jjrckd

Ja, ser ikke på fresingen som noe problem men er seff avhengig av å unngå problemer med matingen. Tenkte derfor at en beddeblokk kunne være løsningen da underbeslag - beddeblokk - låsekasse blir "hel ved". Kunne selvfølgelig vurdert en ny stokk men vet liksom ikke helt.. Er ikke så overdrevent begeistret for mange after market synt stokkene som finnes der ute. Kanskje jeg skal se meg om etter en BDL stokk.

Ny stokk er ikke temaet. Beddeblokk og boksmagasin er.

Hadde ikke tenkt å bruke børsemaker på en slik liten fillejobb

Har blåst støvet av en Remington 700 ADL som har stått tilnærmet ubrukt de siste 10 - 15 årene. I den forbindelse har jeg blant annet planer om å bygge om til boksmagasin + bedde. Nå er boksmagasin diskutert i en annen tråd så dette skal jeg ikke gå mer inn på enn at jeg er litt skeptisk til en slik ombygging mtp presis "høydeplassering" av magasinet da ombyggingssettene som selges er lagd for montasje i BDL stokker (som allerede har utskjæring). Tenkte derfor at jeg ved å montere en slik http://www.whiddengunworks.net/beddingblock.html sikrer korrekt plassering av magasin samt at jeg får en "ferdig beddet" løsning. Noen som har erfaring med denne bedde blokken fra Whidden?

Ser at Midway har sluttet å føre HS kit. Noen som vet om det er andre forhandlere i Norge som selger disse kit'ene?

Fikk endelig noen bilder av fatter'n. Ikke veldig mange detaljer men 1860en har 3 stk messingringer. Ikke ombygd til patron. Har 2 stk av denne. Mener å huske at de er stemplet med 1875 og 1876. Hagle av ukjent fabrikat og årstall. Stemplet med "Thi Handsome" eller "The Handsome". Løpet er laget av tråd som er hamret (og deretter loddet?).

Og ja, har 2 stk kongsberg rifler for patron også. Disse hadde jeg bajonetter til også men ikke helt sikker på om disse (bajonettene) fortsatt eksisterer.

Hmmm.... Tror jammen jeg muligens har en slik liggende. Sist jeg lekte med den (stemmer det ) var jeg vel rundt 12 år men mener å huske at mekanismen fungerte og at fatter'n mente at det nok ville la seg gjøre å skyte med den så jeg vil tro den er i relativt god stand. Hvor mye er slikt verdt?

Joda, ser jo den men så lenge det øker mulighetene for å skyte med kikkert og ha begge øyne åpne så burde vel synsfelt ikke ha noe å si? Er på ingen måte noen "tactical" tilhenger men skulle allikevel tro at det er en grunn til at dette ikke blir brukt i strid for moroskyld og at det derfor også burde gi mening å flytte kikkerten fremover på en drilling hvor man ofte er avhengig av raske skudd.

Hehe... Ikke fullt så ille, kommer nok til å beholde originalringene Ser at øyeavstanden på en Swaro 1-6 normalt er 95mm men at den med EE er 120mm. Tenker derfor at det kanskje vil være en fordel å velge EE for raskere skudd av samme grunn som at man monterer kikkerten langt frem på en scout.

Skal også sette kikkert på en drilling før jakta og har fått for meg at det vil være en fordel med extended eye relief for å oppnå raskere skudd. Er jo noe som blir brukt på diverse taktiske våpen i det militære så det burde jo ha noe for seg. Noen som har noen tanker/erfaringer rundt dette?

Hadde egentlig noe motvillig bestemt meg for en Swarovski Z6i 1 - 6 for montasje på en Krieghoff Trumpf. Motvillig fordi jeg syntes 1) en kikkert til omlag USD2200 er litt i overkant dyrt og 2) syntes ikke kikkerten ser bra ut. Bortsett fra 1) og 2) er jo kikkerten utvilsomt bra! Så dukket denne opp http://www.opticsplanet.net/nightforce- ... scope.html. Omtrent samme vekt men har tilsynelatende et litt mer jevnt over slankere design og en langt hyggeligere pris. Problemet er selvfølgelig at jeg aldri har holdt i kikkerten og dermed naturlig nok ikke har noen formening om hvordan den er. Noen som har erfaring med denne?

