Jump to content

willyandre

Members
  • Posts

    447
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by willyandre

  1. Skyter du bare A-treff er vel minor mest konkurransedyktig, men hvem gjør da det? En .40 er nok mer konkurransedyktig for oss med varierende treffsikkerhet. Tilgir et og annet C-treff. Viktigste er vel at man velger et kaliber man er komfortabel med og har god ammotilgang på. Har tenkt litt tanken på en .40 1911 selv. I mellomtiden er det 9mm i Prod for min del Sent from my Galaxy Nexus using Tapatalk 2
  2. Tråden der er jo tre sider med uenighet, krangling, synsing etc. Kjapt og konkret, erverv av halvautomatisk rifle fra praktisk-listen krever: - Medlemskap i NFPS-tilknyttet klubb og bestått godkjenningskurs. - En sammenhengende 24-månedersperiode med høy aktivitet på NFPS- eller internasjonale stevner (12 matchpoeng per 12mnd, hvorav minst ett lvl3-stevne. Du får to poenger for lvl. 2, tre for lvl. 3 etc. Null poeng for lvl. 1). Dette trenger ikke nødvendigvis være de siste 24 måneder før søknad, om skytter har hatt høy dokumenterbar aktivitet på praktisk før, men har hatt en stilleperiode, kan denne aktiviteten brukes. - Bekreftelse fra klubbleder på at riflen du søker er egnet og at du har den nødvendige aktivitet. - Ellers god vandel, ingen tungpsykiatriske diagnoser, alt det der som er vanlig ved våpenerverv. Om en har halvautorifle godkjent for jakt kan man benytte denne, men det spørs på konkurranseevnen da man ikke kan "vesentlig endre våpenets beskaffenhet". Delta med en Vepr Super? Greit. Tacticool syntetstock og vertikalgrep, mer av et tvilstilfelle. Om jeg har kommunisert rene faktafeil kan det gjerne påpekes til meg, så fikser jeg opp i posten min. Diskusjoner rundt hvorvidt forbundets regler er fornuftige, rettferdige, tillatt å trykke i et tidsskrift ment for lundefuglkikkeres landsforbund, fremtvungne, for strenge, for milde, alt dette kan man ta i ovennevnte tråd eller andre krangletråder. Jeg kan nesten garantere at ingen av dere klarer å komme med nye aspekter nå
  3. Vel, i IPSC stilles jo PVAS custom'en stort sett i standard, og der har du lov å gjøre rett mye med avtrekket. Det er i Production du kun kan gjøre bittelitt deburring uten å ryke over i enten Standard eller Open. PVAS markedsfører da også Custom'en sin mot felt- og Standard-skyttere. Har ikke prøvd opp mot SP-01 Shadow, men har skutt bittelitt sammenligning mellom Pvas, en lett moddet CZ-75B og en gammel tjekkoslovakisk CZ-75. Moddene Pedersen har gjort er helt utrolige, de gjør det til et helt annet våpen. Avtrekket er blandt de mer porno jeg har kjent. Det eneste som er sammenlignbart er 1911'er som har vært til Baker'n en tur.
  4. Det var en mye bedre forklaring enn den jeg har hørt, og den er da også plausibel. Vanskelig å kromme aluminium
  5. Sitter og småtenker på en P238 selv.. evt. 938 om den passer i kassa. Har ikke forsket på det ennå. Var det den eller Warthog som gikk gjennom i svart, men ikke sølv fordi krommen veide for mye?
  6. Spørsmålet er jo om du vil ha en fin og artig spesialpistol som du kan hevde deg greit med, eller om du vil opp i poengstriden. Spesialpistol er jo en klasse opprettet for å beholde gamle frakkepistoler, som Beretta Cheetah og annen .22, .25 og .32-moro. Dessverre kom noen på at om de sager og filer litt i Hammerli X-Esse eller andre matchpistoler går de innenfor kravene, og kan benyttes. Her er med andre ord to leire. De som filer seg innenfor, og de som deltar slik klassen var ment. Det finnes moderne pistoler som går innenfor uten filing også, som Sig P238. ...om bare .380-ammo var rimeligere og bedre tilgjengelig Evt. kan du gå rett over i "fordi vi kan"-klassen med Para Warthog, .45 spesialpistol. Dette vil skaffe deg ca samme reaksjoner som om du stiller med en .460 i magnum-klassen, "Hva i huleste skal du med det beistet der?"
