig er det viktig å huske på at ikke alle psykisk syke er i like stor grad av psykose. Noen klarer å ta til seg inntrykk utenifra, f. eks. ordre eller varselskudd, andre oppfatter det ikke/forstår det ikke/bryr seg ikke.

...og at han angrep og gjorde stor skade med en anleggsmaskin. Som ikke kan stoppes av batong eller pepperspray. Jeg er ærlig talt imponert over skytingen til betjenten. Skutt i bevegelse mot bevegelig mål mens makker utsettes for livstruende vold, med magbytte, og en forholdsvis brukbar samling om vi baserer på bildene av hjullastervinduet. Han skjøt til hjullasteren ikke lenger aktivt prøvde å ødelegge bilen og makkeren. Hva annet skulle han gjort? Bilder fra stedet viser tydelig at det ikke var mulig å se gjennom ruta og på det viset vite om han fikk effekt etter 3. eller 17. kule, eller om han traff i det hele tatt! Oppdraget frem til hendelsen beskrives som et absolutt rutineoppdrag, noe jeg kunne blitt sendt på i morgen. Normalt gis det ikke bevæpning på slike oppdrag. Jeg kjenner dog ikke historikken på avdøde, mulig han ville vært ett av unntakene. Da tror jeg imidlertid det ville blitt nevnt at det var gitt bevæpning, og tilnærming ville vært annerledes. Slik angrepet beskrives synes jeg egentlig at det høres ut som et bakhold. Ringte en nødetat, satt i hjullasteren på nattestid, og angrep idet første bil kom inn på gårdsplassen. De rakk ikke engang parkere. Tilfeldigvis var det politiet som kom før ambulansen, som kom like bak. Og tilfeldigvis var de bevæpnet. Og uheldigvis for alle parter var skytevåpen eneste maktmiddel i bilen som kunne brukes mot en hjullaster.

Der er du og hele politinorge enige! Det har vært en veldig økning i slike oppdrag etter lovendringen i 2017, og de stjeler veldig mye kapasitet og ressurser. Situasjonen før 2017 var ikke ideell, men etter 2017 har det blitt mye verre. Mange voldelige gjengangere er ute på gaten igjen 1-2 dager etter tvungen innleggelse, og så er det pån' igjen. En stor andel av disse oppdragene er ikke politioppdrag til å begynne med. Det er ofte Helse som trenger bistand til å få kontroll på personer som ikke lar dem hjelpe, få åpnet låste dører, eller rett og slett at ambulansepersonell har blitt utsatt for vold av vedkommende tidligere, og trenger beskyttelse når de tar kontakt. De tilfellene som går galt, er som regel der hvor vedkommende svarer med kniv i hånda. Når slike trusler er fremsatt kan vi ikke si takk og farvel og la Helse ta hele risikoen. Da har vi en plikt til å beskytte dem og andre som vedkommende utgjør fare for, være det seg naboen eller andre i samme husstand. Ideelt sett kan trusselen isoleres, men hvis han da skader seg selv har både vi og Helse plikt til å gripe inn. Det var dette som skjedde i Bolkesjø i 2020. Trusselsituasjon førte til at mann ikke kunne kontrolleres av Helse. Ble opprinnelig avgjort at han kunne isoleres i bygget, da alle andre var kommet ut. Det kom så inn informasjon om at han skulle ha inntatt en større mengde tabletter, som ifølge Helse medførte livstruende fare. Nå slår hjelpeplikt for begge etater inn. Av åpenbare grunner kan ikke ambulansepersonell gå først inn den døra, sålenge man ikke kan garantere at mannen ligger utslått og trygg. Politiet må da gå først for å sjekke om det er trygt. Det som hendte videre var at mannen kom ut av leiligheten og begynte å jage politiet gjennom gangen, med en svær kniv i hver hånd. Overdosen var tydeligvis ikke så umiddelbart livstruende som politiet fikk høre... Han blir beordret til å legge ned knivene, uten effekt. Han blir sprayet i ansiktet med pepperspray, men reagerer ikke. Han blir så skutt på kloss hold, idet han tar igjen betjentene som prøvde å trekke seg tilbake. Om de hadde hatt Taser kunne det vært en mulig løsning, men det innføres først nå i år.. Langkølle finnes ennå, og kan brukes i en del situasjoner, men batong har erstattet den til "vanlig" bruk. Fektekamp i trange ganger, mot en illsint mann som prøver å stikke deg (verneutstyret er ikke heldekkende), er ikke en av de situasjonene. En variabel er om man har plass til å svinge den effektivt, en annen er at man ikke kan garantere at smerten fra treff vil påvirke trusselutøver i det hele tatt. Hvilket dessverre er overraskende vanlig. Da gjenstår å prøve å treffe og ødelegge deler av kroppen som han ikke kan fungere uten, typ ledd, tynne bein, eller i verste fall hodet (da er vi på dødelig makt igjen). Utfordrende, men ikke umulig å få et godt treff, og sannsynligvis må det flere til. I mellomtiden er hele deg et godt mål for han. Det er ikke gode odds. Er det utendørs og man har flere patruljer med mulighet til å utgruppere, er det en mer realistisk, dog fremdeles meget risikabel, metode. Skulle gjerne hatt gummikuler og bean bags. De baserer seg på smertepåføring, på samme vis som batong/kølle, og effekt er derfor også avhengig av at smerten føles. Om trusselutøver ikke registrerer smerte pga rus og/eller kraftig psykose, står du igjen med samme alternativ om å skyte for å gi varig skade, potensielt død ved treff mot hode/hals. Tåregass er tilgjengelig for UEH, men det betyr ikke at alle UEH-personell har det tilgjengelig i vanlig patruljetjeneste. Mediene er veldig flinke til å fremstille det som om pistol er første det gripes til. I nesten alle tilfeller hvor det skytes, har andre midler blitt forsøkt først uten å få effekt. De tilfellene hvor det skytes, er de få tilfellene hvor pepper/batong/taser/varselskudd ikke har fungert, eller fordi de ikke er hensiktsmessig ift trusselen (gjerne skytevåpen).

