Luxus Lungemos

Veien fra dysletiske hjerneceller, via krokete pekefingre på et tastatur fullt av gin&tonic og inn i en virusbefengt EDB maskin er så lang at forskjellen mellom bringselrapportør og bringselapportør synes jeg er innafor hva som er tillat av norsk feilskriving

@JørnV Poenget er at bringselapportøren går løs og kan nyttegjøre seg alle sine sanser og bygge erfaringer på et helt annet grunnlag enn en bandhund som må dra på en begrensene faktor i andre enden av kobbelet. Samtidig må bringselapportører rekrutteres fra raser som besitter jaktvett og samarbeidsevne. At "ekspertene" i Norge mener at nesten alle raser kan bli gode ettersøkshunder ser jeg på som et uttrykk for jaktkulturell fattigdom og liten forståelse for praktisk jakt. Det tror jeg alle er enige i. Kan ikke se det er noe argument mot bringselapportører. Jeger må avgjøre om det er hensiktsmessig å skyte dyret i sårleie eller slippe hunden for å la den avlive viltet. Beskrivelsen er korrekt. @Sjur Dale Du starter ettersøket akkurat som du pleier med hunden i bånd. Tidspunktet for når jeger velger å montere bringselen og sende ivei hunden er avhengig av ettersøkets forløp.

Her er du inne på kjernen av hva denne tråden handler om Eies. En bringselapportør er utrolig mer effektivt enn sporing i bånd.

Hundens vurderinger og valg er en konsekvens av hva den har lært, og ikke minst hvilken fysisk form den er i. I de aller fleste ulykker med hunder har eier/fører hovedansvar. Håper Dere gjør grundige evalueringer når Dere mister hunder. Å skylde på terrenget holder ikke mål.

Da er vi tilbake til det med retrivere og kontinentale fuglehunder. De holder kontakt og samarbeider med fører.

Da lurer jeg på hvor mange labradorer og vorsteh dere har mistet i løse ettersøk

For å svare direkte på trådstarters spørsmål: Ettersøk på overvær er helt overlegent, men det krever en dyktig jeger og en skikkelig hund (retriver eller kontinental fuglehund). For å kommentere resten av tråden: Hvorfor ender et interesant faglig spørsmål i en byråkratisk suppe? Vi har masse dyktige jegere og ettersøkshunder i Norge og de nyter høy status. Skikkelige hundefolk er ettertraktet av seriøse jaktlag og skikkelige jaktlag har alltid med seg gode hunder i felten. ....men så er det en viss kant av landet som ennå ikke har reist seg etter Svartedauen....

Hundens tankevirksomhet er lik vår egen. En endeløs vurdering av fordeler og ulemper ved en handling. Derfor blir hunder med klare retningslinjer lykkelige. Hunder som får lov til å ligge i sofaen på søndag, men blir sparket ut på mandag blir stresset. Hunder som tillates å stjele en brødskalk, men får juling når den glefser over sødagssteika blir tikkende bomber.

Man stiller krav til hunden ved ca 6-7 mnd. alder. Å gå på kurs med en 12 ukers valp blir kun kos og sosialisering. Men jeg skjønner lite av å putte en aktiv valp i buret for å roe den ned. Jeg ville tatt et inititiativ ovenfor valpen for å avlede den med noe, feks en tennisball eller la den snuse seg fram til en godbit. Ta initiativ, gjør deg interresant ovenfor valpen. Klarer du å befeste et lederskap over valpen så skal det ikke mer til at du går noen meter fra den før den glemmer at den var midt oppi en raptus.

Flatin skrev: Det er bare å komandere "sitt", så sitter hunden til Dovre faller. Mest effektive av-knapp som finnes. Men da må man først skjønne at vi må stille krav til hunden. Det er visst skummelt det...

eies skrev: Mener du at det er totalt anarki i valpekassa? Etter min erfaring er tispa flink til å sette grenser for hva som tolereres. Valpene er innforståtte med grensesettingen. Klarer man å videreføre dette når man overtar valpen fra tispa har man et problemfritt hundehold fra dag 1.

