Geco5

Raskeste er vel å kjøpe en vanlig bra avfuketer, til du får orden på årsaken til den litt for høy RF i rommet. Får dem fra ca. 2 000 kr. Er mer trolig problemet ligger i taket, enn i yttervegger. Vet ikke om den billige måleren fra Biltema er helt til å syole på, men den gir nok en brukbar indikasjon. Jeg vet ikke hvor langt ned en må i RF for å unngå rust, men kan nevne at rom med mye treverk (les; panel, tregulv, o.l.) bør ha en RF på mist 45 % ved vanlig innetemperatur (20 - 22 grader), for ikke å krympe. Anntar et sted mellom 45 og 55 % RF er ok, ved vanlig innetemp. for å unngå rust. Over 60 % er vel å ta sjanser.

Riktig at RF, er avhengig av temperatur og fukt. Men varm luft (også treverk) oppat mer fukt, enn kald luft. Så, du tar feil! Bare å google for de som ønsker.

Stillestående oppvramet luft, gjør vondt værre. Varm luft kan oppta mer fukt, enn kald luft. Så oppvarming inne i et våpenskap, er ingen god ide.

https://www.nkk.no/ Her finnes alle data. Fuglehunder er gruppe 7.

T.S. De fleste hunderaser fra 2 - 3 kg, til 80 kg kan da varsle. Men det gjør da de fleste fuglehunder også, hvis de får lov. Vorsteh hunder er nevnt og de varsler og det er fuglehunder når du bruker dem til fuglejakt. Ellers kan de jakte hårvilt også. Kan nok bli skarpe vakthunder også, men som du nok har forstått så er det ansvar å ha skarpe hunder, så jeg anbefaler det ikke. Har selv hatt noen korthårede vorsteh og en strihåret. Lite forskjell i gemytt og skarphet i rasene i det norske miljøet. Langhåret kan nok være noe skarpere. Men alle trenger en tydelig eier, ellers kan det bli problemer, da spesielt med hannhundene. Mine vorsteh hannhunder har alle varslet, til jeg plukket det av dem i valp-/unghund stadiet. Ønsket ikke noen gneldrehunder. D.v.s. jeg tillot inntil 2- 3 bjeff, ble det mer var det korreks. Så, da gradvis sluttet de å varsle. Vet enkelte ar hatt problemer med å få dem til å slutte å varsle. Men i forhold jeg kjenner til, så har også dressuren vært lite konsekvent og dårlig, og da er det ofte mer som ikke er bra. Så ønsker en en varsler, så får du nok en varsler med også vorsteh. Vorsteh går bra sammen med alle i huset, til og med husets katter, som den ellers gjerne dreper. Så den går nok bra sammen med andre hunder i huset også. Men som jakthund og kanskje sammen med venner og deres hunder, anbefaler jeg å gjøre den sosial mot alle hunder fra valpestadiet. Burde gjelde alle hunder!

Det er nok ingen tennhette i pinfire patronene, antar det er en tennsats allá rimfire. Så å lade dette, tror jeg du kan glemme.

Hvis du er rådyrjeger og ennå ikke forstått at rådyra trekker ned nær kulturlandskapet når de skal beite og så går opp på skogen igjen når de skal hvile, så undrer jeg. De kommer til og med inn på min eiendom og spiser epler nede i en av tilstøtende bygder. Samme skjedde på barndoms plassen der jeg vokst opp. Merkelig at flere elg jaktlag har hatt problemer med, å fylle kotene sine i Finnemarka da de siste årene, når det er så mye elg der! He...he.. Er nok kun Bredli området i nord, jeg har vært lite, men noe har jeg vært der også, ellers over det hele, mest i de sentrale områder. Det har også vært jaktområde, i tillegg til turområde. Og kan informere at jeg er lite begeistret for stier, eller har jeg sett både gule og hvitmerkede stier, ikke kun blå merkede. På Finnemarkas Venner finner en alle typer folk. Det frekventer ca. 150 - 200 tusen friluftsfolk i Finnemarka, en del er hyttefolk, i tillegg kommer grunneiere, storviltjegere og småviltjegere og de som er etter egne husdyr. Men med litt over 14 tusen medlemmer i gruppa, finner en nok folk av alle slag, alt fra de som er lite erfarne med natur/dyr og til de som kan veldig mye. Folk som har jaktet 40 - 60 år, tømmerhuggere, også naturfotografer også div. typer værnere. Saken du nevnte med rådyrskinnet, tydet vel på "byfolk", som ikke vet bedre. Hvis du ikke forsto det av de andre kommentarene, så vet ikke jeg .... Nå ba jeg deg ikke om å se på bilder, eller lese alle de daglige turrappoter, som kommer inn der hele året. Men fremsette en påstand om "mye beiteskader"! Venter i spenning på resultatet!

