Veidinn

Takker for forslag s e dahl men disse patronene på bildet er nok noe mindre enn du tror, som nevnt 2mm helt til venstre.

Ja da er vi på rett vei, nr.5 på første bilde er en .56-56 Spenser. Hadde du sagt at nr.3 og ikke nr.2 på samme bilde var en .58 Musket så hadde det stemt også. Altså nr.3 er en .58 Musket eller Allen, nr.5 er en .56-56 Spenser På bilde 2 bommer du nok mye på størrelsen

Artig med litt bevegelse. Eneste som har rett så langt er HighPower, alt annet er feil. Jo jeg kunne selvsagt lagt med noe for å vise størrelsen, i det 8. innlegget på tråden har jeg opplyst om ett kal. på hvert bilde det må vel holde? Hensikten min med denne og andre tråder å finne ut om der er noen på forumet som har dypere kunnskaper om patroner, om de finnes vil jeg svært gjerne utveksle kunnskap og erfaringer med dem. Ser at enkelte åpenbart ikke liker det.

Sorry, en 2mm eller 2,7mm Colibri ser ikke slik ut.

Ingen forslag hittil er rette. Får gi litt hjelp da : På første bilde er den til venstre cal. .58 På andre bildet er den til venstre 2mm

Denne forstod jeg ikke??? Er det kunnskapsmangel som gjør at du skriver slik?

Var det sååå vanskelig dette?

Fryktelig stille på denne avdelingen så jeg rotet litt i en boks med noen poser med gamle patroner i ulike størrelser. Men hva er det? Ikke noe jeg samler på men artige er de synes jeg. Der er minst en på hvert bilde som burde gi spesialistene en pekepinn, men en vet jeg ikke selv hva er(?)

Ja nå snakker vi. GD bukken er nok trolig helt i toppen i Norge, eneste som kunne vært litt bedre på den er lengden på takkene i kronen. Det hadde gitt mer poeng på både stanglengden og kronen, men den vinner veldig mye på stangtykkelsen uvanlig grov til å være norsk. Dette er nok resultatet av meget godt og næringsrikt beite, moderat jaktpress og relativt lav bestand i forhold til bæreevne.

Jeg hadde en lang prat med Stensås i DN om denne problematikken i fjor engang, det virket faktisk som om han forstod det. Men da de nye jakttidene ble presentert skrev DN at de var blitt gjordt oppmerksom på nevnte problematikk, men at slike jaktetiske ting var det Mattilsynet og Politiet som måtte ta seg av. ANSVARSFRASKRIVELSE. For snart 20år siden foreslo jeg at man måtte få bukkejakt på hjort fra 1.sept. og at man kunne skyte "midt i flokken" fra f.eks. 25.sept som for rådyr. For rundt 100år siden hadde man lignende regler med ulik jaktstart for bukk og kolle, dengang hadde man åpenbart vettuge folk i forvaltningen for kalv var fredet hele året. Å skyte kalv ble først lovlig i 1963-64, først kun etter søknad til viltnemda.

Kal. .22 og 6mm Flobert eskene kan nok generere 3-500kr samlet alt etter stand og innhold. Nitedals Ekstra esken er uvanlig men den er noe rufsete, hvis den er full med originale patroner kan nok noen gi deg 2-300kr for den også, kanskje noe mer hvis det vi ikke ser på bildet er i veldig bra stand. Nitedals Spesial med rød kant kan nok også noen gi litt for, beroende på innhold og stand. Legg det på Qxl i flere lotter og krev våpenkort av kjøper så bør det gå greit.

Håpet vel at det var fleip men ikke alltid like lett å tyde ting har på forumet da der åpenbart er mange med uhyre lite kunnskap på visse områder. Ihvertfall utifra hva de skriver.

Nå vet ikke jeg hvilke kunnskaper hjortefot har om den norske hjorten, hvis han mener det han skriver så må den være begrenset Her et bilde som er tatt på Vestlandet, ytre strøk 8.aug 2004, geviret er ikke bare feid den er allerede svart. Dette er rett nok en skikkelig voksen bukk. http://www.fotonatura.no/Hjort/slides/2 ... 5_377.html" target="_blank

Ser folk samler ganske bredt men kan det ikke lett bli en ansamling? Det jeg mener er at man bør ha en viss kunnskap om det man samler på, vite hva det er, hvor det er/var brukt, hvem som laget det, når det ble produsert o.s.v. Kanskje noen føler jeg litt tråkket på av min mening her men det er ikke ment som kritikk men som en vekker. Man har mye mer glede av ting som man kjenner bakgrunnen og historien til, enn fulle skuffer man ikke vet noe særlig om. Jeg vil nok råde folk til å samler på noen nisjer men gjerne ta med div. annet som kuriosa rundt samleområdet. Ikke minst så er det lettere å skaffe seg kunnskap om litt begrensede områder innen patroner, samler man alt blir så blir lett litt stemoderlig på de fleste tingene. Håper vi kan få en saklig diskusjon på dette

