Castor

Et moment er vekt, et annet er demping. Lavest mulig vekt og mest mulig demping er ikke det enkleste å få til. Ungdommen prioriterer lavest mulig vekt virker det som. Vi mer modne, mange av oss med betydelig tinnitus i pannelappen, prioriterer best mulig demping. Gjerne ja takk begge deler, men som allerede nevnt, ikke det letteste å få til.

Godt formulert moviken. Spot on. Om man legger til besluttsomhet i selve skuddsituasjonen, bør kjøtt i fryseboksen absolutt være innen rekkevidde.

Nå er det ganske nøyaktig på millimeteren 60 dager til Bukkejakta starter dere. Tiden går fortere enn man skulle tro egentlig. Synes ikke det er veldig lenge siden jeg var på Bukkejakt, men jammen begynner det å nærme seg et år siden. Nesten ikke til å tro. Nå er det på tide og komme seg ut i busk og kratt, langsmed jordekanter og ikke minst å spane av snauhogster, på leit etter selveste grombukken vet dere. Greit å være i forkant synes jeg, slik at man slipper panikk-tilstander, når datoen plutselig er der. Jeg har vært ute i krattet jeg, adskillige ganger i løpet av våren og forsommeren og kan informere om at jeg har funnet selveste bukke-sjefen i skogen Slik ser han ut. En skikkelig drusul av en praktbukk vil jeg si. Men igjen....og jeg har vel nevnt det flere ganger før, fra å observere bukk, til at den faktisk ligger i fryseboksen og geviret henger på veggen, kan være en skikkelig utfordring og ofte, mange timer ute i felt på jakt etter bukk. Bukken på bildet over (og under) er et resultat av måtehold i avskytinga over flere år. Har ikke knertet praktbukk på flere år. Det har vist seg å lønne seg ser det ut til. Denne bukken har jeg trua på, for dette er en klar medaljekandidat. Om det er av interesse, kan dere bli med ut på bukkespaning etter hvert, for videokamera er bestandig med under sekkelokket det, vet dere Bukkefar har blitt behørlig filma han, både han og kjærestene hans. Jeg kommer tilbake

Når man er inne på reinsjakt. Et par mimrebilder fra fjorårets jakt, som gikk i boks, som dere ser. Ble masse kjøttlonser ut av det. Slik håper vi det ser ut i kjøttkassene, etter endt uke i fjellheimen i år også Dette er hva jeg har av slakteutstyr under sekkelokket på Recon Pack'en. En del av det går nok under betegnelsen "kjekt å ha" og noe er absolutt å anbefale, så som Viltpose (spyfluesikker...dvs uten hull) gulle god å slakte på også den. Kjøttposer, fortrinnsvis i gilde farger, slik at man finner igjen det prekiverte kjøttet, om man legger det igjen i fjellet. Presenning 2x2 m (kjekt å ha...og ikke minst slakte på) Kan også overnatte under den i et knipetak, om man er skikkelig barsk. Strips. Det er MÅ ha i sekken, mener nå jeg. Blir penere slakt ut av det også. Det å kunne presentere akseptable slakt ved hjemkomst heimen er absolutt å foretrekke. osv...osv...dere ser selv. Og ja.....skarpe kniver må til. Husk at ulykker nesten uten unntak skjer med sløve kniver. Husk på bolten til rifla også da Minnner meg forresten om kompisen som skulle guide en Svenske på reinsjakt for noen år siden. Svensken møtte opp han, men da kara skulle inn i fjellheimen på reinsjakt, hadde svensken glemt igjen bolten til rifla i leiligheten. Svensken var sporty innstilt han, så da ble det tur/retur Gøteborg for å hente bolt utover natta. Han kom seg på jakt og fikk reinsdyr i sekken. Det gikk seg til etter hvert

Førsteprioritet er å legge seg i hardtrening med tung sekk umiddelbart......opp bratte bakker, så søke etter en sherpa i knallform. Da bør du overleve reinsjakta, som du vil huske i mange år Med eller uten reinsdyr under sekkelokket. Gratulerer med diverse reinsløyver forresten