Med den marginale "bestand" Norge hadde for 40 år siden, var det nok ikke noe problem. Og spesielt ikke for elg, elg vandrer. Problemet er vel hvis det blir for mye av ulv i et i et område! De dør ikke ut i det området, som du har tidligere har antydet med ordene naturen, regulerer seg selv! He...he... Nei - de trekker ut av det området og inn i neste. Og med ennå mer ulv, vil de ta over hele Norge! Og ti-tusener av tonn med viltkjøtt går til rovdyrene. (Nesten så jeg ønsker villsvinene velkommen, da ulven er dårlig til å ta dem). Og Norge må importere mer kjøtt. Og så kommer økende problemer for beitenæringen, som til slutt må legge ned det meste av sau og kreatur produksjon her i landet. Nav neste og byger dør ut og ennå flere flytter ut. De er avhengig av utmarka, kan ikke sammenlignes noe noe land utenfor Norge! Det er flere predatorer i naturen, som også burde kontrolleres bedre nemlig - rovfugl. Men, det er en annen diskusjon. Skal Norge ha ulv, må den reguleres strengt etter Bestandsmålet, eller fjernes så de ikke danner revir her.

Det var da merkelig, da undrer jeg på hvor du har vært i Fnnemarka, selv innen Statskogs område? Kunne vært interessant om du kom med den påstanden i "Finnemarkas venner", så skulle du få se reaksjonen fra turfolket, som det myldrer av over hele marka, sommer som vinter. Er du mye i Finnemarka, er du sikkert medlem der. Det en kan høre enkelt ganger, er "byfolk" som sutrer over møkk i naturen. Bestanden av rådyr, er nok grei, litt værre med elg, men det har nok andre årsaker, som ikke har noe med denne saken å gjøre. Og til din informasjon, så er det mange flere enn sau, som beiter på bl.a. lau, både kreatur, elg, også rådyr. Men lauskog popper likevel opp her, som i resten av landet. (Er nok værre med elg, som beiter på ung-furu) Så med henvisning til lauskog, burde det vært mer sau, geiter og kreatur ute i naturen! Ser du vet lite om rådyr, når du kommenterer at det er mer rådyr på utsiden av sauegjerdet. Det er den samme rådyr stammen, som også beiter lavere i terrenget, der det er frodigere. De finner til og med rotfrukter, frukt, m.m. og før jakta finner de også korn i åkrene. Du tror vel ikke at et sauegjerde stopper rådyra? Selv uten husdyr på skauen, hadde rådyra trekt ned i lavere lende når det er tid for mat. Editt: Kan jo også skyte inn, at det er ikke alle saueraser som spiser lau. Men noen gjør det.

For et merkelig innlegg og mange tullete påstander, av en som angivelig skal være fra gård med sau og skal være jeger. På meg virker det som du verken er jeger, eller har befatning med sau. Mye rart som kunne vært kommentert, men skal kun ta for meg noen punkter. Sauen snaubeiter ikke i skog og fjell, der oppfører den seg mer som gormet individer som rådyr, skogsfugl, o.l. og spiser litt her og der under vandring. De eneste steder jeg har sett sauen snaubeite, er på et lite inngjerdet område (eks, innmark/dyrket mark) og med for mange sau og når de har gått der for lenge. Gjennom 60 år som turgåer/friluftsmann og inkludert ca. 40 år som (hovedsakelig) fuglejeger skog og på fjellet i Sør Norge fra og med Haukeli i sør til og med Sør Trønderlag, fra vannskille i vest og til svenskegrensa, har jeg aldri opplevd snaubeiting etter sau. Det en ser er møkkaruker etter dem, etter at sauen er hentet inn. I mitt nærområde er det et skogsområde på 430 kvadratkilometer (Finnemarka, nord for Drammen) hvor det beiter ca. 6500 sau og ca. 700 store kreatur. Ingen tegn til snaubeiting! Tviler på om andre jegere heller har sett det du beskriver som "snaubeiting", i skog og i fjellet. Og utrykket blir brukt der sau har beitet alt ned til bakke, da står det igjen ca, 1 cm grass/vegitasjon over bakkenivå. Jeg har også ofte hatt rømt sau (utbrytere både fra skog og fra innmark), inne på egne eiendom (ca. 4 mål tomt) flere ganger per år, gjennom ca. 30 år og ingen snaubeiting her heller! Når ulv har "snauspist" både et område for hjortevilt og det småvilt den klarer å få tak i, så reduseres ikke stammen grunnet lite vilt, den vandre videre og etablerer seg nye steder! Det er først nå rovdyra har plyndret naturen for vilt her i ladet, at antall rovdyr vil synke. Å samarbeide med nevnte organisasjoner, betyr slutt på det meste av jakt her i landet, så det ville være å gjøre jegerstanden en bjørnetjeneste. Kommentarene dine minner mer en en som veken er jeger, eller har hatt noe med sau å gjøre, selv om det er noe her og der som kan minne om kamuflering.