I går fikk tyskeren strøm. Da jeg slapp den inn i innhegningen satte den kurs inn i flokken. Var mer nysgjerrighet enn angrep. Tok en liten runde og da den kom passe tett innpå ei søye fikk den et støt. Trakk seg raskt tilbake og satte seg ned for å se på sauene. Etter en liten stund var det et lam som gikk litt vekk fra flokken og bikkja satte noe nølende kurs for å se hva dette var. Etter nok ett støt var plutselig porten til innhegningen langt mer interessant enn sauene. Skal bli interessant å se hvordan det går på ny strømming om 2 - 3 uker.

Med mindre hele kommunen blir brukt til beite og/eller hele kommunen er leveområde for vilt man ønsker å beskytte så har de vel ikke anledning til dette. Har de denne båndtvangen i jakttiden også? Altså at det ikke er lov å jakte med løs hund? Tror ikke det er en eneste grunneier som ville tillate jakt med løshund her i området. DET er i og for seg greit nok da dette er opp til grunneier men syntes det er litt irriterende om det nå skulle være slik at den ekstraordinære båndtvangen som er innført ikke er iht gjeldende regelverk. Vet at det i de fleste byer som har båndtvang hele året har blitt opprettet hundeparker hvor man kan slippe hunder på bestemte dager, hadde vært fornøyd med en slik ordning.

Bor i en kommune som har innført båndtvang i HELE kommunen HELE året. Kommunen som er på omlag 66 km2 består i hovedsak av en kombinasjon av dyrket mark, beiteområder, noe utmark og relativt spredt bebyggelse. I tillegg er det en del friluftsområder. I vedtaket refereres det til paragraf 6 i lov om hundehold. http://www.lovdata.no/all/hl-20030704-074.html#4 Etter å ha skumlest igjennom loven i sin helhet kan jeg ikke skjønne annet enn at kommunen ikke har anledning til å innføre ekstraordinær båndtvang uten unntak. Leser jeg eller kommunen som feiltolker hundeloven?

Bor på en øy hvor det mer sau enn det er folk. De delene av øya som ikke er hage eller vei består stort sett av sauebeiter. Alle turområder fungerer også som sauebeite. Båndtvang hele året. Omlag 50 meter fra huset til nærmeste sauebeite. Har en Tysk Jaktterrier på omlag 7 måneder som viser altfor stor interesse for sau. Når jeg går med bikkja så prøver den å skjule sin interesse men når samboeren går tur går bikkja rett i "kill-mode" så snart den får se sau. Jeg ikke i tvil om at den hadde gjort sitt ytterste for å få tak i en sau/lam hvis den hadde fått sjansen og jeg er derfor avhengig av å utføre tiltak som gjør at den mister noe av interessen. Tenker derfor at strømming er en mulighet. 2 tanker ang. dette med strømming: 1)Bikkja er ung, kun 7 mnd, og jeg er litt skeptisk til å strømme nå da den er inne i "pubertetsfasen" og at det derfor er en viss sjanse for at den mister noe av interessen når den blir eldre og forhåpentligvis slutter å "låse" seg på alt som beveger seg og oppfattes som det minste interessant selv når jeg ikke er tilstede. Han som utfører strømming anbefaler normalt ikke at så unge hunder strømmes men sier at han har strømmet Tyskere ved flere anledninger tidligere hvor strømmingen ikke har hatt annen effekt enn at bikkjene har blitt enda hissigere på sau (han brukte ordet forbanna). Han anbefaler derfor strømming. Oppdretter anbefalte meg også å strømme tidlig. Jeg heller derfor mot at jeg til tross for min skepsis bør strømme bikkja da toget allerede kan være gått hvis jeg venter. 2)Skulle strømmingen virke så er det dette med at vi ser sau hver gang vi går på tur. Jeg ser for meg at det er en mulighet for at hunden enten kan bli livredd for å gå på tur i de sauebefengte områdene eller at den vil lære seg ganske raskt at sauer ikke er så farlige allikevel og gjenoppta interessen. Har ikke hatt behov for å strømme tidligere hunder pga deres manglende interesse for sau. Er derfor helt grønn på området og kunne tenkt meg noen kommentarer på de 2 punktene mine fra noen som har erfaring med dette.