https://www.politiforum.no/dramaet-i-lavangen-jeg-tenker-pa-hvordan-det-er-a-bli-spiddet-om-det-tar-lang-tid-for-jeg-dor/244279 Politiforum med en artikkel om politibetjentenes historie om hendelsen i Lavangen.Kort oppsummert ventet 49 åringen i en hjullaster med pallegafler når politibilen kom kjørende inn på tunet. Idet bilen kommer til syne ruser han motoren, justerer gaflene og kjører i høy hastighet mot politibilen. Betjenten som sitter i passasjersetet hiver seg ut av bilen, men ramler på det glatte underlaget. Betjenten i førersetet stanser da hun er redd for å kjøre over kollegaen.Betjenten på utsiden kommer seg på beina og trekker våpen. Hjullasteren treffer patruljebilen med gaflene i brysthøyde med stor kraft. Betjenten avfyrer det første skuddet. Men hjullasteren fortsetter å skyve patruljebilen sidelengs bortover gårdsplassen. Bilen sklir på det glatte underlaget slik at gaflene ikke spidder bilen. Hadde bilen truffet en containervegg, ville den og sjåføren blitt spiddet.At det var glatt redder trolig livet til sjåføren som fortsatt satt i bilen. Politibetjenten utenfor fortsetter å skyte så lenge hjullasteren er i bevegelse. Til slutt velter bilen over på siden.Totalt anslår betjentene at det hele var over på knappe 20 sekunder. De kom på et rutineoppdrag som uten forvarsel endte med å være livstruende for dem.Resten av artikkelen går inn på oppfølgingen betjentene fikk, kollegaers reksjoner og betjentenes senreaksjoner i ettertid. Dette viser hvorfor mange politifolk ønsker bevæpning. Ikke fordi PST oppjusterer terrorfaren, men fordi stadig flere opplever psykiatrioppdrag som plutselig endrer seg fra å være en ubevæpnet velferdssjekk, åpning av en dør for ambulansepersonell, eller rett og slett levering av dokumenter/beslag, til å bli livstruende nødvergesituasjoner. Denne hendelsen viser hvor fort oppdraget kan endre seg, og hvor lite tid man reelt kan ha på å bevæpne seg - dvs. ingen tid. Her anslo betjentene at det hele var over på 20 sekunder. Jeg tviler på at de fleste erfarne politifolk ville kunne få skuddklart våpen innen den tid, om de måtte hente frem pistoler fra lukket og låst våpenskap i bildører/midtkonsoll.Jeg tror overskriftene ville vært veldig annerledes om dette skjedde en dag hvor patruljen ikke var bevæpnet, da ville vi antagelig ha snakket om ett dobbeltdrap med hjullaster.Jeg har vært på en i utgangspunktet veldig enkel, ubevæpnet velferdssjekk, hvor personen besvarte banking på døra med å hogge en kniv gjennom sidevinduet. Det endte med en situasjon hvor det var solid hjemmel til å skyte. Det var akkurat nok tid til tilbaketrekning og delvis bevæpning, men ikke til å få på ekstra verneutstyr. Det kunne veldig fort ha endt med grovt skadet eller død pasient eller politi. I stedet endte det med tur til legevakt og arrest for pasienten. Heldigvis.Psykiatrioppdrag er allerede en meget stor andel av oppdragene, og er de oppdragene hvor det oftest er kniv involvert. De oppdragene står også for de aller fleste politiskytingene hvor gjerningspersonen dør. Det er de oppdragene hvor vi som regel har minst margin å gå på. Skudd blir løsnet i siste liten på kloss hold (mange under 2 meters hold), fordi andre maktmidler ikke fungerer. Verneutstyret er avgjørende for at betjenter ikke blir skadet for livet/drept (sist hendelsen i påsken hvor en betjent ble hogget i brystet med machete, men ble reddet av vesten). Jeg har ikke vært lenge i etaten, men basert på hva jeg allerede har rukket å se/fått høre/lese om, er jeg overbevist om at Politiet som etat har hatt jævlig mye flaks i veldig mange situasjoner. Denne gangen bestod flaksen av at de var bevæpnet da de ble angrepet. Jeg stoler ikke på at den flaksen vil vare evig.

