Veidinn

Gere har ikke kommet med løsningen han lovet om de forrige jeg la ut. Kanskje han eller noen andre har peiling på litt kortere patroner? Slettet resten

Ja det stemmer helt, dette er faktisk ei ganske uvanlig patron også.

------------------------------------------------

Følger du ikke med Den er en 8x38R Tesching og har intet med gamle Larsen å gjøre.

Den rare R'en er nok en GR = Georg Roth i Østerrike

-------------------------------------------

Synes du er flink Gere, kan supplere litt 1 : 7mm Flobert 2 : .32Short / .320 British Short 9 : 7mm La No 1 skal ha kuledia. på rundt 7,0mm, Utvendig på hylsa i munning ca 7,7mm. Der er jo en 8x38R også Hva er merkingen på denne?

12,17 er en ren omregning fra linjer og ikke en kaliberbenevnelse, er det så forferdelig vanskelig å forstå det. Kaliberet heter 12mm, det står på alle pakker etter 1877. Også i/på alle sivile kataloger, prislister, kuleesker og annet helt til de gikk ut engang rundt 2.VK.

Hvis det ikke 12,18 eller 12,16, tull alt sammen, det heter 12mm. Eller først 4''' og fra 1878 12mm

Hva med 6,5mm Sunngård (finnes faktisk i flere utførelser og vel hylselengder?) 8mm Sunngård

Er ikke dette blitt en tulletråd for barn? Det betyr ingenting hva som står i bunnen av hylsa, det er ikke det dyret dauer av men det virker som om noen tror det?? Har man ei relativt god kule som holder sammen i et støkke i et av de godkjente kal. for storvilt i Kongeriket, ja så er det mer enn godt nok om den plasseres rett i kroppen. En stor fordel om dyret er ganske rolig og enda bedre om det ikke aner at der er folk i nærheten. Kort fortalt : Hvis man har en annerkjent god kule så er det kun plassering og situasjonen som betyr noe. Alt annet er tullpreik. De som ikke forstår det har bare ikke skutt nok dyr.

Dette her er bare drittpreik i den artikkelen, svært manglende kunnskaper. Å vise til at våre hjortedyr hadde mye større gevirer før er bare tull. Det er også dårenes trøst, de som ikke får det til å skyte skikkelige bukker og okser. Å sammenlingne med for 100år siden viser jo at kompetansen er mikroskopisk, på den tiden var der forsvinnende lite hjort og elg mens rådyr fantes nesten ikke i NORGE. Derfor var jakten på dem så som så og mye tilfeldigheter, der dyrene ikke gjorde nevneverdig skade fikk de leve og bli gamle, bl.a. derfor ble der enkelte store givirer. De få dyrene som levde da ha også veldig få konkurenter om maten og kunne ta for seg av det aller beste fra sin første dag. Dette er nok to hovedfaktorer til at der nok %vis var flere store gevirer dengang. Kunne trukket fram mange andre faktorer som nok har påvirket til en viss grad. Så til disse forståsegpåerne som ikke skal skyte store bukker p.g.a. det ene og det andre, ja bare fortsett med det. Vi kan ta dem vi andre som har forstått dette, ikke noe problem. Så kan dårene sitte der og forklare hvor lite de evner med at : jeg sparte den for de gode genene o.s.v. (De så bare i ræva på den da den forsvant og gener har de ikke peiling på.)

Håper for all del du har rett men jeg er nå ikke så sikker på om to-tre +grader og regn er det beste for hjorten heller, det koster mye å fordampe veta i slik vær. Tørt og kaldt er vel bedre på mange måter. Men når der ikke er snø så er jo utvalget av mat noe større, kanskje det ene oppveier det andre. Nå er jo de siste 30årenes generasjoner selektert av våte vintre, kanskje det var derfor det gikk ganske galt for to år siden da vi fikk en skikkelig kald snørik vinter??

Etter hva jeg husker så var det ikke SveinSolli som skrev nevnte artikkel, det ble rettet opp i et senere nr. Der stod navnet på en annen skribent i registeret fra i samme blad som artikkelen.