Om du kan bruke den engelske utgaven så finner du den fra ca 650kr og oppover på Bookfinder. Den heter da : Big Game Shooting in British Columbia and Norway (1928)

Klønete av meg å glemme artillerihylser noe som selvsagt er et stort tema bokstavlig talt

Har sett på denne avdelingen en stund og ser at de aller fleste mener at patronsamling er en av hvert kaliber = hylsetyper. Tenkte jeg måtte utvide horisonten litt for mange her. Foruten hylsetyper så finnes der mange nisjer innen dette, som: Militære patrontyper, skarpe, ekserser, korthold og en mengde flere, altså ulike kuletyper hovedsaklig. Sivile patroner til skiveskyting og jaktpatroner gjerne med ulike kuletyper. Kanskje det største temaet er bunnmerkinger HS enten på enkelte kal. eller alle kal. f.eks. 6,5x55, her finnes et hav å lete etter. Haglpatroner er også et veldig stort emne, bare de norske er ganske omfattende. Videre så har vi randtenningspatroner RF Og stifttenning PF Der finnes en mengde såkalte patent- og papirpatroner, hovedsaklig fra ca 1810 - 1880 Må ikke glemme plastpatronene disse er jo norske patenter som kom fra midten av '50tallet og utover. Først var det Bakkelittfabrikken, men på 70tallet kom PLAMIL som bare varte et par år før de ble oppkjøpt av forran nevnte. Som om ikke dette er nok så har man også pakker og esker m.m. samt reklamematriell og kataloger. Der finnes lektyre om det meste om man leter, hovedsaklig på engelsk, tysk og fransk. Håper dette kan utvide horisonten og samleområdet til mange her på forumet og at også andre ting enn hylsetyper kan få sin plass.

Moderat regn og vind er flott hjortejaktvær, før mye vær er neppe så bra både for optikken vår og det er ganske ubehaglig. Jeg vil nok heller sitte i ro plasser som man har litt utsyn helst høyt. Stilljakt kan nok være artig for de uerfarne men man setter lukt i terrenget og dyrene skyr det etterhvert og de blir váre. Hvis man heller går der dyrene normalt ikke går og sitter slik at man ser mest mulig terreng kan man jakte morgen og kveld hver dag hele jakta samme plass. Om dyr man ønsker å skyte dukker opp på for langt hold får man heller smyge inn på dem.

Man skal ikke gjøre kalver morløse første året, flere grunner til det. Kanskje mest at en morløs kalv blir lavest på rang i en flokk og blir ofte hundset og jaget av andre dyr. Som nevnt over her så hender det at koller med egen kalv også "adopterer" mørløse kalver, det kan ihvertfall se slik ut. En annen ting er at morløse misser muligheten til å lære mer av sin mor. Angående dette med at kalvene blir liggende usynlige for jegerne har alltid vært et problem men det kan se ut som om det gjelder seint fødte kalver i hovedsak og tidlig i jakta. Problemet avtar utover høsten, derfor synes jeg at man skal være veldig forsiktig med å skyte koller tidlig. Det er ingen hyggelig opplevelse å finne at kolla man har skutt er full av melk, og jakt skal vel være hyggelige opplevelser. Med trening ser man lett hvilke koller som er 1,5år særlig hvis de er sammen med andre definerbare dyr. En enslig kolle er vanskelig å bedømme for mange, kort spisst hode, "tutræv" med tydelig knekk i hofta og nesten spiss bakerst er noen tegn. Så min oppfordring er å la kollene gå i fred enda et par uker, det haster vel ikke så fælt med jakttid fram til Jul? Skyt bukkene nå mens de er flotte og feite, fra midten av okt. skrantes de veldig og uti nov. er kjøttet på litt større bukker helt utarmet og ikke særlig egnet som menneskemat. Bare fiber med lite smak og saft.

Norsk hjort er vel i hovedsak beslektet med skotsk hjort; en eller annen hjorteforsker har/hadde en løs teori om at hjorten er kommet som tamdyr med vikingene. Ikke usannsynlig, skottene har farmet hjort siden 800tallet. Kan ikke si at dette geviret var så veldig stort men kroppen må ha vært usedvanlig stor. Angående hjortens utbredelse så finnes der tegn etter hjort 8000år tilbake i Norge, det er litt før vikingene. Der er også en mengde jordfunn fra steinalderen. Det siste jeg har lest angående slektskap er at der finnes en vestlig hjort og en noe annerledes østlig variant i Europa. Den vestlige er da i Norge, GB, Frankrike, Tyskland og i Skandinavia m.fl., mens den østlige finnes Ungarn, Romania og deromkring, Polen og Østerrike er jeg usikker på men mest sannsynlig østlig type.