Bare synd jeg ikke holdt på dressurmetoden jeg har brukt med hell på andre hunder tidligere. Etter at jeg har gjeninnført prinsippet om at enhver handling får følger (positiv eller negativ, alt ettersom) så ser jeg en helt klar forbedring hos hunden

Skeptisk.. Mulig dette funker for noen hunder men ikke for alle. Forfatteren av denne boken har nylig kastet valpen min ut av valpekurset. Ble i samme slengen anbefalt avliving av valpen. Boka inneholder utvilsomt mange gode tips og råd men det at man ikke skal si "nei", "fy" eller gi noen som helst korreksjon når bikkja går over streken er helt forkastelig! Les gjerne boka men ikke la deg blende av dette 100% positiv sludderet

Samme erfaring som vi hadde for endel år siden. Ble mer effektiv å være 2-3 mann maks med en tysker som jaga i 20-25 minutter (med rask retur) enn med en dachs som jaga i 3-5 timer (hvorav 90% av drevet var hos naboene nesten utenfor peilehold Stemmer bra det i mange tilfeller. Har et par gjestejegere som aldri har hatt en eneste skuddsjanse til tross for at de gjentatte ganger har fått sitte på generalpostene. MEN, vi skyter uansett flere dyr når vi klarer å bemanne 4 - 5 poster enn det vi gjør når vi kun har 1-2 poster. Min erfaring er at dyrene stort sett tar de samme veiene ut av terrenget alt ettersom hvor de har dagleiet sitt (og hvor losen starter). I de tilfellene hvor vi kjenner dagleiet så er vi nærmest garantert å se dyr på postene når vi er kun 1 - 2 mann som sitter på post. Når vi ikke kjenner dagleiet og dermed heller ikke hvor hunden vil starte losen ender vi ofte opp ved bålet etter x antall timer på post med en Drever i los som stadig går lengre vekk og diskuterer at vi jo burde ha skjønt at vi jo burde ha postert ved vindfallet isteden for ved grana. Mulig dette er spesielt for vårt terreng da vi dyrene ofte ligger innunder en stupbratt ås som går igjennom hele terrenget og med kun få veier opp. Vi skjøt omlag 8 - 10 dyr for Dreveren i fjor. Kan derfor bekrefte at Drever fungerer bra på rådyr men at man veldig ofte blir sittende å vente på bikkja, tid som kunne ha blitt brukt til noe annet. Skjøt omlag like mange dyr i terreng hvor vi ikke kan slippe Dreveren og derfor driver dyrene selv. Forskjellige typer terreng krever forskjellig type hund. Gleder meg til å slippe Tyskervalpen til høsten slik at jeg kan sitte på post istedenfor å sloss meg igjennom overgrodde teiger klemt innimellom gårder, beiter, etc:)

Har gått igjennom samme prosess som deg. Vurderte i den sammenheng Dachs, Drever, Petit Basset Griffon Vendeen og TJT Har tidligere jaktet med Dachs (strihåret, tilsammen 3 stykker) med blandet resultat. Bikkjene gjorde en god jobb når de følte for det men hvis det ble for vått, for kaldt eller for mye snø så tok de seg gjerne en hviledag. Hadde også litt problemer med at bikkjene tok seg helt ut og fant seg et hus hvor de kunne få seg en matbit og tilbringe kvelden/natten (dette var før GPS på hund ble vanlig). Når det gjelder personlighet og egenskaper som familiehund er skal det godt gjøres å slå Dachsen. Jakter nå med Drever (nr 2 i rekken). I vårt terreng er Dreveren MANGE ganger bedre enn Dachsen. Utfordringen med Dreveren slik vi jakter er å bemanne nok poster. Ofte går losen en runde eller tre i vårt terreng før den går videre inn i naboens terreng og deretter terrenget til naboens nabo osv. Ender ofte opp med at vi avslutter jakten lenge før bikkja. Når det gjelder egenskaper som familiehund så velger jeg å stille meg litt nølende. De Dreverene jeg har vært borti har vært / er noen særinger. I overkant upersonlige og syder ikke akkurat over av positiv personlighet og engasjement på hjemmefronten, de bare er tilstede og er fornøyde med det (prøver ikke å fornærme noen her). For Dreveren konkluderte jeg med at den er en utmerket rådyrhund (om ikke den beste) men at jeg ikke ønsker å bo sammen med en. Petit Basset virket i utgangspunktet spennende og er det fortsatt. Kjenner ikke denne fra jaktsituasjoner men da jeg bor 15m fra sjøen kom jeg frem til at jeg ikke orket pelsen og det denne drar med seg inn i huset. Vil vurdere en Petit igjen neste gang jeg skal ha hund. TJT. Har tidligere hatt en JR (stall og sofahund) og har en eldre Staff og liker godt terrierens oppvakthet og mentalitet (alt som skjer er gøy og skjer det ingenting så er dette også greit). Dette kombinert med Tyskerens drevtider gjorde at jeg konkluderte med at TJT var rådyrhunden for meg. Tyskeren vil primært bli brukt i den delen av terrenget som ligger innimellom gårder og sprett bebyggelse hvor faren er stor for at dyrene løper over til naboen, men vil også bruke den på "skauen" for å gi Dreveren noen fridager for å pleie sine såre poter. Selv om bikkja fortsatt bare er valp så er totalinntrykket at den kommer til å gjøre det bra på jakt og at den vil fungere utmerket som familiehund. Skulle jeg peke på en ting som er negativt så er det at den ikke tolererer omgang med enkelte utvalgte fremmede hunder.