Ang småviltjakt med rifle, så har man nettopp ankommet heimen etter den ukentlige treningsøkta på Metallsilhuettbanen, etter å ha jakta småbukk med 22LR rifla. Fordelen med denne type jakt, er at det jakt-tid hele året, så det er bare å mate på Gikk etter hvert svært så bra det, etter å ha fått skikk på både mann og rifle. Alt må være på stell når man jakter minibukk på 100dre meter vet dere. Rifla må være innskutt dønn i vater den, med proper ammunisjon. Som dere ser....ikke rare krypet egentlig. Sittende på anusen, for å si det slik, gikk "jakta" svært så bra den, men stående skytestilling....vel, da ble det straks litt mer utfordring ut av det Det var helt optimale forhold for 22LR skyting. Ikke et vindpust og nada mirage. Mao helt dødt og perfekte forhold for å sjekke innskyting og praktisk presisjon.....dvs hva mann og rifle presterer sammen. 22LR rifler kan noen ganger være krevende å få til å gå skikkelig bra, men rifla dere ser på bildet under, spiser det meste med god appetitt og med akseptabel presisjon. For min del er det (vesentlig) bedre enn 30 millimeter på 100 meter. Gliset er på plass og det er ikke siste gangen denne rifla er med på skytebanen, på "bukkejakt" inneværende sesong nei. Skyting/trening på reaktive mål, så som metallsilhuettfigurer av ymse slag er skikkelig artig og gir umiddelbar tilbakemelding om ting er på stell. Anbefales. Blir lite skadeskyting ut av det også. Det er kun treff i figuren som gjelder, så man slipper å stille opp på skytebanen med ettersøksavtale i lomma

Ja det begynner å nærme seg nå dere....er det 101 dager igjen eller noe, før man pakker snippesken og drar til fjells for å jakte villrein. Det er dette man vil se....et helt "fjell" fullt av reinsdyr....hvertfall en liten fjellnabbe. Slike fjellnabber langs med vannkanten må dere sjekke ut når dere er på reinsjakt, på varme dager. Dyra står ofte slik til for å lufte seg og prøve å unngå de aller værste insektplagene/reinbrems.. Ikke det aller beste bilde tatt av villrein på Hardangervidda, men man får med seg helheten. Aaalt for mye mirage på gang til at det ble bra bilde ut av det.

Gikk vel ganske greit å få lagt den i bakken da jeg tro, på den avstand og med det utstyret som står klar for ny jakt bak beveren på bildet Gratulerer med flott fangst og en naturopplevelse rikere.

Da har man nok en gang vært på skytebanen i forbindelse med innskyting av ny-rifla og ikke minst formskyting av patroner. Det gikk svært så bra det. Formskytingen gikk best, så nå står det hele 30 hylser klare for videre prekivering. Denne gangen var det for mye vind i været til at man fikk til grupper små nok til at de var noe å ta bilde av, men man traff da blinken med god margin, for å i det slik. Har også nedlagt første viltet med ny-rifla, i form av en nedskalert metallsilhuett-bukk, med størrelse omtrent som en hare. Denne står på 265 meters avstand på vår metalsilhuettbane, for de som ikke er kjent med det. I stedet for å skru, la man siktepunktet akkurat i bakkant av toppen av hornet, noe som medførte en ørliten skadeskyting, som dere ser. Ble treff i overgang forbein kropp på metallsilhuettfiguren, så konklusjonen på denne manøveren ble at det nok er bedre å skru på siktet, i stedet for å forlegge siktepunkt. Ettersøket gikk imdlertid greit det, da bukkefar lå i umiddelbar nærhet av skuddstedet. Var lite blodspor å finne, men som allerede nevnt......han gikk ikke lang før han la seg ned Blir nok flere turer på skytebanen for skyting på reaktive mål, da man får umiddelbar tilbakemelding (ved treff) på avgitt skudd. Anbefales