Hjertet ligger vel bak nedre del av bogen alt etter hvordan dyret står og er et relativt marginalt mål å skyte etter. Er jo enig med de over her men mitt ønsketreff er ca 1/3 ned fra toppen på dyret kanskje litt bak for midten av bogen. Husk at lungene er dessidert videst øverst og smalest nederst. Holder man litt over midten kan derfor et utilsiktet litt skrått skudd allikevel bli bra nok. Og man kan være heldig å skade den store blodåren som går under ryggraden. Skal man på død og liv spare kjøtt så skyt mellom øyet og øret om man har siden på hodet

Er nok redd den kommer under sølvkravet når den har letnet et par mnd til. Der er ikke mange skjønnhetspoeng å gi etter mitt ringe vett. Men jeg er gevirdommer.

--------------------------------------------------

-----------------------------------------------

Du har et godt poeng der, nå vet ikke jeg i hvilket tidsperspektiv denne åpenbare nedgangen har skjedd? Men hvis nedgangen har skjedd trass i utvidet jaktid fram til Jul, så vil jeg kalle det drastisk. Med stadig lengre jaktid, stadig flere flinke jegere, bedre utstyr o.s.v. så er det litt skummelt når forvaltningsfolk sier at de klarer å opprettholde fellingen eller en liten nedgang. Vi risikerer at stammene mange plasser blir skutt sønder og sammen før de som tildeler i kommunene forstår galskapen. Dessverre så er det ofte ikke de skarpeste knivene i skuffen som forvalter hjorten.

Det er ikke heller ei i kal. 8x56MS du snakker om. Den kan jo ha fått nytt løp etter være kamret om? Men magasinet på disse var helt tilpasset patronen med et leie for hver patron. Kan nok omgjøres det også. Snadder rifle er det uansett.

Tror ikke det er dumt å stole på det man ser lokalt, ser man en nedgang i oppservasjoner over tid så er det mer enn en sterk indikator på at stammen er nedadgående. Det man vel ofte ser er at de fleste er navlebeskuere og bruker sitt jaktområde som vitenskapelig grunnlag for stammens størrelse i en region. Folk som bare har et perifert forhold til hjorten sier mange ganger: "i år der der mye hjort" for da har de sett flere langs veien enn tidligere. Jeg bruker å si at hjorten kun får en kalv pr år så man får ikke store utslag på veldig kort sikt (unntatt ekstremvintre etc). Det veldig mange ikke forstår er at der kan være store forflyttninger fra ett år til neste. For å være korrekt så er der ingen som vet hvorfor, hvilken retning o.s.v. disse forflytningene oppstår. Mange "hjorteforskere" som på liv og død skal ha sugerør inn i kommunenes viltfond, påstår de vet mye og lager flotte grafer etc.. De senere års merkeforsøk spriker i alle retninger og viser at det eneste som er sikkert er at ingenting er sikkert. Jeg har tro på å få satt sammen lokale grupper med folk som IKKE har politiske eller kommersielle interesser men som er levende interessert, til å følge med bestander på geografisk avgrensede områder. Har man en slik renhårig gruppe så kunne de vært rådgivende til forvaltningen. Sikkert mange kompetente folk rundtom som kunne gjøre en jobb hvis de fikk dekket bilutgifter + litt. Man trenger ikke sugerørsforskere som aldri har vært i området over lang tid til til å lage grafer og skrive regninger med gaffel x2. Det verste er at de har enerett på sannheten og at ansatte og politikkere har klokketro på dem og det våset de forfekter.

-------------------------------------------------.

Hva kan dette være, åpenbart gamle hylser med ulike merkinger. Kanskje storsamlerne vet? Slettet

Det opprinnelige navnet på kaliberet var vel .30 Super Flanged, hadde ei boltrifle engang i .30 Super ifølge H&H's protokoll. Sistnevnte benevnes idag som .300H&H Mag. mens dobbeltriflen som er nevnt her kalles vel fremdeles .30 Hollands Super eller .30 Flanged Magnum. Helt sikkert et fortreffelig kaliber til vanlig storvilt men vanskelig å utnytte potensialet på lange hold helt med åpne sikter.

-------------------------------------------