Ikke for å ta gleden fra kolleskytterne men man bør være mer enn forsiktig med å skyte koller i alle størrelser så tidlig. Endel kalver er ikke med mora på beite enda eller di ligger i skjul i veldig lange perioder, så det er veldig lett å skyte ei tilsynelatende enslig kolle som har melk i juret, altså har den kalv. Har selv skutt ei kolle og kalv i okt. for mange år siden, kolla veide 39kg slaktet (normalvekt her er 55-60kg), så man kan bli lurt av størrelsen.

Bukken har ganske tydelige tegn på å være voksen men der er ingen dyr å sammeligne med på bildet. Antar at den er 5 -7år og kan gjerne ha en slaktevekt i september 120kg (110 - 130). Mye avhengig av hvor i landet den lever, i områder med ny/liten bestand kanskje enda tyngre.

Selvsagt er det bra med store bukker i et terreng men man trenger ikke flere enn der er koller. Dette med tidligere brunst er nok noe overdrevet, under kontrollerte forhold i hegn viser det seg at denne forskjellen er kun 5dager i et hegn med stor gammel bukk og et med ungbukk. Ellers så er størrelsen på dyrene mye mer styrt av bestandstetthet enn hvor gamle bukkene er når de parrer seg, husk bukkene har de samme arveegenskapene fra de er født til de går av med pensjon. De viktigste to faktorene for en sunn og god stamme er miljø og tilfeldigheter. En kalv av verdens beste kolle og verdens beste bukk blir et skrapdyr om den mister mora tidlig i sept., det den taper første og andre vinteren, om den overlever, kan den aldri ta igjen. Og det hjelper heller ikke hvilke foreldre man har hvis der er for lite mat slik at man må bruke uforholdsmye energi for å finne nok mat for å overleve, slik det blir ved for stor bestandstetthet. Et godt døme på hvor mye maten=miljøet betyr er de pinglete skotske hjortene man sendte til New Zealand, idag har deres etterkommere verdens største gevirer og svære kropper. Noe av det samme ser vi i mer nyetablerte bestander i Norge f.eks. i Telemark, små bestander og åpenbart meget godt med god mat med mye godt i. Husk disse dyrene regnet ikke ned fra himmelen, det er dyr som enten er fortrengt andre steder eller de har hatt eventyrlyst, "undre meg på hva jeg får se over de høye fjelle"

Er det ikke slik det er alle steder (nesten) at de som ikke er fra bygda får skylda for alt som virker negetivt og at de innfødte kan gjøre nesten som de vil for alle har noe på alle. Mulig det er innavl, ikke vet jeg. Det har jo vært veldig beleilig for de som ikke kan jakte hjort at man skal spare alle bukkene, ja helst ha 2-3bukker pr kolle. Problemet er at nevnte "jegere" sjelden eller aldri kommer på skikkelig hold på en bra bukk, da er det veldig enkelt å si at man sparte bukken. Dårenes trøst!! Nå har ikke jeg jaktet hjort særlig lenge men det er vel en mannsalder denne sesongen. Jeg kan ikke forstå hva man skal med svære bølinger med bukker som gnager på vinterbeitet i konkuranse med ungdyrene som skal vokse og bli store. Husk bukken har gevir hele vinteren her i landet med få unntak. Jeg synes det er gøy å se og høre store bukker og har ingen problemer med å la dem fortsette med det men jeg går heller ikke av veien for å skyte en når det passer meg. Men de er jæ.... tunge når men skal slepe dem lange distanser alene så jeg foretrekker mindre dyr. Hvis noen tror at de har "egne" bukker som holder seg i deres terreng så har jeg hørt om en bukk med GPS som i brunsten forflyttet seg 50km i luftlinje på ett døgn, da snakker vi om mine og dine bukker. Tidlig i jakta kan de derimot være ganske stasjonære. Så noen som skulle vente til senhøstes (nov.)med å skyte utranglede bukker, tull og vas. Ofte er geviret skadet, hvis det er det man etterstreber. Men enda verre er kjøttkvaliteten på disse utarmede dyrene, det er nesten som cellulose helt uten saft og smak. På et slakteri hadde det blitt klasse helt i bunnen. Hvis man skal spise bukkene bør de skytes før 20.okt. men helst i sept. Men for all del spar bukkene jeg kan skyte dem jeg.

Det er nok trolig til bruk i Redningsgevær men dette er en sen type som nok var for bruk i begge geværtypene. Ifølge Haneviks bok så var geværene like, ihvertfall i de tidlige årene, det var utrustningen i kassen som gjorde dem til det ene eller det andre. Jeg mener bestemt at begge geværene lenge brukte lange patroner, disse var der ulike kruttladninger i sikkert alt etter hvar langt man ville skyte. Eller kanskje aller mest : rekylen, som var formidabel. Jeg har hatt et betydelig antall patroner til disse geværene opp igjennom tidene. Mener de fleste (alle?) de korte uten skulder er levert i plastesker og merket M52 som var et redningsgevær bygget på Mauser-låskasse. Der finnes også korte patroner i svart plast fra slutten av 60tallet, endog finnes denne i blå plast.