  7. Ai, kjente havesjuka kom siglande med ein gong... Sig Sauer P226 er vel den pistolserien som tiltalar meg mest, både teknisk og utsjåandemessig, og eg har ein Tactical Operations sjølv. Denne er eit utslag av "den såg kul ut", pluss at den ligg i Production-lista. Tacticool er vel beste beskrivelsen, på godt og vondt. Ta ein P226 med justerbare sikter og matchavtrekk. (Min har SRT-avtrekk og faste nattsikter. Ser kult ut på papiret, men har absolutt ingenting for seg for ein sivil skyttar. SRT er greit for å få opp skuddtakta i praktisk, men i felt er det liten fordel). X-Five og X-Six kan ein omtrent ikkje gå feil med. Valet der kjem stort sett an på kor langt løp du vil ha. Eit par av X-Five-variantane står og på Production-lista om IPSC-trangen skulle melde seg. Trur mellom anna Vingemutteren sparkar seg sjølv bak for å ikkje ha byrja med dette tidlegare, for det er utruleg stor moro Pedersen sin CZ-75 custom er prøvd ved eit par anledninger. Her har dei tatt utgangspunkt i eit godt tjenestevåpen og jazza det opp ganske kraftig. Matchavtrekk, SA-konvertering, litt andre småting. Enkelte likar ikkje grepsplatene, men det er lenge mellom kvar gong eg får prøve slikt avtrekk. Har du 12000 kroner liggande i ei skuff og ikkje ser anna bruksområde for dei, løp&kjøp! X-Five eller custom CZ (pvas har ein fin ein, men der er fleire som lagar). Det kan vere ein fordel å få lagt dei klamme hendene sine på eit eksemplar og få prøvd ein 20-30 skot først, så ein veit om det passar.
  8. Auda, the perfect storm. Denne tråden har alt. Er einig i at M&P79, Tikkamann og resten av ålesundarane ikkje har sagt noko usakleg, men dei har ordlagt seg på måtar som kan misforståast. Om ein les tråden under eitt ser ein at det er akkurat det som har skjedd, enkelte forummedlemmer har tatt imot ballen og sprunge rett av bana, inn i ein heilt anna sport, gjerne ein der ingen brukar ball. Ei misforståing kan fort balle på seg, spesielt på Kammeret. Feilen var at ein var for høfleg allereie på første sida av tråden, og ikkje stoppa dei som byrja å spinne store konspirasjonar ut frå det som var ei melding på ikkje fulle tre setninger. Det er bra at vi no har fått vite at aktiviteten går som før, i alle fall inntil vidare. Skifting av lås beror på ei misforståing mellom gutane i blått, så hovudproblemstillinga er lagt død. Om dei blå i Ålesund meinte noko i denne retninga og uttrykte seg klønete, eller om dei meinte noko heilt anna, det reknar eg med har vore oppe på det mykje omtalte møtet. Det skal bli artig å lese kva dette gjekk i når hemmelegstemplinga av referatet går ut på dato. Ellers er jo Hanlons teorem referert, og det passar veldig godt på gjengen ute på Aspøya. "Never ascribe to malice that which is adequately explained by stupidity." på godt nynorsk, eller "Aldri tilskriv til ondskap/vondvilje det som er tilstrekkelig forklart av dumhet", for dei som gjerne vil ha det på bokmål. (malice er eit artig ord, ein lyt nytte det meir når ein skriv engelsk). Britane har vel mottoet som passar best i eikvar anledning, også denne. "Keep calm and carry on!". Den norske varianten er vel meir "sit ned og hald kjeft", men det går på det same. Utan meir kunnskap er det håplaust å fortsette tråden, og meir kunnskap får vi tydelegvis ikkje. Med andre ord er det vel berre å stenge heile greia, og heller starte ein ny tråd når ein har utførlig og etteretteleg informasjon. ... så kan ein heller krangle om kven som sa kva i offtopic eller på fjasboka, der usaklege ting høyrer heime
  9. Om avvisningen avfeies som en misforståelse har du jo nådd frem. Da har de ikke avvist den, altså må den behandles. Man er et steg videre. Resultatet blir uansett at de må behandle søknaden.
  10. Klart, man gir jo ikke bort fortjeneste. Om kunden skal handle annensteds må man jo også dekke den andre forhandlerens avanse, heller enn å skaffe en tilfredsstillende kikkert selv til innkjøpspris.