Pga av lite erfaring med ettersøk og for å få regelmessig trening har jeg meldt meg på blodsporkurs. Syntes opplegget er veldig bra og enda bedre er det at bikkja sporer som om den aldri har gjort annet. Instruktørene har arrangert dette kurset i årevis, har selv flere godt premierte hunder og arrangerer konkurranser på vegne av klubben. Er 2 ting som har blitt sagt jeg stusser litt på som jeg kunne tenkt meg andres synspunkter på. 1. De er veldig opptatte av at bikkja skal finne fram til sporslutt når man har startet et søk. Det har blitt sagt at hvis bikkja ikke er interessert i sporet eller sliter med å følge dette burde man så forsiktig som mulig lede bikkja slik at den "finner" premien ved sporslutt. Har strengt tatt ikke vært noen issue for meg men lurer på om dette egentlig kan være lurt da bikkja jo lærer at den ikke trenger å gjøre arbeidet selv? 2. Da vi gikk et spor fikk bikkja tydelig tap omtrent 2/3 ut i sporet. Den gjorde som den skulle og gjennomsøkte området med nesa godt plantet i bakken. Etter en liten stund begynte den å gå bakspor. Da jeg spurte instruktøren hva man skulle gjøre når dette skjedde sa han at siden det var så tydelig at bikkja gikk bakspor så kunne det være lurt å snu bikkja og lede den mot der den fikk tap. Etter to runder på bakspor tok den opp igjen sporet og gikk strake veien i mål. I ettertid tenkte jeg at strengt tatt burde bikkja fått gått så mye bakspor den ville for at den da kunne ha lært at dette ikke leder til mål. Spørsmålet er om det er greit å korrigere hunden etter en stund eller om den skal få lov til å surre på selv om den åpenbart roter fælt?

Og der hang tyskeren fast i enda en hund. Denne gangen på "sosialiseringskurs" mens instruktøren stod og holdt bikkja i bånd. Offeret denne gangen var av den mer sarte arten og hadde vel flaks som unngikk fysisk skade etter behandlingen den fikk. Tror ikke det blir mer organiserte hundetreff på en stund.. Etter hva jeg kan se vil tyskeren gjøre det godt på hijakt

Heldigvis går min blodspor som en drøm, viser stor interesse for ferskspor og hadde sin første los før fylte 6mnd