Det var vel danskene og med deres Krag, at patronen ble tatt i bruk her i Skandinavnia. Og Sverige var seinere ute med sin 6,5 mm., enn Norge.

Kanskje se litt her: https://no.wikipedia.org/wiki/Krag-Jørgensen

Vet ikke om dette er en spørre konkurranse, fra TS sin side eller hva? Bildet er noe marginalt, når det kommer til detaljer og farger. Men, ligner mest på Tundra gås. Kan like gjerne være en ukjent and.

Vet ikke hvor du har gått og hvilke høydedrag du tenker på. Og jeg undrer på disse tette flatene i høyden, de er gjerne i de lavere områdene! Grovt sett finner du orrhaner og storfuglen over 450 - 500 m.o.h. og der er det nok sjelden jerpe og rugde i Finnemarka. Har nok sett både orrhane og tiur lavere, men det har vært litt spesielle områder. Så grovt sett må en ha fokus på høyden. Jeg har ikke jaktet i Holleia, men har gått på jaktprøver (stående fuglehunder) der og jeg har hatt et terreng på Snarum i flere år, som er nabo område til Holleia. Det er få kilometer fra Finnemarka og over den smale tarmen av Tyrifjorden og over til Holleia, mye av det samme terreng. Finnemarka er også allsidig, men det kommer jo litt ann på hvilket område av Finnemarka en er i. Ofte må en gå hele dager (7 -9 timer) bare for å gjøre seg litt kjent i et terreng (få km2) og for å finne ut hvor fuglen beiter og den behøver ikke beite på samme sted formiddag og ettermiddag. Så det er timer i terrenget, som er viktig. Ja - blåbær og blåbærriset er viktig kost for både orrfugl og storfugl, de beiter på det hele året, selv på vinteren hvis de kommer til det under noen graner. Så er ikke den planten å se, er du trolig på feil sted, selv om de også beiter annet. Det plukkes bøttevis med blåbær i Finnemarka hvert år (samme med tyttebær og sopp). Nå bugner det nok ikke av tiur i Finnemarka, alle enkelte steder i Østerdalen og i Trønderlag, men den er der og det skytes en del tiur. Er nok noe mer årfugl. Men er en fersk støkkjeger, så må en også gå på rett måte og riktig i terreng, for å både finne og støkke fuglen. Uerfarne går nok forbi mye fugl. Fordel å "henge på" noen erfarne støkkjegere noen turer, for å lære hvor og hvordan en må gå. Men - "skitt jakt".

Det er lov til å bruke el- sykkel i Finnemarka.

TS. Jeg bor i området, men har aldri hatt Finnemarka som hovedjaktsted. Dels fordi jeg har prioritert fjellet rundt i Norge og Sverige, men jeg har jo jaktet en del skogfugl også. Men jeg trent hunder og jaktet litt i et område som tilhører et Grunneier lag, i Finnemarka. Vet ikke all verden om Finnemarkas bestand og hvor de gode områdene er, som du etterspør. Er også usikker på hvor erfaren du er, som skogsfugl jeger? Ser du har jaktet rundt Glitre, men hvor høyt? Ja - i de lavere områdene, er det tett skog og vanskelig å jakte skogsfugl, men fuglen er der, hvis du finner den. Bedre oppe i høyden, der er det mye bedre skuddmuligheter. Men er du støkkjeger, så må du likevel gå og bevege deg riktig, lese terrenget og klare å støkke fuglen. Du kunne jo også sjekke ut Hurum, Statskog har eiendom der også, samme i Kongsberg.