Det kan være verdt å merke seg at alle valper som blir levert 8 uker gamle og har vokst opp hos en frisk mor VET hva NEI betyr og VET at det ikke er lov å bite. En erfaren hundeeier gjør det så enkelt at han overtar rollen til tispa. I en annen tråd blir dette kallt "tøffe guttas metode".

Det er visst de samme folka som får hunder med noe "genetisk" gang på gang.

Hvorfor har noen jegere hunder som takler å fly helikopter, kan vade over strie elver, tåler å bli sydd i felten og kan ligge rolig i en jaktbu full av folk og bikkjer? Hvorfor har noen folk hunder som blir som en puma når det skal klippes klør, tigger som en sigøyner og generell ADHD?

Artikkelen er jo bare en smørje av subjektivt vissvass. Hjemmesiden bærer også mer preg av egenterapi enn folkeopplysning. Driver man oppdrett av hunder skal man være betydelig mer sofistikert i sin omtale av sine "konkurrenter" om man ønsker å bli tatt seriøst.

Våre soldater gikk i døden for ytringsfriheten under 2. verdenskrig. Noe å tenke på for våre folkevalgte, og kanskje også Kammerets moderatorer.

Når oppdretter ikke oppgir reg. nr på hundene er det ikke godt å vite hva dette er. Styr unna, klassisk eksempel på useriøst gordon avl.

jjrckd skrev: Denne treneren har ganske sikkert rett. Hunden din er usikker fordi den ikke har tillit til deg som flokkleder. En av hovedoppgavene til en flokkleder er å holde flokken unna farer. I dette tilfellet har hunden funnet ut at den må ta "ryddejobben" fordi den mangler en leder som gir den trygghet, en leder den kan stole på.Hunden trenger ikke pølsebiter eller juling for å komme på rett kjøl. Den trenger å senke skuldrene. Den trenger en konsekvent, rettferdig, kjærlig og sjenerøs leder.

Nå har trådstarter nevnt at den løfter på leppene samtidig med logringen så da skulle jeg tro man har nok informasjon til at man kan nærme seg en konklusjon. Skulle den i tillegg reise bust er saken ganske grei. Ellers så ville jeg byttet ut ordet "nappe" med "glefse" når hunden setter tanngarden i folk.

Hunden er aggresiv og ønsker å klatre i hierarkiet. Trådstarters beskrivelse av logring bekrefter det. Hadde hunden vært redd ville den hatt halen mellom beina. Jeg vil tro at hunden vil kunne bli kvitt uvanen dersom eier tar komandoen i flokken, i motsatt fall vil hunden dra på seg så mye selvtillit at den til slutt går over streken.

Jeg tar ikke stilling til lovverket. Men å ødelegge sine egne og hundens sanser og støkke ut dyr fra sårleie med lysglimt er det nok flere ettersøksjegere som har lite sansen for.

Den profesjonelle ettersøksjegeren sitter ikke på ræva å venter på telefon, han er der det skjer.

Her må man skille snørr og barter. På kontinentet blir hundene trent og brukt kun i motvind og vendt på fløyte. Når de kontinentalt trente hundene får prøve seg på selvstendig søk i Norske fjell og skoger er de minst like "umulige" som våre bikkjer.

chiefen.v-2 skrev: Her brukes tallene helt galt. Det går helt fint å trene ettersøk på elg som faller 15 meter fra skuddplassen. Skal vi annta at det skytes 35 000 elg i året så burde alle som vil, ha mulighet for både mengde og kvalitetstrening.

Er det mulig å få en detaljert beskrivelse av hendelsesforløp og ca. når på året? Gjerne også veterinærattest på kalvene før de blir utsatt for angrepet.