Nilsen308

Mye interresant å lese i denne tråden.. I år har jeg invitert med tre venner på langhelg for å jakte på familiens eiendom. En av de har forøvrig omtrent carte blanche til å jakte der uten noe annet vederlag enn å stille på det han gidder og kan av prosjekter. Er ikke kvoten skutt tom før de kommer så blir det hjortejakt på de også i tillegg til småvilt og rovvilt. Jeg har oppfordret en god venn i tyveåra til å ta jegerprøven med løfte om å få bli med, gratis, neste år. Jeg tror det er mer slikt blant venner og familie enn det som kommer fram i denne tråden. Det som kommer fram er de dårlige eksemplene på begge "sider" og vips så tror "alle" at det er slik "overalt" mens det godt kan være både gratis og billig jakt å få i nærheten.

Skizee var det ja. Med elektromotor og godt isolert batteri skulle det være en grei løsning for meg (som tenker å bruke den langs traktorvei innover til farmen. Ca 3 km). Siden den ikke finnes får jeg lage den selv, om noen år.. Får føre den opp på prosjektlista over morsomme prosjekter. Det er vel bare de mest ihuga snøscoterfrelste som tror at det noengang blir et generelt frislipp uten forsikring, sertifikat, fartsbegrensninger og gitte traseer her i kongeriket.

Blir litt tung å løfte inn i bagasjerommet den "larven" også, selv om det var kul! Avriggede leoparder har ingenting i terrenget å gjøre i sivile hender. Det hjelper ikke med snø der en Leo har kjørt, der blir det spor, veltede trær og knust buskas uansett. Da er det bedre med snøscooter, men aller best er det å beholde dagens regelverk muligens med litt oppmykning på nyttekjøringen.

Da gleder jeg meg til å se Chiefen på ski i vinter, med helgeforsyning i pulken bak seg på vei ned liabakken eller djevlekneika Har gått masse på ski og lekt mye i snø, men akkurat de kilometrene inn til farmen hadde vært greit å få unna litt kjappere og med større kapasitet.. Den snowboardsaken var fin, men enda mindre hadde vært topp. Mener jeg så noe en gang som man kunne ha bak seg som var beltedrevet og beregnet på ski-guider.

Fornøyelseskjøring i løyper fører ikke med seg noen fordeler som jeg kan se. Blir omtrent på linje med vannscoter For å være seriøs så tror jeg villmannskjøring raskt vil sette begrensninger på kjøringen og løypene når det gjelder ren rekreasjonskjøring. Det jeg kunne ønsket var en oppmykning i bruken av snøscooter o.l. for å røkte feller og transport ut/inn av ved jakt/fangst og viltstell. F.eks. ved jervejakta, hvor lisensfelling er et reellt problem, kunne bruk av snøscooter bidratt til å øke fellingsprosenten ganske mye. Tillat "elektronisk røkting" ved bruk av viltkamera som sender bilde en gang i døgnet i tillegg så prater vi om modernisering og effektivisering. Når vi først snakker om snøscooter.. Finnes det noe lignende beltedrevet som egner seg til å putte i bagasjerommet på en vanlig bil som sørger for transport av en person + evt. pulk i snø?

http://www.tv2.no/sport/ovrig/olvinner- ... 20369.html OL-vinner i skyting fratatt våpen og anklaget for ulovlig hvaljakt (Peru - TV2)

Legen min bare smålo når jeg tok opp disse temaene med ham

Leger er ikke alltid oppdatert på behandlingsformer, eller har troen på de. Tror ikke du trenger henvisning til naprapat, så da er det bare å ringe og få en time. Kan være greit å diskutere øvelser for å tøye plantar og legg samt massasje, kalde fotbad etc. med.

Ser interessant ut med trykkbølgebehandling. En kraftig og intensiv form for dyp massasje virker det som.

Åpnet bunnplata for å tømme våpenet i mørket ved bilen sist helg. Bannet blomstrende når tre skudd gikk ned i høyt gress og våt jord. Jeg foretrekker magasin man kan ta ut, og kanskje til og med ha et reservemagasin eller to

Boksmagasin er praktisk. Lett å ta ut og oppbevare ammunisjonen ved transport, lettere å lade/tømme osv.

