Castor

Pipe-erodering slik du beskriver den, kan vel like mye skyldes bruk av rekylforsterker for å få AG'n til å virke på auto i forbindelse med rødfis skyting det da Vargen. Det er ikke vanlig rottekvalitet på AG pipene, men tvert imot rimelig slitesterk stål brukt i disse pipene. Dette vet du helt sikkert Vargen, jeg bare nevner det, så jeg har litt vanskelig for å svelge uten reservasjoner at spesielt AG og andre riflepiper for den del, blir ødelagt av feil puss og bruk av uegnet/feilkonstruert pussestokk og snor. Problemet er omvendt, nemlig manglende puss etter skyting. Det sliter ut pipa mer enn feilaktig puss. Her diskuteres det et teoretisk problem. I praksis er det, som nevnt over her, manglende puss, etter endt skyteøkt som sliter piper mer, enn feilaktig puss slik jeg erfarer det.

Ser bra ut det. Det er desverre felles for mange viltkameraer, inkludert mine at når det går fort i "svingene" er triggertiden for sløv når kameraet står i videomodus. I bildemodus går det bra, men i videomodus.....ikke bra. Har en del videosnutter selv, der man bare ser bakenden på diverse

Takker og bukker for at du synes det Selv synes jeg gaupeopptaket kunne vært mye bedre, men man ser jo at det er ei gaupe der. Bommet litt med kameraplasseringen der ja. Når det gjelder viltkamera, så bruker jeg disse. Bushnell Trophy Cam Aggressor No Glow Viltkameraet på bildet over er 1te generasjon, så det er mulig at siste generasjon Trophy Cam er et hakk hvassere mht videokvalitet, da jeg ikke er helt fornøyd med videokvaliteten dette/disse kameraene leverer, men igjen, mine kameraer er 1te generasjons kameraer OG som allerede nevnt, at den nyeste versjonen muligens er hvassere. Når det er skrevet........ er det veldig individuelt hva den enkelte bruker definerer som akseptabel videokvalitet, bare så det er sagt. De som er inbound nå er Browning Trailcams. Jeg har fått rimelig bred kontaktflate med bla viltkameraentusiaster rundt omkring på jordkloden via denne YouTube kanalen min og ALLE gjentar ALLE anbefaler Browning og Owlzer sine kameraer, som er top notch, slik de og jeg vurderer det. Blir spennende å få de i hus og teste de ut. (Browning) Nuvel nok om det. Søtter det utsagnet der. Det vel ingen som vet det helt eksakte antall gauper her til lands og tallet 300 er et estimat, bygget på antall registrerte familiegrupper rundt omkring, så igjen, dette er kun et estimat, men uansett hvor mange gauper det finnes, er det artig å få de på viltkamera synes jeg Er redd for at vi må dele rådyrbestanden med gaupa fremover ja, hvertfall i mitt jakt terreng, da gaupa på videoen går skuddfri i sommer. Kjæresten hans derimot, ble justert på rimelig kjapt, da det ble gitt ut et ekstra "løyve" etter at ordinær kvote i denne regionen var felt. Er kun en grunn til at gaupa foetrekker en biotop framfor en annen og det er mattilgang og skjul. I mitt jaktområde, kan den ligge oppi åsen og titte ned på maten, som spankulerer rundt på jordene Var forresten ute på revejakt forleden morgen......ja dere leste riktig forleden morgen, for muligens å lure en revefant på kroken. De kommer ofte slarkenes langs skogsbilveien og langsmed jordekanten. En revelokker strategisk plassert da, så KAN det fort vekk ende med rev i bakken. Som der sikkert vet, skinner jeg ikke veldig mye på morgenkvisten, men om natta, da snakker vi Nuvel jeg brøyt meg opp av senga og ut på revepost jeg, som dere ser. Riktig så trolsk stemning var det. Nesten så man forventet at Numedalstrollet, alternativt Dovregubben skulle komme brøytendes gjennom granskauen gitt Så jeg rev, fikk jeg rev på kroken...NEI Man så derimot 3 rådyr som kom trippende forbi posten, med ei veldig drektig geit i spissen for følget, så da er det hverfall 3 rådyr som har overlevd gaupebesøket så langt. Har desverre vært en del i avgang her. 3 rådyr i avgang som man vet om (helt sikkert flere) samt en hjortekalv. Håper indelig at de flotte rådyrbukkene jeg har kontroll på, har overlevd, for begge vil bli skikkelig tøffe gutter litt utpå sommeren. Vær du sikker. Kan evt holde dere oppdatert jeg. Kan godt hende det blir flere viltkamera-videoer ut av det og om det er interesse for det. Man får se hva som dukker opp av videosnutter på minnekortene om ei ukes tid.