  11. Men da har vi tidligere praksis også da takket være Krikkert, så da kan jo den uheldige kunden se gjennom de (autoriserte) forhandlerene (som får varene sine fra den norske fabrikkimportøren) etter samme ev. nærmest tilsvarende kikkert, handle den rimeligste (jfr krav om å minimere sine egne tap), og deretter kreve både opprinnelig kjøpesum og mellomlegg utbetalt. Kan gjerne være en idé å forespeile opprinnelig forhandler denne muligheten samt å referere til lovtekst og tidligere dommer. Det kan jo hende pipa får en annen lyd, og en slipper å gå gjennom hele prosessen med dekningskjøp og erstatning likevel
  12. Dette er en mulig tolkning av §33 ja, men er prisforskjellen på eksisterende og ny vare et tap iht loven? All den tid kunden har et stående tilbud om refusjon av den fulle kjøpesummen for kikkerten har han jo ikke tapt penger på denne handelen. Han mister innsparingen det opprinnelige tilbudet ga, men krone for krone får han jo igjen akkurat det han la ut. Kjenner ikke til noe rettspraksis på dette, men her kan vel Krikkert være behjelpelig? Om det ikke eksisterer rettspraksis blir det som regel tatt som prinsipielt viktig sak i retten, og partene må stå for egne saksomkostninger. Kunden ryker fort på en større regning der enn det antatte tapet på kikkerten. Det kan bli ganske langvarig også. Om en er dønn sikker på at en har rett og har en advokat som jobber gratis kan man nok gå til sak, men det fornuftige her ville vært å tatt pengene og lagt seg på minne at man aldri handler med eller anbefaler selger til noen. Kan gjerne legge ut samtlige dokumenter i transaksjonen på en blogg også, all den tid det er dokumenterbart er det jo ikke injurier
  13. Det er mange som har meininger om Tante Blå i Ålesund, her er trådar opp og ned på Kammeret der ho vert nemnt. Om halvparten stemte ville det vore ille. Slik er det ikkje. Mi eiga erfaring med Tante Blå og resten av gjengen ute på Aspøya er at ein kjem veldig langt med høfleg og ryddig framferd. Om ein gjer jobben sin når ein fyller ut søknadar og legg ved dokumentasjon skal det meste gå greit. Dei er glade i dokumentasjon. Ein del kan nok oppleve at ho set på bremsene når ting byrjar å bli kreative, men det er sjeldan ho går heilt i vranglås om ingen har forsura samarbeidsmiljøet i forkant. Hoppet frå "noko vanskeleg" til "ikkje heilt go" blir noko for langt for min del, sjølv om eg har kasta bort nokre søknadsark i den retninga eg og. Rett nok går her ein annan tråd nett no der det same politikammeret er skulda for ufin framferd og direkte rettslege overtramp, men der får vi vel fasit i løpet av veka. Det gjeld uansett ein annan person i same huset, ikkje ho direkte. Det markerar slutten på min forsvarstale for Tante Blå. Om våpenkontoret sitt svar til kammerlader i denne og andre saker er korrekt sitert er dette sjølvsagt tragisk dårleg, men korrekt reaksjonsmønster vil då vere å opplyse vedkommande om feilen dei gjer, samt å referere til korrekt viten. Dette bør vere i form av dokument frå høgare oppe, som t.d. brevet som er linka i ein av dei første svara her i tråden.