Har du fått diagnosen fra en lege? Jeg har hatt plantar fascitt lenge, som er ett av stadiene til det du kaller hälsporre ser det ut til. Ref: http://sv.wikipedia.org/wiki/H%C3%A4lsporre" target="_blank Jeg har brukt en del tid på å prøve å bli kvitt dette, men det er ukjent terreng for legevitenskapen og jeg har ikke blitt helt kvitt det. Men jeg har funnet noen metoder og grep som gjør at jeg ikke trenger å hinke de første 10-20 skrittene hver morgen. Jeg kan også løpe litt og gå lengre turer igjen uten å få en skikkelig "payback" neste morgen. Det jeg har funnet ut er at støpte ortopediske fotsenger hjelper for meg. Det er med på heve fotbuen og strekke plantar senen. Videre går jeg mest mulig i sko som har flat såle uten demping. Vanlige sko har gjerne dobbelt så høy hæl som forsåle hvilket er fy-fy for meg og min plantar fascitt. I en periode kuttet jeg ut løping. Det var for belastende for hælen. Sykling gikk helt greit. Jeg drev med turning og det måtte jeg bare kutte ut. Alt for høy belastning på føttene å hoppe og sprette der Jeg hadde en golfball og en tennisball på jobb. Denne rullet jeg under hælen uten sko på for å massere området og øke blodgjennomstrømningen. Isbad for føttene hver kveld i 10 minutter for å øke blodtilstrømning. Tøying av plantar senen, hver dag og spesielt før jeg sto opp om morgenen. Tøying av leggmuskulaturen, hver dag. Crocs og lignende ville jeg kuttet ut. Samme for sko med demping eller forhøyd hæl. Det var mye bedre for meg å gå flatt og lære å dempe belastningen på hælen gjennom ganglaget istedenfor å "trampe" avgårde med hæltreff. Dette var veldig kort oppsummert et 4 års solo-forskningsprosjekt etter at legen sa han kunne operere uten garantier eller sette kortison sprøyte som var veldig smertefullt og uten garantier. Tøying og endring av belastningen i en periode var nok nøkkelen men massasje og kalde fotbad mener jeg også hjalp. Var jeg deg ville jeg valgt de fjellstøvlene jeg hadde lyst på uten å tenke på plagene dine og heller lagt inn en innsats i hverdagen for å bli kvitt/minimere problemet.

Senebetennelse i føttene.. Mener du plantar fascitt?

Klart du må få med deg litt lommepenger til Etne. Bare gi meg et hint først. Har aldri cash hjemme og naturalia i våpenskapet får du ikke.

Prisen på kurset er grei den med tanke på å dekke kostnadene og kanskje ha litt til overs også. Reise til Etne og tilbake blir vel omtrent like dyrt. HvIs du spanderer pølse og deler det du lærer skal jeg spleise på kursavgiften din

Du Erlend, en slik politikk er uheldig på mange måter og i praksis virker den ikke. Er det for mange havørn i en region så sulter fuglene ihjel etter å ha tømt matfatet. Døde fugler migrerer ikke, til tross for nasjonale mål. Vi er oppe i over 3000 par havørn nå (merk at fugler som ikke har dannet par ikke er med i tellingen). Hva er det nasjonale målet for antall havørn? Vern av rovdyr har blitt en hellig ku etter min mening, på bekostning av andre arter.

1,2 kilo! Wow Har du gjort noen målinger på hvor mye den demper? Hvor stor forskjell utgjør den indre munningsbremsen? Pent arbeide! Tøffe ting du lager.

Pass bare på når du sår ekstra at ikke du starter rene elgtråkket til åkern. En åker med nytteproduksjon kan tiltrekke seg mye "ekstra" dyr i forhold til hva som går i terrenget til vanlig.

Inngjerding er det mange som er tilhengere av har jeg blitt fortalt. Er dyra virkelig innpåslitne kreves det inngjerding med strømwire i forkant for at ikke dyra skal jobbe ned gjerdene. Blir raskt litt vedlikeholdsarbeide av slikt selv med høy spenning på gjerdet. Et billig "gjerde" kan være å felle trær rundt markene og legge de tett i tett langs kanten av markene i 10 meters dybde. Dette blir en hindring som er vanskelig for både folk og dyr å komme seg gjennom hvis du er flittig med motorsaga og traktoren. Men det ser jo ikke ut.. Noen påstår at hjortedyr skyr diesellukt. Disse setter opp noen små fat med diesel som de etterfyller nå og da i kantene av jordene. Jeg har ikke peiling på om det virker.. Skal du gjøre jordene uvennelige for hjortedyr så fjerner du alle matkilder og muligheter for skjul i vid omkrets. Dvs all skog, kratt, hekker, langt gress, bringebærkjerr og småskog fjernes i flere kilometers omkrets. Mye jobb.. Sikkert enklere med gjerde. Ellers er det snart jakttid på elg, og det er sikkert flusst av frivillige som vil hjelpe deg med å bli kvitt elgen

Ps: Så at infoen fra leverandør var "full cure in 16 hours".. Legg til en 4-5 dager til ved romtemperatur før du begynner å slipe og pusse nok til at det produseres støv. God praksis det, samt å unngå å puste inn pussestøv og spesielt støv med epoxy da krysslinkingen på molekylnivå betinger mer nøyaktig oppmåling av base og herder enn de fleste greier å få til.