Kjekt at du likte videoen. Synes er artig med disse viltkameraene. Blir liksom en hobby det også, oppi alt det andre, i tillegg til at man får rimelig grei oversikt over hva som finnes av vilt i jaktområdet. Stort og smått. Det å finne ut hvor de skal plasseres, dvs avstand til viltsti, høyde over bakken osv er interessant. Rydder ofte litt ekstra plass langs bakken med rosesaksa når det trengs. Slenger ut litt hundepellets innimellom, for å få rev og grevling til å stoppe opp. Kan informere om at gaupa dere så i videoen ikke likte hundepellets, så så for å få duganes gaupeopptak må man muligens til med kattemat Nuvel....Ikke mye som skal til før totalopplevelsen for den som titter på blir (mye) bedre, men det er meg. Andre har sikkert andre preferanser på dette. Er et par nye viltkameraer på vei inn i huser også. Er ikke heeelt fornøyd med opptakskvalitet og triggertid på de jeg bruker pr dags dato, så blir spennende å teste ut de nye etter hvert.

Veldig tidlig å dra igang en tråd omhandlende bukkejakta 2020 allerede nå, men jeg er stadig ute i busken for å sjekke opp hvordan det står til med rådyrbestanden, spesielt etter vinteren. En dag for ikke lenge siden, som det heter, fikk man seg en skikkelig overraskelse gitt. Om dere har tid og gidder, så kan dere følge med ut i skauen, på bukkespaning og sporing, ved å trykke på linken under. https://youtu.be/5T38q1w6Acc Det er lov å kommentere evt gi tommel opp/ned. Jeg tåler det.

Da har man vært ute på årets første beverspaning. Blir garantert ikke sesongens siste beverspaning heller. Ingen bever sett og ingen bever hørt, for å si det slik. Pleier ikke være skikkelig fart i de før i siste halvdel av April, så ingen panikkstemning enda. Hadde ikke med rifla, kun opptaksutstyr denne gangen. Da så det slik ut Både kameramann og kamera var helt klare for å filme de, men "skuespillerne" manglet. Det er noe slikt man håper på å se, men neeei, ikke denne gangen. Grovkalibret bever i velkjent positur for mange beverjegere Det nærmeste man kom bever var et støkt rådyr pluss 3 traner, som dere ser, fotografert med mobil via skjermen på kameraet. Da så det slik ut Et støkt rådyr pluss de 3 tranene er såpass langt unna bever at det gjelds ikke, men det var da liv langs jordekanten og artig å titte på tranene som drev med bryllupsforberedelser, etter å ha kommet tilbake fra sydenferie gjennom vinteren. Så ikke ut til at tranene var nevneverdig bekymret for hverken fugle-influensa eller corona-virus etter sydenoppholdet. De var derimot opptatt med kurtise. Nå er det tiden for å komme seg ut å sjekke opp beverbestanden rundt om, evt titte etter beiteplasser, finne duganes poster etc, slik at ting og tang er i orden, da beverjakta rett rundt hjørnet, hverfall her i området. En tur på skytebanen er heller ikke å forakte forut for jakta, for å sjekke at både rifle og jeger er dønn i vater. Anbefales. Beveren har ikke stort treffområde vet dere, så både rifle og jeger må være på stell, som allerede nevnt. Kan egentlig ikke bli for mange turer på skytebanen, når jeg tenker meg om. Er nok ikke siste inlegget fra denne kanten, i denne tråden er jeg redd. Det er lov for andre kammer(ater) å komme med innlegg også