De som sendes på IP3-opptak må anbefales fra egen leder, og ha noen års relevant operativ erfaring. Personer som oppfattes som uegnede blir ikke anbefalt til opptak til å begynne med. I tillegg er det noen uker med ganske intens utdanning og trening, for de som blir selektert. Det er ikke slik at man kan bestå opptak og gå rett inn i IP3 lag. For IP1 og IP2 er det egne større opptak man kan melde seg på direkte, men der er også nåløyet meget trangere.

Personlig ville jeg foretrukket samme krav for begge kjønn. Kvotering kan ha sin plass, stacken utenfor et rom med en sterk knivmann på innsiden er ikke en av de plassene. Taser, pepper og evt skytevåpen utligner forskjeller i fysisk styrke, men på ett tidspunkt må man gripe tak i vedkommende. Samtidig så er min oppfatning at dette ikke er en stor problemstilling til å begynne med. Det er en veldig overvekt av menn i IP3, og de kvinnelige IP3-folkene jeg har møtt har vært meget robuste typer som klarer herrenes krav.

At de har mer behov for enkelte, selv om andre presterte bedre, er da absolutt en legitim grunn? Hvis vi tar Innlandet som ett eksempel: De største stasjonene er i Hamar, Kongsvinger, Elverum, Lillehammer og Gjøvik. Det betyr at området rundt Mjøsa og Odalen er rimelig godt dekket, med en del IP3-personell på jobb til enhver tid, og det vil som regel være mulig å samle noen få IP3-folk relativt fort. Hvis det skjer noe på Koppang, Tynsett eller Dovre er det noe ganske annet. Da kan det være kjekt å ha 1-2 lokale - som kanskje ikke presterte best under opptak - som kan ta ledelsen og om nødvendig gå i innsats før det ankommer et lag sørfra. Om det står mellom å få enda en kjempedyktig IP3 på Hamar hvor det allerede er mange, eller en god nok IP3 på Tynset hvor man kanskje ikke har noen, så er valget lett. Forrige stedet jeg jobbet sendte noen stykker til distriktets IP3-opptak. Om vi trengte hjelp fra nærmeste IP3 var denne minst 2 1/2 time utrykningskjøring unna, hvis vi var heldige. Da er det veldig beroligende å ha 1-2 stk, selv om de er "midt på treet".

