Pekkan

Støtter oysteinlarsen. Det nydelige arbeidet du har gjort her, "hyler" etter nettopp den teknikken

Det første sitatet her, tør jeg ikke kommentere av frykt for å bruke uttrykk som ikke passer seg offentlig. Den siste setningen er klønete formulert. Men hvis viper block egentlig mener at dette er hans siste innlegg på kammeret, så sier jeg bare: Tusen hjertelig takk!

Father forgive them. They don know... osv... Enkelte er inne på et ekstremt farlig spor her nå.... Og det gjelder ikke Hassel eller Varj...

Er helt enig med Sniper Arne. Han og jeg jobber tilnærmet likt ved ladebenken (sjøl om jeg kasta ut 650 og erstatta den med en Hornady Mitt poeng er todelt når det gjelder kvalitetskravene til ladekomponentene. Det ene er hvorvidt avvikene på produktene er så store at det kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Det andre går på at avvikene ikke går ut over sikkerheten, men presisjonen. Det første kan være dødelig. Det andre er bare frustrerende. For å gardere seg hundre prosent når det gjelder krutt, for eksempel (NB skytterlagskrutt er unntatt!) kreves det fryktelig mye jobb. Da må man kjøre redusert ladning, lage testpatroner, kronografere osv, hver eneste gang man åpner en ny kruttboks... Men det ER en interessant problemstilling for oss hjemmeladere.

Selv om jeg synes dette innebærer prinsipielt interessante aspekter, så greier jeg ikke helt å fri meg fra en ting: Hvor reelt er dette problemet? Blir dette en oppkonstruert problemstilling? Hvor ofte skjer dette? I motsetning til andre her, har jeg aldri funnet kuler med graverende avvik. Da med unntak av skadde blykuler... En del riflekuler har jeg riktignok satt til side, men det kommer mer av jakt på presisjon enn av andre ting

Jeg tipper at de aller fleste hjemmeladere ha stor tillitt til at kruttprodusentene leverer varer av jevn og høy kvalitet. Hvor mange er det ikke som kjøper ei ny bøtte med krutt og bruker nøyaktig den samme ladningen man "alltid" har brukt? Uten noe statistisk grunnlag vil jeg likevel hevde at mange av oss stoler på at det er små lot-forskjeller. Samtidig har, i hvert fall jeg, alltid forventet at kulene i esken skal være tilnærmet identiske. Når man ikke kan ta for gitt verken det ene eller det andre, begynner det å bli litt ubehagelig å lade hjemme

.38 og 105 gr SWC blir ofte ladet til maksimal presisjon og ikke maksimal hastighet. At ei 158 gr.s kule blir brukt på grunn av en feil, vil sannsynligvis ikke føre til alvorlige hendelser. Men det er andre konstellasjoner/kombinasjoner som gjør spørsmålet fra trådstarter mer interessant - og prinsipiell. Når hjemmeladingen blir automatisert f.eks ved hjelp av kulemater, mister man noe av den visuelle kontrollen man hadde tidligere ved "manuell" lading. Og det er kombinasjoner av ladninger og endret kulevekt som kan få store konsekvenser.

Det er bare å bøye seg i støvet.

Bare en liten hilsen fra en fersk "stuttvåpen-skytter" som koser seg med å lese om dine erfaringer både med revolver og pistol. Jeg storkoser meg når du forteller og forklarer alt fra ladeprosesser via testing og til hvordan og hvorfor du "tuner" eller endrer dine våpen. Det er rett og slett hyggelig å følge med deg og din hobby! Takk! Pekkan

Det kan jeg godt tenke meg var litt heftig. Tusen takk for et godt og utfyllende svar.. Pekkan

Hvilken ladning ble ansett som farlig? Pekkan

Glimrende! Takk. Må testes...

Takk for svar. Jeg tror han er villig til å akseptere lit vasking Kruttmengde: ca.?

En kamerat har kjøpt seg en eldre pistol av typen Mauser (Red9) med tynn pipe. Han føler behov for å kjøre en del tester med patroner med lavt trykk for å få testet ut våpnet. Hvilke kuletyper/vekt og krutt-typer er ideelle når målet er å få relativt lavt trykk? Pekkan Edit: skrieleif

Registrerer at jeg konsekvent har brukt feil nick på min "meningsmotstander". Jeg ønsker å påpeke at dette er slurv fra min side og ikke en bevisst hersketeknikk...

# godt handtverk, skriver middelmådig. # kremklassen håndverksmessig (i den grad jeg er i stand til å kvalitetsvurdere det ), skriver jeg. # Kreativt og fint utført, skriver middelmådig. # kreativ kunstner, skriver jeg. Begge kommenterer altså det faktum at Haretex bruker ei grankongle som knivskaft. Og mine kommentarer var i følge middelmådig "over the top". Jeg bryr meg mye om hva Haretex klarer å få til i bua si. Og da kan middelmådig huffe seg og "over-the-toppe" seg herfra til evigheten. Det bryr jeg meg fint lite om..

Yes!!!!!!

Nå er grensa overskredet. Julepynten og dekorasjonene i den nordre deler av bua må UT! Du må ha mer plass til - ehhh... kongler! Du slutter aldri å imponere! Bare det å tenke tanken på at det faktisk er mulig å bruke ei grankongle som knivskaft viser at du som skjeftemaker ligger i den ypperste kremklassen både håndverksmessig (i den grad jeg er i stand til å kvalitetsvurdere det ) og som kreativ kunstner!! Helt kong(l)e. Editi: skriveleif

En knallgod tråd i en periode da kammeret.no absolutt hadde behov for en kvalitetstråd. Det eneste "negative" er at når du starter karrieren med en tråd på dette kvalitative nivået, skaper du store forventninger hos alle oss som vil ha mer!!

- Er ganske tøffe. - Ser bra ut. Aner en "smule" ironi av Pripyat, her nå

Jeg skal ikke påberope meg stor kunnskap rundt kniver. Men jeg er voldsomt imponert over det du er i stand til å sette sammen av deler i bua di PS: Vurderer framtidige muligheter for å utvide arbeidsareal for knivproduksjon i bua di. Pyntegjenstander og dekoratør-saker i den nordre delen av bua bør vike plass for kniv-aktivitet. Kan en mulig løsning være et lite forsøk på bestikkelse? Sponsing av syden-tur eller at "dekoratørinnen" kan få lane bankkortet ditt på en liten shopping-runde, eller noe sånt?

Godt jobba! Så nå har du tre... Hva blir neste prosjekt?

Apropos opprinnelsen bak "militær karakter"betegnelsen. Jeg mener bestemt at redaktøren av Våpen(journalen) hadde et ekstremt syrlig sleivspark rundt nettopp den ordbruken, i en kommentar-artikkel på midten av -80-tallet Jeg kan se om jeg finner den igjen..

Holder det med verbal støtte, eller må det skarpere lut til ?