Først....gratulerer til de av dere som har fått bever i bakken i det siste. Vi har nok en gang vært ute på Beverjakt og var snørrheldige igjen. Ble fangst i går kveld....og for en fangst i form av selveste sjefsbeveren i bekken. Den vi knertet for et par dager siden, vel....jeg mente det måtte være sjefen over alle sjefer, men nei, her ligger sjefen. En svær hannbever på 25.0 kg blank. Jeg har aldri veid en så stor gnager før, men uansett her ligger den. Denne beveren var veldig urolig og satt ikke lenge stille på samme plassen. Svømte fram og tilbake. Opp på land for å markere og ut i vannent igjen. Jeg kan videre informere om at og filme og knerte bever samtidig, det er ingen lett øvelse nei. Enkelte ganger var skytter helt klar han, men ikke fotografen. Så var det omvendt, fotografen var klar som et egg, men nei, skytter så ikke beveren......og slik holdt vi det gående ei stund.....til begge var klare......og POFF Igjen ble det severdige videopptak ut av denne manøveren synes vi, så da kan dere bli med oss ut på beverjakt, når videoen fra beverjakta, er ferdig redigert. Nå er beverjakta slutt for vår del. Vi er veldig fornøyd og grunneier er storfornøyd, slik at vi har fått fornyet tillit og beverjakt til neste år også Spørsmålet er om det er bever å fangste i bekken neste sesong?? Vel....vi er ganske sikker på at det er det. Vi får se. Det var massevis av liv nedi bekken i går kveld å se også. Diverse duckligser og noen gasser så vi. Vadefulgler og rådyr stakk innom for å slå av en prat. Akkurat som å være i Kristiandsand dyrehage gitt, bortsett fra at man slapp å betale dyr inngangsbilett. Herr og fru gasse tar ei ørlita pause i bryllupsforberedelsene. Gassefar er på vakt han ser vi. Da man vendte nesa hjem retning heimen, var knollen full av inntrykk, slik at denne jakta, den husker vi nok ei stund.....og beveren som også ble med hjem, ja vekta på den blir garantert ikke mindre med årene

Da har man såvidt kommet seg etter beverjakta i dag morges. Ja dere leste riktig i dag morges. Sto opp kl 04.00 og rett ut på beverjakt, aldeles i svimeslåtten.. Nesten ikke til å tro at det er mulig å stå så tidlig opp egentlig. Hverken jeg eller jaktkompisen er utpregede morgenfugler og kvitrer heller ikke om morgenen, for å si det slik, man i dag var man oppe før sola ja. Jeg/vi har vært ute adskillige ganger i det siste, på beverspaning....og har sett bever hver bidige gang. Meeen disse bevera, for det er 2 stk som holder til i området, har sære vaner og er ikke ute av hytta, før det er for sent å filme de. Ikke for dårlig skytelys, men man vil jo gjerne forevige seansen da, slik at dere kan være med oss ut på beverjakt. Derfor måtte man snu på flisa og prøve morgentrekket i stedet. Det viste seg å fungere over all forventning det, som dere ser. Ble bever i bakken gitt. Et svært beist på 23,5 kg. Må være sjefen over alle sjefer i området dette, men nå har den sett soloppgangen for siste gang ja. Kompisen var skytter og jeg filma. En kombinasjon som har fungert gulle godt tidligere, også i dag morges. Ble svært så severdige beverjakt-opptak ut av det vil jeg si, så om ikke alt for lenge, kan dere bli med oss ut på beverjakt, som allerede nevnt. Beverjakta er ennå ikke slutt, selv om det er innspurt nå, så vi har planer om å prøve oss på en bever til, før det hele er over, så sånn er det med den saken ja.

Da har man kommet hjem fra årets første skytebanebesøk, i fobindelse med innskyting av ny-rifla. Rifla gikk som en strek den. Riktignok en tykk strek, men tatt i betraktning at denne innskytingen samtidig var skyteforming av patroner fra å være 308, til å bli 260 Rem, gikk det svært så bra som dere ser, slik at nå står det hele 9 stk 260 tomgods på gutterommet, klare til videre prekivering Fikk anbefalt krutt og kulevekt av en kompis som skyter PRS.....når det er skrevet.....PRS gutta er ikke kjent for å putte for lite nitroglyserin nedi patronene, slik at både krutt og kulevekt ble justert et godt hakk ned fra anbefalt, for å være litt mer på den sikre siden. Den nedjusterte krutt/kulekomboen fungerte som gull den, som allerede nevnt, slik at det nok ikke er veldig mye mer å justere på for å tyne mer presisjon, men litt er det nok. Var spent på om nyervervelsen ville fungere iht reklamen, etter å ha hørt rykter om både funksjons og presisjonsproblem med disse riflene. Disse ryktene kan jeg avkrefte tvert, da nyervervelsen fungerte problemfritt og kastet tomgodset rett ut til siden, akkurat slik det skal være og slik man forventer av ei rifle i denne prisklassen. Presisjonspotensialet er definitivt der, spesielt når jeg ser ser slike trekløver-samlinger som på bildet over, samt at man ikke la mye flid i å få til tighte grupper, men hadde mer fokus på å få "produsert" tomgods å jobbe videre med. Har bestandig hatt sansen for lettvektsrifler og dette nye "bekjentskapet" vil nok vare ei god stund......og sikkert utvikle seg i årene framover, spesielt når ting er på stell og har presisjonspotensiale. Fikk gofølelsen med en gang jeg tok i rifla. Kan fort vekk bli den nye favorittrifla dette. Denne blir å finne i sekken på årets reinsjakt, det er hverfall helt sikkert Den blir også med på Beverpost om ikke veldig mange dagene, så får vi se

