Jeg var med Xxaxx på denne turen, og så med selvsyn at terrenget er så bærekraftig at det antallet som ble tatt ut den dagen er så langt fra kritikkverdig at det bare blir dumt å klage i utgangspunktet.
Nå er dette nevnt tidligere i tråden, og jeg forstår ikke hvorfor jonilse remjer seg.
Jeg står ved det jeg skrev om at det er sjalusien som spiller inn.
Nåvel, her skal beskrives!
Det var en fantastisk tur. Jeg har stygg astma men Xxaxx og jeger nummer to hjalp meg opp på fjellet med utstyr og oppmuntringer om at der var ryper oppe i fjellet.
Vel oppe i området vi skulle jakte i gikk de i forveien og så en rype allerede i begynnelsen av området.
"Robert, kom dæ opp hit! Du skal få æra av å ta den første!"
Har aldri vært så fri for astma som da. Krauma meg opp til dem og fikk retninga på rypa og avstanden.
139 meter til rypa og med sekken som anlegg var den første rypa et faktum
Vi rusla jevnt innover, Xxaxx gikk sin vei mens jeg og nummer to gikk sammen.
Vi fant en helling hvor det satt ikke mindre enn fem flokker. Store sådann.
Hellinga var sånn at den var forma som en meget vid V og her skjøt vi i løpet av en og en halv time 13 ryper.
Det snedige med dette var at de vi skjøt trilla nedover skråninga og samla seg i det som etterhvert ble kalt "rypefryseren"
Ved lunjstid hadde vi samla skutt 19 ryper.
Jeg gikk ned etter lunsj for å spare kroppen og på tur ned kom jeg på en flokk til. Satte to skudd i hver sin respektive rype og hadde alt i alt 8 i sekken med meg ned.
Når jeg hadde plukka opp disse to og var på tur å begynne på nedstigninga, kom det tre avsindig store flokker flyvende over meg, anslagsvis 500 fugl!
De to første rypene er spist sammens med fruen. Det var stor stas å spise en slik middag, tror jeg fikk noen mannepoeng der ja...
Nå henger resten til mørning, skal bli digg å lage middag til helga!