  14. Omlevering, heving etc. av varer med redusert pris. Det har vært nevnt at forbrukerlovens rettigheter ikke er fravikelige, selv ved redusert pris. Dette er en sannhet med modifikasjoner. Det stemmer at rettighetene er der og at de er ufravikelige i avtaletekst, men rettighetene som står der er ofte misforstått. Kjøper kan kreve at varen holder forventet kvalitet. Gjør den ikke det kan kjøper reklamere. Spørsmålet blir da, hva er forventet kvalitet? Et produkt med en eksisterende feil, skade eller skavank kan ikke forventes å holde samme kvalitet som et fabrikknytt og forseglet produkt. Dette vil si at om en forretning selger en utstillingsmodell eller et reparert produkt skal både kjøper og selger se over produktet, bli enige om produktets tilstand og kvalitet, og hvilken prisreduksjon som er rimelig gitt denne vurderingen. Man har da akseptert lavere forventet kvalitet i bytte mot lavere pris. Lovens krav er fremdeles oppfylt og kunden har alle sine rettigheter i behold, da kunden kan forvente at varen holder denne revurderte kvaliteten. Dette spiller sannsynligvis ikke inn på denne saken, da det ikke har blitt gjort rede for hvorfor produktet var på ryddesalg. Var det snakk om en ren lagertømming, og produktet var i fabrikkny stand, kan kunden forvente at produktet holder samme kvalitet som et fullpriset produkt. Å få kjøpesummen tilbake ville være fullgodt dersom kunden krever å få kjøpet hevet. Kunden krever derimot ikke dette. Kunden krever reparasjon eller omlevering. Dette er der det begynner å bli finurlig. Vanligvis vil jo selger gjøre mye for å slippe å heve kjøpet, men her vil tydeligvis ikke selger dette. Kunden kan ikke kreve å få utbetalt gjenkjøpsverdi ved heving av kjøpet, bare kjøpesummen. Vanligvis er jo heving av kjøpet riset hengende bak speilet for å få selger til å henge i. Om ombytte eller reparasjon ikke er mulig innen rimelig tid kan kunden kreve å få kjøpet hevet. Om reparasjon forventes å ta lang tid har kunden krav på enten låneprodukt eller å få hevet kjøpet. Siden selger allerede er innstilt på å heve kjøpet forsvinner med andre ord alle kundens sanksjonsmidler. I praksis kan kunde i denne saken velge mellom å heve kjøpet nå, eller heve kjøpet senere. Det tredje alternativet er å vente på ombytte eller reparasjon, men selger har jo gjort det tydelig at den ventetiden kan bli tilnærmet ubegrenset.
  15. Her er det faktisk ganske mye å ta fatt i. Jeg splitter dette over et par poster stikk i strid med akseptert skikk om å ikke poste flere ganger etter hverandre Alt jeg skriver er min mening og mine erfaringer fra noen år i en bransje som har noe helt vanvittig med gråimportsproblematikk. Det er et par år siden jeg jobbet med slikt sist, så kunnskapen kan være foreldet. Gråimport og garantier: Garanti og reklamasjon er mellom forhandler og kunde. Her til lands har praksis vært at forhandler stort sett opptrer som mellomledd mellom kunde og importør i slike saker, for å unngå dobbel saksbehandling. Forhandler har ansvar overfor kunde, importør overfor forhandler. Forbrukerlovgivning er forskjellig fra land til land. Norge har veldig god forbrukerbeskyttelse, noe som fører til høyere garantikostnader for produsent. Dette er som regel regnet med i marginene og importprisene til det aktuelle landet. Om noen gråimporterer spekulerer de i prisforskjellen mellom forskjellige markeder. De får høyere gevinst, men tar også på seg høyere risiko. De har nemlig ikke den norske importøren i ryggen. De må forholde seg til distributøren de har kjøpt det fra. Et lite eksempel: Når det gjelder gråimport kan jeg bare referere til saker jeg kjenner til fra min tidligere arbeidsgiver. Vi solgte en uhorvelig mengde Samsung-tv'er, og et av de mange salgsargumentene var de gode garantiordningene (blandt annet pikselgarantier ingen annen produsent turte å gi, altså 100%. Én dødpiksel = garantirep). Disse garantiordningene var (og jeg regner med de består ennå, dermed er) spesifikke for Samsung Norge og modeller de tok inn til landet. Vi tok som regel inn garantisaker også for ting solgt gjennom andre forhandlere, da avtalen vår med Samsung Norge var at de tok ansvaret videre, og kompenserte oss for tidsbruken vår. Forutsetningen var at dette var ting Samsung Norge faktisk sto ansvarlige for. En velkjent nettbutikk solgte tilsvarende modeller til de vi gjorde, men dette var da tyske modeller, ikke nordiske. (Samsung sine nordiske modeller på det tidspunkt hadde /XEE på slutten av modellnr.). Samsung Tyskland praktiserer ikke samme garantiene. Nå fikk ikke dette noen enorme