Først.....gratulerer til de av dere som har fått rev i bakken i det siste. Begynner å dra seg til nå. Ikke all verdens tid igjen å jakte rev på, men det er fremdeles mulig å få rev i bakken før det ebber ut. Var ute på revejakt forleden natt jeg vet dere. Siste revejakta med måne og snødekt mark denne sesongen. For en måne det var. Man hadde inntrykk av at den hang kun meter over hode på en stakkar....mao glimrende jaktforhold.. Riktig så trolsk stemning var det, med Kattuglefar flagrende ute i vår-natta, igang med bryllupsforbredelser og revirhevding, hvis noe sånt finnes i kattugleverden. Var nesten som å være med i en eller annen Harry Potter film, med alle syns og lyd-inntrykk. Var helt magisk å sitte på revepost rett og slett. Hadde observert nye revespor i området på turene mine forut for denne jakta og spor etter mer enn 1 rev. Mest sannsynlig flere enn 2 også. Stemte bra det. Revejakta gikk svært så bra den. Over all forventning som dere ser. Slik så det ute etter endt økt utpå natta. Normalt er man mer enn fornøyd over å felle 1 revepels, men 3 stk....vel det har vel skjedd noen ganger før i revejegerkarrieren, men er like overraskende hver bidige gang. Første mann, for det var en hannrev viste det seg, kom spankulerenes så fint utpå jordet i retning den elektroniske revelokken kl 23.10 Dette var en avslappet rev. Ikke så stressa som de kan være når løpetiden er i gang. Noe få modulerte musepip var alt som skulle til før det ble rev på kroken. KLAKK.....ned med den. Avstand 110 meter. Et kjapt ladegrep og et par sms'er senere, tittet man jaggu rett på rev nr 2 Kom nøyaktig i sporene til 1te mann, så disse var nok mest sannsynlig kjærester. KLAKK....ned med den også. Ei tispe. La seg ned nøyaktig 35 cm fra rev nr 1, så det ble enkel logistikk, for å si det slik. Etter denne seansen ble det svært så stille utpå jordet, bortsett fra kattuglefar som holdt på med sitt. Gikk en drøy time før man plutselig hørte revekauking, ikke langt unna posten. Noen få forsiktige musepip senere, så var den på plass, 70 meter unna. Sulten rev greier aldri motstå lettvint musefrokost, som i dette tilfellet var en elektronisk revelokk. KLAKK.....ned med den. En hanne. Har sagt det før, nevner det igjen VMAX.....i høy fart, det er saker på revejakt. Så var det tid for oppsamling og fotografering, før man snudde nesetippen retning heimen, med knollen full av inntrykk, svært så fornøyd og trøtt Resultatet av denne revejakta...og også de andre jeg har skrevet om, er nok en blanding av flaks og grundige forberedelser, i form av innforing.......holdt på å skrive......året rundt, samt at det må være/er veldig bra tilfang av rev. Har vel nevnt det før, men jeg har knertet adskillige rev....opp mot 200 stk fra denne posten, opp gjennom åra, så ett eller annet er det med området, som gjør det attraktivt for rev. Sikkert en kombinasjon av forskjellige ting, som nevnt over her. Snipp snapp snute, så er det nesten slutt for denne sesongen.

Det var da voldsomt til aggressivitet. Mener du generelt i Sollia eller mer spesifikt i området der du jakter? Siden du er så opptatt av dokumentasjon og kvalitets sikring.......finnes det dokumentasjon som underbygger det du hevder over her? Supert. Bra at Sollia her en oppegående forvaltningsplan for bever. Da kan jeg anbefale å lese boken på bildet under. Bør nesten være ABC for beverjegere Mye interessant og nyttig lesestoff i den. Om du.....siden man er på du formen....blar opp på side 111 kan du lese mer om dette. Stemmer bra med det jeg her erfart mht "a mor sjøl" og "feilskyting" Ja det er lov å være uenig. Nevner igjen boka over. Den kan være nyttig lesestoff på sengekanten.