For å trekke linje til noe de fleste vil kjenne igjen, IP3 (Utrykningsenheten/ UEH) er sammenlignbart med amerikanske SWAT-enheter. Dette er patruljepersonell med en god del ekstra trening og utstyr, som er tiltenkt de litt tyngre oppdragene. Dvs mot kjente personer som ofte er bevæpnet, forberedte aksjoner mot personer med skytevåpen, væpnede VIP-oppdrag, kort oppsummert slike hendelser du vil ha ekstra trent personell til. Man samler ikke et IP3 lag for å hente en sykkeltyv. Oppstår det en farlig hendelse på Østlandet som ikke krever umiddelbar innsats, brukes ofte IP3 til å sikre området mens man venter på Beredskapstroppen. I f. eks Finnmark har man ikke den luksusen, og de vil antagelig måtte løse situasjonen selv. Offisielt skal de ha noe i overkant av 100 timer organisert trening årlig, sammenlignet med IP4 sine 48. I praksis har de gjerne en god del mer. Beredskapstroppen (IP1) er høyere på lista, sammenlignbart med amerikanernes nasjonale innsatsstyrker, eks FBI sin gisselredningsgruppe ("HRT"). Ca halvparten av arbeidstiden går til trening, resten til patruljetjeneste/oppdragsløsning. IP2 er livvakttjenesten, antagelig de politifolkene i Norge som går mest bevæpnet.

Ikke krav til det i lovverket, men kan ikke utelukkes at noen overivrige på et våpenkontor har sagt det må gjøres. Ville ikke være første gang de finner på slikt... Samtidig er det mulig at dette er en ekstra kontroll butikken velger å ha. De står vel fritt til å ha flere kontroller enn de er lovpålagt, så lenge de aldri har færre. Litt som når en sportsbutikk har 18 års aldersgrense på kjøp av spikkekniv.

I enkelte distrikter har man satt krav til å ha pinne i kammeret og løpet når det tørrtrenes, både med pistol og MP5. Dette ble satt inn som et tiltak for å forhindre vådeskudd under trening. Det ville allikevel ikke stoppet nesten alle vådeskudd siden 2014. Det som går igjen er at våpenet skal tømmes etter lang vakt eller stressende oppdrag, og at man ikke aktivt tenker gjennom hvert steg i tømmeprosessen. Da hender det en sjelden gang (og ja, 80-ish tilfeller ila 950 dager midlertidig bevæpning for hele landet + en noen titusener bevæpnede oppdrag i og utenfor bevæpningsperioder er lite) at magasinet settes i før sleide/ladearm slippes frem. Etaten har blitt flinkere til tydeliggjøre bruk av nedspenningstønne fremfor garasjegulv, men du kan ikke helgardere mot ettervirkninger av stress eller trøtthet. Det er ikke slik at vi tenker i de baner, selvfølgelig er det en nullvisjon for vådeskudd også. Men nullvisjon betyr ikke automatisk null hendelser. Sålenge våpen håndteres av menneskelige hender vil det komme vådeskudd. Vi arbeider selvfølgelig for å minimere det, men det er fullstendig urealistisk og uhensiktsmessig å late om at null vådeskudd vil være en realitet når slitne mennesker er involvert.

Spesialenhetens rapport

...og i praksis har ikke det vært tilfellet på ganske lang tid, med unntak av noen få på båter i Middelhavet.

Det har skjedd én gang før, med MP5, men da var det betjenten selv som ble skadet. Spesialenhetens rapport

Skytteren var fra beredskapstroppen. De bruker Sig Sauer P320. De har brukt den en god stund nå. Forøvrig første vådeskudd jeg kjenner til som har skadet noen andre enn politifolk.

Hvor mange av politiets vådeskudd skjer inne på Forsvarets leire eller på Forsvarets øvelser? Kan det være at det er et irrelevant spørsmål fordi det er to etater som opererer i hvert sitt domene, med lite overlapp? Fra 2014 til 2023 hadde politiet 86 vådeskudd totalt ( Ifølge Generaladvokatens årsrapport for 2022 hadde Forsvaret 178 vådeskudd fra 2018-2022. Folk må slutte å late som antallet vådeskudd i politiet er overraskende mye, og ihvertfall å late som om Forsvaret er bedre. Forskjellene er at Forsvaret ikke sender ut pressemelding når deres vådeskudd skjer, og at deres rapporter om enkelthendelser ikke offentliggjøres. Sett opp mot de titusenvis av bevæpnede vaktdøgn (ikke bare oppdrag med bevæpningsordre) politiet har hatt siden 2014, er "bare" 86 vådeskudd egentlig ganske bra. Det betyr ikke at jeg forsvarer de som har driti seg ut og glemte å tømme våpenet skikkelig før tørrtrening (som er de aller aller fleste tilfellene), men å late som at dette er et stort etatsspesifikt problem er tullete. Hvis DSSN hadde sendt ut pressemelding hver gang det skjedde et vådeskudd og NSF ikke sa ifra når de opplevde det, hvem tror du offentligheten ville tro hadde flere vådeskudd og dårligere våpenhåndtering? Og ville det stemme med virkeligheten?