konsekvenser for kundene, da denne nettbutikken er blandt de mer seriøse, og tok garantiansvaret sitt. Det medførte noe ulempe for kunden, da produktet måtte direkte tilbake til nettbutikken, men kunden har ikke krav på å få levere inn hvorsomhelst uansett. Det er et rent utslag av goodwill og servicevennlighet for en kjede å akseptere innlevering av produkter kjøpt hos en annen kjede, og den eneste grunnen til at noen i det hele tatt gjør dette er at de vet de har importøren i ryggen. Nettbutikken byttet produktet, og sitter da igjen med et defekt produkt selv. Jeg regner med de da kjører saken videre mot sin leverandør, men dette må de da gjøre under det regelverket for gjeldende region. Med andre ord risikerer nettbutikken å måtte erstatte et produkt etter norsk lov, men få avslått sin reklamasjon under tysk lov. Dette er risikoen man løper ved gråimport, og de som driver med dette aksepterer den risikoen. Slik jeg forstår denne saken etter å ha lest tråden: Veldig mange i tråden kritiserer Meopta for å være vrange. Dette synes jeg ikke de har vært. Meopta har oppfylt alle sine garantiforpliktelser iht. gjeldende regionalt lovverk. Kunde har handlet hos en forhandler som har gråimportert. Meopta Norge har ikke hatt noen gevinst av importen, og har heller ikke noe garantiansvar. De har ikke vært del av verdikjeden her i det hele tatt, og har heller ikke ryggdekning fra Meopta på denne kikkerten. De tilbyr kunden å ta dette som en vanlig betalbar reparasjon, noe jeg synes er fullgodt fra deres side. Den tyske distributøren har ansvar for produktet overfor forhandler iht tysk lovgivning. De har tilbydt sluttbruker at de ordner hele greia på garanti, uten å involvere den vrange forhandleren. Dette krever at man har garantikort, som regel et dokument som gir modell, serienr, kjøpsdato og forhandler. Har man ikke dette gjelder ikke garantien, så om de bytter kikkerten sitter de igjen med en ødelagt kikkert de ikke får refundert fra Meopta sentralt. Dette er et tap man ikke kan forvente at de tar på seg. Det er jo tross alt selgers ansvar. Igjen mener jeg dette er fullgodt og vel så det fra Meopta sin side. De strekker seg for å forenkle prosessen, men de tar ikke på seg finansiell risiko som de ikke har noe ansvar for. Selger er med andre ord den eneste som kan lastes for noe her. Selger har spekulert i prisforskjeller som oppstår blandt annet som følge av forskjeller i lovgivning og kostnader ved å gjøre forretninger i en region kontra en annen. Grunnen til at Meopta og andre leverandører ikke vil, og etter min mening heller ikke skal, gjøre mer i denne saken er at dette ville sette en presedens for at det er helt greit for forhandlere å drive i skyggesiden, produsent rydder jo opp uansett. Dette er ikke slik det skal være. En produsent kompenserer for økte kostnader ved å delta i et marked med å øke prisen sin. En pris for et marked reflekterer kostnadene ved å produsere produktet, samt overheadkostnader ved å gjøre forretninger i den regionen produktet er solgt. At noen opererer i skyggene der er ikke leverandør sitt ansvar. Dette er ene og alene selger sitt problem.
  16. Omskytinger etc. Greit at det er ferdig når det er ferdig
  17. Ser fra diskusjonen at vi (Sykkylven pistolklubb) er blandt de få der skyting omtrent ikke koster noe Er vi på vår egen bane oppå fjellet har vi ikke avgift, og om noen må låne våpen står de til disposisjon gratis. Man betaler en kurant sum for ammo (klubben holder .22 til 25kr esken og 9mm til 100kr), og overskuddet fra dette dekker blinkmateriell etc. Innendørs på høst og vinter tar vi bare så vi dekker husleia, 35 kroner per hode per oppmøte. Årsavgifta er ikke mer enn rett i overkant av 500 kroner, alt etter hvor mange år man har forhåndsbetalt. Men dette er vel noe av grunnen til at klubben er ganske fattig Skulle gjerne vært medlem av en rikere klubb så vi fikk handlet blinkmekanikk heller enn å finne opp og bygge selv, men vi har det moro, får skutt det vi skal skyte, og alt dette uten å flå medlemmene våre. Ikke at jeg sier OPK flår medlemmene, det kan hende de har høye legitime driftskostnader. Ikke vet jeg.
  18. Sigboy: Noe Joomla-basert kan kanskje være tingen. Det krever bare at man har noen til å sette opp systemet og lage til rammeverk/design, og så kan nær sagt hvemsomhelst klare å legge ut på noenlunde fornuftig vis etterpå. Klarer en facebook eller forum klarer en joomla også. Bare pass på at den som setter opp velger en oppdatert og halvveis sikker versjon. Siden Joomla er størst av gratis-CMS'ene er de også den klart mest hackede.