Ja det gjør jeg + hva et par kamerater har skutt, som er en god del bever. Det at hovedandelen av hva du har lagt ned av bever har vært rett sort, ved første tjangs, antar jeg er fordi bevera der du jakter ikke rekker å etablere seg, fordi de blir tatt ut fortløpende. Kan også tyde på at dette område har bra tilfang av bever, noe som varierer veldig fra biotop til biotop.

Ja den første beveren som dukker opp er ofte matriarken som du kaller det. I de tilfellene jag har skutt første bever som har dukket opp, har det vært matriarken/sjefen i ca 50% av tilfellene desverre. Beverjakt er en behagelig jaktform og ikke noe stressjakt, slik at man har rimelig god tid til å vurdere hva man evt legger ned. Så er spørsmålet......hva er hensikten med beverjakt? - Kan være å ta vekk bevera fra et område/vassdrag/elvestrekning av ulike årsaker (skadebever) Da er det bare å bange på så fort det dukker opp bever og legge de ned fortløpende. -Beverforvaltning....vel da må man vektlegge hva man legger ned, slik man får kontinuitet i beverjakta i årene framover. Er noen forvaltningsmodeller man kan bruke, for å ivareta dette. Generelt er en beverpopulasjon mye mer sårbar mht overskyting/feilskyting, enn man skulle tro. Hverfall er det min erfaring. Et eksempel......knertet en hunnbever (sjefen) i et vann for noen år siden. Et svært flak forresten. Har ikke vært fast bestand av bever i det vannet, etter denne incidenten. Kun streifbever. Ungbever og 3 åringer er det man skal gå for, om man ønsker kontinuitet i beverjakta i et jaktområde. Det er vanskelig å se forskjell på voksen bever og ungbever. Jeg anbefaler at man er mye ute i busken, på beverspaning, slik at man etter hvert opparbeider seg erfaring med å bedømme bever og måten de oppfører seg på. Det går seg til etter hvert. Beveren er en viktig ressurs vi må ta vare på. Den har et supert pelsverk man kan videreforedle i form av eks pelslue, skinnvest, kåpe, sitteunderlag, beveskinnsteppe og beverskinns votter. You name it. Bare å bruke kreativiteten og fantasien. Den har et spisbart kjøtt, slik jeg formulerer det. Ikke min favoritt, men spekeskinke av bever, det går ned. Hemmeligheten med å få til et utsøkt måltid bestående av beverkjøtt, er å være rundhåndet med fordrinkene i forkant av hovedmåltidet. Da gå det meste ned på høykant Så kan man prekivere hodeskallen og tenna, slik som på bildet under. Blir fine trofeer ut av det synes jeg. Om man har dårlig plass i stua evt på gutterommet, anbefaler jeg "tannmontasjen" som opptar beskjeden plass, i forhold til hodeskallen. Man må huske på å forsegle tenna utenpå og inni før man limer de på plata......jeg bruker klar neglelakk, slik at de ikke sprekker opp, for det gjør de uten forbehandling. Om man ønsker å ta vare på evt hodeskallen evt tenner, må den felte beveren behandles med forsiktighet, slik at ikke tenna knekker, for det gjør de lett. Man kan løfte en bever opp etter tenna. ingen problem, men om man bare slenger skutt bever på bakken, knekker tenna tvert/lett, som allerede nevnt.

Supert at du deler opplevelsene dine på beverjakt med oss. Takker for at vi fikk "bli med" .Godt skrevet var det og. Akkurat som å være med ut på jakt. Du har fått til en perfekt felling, ved at du har skutt en ungbever. Veldig bra. Da vil det også være bever i området i årene framover. Ungbevera pleier ligge på ca 15 -20 kg Et lite tips er å ikke knerte den aller første beveren som dukker opp. Da blir det desverre en gang imellom en feilskyting ut av det, ved at man legger ned selveste sjefen i området (voksen hunnbever) De styrer og holder kolonien samlet. En eventuell feilskyting kan ødelegge jakta i flere år framover, litt avhengig av bever-populasjon og beliggenhet på vassdraget. Been there, done that. Om man derimot skal fjerne bevera fra området, spiller det ingen rolle. Lykke til videre framover på beverjakt.