På PHS fikk vi besøk av en av Delta-karene som var på Utøya. Han kunne fortelle at de på vei dit fikk opplysninger om at det kunne være opp til 5 skyttere på øya, sannsynligvis minst 2. Da de endelig kom seg til øya tok det følgelig mer tid å klarere øya enn om de hadde stoppet rett etter at de tok ABB. De fikk kritikk for dette i etterkant. "Hvorfor bry seg med å søke gjennom hele området etter å ha tatt gjerningspersonen vi nå vet var alene". Det mange glemmer, inkl. tildels BT i overnevnte artikkel, er at betjentene må vurderes etter informasjonen de hadde på tidspunktet. BT saken skriver at betjentene var i en mørk, røykfylt trappeoppgang. Informasjonen de hadde var at mannen hadde tent på bygget. Han hadde voldshistorikk og det var fra tidligere informasjon om at han hadde sverd bak døra. Han kom så ut med kniv, etter anrop om at det var bevæpnet politi utenfor døra. Han var 75-100cm unna da han ble skutt. Hvor nært ville dere vært komfortable med å slippe han, gitt forutsetningene over? I ettertid vet vi at det ikke var nødvendig å få umiddelbar kontroll på han, og at brannen sannsynligvis ikke var til fare for de 80 andre beboere. Kunne betjentene i trappen vite dette da stod utenfor døra? Da han kom ut med kniv? Når du ser på mediebildene, hvor godt klarer du å se gjennom glasset? Legg til at det var mørkt, og at hjullasteren garantert ikke stoppet umiddelbart da føreren ble skutt. Hvordan skal skytteren vurdere om de første 3-4 skuddene var tilstrekkelig, når han ikke kan se om han traff, og hjullasteren fremdeles er i bevegelse mot bilen hvor makker sitter fast? I ettertid kan rettsmedisiner si at føreren var uskadeliggjort etter f. eks 6. skudd. Det var ganske sikkert ikke mulig å si da situasjonen utspilte seg. Vil forøvrig anbefale å lese saksrapportene fra Spesialenheten. Ganske lærerik lesing. Det som går igjen når folk blir skutt og drept er at de er psykisk syke som ikke reagerer på tilrop, angriper med dødelig våpen, ikke reagerer på pepperspray (der det er forsøkt), og at de kommer skummelt nærme før de blir skutt. Ofte bare 1-3m. https://www.spesialenheten.no/avgjorelser/politiet-brukt-skytevapen/

Mindre enn det vil koste senere, om man har lyst til å ta skrittet over til rødpunkt

Du taper ingenting på å kjøpe en optikk-klar pistol. Du kan fremdeles skyte som før med jernsikter. Det OR gir deg, er muligheten for å montere på rødpunkt senere. Det er mulig billigere å kjøpe en Holosun rødpunkt om 3 år, enn det er å kjøpe en ny pistol for å prøve rødpunktskyting.

Det bør også sies at vi ikke vet hva slags våpen som ble levert inn. Var det en enkeltskudds brekkhagle, eller en gammel rolling block noen fant på farfars loft? Ikke alt er like lett å forstå for folk som ikke har vært eksponert for tilsvarende tidligere. Jeg arvet en gammel .22 salongrifle, hvor man må trykke inn avtrekkeren for å ta ut sluttstykket. Første gang jeg så den, var det slett ikke innlysende for meg hva som måtte gjøres. Oppdragsløsning med våpen består av veldig mye mer enn ren skyting. Og den sjeldne skytingen som oppstår, er veldig forskjellig fra 25 meters banen med en ubevæpnet pappfigur i andre enden. Jeg skal på todagers trening nå snart (2*7t). Det består av to arbeidsdager med kontinuerlig casetrening og teknikktrening, hvor vi trener på klarering av bygg, arrestasjonsteknikk, deeskalering, sanitet, etc. Majoriteten utføres med platevest, hjelm, MP5/pistol med simunition, og tungtskjold. Ikke dedikert skytetrening, men du kan banne på at man får trent mye våpenhåndtering som gjør den enkelte til en tryggere og bedre skytter i stressende situasjoner. De 48 timene er forøvrig et minstekrav for såkalt IP4-personell. UEH (IP3) har 103 timer minstekrav, i praksis mye mer, og er normalt de som tar væpnede oppdrag. Noen distrikter har i tillegg organiserte skytetreninger ukentlig/annenhver uke for slike mannskaper, og de holder et ganske greit nivå. I tillegg kommer den faktoren at det er begrenset med tid til å dra på banen i arbeidstiden. Mange steder har allerede altfor mange arbeidsoppgaver som stjeler veldig mye tid. På forrige arbeidsplass endte jeg med å trene ubetalt etter arbeidstid, men det var ikke så enkelt for de som hadde unger og forpliktelser.