Litt off topic men jeg har selv hatt en JR som var usikker på det meste. Har fra før av en Staff og tok meg i en periode på sent 90 tall av en Pitbull som skulle omplasseres og føler jeg med sikkerhet kan si at oppførselen til Tyskeren nok ikke skyldes usikkerhet men heller det motsatte. I Stavanger regionen er arrangeres det såvidt meg bekjent kun dressurkurs som baserer seg på dette 100% positiv greiene. Grunnen er muligens at primus motor og forfatter av en rekke bøker for denne dressurformen er herfra (samme fyr som skulle vurdere Tyskeren på kurset). Da jeg er uenig i grunnprinsippet bak denne dressurformen som baserer seg på at ulver i naturen lever sammen i fullkommen harmoni var det nærmest som en siste utvei at vi meldte oss på dressurkurs da jeg slet med å oppnå resultater med metodene jeg hadde brukt tidligere. Fra før av er jeg vandt til at man må være veldig selektiv med hvilke andre hunder mine hunder kan slippes med men jeg har ikke sett på dette som et problem da dressuren har vært bra nok til at jeg kan kontrollere hunden og unngå ubehageligheter selv om hunden går løs på steder hvor det oppholder seg andre hunder. Med tyskeren derimot har jeg ikke kontroll på bikkja hvis den skulle se noe den fatter interesse for noe (=alt som beveger seg) og kan heller ikke se hvordan jeg skal oppnå den nødvendige kontrollen til å få en hund som fungerer istedenfor en rabiat kjøter. Hvis den rabiate kjøteren i tillegg til enhver tid skal bite seg fast i andre hunder så blir det hele litt håpløst. Nå skal det sies at bikkja fungerer godt hjemme så jeg får bare fortsette som før men muligens med litt kortere tøyler så får vi se..

Under "løp løs" delen på valpekurset i dag ble det litt småknurring som førte til at tysker valpen bet seg fast i en annen valp og ble hengende. Vi fikk raskt tak i begge hundene men klarte ikke å skille de. Etter at eieren av den andre hunden la merke til at det var en del blod på hunden hans og på bakken økte stressnivået ett hakk eller to. Klarte til slutt å bryte opp kjevene til tyskeren og avsluttet det hele. Den andre valpen var heldigvis av den robuste sorten og så ut til å ta det hele med noenlunde fatning. Etter en inspeksjon av hunden uten å finne noen skader oppdaget jeg at jeg hadde fått 6 - 7 kutt på hånden som jeg blødde relativt mye fra. Spørs nok om ikke den andre valpen fikk inn en fulltreffer på hånda mi under basketaket. Da tyskeren allerede har fått stempelet "vanskelig" på kurset avtalte vi forrige uke at det skulle komme en trener med kompetanse på vanskelige hunder på denne treningen for å ta en kikk på tyskeren min. Dette er en trener som praktiserer 100% positiv dressur. Jeg er i utgangspunktet skeptisk til denne formen for dressur da jeg mener at hundene trenger tilbakemeldinger også når de gjør noe galt. Uansett, jeg kunne strengt tatt ikke gjøre det jeg vanligvis ville gjort i en lignende situasjon (slengt bikkja i bakken og holdt den der til den ga seg) så jeg overlot situasjonen til treneren. Han tok med seg bikkja litt vekk og startet å fore den med pølse. Bikkja var ikke egentlig så interessert i pølse da det var mye mer spennende å henge i båndet å bjeffe på de andre hundene men den spiste da litt av og til. Under den påfølgende samtalen sa han at situasjonen ikke oppstod som et resultat av dominans som jeg trodde men fordi tyskeren hadde vært usikker på og redd for den andre hunden. Jeg nevnte at jeg hadde en del erfaring med hunder som ikke har tolerert at andre hunder "ypper" og som ofte har vært pågående og harde i møte med nye hunder og at jeg alltid har forbundet dette med dominans da møter som ender i at den andre hunden underkaster seg går over i lek (eller hvis den andre hunden ikke underkaster seg går det over i slåsskamp). Treneren mente at jeg hadde tatt feil og at hundene utvilsomt hadde vært utrygge i disse situasjonene og at det ikke kunne være dominans da dette ville innebære at det fantes et hierarki blant hunder, noe det ikke gjorde (?!?). Lurer derfor på hva erfaringene til dere eiere av TJT er når det gjelder omgang med andre hunder? Er det noen suksesshistorier der ute eller kan jeg nesten like gjerne gi opp? Da jeg i utgangspunktet sliter med grunndressuren på bikkja har jeg lite lyst til å slutte med dressurkurs til tross for at jeg ikke nødvendigvis er helt enig med filosofien som praktiseres på kurset. På den annen side, ønsker jo ikke å stille på dressurkurs med ei rabiat bikkje som skader andre hunder heller..