Epoxy krymper ikke nok til at det er verdt å tenke på ved en såpass liten jobb som en beddejobb. XXXester baserte lim krymper en del mer enn epoxy men hvem gidder vel stå i styrengass og gjøre bedding. Å blande inn et fyllstoff som f.eks. collodial silica for å få bedre viskositet mens man jobber vil ytterligere stabilisere epoxyen ved herding. Bruk av collodial silica gir også større styrke på den ferdige beddejobben. Er stokken laget av et oljeholdig trevirke kan epoxy og XXXester være uegnet, og man bør titte på aerolite eller resorcinol lim istedenfor. Epoxy får ikke kjemisk eller god mekanisk binding til overflaten hvis det er olje der. Er stokken laget av GRP er overflatebehandling som pussing og rengjøring nødvendig før man benytter en standard epoxy med fyllstoff. Er stokken laget av resirkulert tyggegummi (Remington 700 SDS, som jeg har) er et lim som G/Flex mitt valg. Et greit slippmiddel er bilvoks. Legg på 3-5 lag med voks på arbeidsemnet så ikke kassa blir limt fast til stokken. Choose your poison

Bukkene er ganske så aktive og innpåslitne under brunsten

Når jeg sier storvokst skog så mener jeg skog hvor lauvet er høyere enn hva hjorten når opp til og hvor trærne "stjeler" sollyset og næringen i jorda. Dermed blir bakkevegetasjonen også av lavere kvalitet. "Urskog" har jeg ikke noen god formening om. Jeg vet om få områder med skog hvor det er nok naturlig avgang til at det blir gode biotoper som fyller behovene for skjul og mat. Vi mennesker har en tendens til å ville slukke skogbranner, rydde etter stormer og slikt som sørger for fornying av skogen, og trærne lever lenger enn de fleste av oss før de faller overende samtidig som de vokser seg over hjortens rekkevidde i løpet av 4 til 8 år Det er helt klart skog i alle stadier som trengs når vi ser på dyras behov gjennom året hvis mennesket ikke påvirket landskapet. Evt. spesielle biotoper som på Orkenøynene hvor hjorten har tilpasset seg lyngheier. Det er klart at vi mennesker kan gjøre tiltak i skogen og på gammel innmark for å forbedre forholdene. Da er vi tilbake til utgangspunktet hvor "kammerater" overtar en gård og gjør dårlig økonomisk butikk men har tilgang til jakt. I et slikt uokonomisk opplegg kan man stelle markene og så kløver, renske skog, legge ned beitetrær osv. Men det betinger en innsats i tid og penger utover at brukene blir liggende brakk eller vanstelt. Det kan også kreve investeringer i utstyr hvis man ikke har tilgang til redskap. Når man ser interessen for viltstell, eller heller den unntaksvise mangelen på interesse og innsats, så har jeg mine tvil om at det vil bli gjort så mye utover å kjøpe jakt i "storvokst skog", utmark og brakket innmark som til nød er slått av. Hjorten vil fortsatt gå i disse områdene, men landskapet kan altså bære færre dyr enn et landskap med aktiv drift. Det blir spennende å se framover hvordan det blir med bestandsmengde og slaktevekter.

Var hjorten mer utbredt på 1600tallet? På 1600tallet hadde vi en periode med avskoging i Norge og kaldere vær etter hva jeg husker fra historien. Hjorten var vel også et svært sjeldent syn fram til slutten av 1800 tallet på mine kanter (nordvestlandet), og et vilt som var reservert for de bedre stilte i samfunnet. Jeg sier ikke at det ser svart ut, men at vi er inne i en periode med toppet bestand i de områdene hvor landbruket legges ned. Hjorten går mye på innmark og beiter svært proteinrik føde. Den er også avhengig av ungskog og lyng på høst og gjennom vinteren. Ettersom betemarkene ikke blir intensivt drevet lenger faller kvaliteten og mengden på foret. Storvokst skog gir dårlig beite for hjorten, men er man heldig blir det litt mer lyng og blåbær som kompenserer litt om vinteren til tross for at denne føden er svært fiberrik og mer som "nødkost" å regne. I sum gir dette dårligere vilkår for hjorten hvilket medfører at terrenget kan bære færre dyr. Vi får se framover hva som skjer.

Jeg er helt enig med deg For å ha et terreng av god kvalitet for hjort og rådyr må skogen og innmarka drives. Med øks og bissel på kjærringa for å dra veden ut av skogen blir det ikke rare terrenget for hjort og rådyr å leve i. Uten innmarka blir det dårlig med vår og høstbeite. Å fornye mark med greip er relativt tidkrevende arbeide. Spådom: Jo mer fulldyrket mark som legges brakk og jo mer skogen får lov til å vokse seg stor, jo mindre vil hjorten bli og antallet individer gå nedover.