Nå som revejakta så smått er på hell......understreker så smått......er det tid for Beverjakt vet dere. Har vel trua på en revefelling eller muligens to, før revejakta er helt over, men nok om det og over til beverjakt. Nå må dere komme dere ut i busk og kratt for å spane etter bever. Er tiden for det nå. Litt tidlig enda muligens, men det drar seg fort til og da gjelder det å ha alt på stell, slik at man ikke blir tatt på sengekanten, for å si det slik. Jeg var en kjapp tur ute i kveld for å sjekke opp....og ja jeg kan bekrefte at beveren/e har overlevd vinteren og har såvidt vært ute i det fri for å fortære frokosten sin og kjenne på vårværet Da så det slik ut Og slik Burre bever har kvessa overbittet og smakt ørlite på frokosten ser vi. Blir nok mer fart i gnaginga og bevera utover. Har rimelg bra tro på at dette skal ordne seg etter hvert. Litt mer snøsmelting med påfølgende flom i bekken, da blir det fart i både bever og beverjegere Kan holde dere oppdatert jeg.

Støtter Per-S her. Dropper vel nærmere 10 - 12 cm enn optimistiske 6 cm som nevnt i et innlegg litt lengre opp. Uansett dropp.... både 223 og 250 er svært så duganes på revejakt. Det ene "virker" nok litt bedre enn det andre, litt avhengig hva man vektlegger. 250 sliter nok litt mer pipe enn 223.

Alle gode ting er tre, på det fjerde skal det skje, men nei. I stedet ble det alle gode ting er fem, på det sjette skal det skje. Jammen ble det rev i bakken forleden natt, på sjette forsøk, etter aaalt for lang revetørke og vedvarende revekløe. Reven det handler om her, kom inn i området 3 dager etter forrige revefall. Helt etter normalen. Da så det slik ut og det er dette man vil se. Markering for hver 10ende meter bortetter og revespor i trugesporene mine. Sikker indikasjon på ny sjef i området. Det som ikke var normalen var at reven som satte disse duftmarkeringene, hadde veldig sære vaner og helt andre reksler, enn de andre revetassene som allerede er krysset av, så justering av postplassering måtte derfor til.....igjen for nte gang. Uansett postplassering iht vindretning, så blåste det "nordavind fra alle kanter" hadde man inntrykk av, slik at man ble fersket og utmanøvrert av revetassen hver bidige gang. Ikkje bra nei. Da var det tilbake til sjefsposten. Fordelen med denne posten, er at den har god overhøyde, slik at man har mye mer å gå på mht lyd, kulefang, vindretning og luktbilde. Bakdelen med denne posten er man man fort vekk kan få drøy skuddavstand. Ang skyteavstand.....jeg har satt max skyteavstand på rev i mørket til 150 meter. På dagtid er max skyteavstand for min del 200 meter, for å oppnå akseptabel treffprosent, som bør være 100%......men det er meg. Andre har sikkert andre preferanser. Har vel nevnt det flere ganger før, men ang revejakt nattestid, er det noen parameter man MÅ ha kontroll på, så som sikker identifisering, at det virkelig er en rev man har i siktet. Mye forskjellig er skutt i mørket i den tro at det er rev man har lagt ned og man har den tragiske vådeskudds-ulykken oppe i Finnmark for en tid tilbake, friskt i minnet enda. Vådeskudds-ulykker vil man forsøke å unngå i det lengste, eller for å presisere, det vil man ikke ha i det hele tatt. Husk...skudd man ikke har avfyrt osv Så er det treffsannsynlighet man må vektlegge, som nevnt litt lengere opp her. Dess lengre skyteavstand, dess større tjangs for bom, eller det som værre er....skadeskyting. For min del går grensa ved 150 meters merket i mørket, som allerede nevnt. På vesentlig lenger hold, synker treffprosenten tilsvarende, til under 50% for min del. Men igjen, det er meg. Så er det bakgrunn, dvs sikkert kulefang. Man vil ikke ha rikosjetter på avveie bortover jorder og islagte vann. Nuvel....nok om det. Reven på bildet under kom slarkenes første gang i reksla si presis kl 22.36 godt hørbar lenge før man så den. Vet ikke om dere har hørt revekauking før, men jeg kan forsikre om at det ikke låter som en rev for å si det slik. Låter mer som et gjenferd på avveie. Det låter aldeles forferdelig for å si det forsiktig. Revepelsen virket veldig stresset og kom i godt driv den. Var vel på jakt etter damer tipper jeg. Er tiden for det nå. Avstand 240 meter. Mao aaalt for langt hold. Neste gang den dukket opp kl 00.16....på returen, var den mer avslappet. Hadde vel sjekket opp og markert reviret sitt tenker jeg. Et kort boff, fikk den til å sette håndbrekket på.....nok til at VMAX brått kom på besøk. Da så det slik ut.......i går morges. I dette tilfellet var det ikke problem med hverken sikker identifisering eller kulefang. Skyteavstand derimot var litt over normalen, men med fjellstøtt anlegg for rifla og tilnærmet fullmåne hengende over lavt skydekke, gjorde mørk natt om til lys dag, nok en gang. Mao glimrende skyteforhold. Med både utstyr og mann så någenlunde på stell gikk det svært så bra det som dere ser. Revepelsen bråstrakk seg ut i snøen og ble liggende dønn på stedet hvil den. Et skikkelig prakteksemplar av en fullvoksen hannrev. Dette er nok en av de mest strøkne rever jeg har lagt ned, med über kvalitet pels. Fullpelset og fin. Hvit i bringa og med en kritthvit haletipp, slik at denne reven blir det bogmontasje ut av. Da blir det biltur til Totens land med rev i bagasjen, for videre prekivering, for denne pelsen må tas vare på. Også utfordringene med å få lurt denne reven på kroken....ved at man aldri har slitt så mye og så lenge for å utmanøvrere en revepels noen gang.Tok sikkert over 30 timer totalt, før man fikk justert seg inn og revepelsen måtte gi opp for VMAX, bidrar også vesentlig til at denne karen får hedersplass på veggen på gutterommet etter hvert