Er politi, og aktiv innen DSSN/NROF. Det er noen få som sliter med å bli komfortabel med å bruke våpen, men ingen består PHS uten å ha bestått oppskyting med både pistol og MP5. Ingen får delta væpnede oppdrag uten å ha bestått oppskyting innen siste 12mnd. Ca halvparten av nyutdannede har erfaring med våpen fra førstegangstjeneste (+evt videre karriere i forsvaret), en del høyere andel blant de eldre. En del av oss trener skyting på fritiden. Alle studenter har 2 dagers MP5-kurs og 5 dagers pistolkurs i andre året, pluss ca 1 1/2 uke med ren skytetrening ila 3 ukers leiropphold i tredje året. I tillegg kommer en del øvelser hvor det brukes løsammunisjon og simunition Når man først blir ansatt, er det et minstekrav at man skal ha 48 timer operativ trening hvert år. Dette er hovedsakelig taktisk trening, med mye våpenhåndtering,+ noe ren skyting. Det er vanlig blant operative mannskaper å bruke noen timer hver måned til skytetrening, på eget initiativ. I distriktet jeg jobber nå, er vi pålagt å gjennomføre noen fastsatte økter hvert halvår for å beholde godkjenningen. Dette kommer i tillegg til de 48 timene. Når det gjelder de på våpenkontorene, er mitt inntrykk at det varierer en del. Du har enkelte som er veldig engasjerte og dyktige i faget, mens andre knapt nok vet hvordan man løser ut et magasin. Det er ett nettkurs man må ta, men det går ikke i dybden på alle våpentyper. Hva de har av opplæring utenom det, vet jeg ikke. Enkelte steder blir våpen tatt imot av de som sitter i skranken, hvorav ikke alle har politiutdanning eller våpenerfaring. Jeg har måttet sjekke en håndfull våpen, fordi den som tok imot ikke visste hvordan.

Siden vi er i tråd hvor politiets våpenhåndtering er tema, tenker jeg det er passende å skyte inn at den våpenhåndtering flere av dere beskriver her umiddelbart ville diskvalifisert dere på politiets oppskyting - med rette. Men greit, la oss legge krangelen om vådeskudd vs utilsiktet avfyring til side. Faktum er allikevel at om det går ett skudd 45° ned mens dere venter på duellskiven, så har dere faktisk ikke hatt kontroll over våpenet deres. Rett og slett. Dette er ikke noe å være stolt av folkens! Skal kaste ut en liten brannfakkel nå. Å hevde at slikt som dette er trygg eller ansvarlig våpenhåndtering vitner om manglende respekt for våpenet, overvurdering av egne evner, og komplett ignoranse ovenfor en av de våpenreglene alle ellers kan enes om - hold fingeren av avtrekkeren til siktene er på målet. At man skyter mot pappskiver er ikke en gyldig grunn til å fravike dette. Skulle en politibetjent gjort noe lignende i en operativ setting - finger på avtrekkeren mens pistolen peker ned i bakken foran målet - ville samtlige av dere ha slaktet vedkommende for dårlig håndtering - også med rette.

Fikk frest ned sleiden på min HK SFP9 pistol hos børsemaker hos Jakt & Friluft i Gjøvik, til Aimpoint Acro-feste. Lars hos Landrø skulle begynne med slik i høst.

Her er et bilde tatt gjennom min Swampfox Arrowhead 1-10, på 10X. Avstand er ca 3600-3700m. Mobilkameraet klarer ikke fokusere helt på retikkel og terrenget bak, i virkeligheten er begge knivskarpe. Klarte fint å se individuelle tretopper og greiner. Er særdeles imponert så langt, mtp at siktet bare kostet 5000,- (+mva og frakt fra England).

Kan si meg enig om Swampfox. Kjøpte Arrowhead 1-10X for 6500kr (5000 + frakt/toll), og synes den virker vanvittig bra for pengene. Eneste ankepunkt er at den er litt tung.