  19. Magtech har jeg kun prøvd i 124grain, og de fungerte jo greit. Etter det jeg så soter den noe mer enn Geco sin (og regner med de bruker ca samme kruttmiksen i 115gr), men så lenge du pusser minst en gang per 1000 skudd har du ikke problemer. Iallefall ikke med en P226
  20. Jeg liker 10.6, unsportsmanlike conduct Men ja, det er ingenting i veien med å gjøre enkelte mål vanskelige. En får heller ta inn et annet element fra IPSC-banedesign også, det skal være mulig for skytteren å ta taktiske valg som slår ut ene eller andre veien. Så kan man selv vurdere om man har evnene til å plukke prikkene som en eller annen sadist har stablet ut på lengre hold enn jeg har løpt siden gymmen i tenåra, eller om man vil droppe blinkpoenget på den og heller hente et treffpoeng på en skive som er innenfor litt mer folkelig rekkevidde Når det er sagt; Noe må skille klinten fra hveten, og et vanskelig mål eller ti gjør nettopp dette. Det er noe ordentlig dritt å stå der med fem-seks karer som har fylt løypa, og i verste fall har samme antall innertreff også
  21. Lista mi er bra kort akkurat nå IPSC Handgun: Production: Sig Sauer P226 TacOps Et av de bedre eksempelene på at en skal ligge godt unna tacticool når man velger seg feltpistol. Hadde omtrent gitt den opp og vurderte salg, men så begynte jeg med praktisk og ble forelsket i den på ny
  22. En kan sikkert evt. også leke seg med noe rødfarge, f.eks sprittusj, på hylsene så en har visuell forskjell.
  23. Enhver god fjell- eller friluftsbukse bør vel kunne fungere? Bare pass på farge eller mønster, så du ikke ryker uklar med dress code. Har selv tenkt litt på forsvarets arbeidsbukser i ensfarget ikke-grønn. Har sett dette diskutert på BrianEnos også, og der anbefaler mange friluftsbukser fra Royal Robbins. Synes denne kunne se grei ut: http://www.royalrobbins.com/p-379-zip-n-go-pant.aspx" target="_blank En kan også gå for 5.11 sine tactical pants, som faktisk ser rimelig diskret ut selv om de har ordet "tactical" i navnet.
  24. Sikkerhetsfokuset er skyhøyt i praktisk, og sånn bør det også være. Man må gjennom et godkjenningskurs som legger stor vekt på kunnskap og sikkerhet. Jeg ser ingen prinsipielle problemer i å la den yngre garde delta. Så lenge de klarer seg gjennom godkjenningskurset har de jo demonstrert de egenskaper som skal til, og RO vil stanse dem med en gang de eventuelt gjør noe utrygt. Å tro at dette skal ende i en flom av vådeskudd er vel å ta i litt. Som med alt annet her i verden handler det bare om riktig kunnskap, riktig opplæring, riktig oppfølging.
  25. Praktisstevner er vel mer eller mindre en statshemmelighet for spesielt inviterte om man skal dømme etter hva som er tilgjengelig av informasjon. Og ja, det er både klubber og forbund som synder. Terminlistene er mangelfulle som bare f... For å holde seg on-topic, om trådstarter er godkjent jeger og har tenkt å skaffe seg en Mini-14 til småviltjakt er dette vel og bra. Om han også ønsker å delta på ett og annet praktiskstevne, hva er galt i det? At praktisk ikke er godkjent ervervsgrunnlag for denne riflen betyr da vel ikke at man er bannlyst fra deltakelse? Det virker som om argumentene i tråden har tatt hver sin retning ut til kantene av hva trådstarter opprinnelig spurte om. Å få flerbruk ut av våpnene sine heller enn å ha ett til hver ting er vel mer eller mindre målet med den nåværende våpenadministrasjonen også... Ja, omgåelse av reglene ved å lyve seg til et erverv på Mini-14, for så å utelukkende bruke den til praktisk er uheldig. I tilfeller der det oppdages har jo myndighetene hjemmel for reaksjon, såvidt jeg har forstått. Dette med at når behovet for erverv ikke lenger er tilstede kan de tilbakekalle våpenkort og rifla må selges. (Muligheten ligger der, selv om jeg har til gode å se dette håndhevd. Nå har jeg ikke vært skytter så veldig lenge, så kanhende noen har erfaringer med dette som jeg ikke har?). Denne skjebnen bør ramme alle som jukser med papirene, men det er da ikke noe forbud mot å bruke jaktrifla si på konkurranser så lenge den er egnet, er det? Er det noen som har stått på et landsskytterstevne og nektet folk å stille med elgbørsa så lenge den er innenfor gjeldende reglement? Så lenge du faktisk jakter med den bør det vel gå greit, med mindre klokere hoder kan finne ordlyd som umuliggjør hele prosjektet?
×
×
  • Create New...