Sakoen75.......hei forresten. Siden du er i siget og ser ut til å ha fått "tenning" på reinsjakt, må du starte tråden Villreinjakta 2019 Da skal du se flere "hekter"seg på tråden. Lykke til med søking på reinsløyver rundt omkring. Du trenger ikke miste nattesøvnen om du går å tenker på at postkassa vil flomme over av reinsløyver etter hvert. Erfaringsmessig er det vel noen hundre tilgjengelige løyver på ca 6500 søkere, på allmenninger og statskog sine jaktfelt rundt om, så,det å være så heldig å få tildelt et løyve eller to, er omtrent som å vinne i Lotto.

Mår er godt innenfor hva en kan tillate seg og knerte på åta. For å snu litt på flisa......hvor mange rev har man skutt på reveåte og hvor mange mår har man skutt på reveåte.......så skjønner man rimelig kjapt at måren på bildet over kvalifiserer til utstopping og hedersplass på peishylla. Godt gjort å knerte Mår på reveåte. Tommel opp umiddelbart og hilsen herfra.

Den som svinser rundt her i huset er ikke interessert i skogsfugl i det hele tatt, men det som dufter desidert best for denne bikkja er bever og rådyr. Har iikke brukt den på rådyr og beverjakt enda, men det kommer til å skje. Nesa er fenomenal på denne bikkjerasen og den er kvikk i knollen, for å si det slik Toller er ikke bikkja å velge om man er på utkikk etter ei kosebikkje og liker å sitte i godstolen for det meste. Tvert imot. Denne hunderasen krever mye lufteturer for at både bikkja og eier skal få nok nattesøvn. Denne bikkjerasen er alltid på hugget, så om det ikke blir nok lufting blir den etter hvert umulig å bo ilag med, så den krever en fast hånd.

Det så bra ut. Tipper at det ligger noen timers venting for å få de revepelsene der på tana. Hva legger du i ordet pelsberedning ? Er det flåing og taning eller flåing, taning og garving?

Ja jeg skjønte det. Jeg opererer knotten bak med venstre hånd, dvs avtrekkshånda. Fungerer gull det. Og jo T96 har den knotten du refererer til. Er vel lysbryterknotten du tenker på Jeg kan imidlertid være enig i at det er någet begrenset plass til å bevege siktet fram og tilbake i ringene for å justere inn korrekt øyeavstand.