Er vel ikke mange nybegynnere (som IKKE er blitt medlem og trent lenge), som skyter tiére? De har vel nok med å holde seg innenfor det sorte på 1/2 meterskiva.

Stiller meg undrende til om de Ruger Mark 2 er utslitt, spesielt løpet! Sett dem og de Walther GSPéne opp i en Ransom rest, så får dere svaret. Regner med at Rugerene vinner med glans. Rugerne egner seg godt som klubbvåpen, på tross av at de er litt fiklete å rengjøre. De er solide og presise. Å kjøpe inn dyre våpen som Pardini, til nybegynnere, syns jeg er det glade vanvidd, hvis ikke klubben har veeeldig god råd. Kvalitets våpen kan folk kjøpe etter lommeboka, når de selv er blitt medlemmer.

Ja - du har rett, husker godt at rådyr lå under Småvilt, på 50- og 60-tallet. Tror ikke det ble endret før i Viltloven som kom på 80-tallet. Dette var en ny lov. Da kom vel en Våpenlov også, som presiserte hva en hadde lov til å jakte på og med hva, m.m. Tidligere så var det heller ingen kaliberkrav, til hva an jaktet Småvilt med. Mange brukte 22 LR på det meste av Småvilt også på rådyr. Få begrensninger på rovfugl også. Mange på bygda som hadde 22 LR, bl.a. for å beskytte høner, bekjempe rotter, rovfugl, og for å skyte på blink. m.m. Hagle var nok mer sjelden der jeg bodde, hvis en ikke var jeger. Skjøt og jaktet fra jeg var en "neve stor", men først da jeg fikk jakte fugl hos en annen grunneier, at jeg gikk på postkontoret og betalte (tror de første hette) "Jegeravgift" til Staten ca. 64 /65. (senere tror jeg de skitet navn på kortet til Jakt- og Fisketrygd avgift). På eget småbruket og hos nærmeste nabo kunne jeg jakte så mye jeg ville fra tidlig alder.

Holder du eggen mot rettningen av båndet, eller med? For polering, må du vel polere gjøre det siste.

Det viktigste for å bruke hagla og det er jo kalibret. Kal. 12 og lengde på patronen 70 mm - 12/70. Litt usikker på de andre merkingene, selv jeg også har an Sauer & Suhl hagle. Nummert mellom løpene under er Våpennummer. Nummeret på låseklakken tror jeg er produksjons nummer fra denne fabrikken og jeg tror de to siste tallene (74) er årstallet den er produsert. Andre vil sikkert korrigere meg hvis noe er feil.

@Chiefen.v-2 Jeg ville ikke anbefalt denne til uerfarne folk. For det første så er hastigheten litt høy (2950 rpm) for tørrslipng og en er avhengig av hånden som holder kniven. Skal en først holde kniven på frihånd, bør en velge en maskin som er mer i tråd med verktøy slipemaskiner, som bl.a. Work Sharp BGA, den har justerbar hastighet fra 1200 til 2800.

Jigger som er avhengig av frihånd, vil jo avhengige av den som holder kniven. Den jeg anbefalte så er en ikke avhengig av vinkelen i din hånd, men hvilken vinkel du velger på enheten. Logg deg inn på en link og se, så forstår du sikkert.

Se på Work Sharp PAJ. Det er noe for de som ikke er vant med å holde vinklelen ved bryning, gjelder også det meste av elektriske båndslipere.

DMT diamantbryner har 4 finhetsgrader, alt fra 1200 korning og ned til 240 korning. Så det noe for et hvert bruk. Og det er andre produsenter. Til jakt- og turbruk så er vel det røde greit til det meste. Men kjøp nå litt forskjellig, så er det jo bare å teste selv. Men det er teknikk å bruke bryne, uansett type. Er en ikke dreven, så bør kanskje folk velge noe som tvinger frem faste vinkler. Det finnes likevel kniver hvor stålet er så hardt, at det tar selv diamantbryner. Da er vel keramikk som er tingen.