Først....ærbødige gratulasjoner til de av dere som har fått rev i bakken i det siste. Winter, jmonsen og einherje bla er i siget. einherje tar de fra gostolen immimellom raw air ser jeg Det er ingen mal på hvordan revejakt skal utøves, er min mening, bare det foregår på en human måte og med god sikkerhetsmargin. Nuvel....nok om det. Jeg har vært ute etter mikkel igjen jeg da. Greide ikke holde meg i heimen, til tross for dårlige odds for rev i bakken. Har ikke observert nye revespor inn i området, på turene mine, etter forrige revefall, for noen netter siden. Det var nok en molefonken revejeger, som innstallerte seg i posteringsposen, godt utpå kvelds-slengen. Tror det må være en av de få gangene i revejegerkarrieren, jeg ikke har hatt trua på revefall, men man må jo prøve. Timene ble lange på post med manglende motivasjon. Det positive med denne revejakta, var at det var glimrende jaktforhold. Man trang ikke bruke kikkert engang, for å scanne av jordet. Lett snødrev i lufta, fullmåne hengende over lavt skydekke og bra med strølys gjorde mørk natt om til høylys dag. Hvertfall føltes det slik. Plutselig var det bevegelse på jordet, på slaget kl 02.07 Opp med håndkikkerten. Steike hakke, der var det jo ei fjong revefrøken i full gang med musejakt. Nesten så øynene holdt på å trille ut av hodebunnen. Helt uventet og hverfall ikke til å tro. KLAKK....rett ned med den. Avstand 110 meter. Oioioi...da fikk man plutselig trua og motivasjonen var tilbake i løpet av rimelig kort tid gitt. Trallalla Hadde bestemt meg for å sitte til kl 04.00, så det var bare å gnu på. Tiden ble langsomt lengere. Dere vet hvordan det er. Nei......der var det jaggu bevegelse igjen. Opp med håndkikkerten. Du store allstryrenes. Enda en rev igang med musejakt. En flott hannrev dette (trodde man) som sikksakket seg fram og tilbake KLAKK....rett i canvas'en med den også på slaget kl 03.31.....gikk så rolig og fint for seg så. Avstand 155 meter. Da var det på tide å pakke snippesken og spasere ut på jordet for inspeksjon av revelik, lett til beins og lett til sinns. Viste seg bla at begge revetassene var skabbfrie. Veldig oppløftende. Slik ser de ut. Ikke verdens vakreste bilde tatt av død rev, men rev er rev. Viste seg at det man trodde var tispe og det man trodde var hanne, var tvert om. Jaja så feil kan man ta. Tispa var markert større enn hannen. Første gang jeg har sett og opplevd. Voksne rever begge to. De var nok et par disse. Slik endte den romansen. Det som er så facinerende med revejakt er at ingen jaktturer er like. Nå går det nok en stund til man er ute på revejakt igjen, har jeg følelsen av, men man vet jo aldri. Revekløe er merksnodig lidelse.

Først en oppdatering ang sporene dere ser bilde av i mitt forrige innlegg, ett hakk lengere opp i tråden her. Jeg kan informere om at eieren av disse sporene er tatt hånd om og såpass grundig justert, at den kommer ikke til å sette flere spor etter seg i verdenshistorien. I løpet av besøket i jaktområdet, ca ei uke, la den ned 2 rådyr + 1 hjortekalv. Det sier litt om hvor effektiv denne jegeren er. Nuvel nok om det og over til revejakt. Var perfekte forhold for revejakt i går kveld/natt, med snøbyger i lufta og månen hengende bak lavt skydekke. Helt topp jaktforhold var det. Har vært både revetørke og revekløe aaalt for lenge her i huset nå, pga håpløse jaktforhold. Våren kom brått på besøk forleden, noe som medførte massiv snøsmelting. Såpass at det ble bar bakke ut av det. Nå er man tilbake til normalen, med snø på bakken, etter besøk av et kraftig lavtrykk og snøbyger fra NordØst Ble innstallering av mann og utstyr etter ankomst post. Var uffsine forhold i går natt, som allerede nevnt, med snøbyger i lufta og sur trekk. Da så det ca slik ut. Dette bilde er tatt for noen måneder siden under en tilsvarende revejakt og er således å betrakte som et illustrasjonsbilde, men med ca like forhold. Mann og utstyr snødde etter hvert helt ned. Ble perfekt kamuflasje ut av det da. Gikk etter hvert i ett med terrenget liksom Utenfor nesetippen var det utrivelig og surt, men inni posteringsposen var det lunt og trivelig. Litt av en (mot)setting. Hadde observert spor etter en rev før på turene mine, så hadde litt trua. Tiden gikk. Så kl 00.25 var det bevegelse i jordekanten. Hvor den reven kom fra, aner ikke jeg, men nå var den der. Sikkert mange av dere som har opplevd akkurat det samme. Man scanner og scanner. Helt dødt.....og så plutselig er det bevegelse. Skal si hjerterytmen økte betraktelig i løpet av et lite sekund ja Dette var en avslappet rev, ute på matsøk. Ikke stressa og døvhørte, slik de er i løpetiden. På med lysprikk, av med sikring og KLAKK....reven tverrla seg og strakk seg ut i snøen. Helt topp og gulle godt. Synet på verdensbildet forandret seg til svært så positivt i løpet av et nanosekund gitt. Tuliattentei Så var det å pakke mann og utstyr, for å forberede retur heimen. Så kom plutselig tvilen.......var det virkelig en rev man hadde ekspedert tro?? Ingen "varsellamper" blinket rett før....og rett etter situasjonen. Var rimelig sikker, eller var det noe annet enn en rev som lå der. Kjente jeg ble litt tørr på leppa ja. Man gikk nok med litt kjappere gangelag enn vanlig for å sjekke fangsten. Slik så den ut. Var rev ja. Var nå enda bra. Magefølelsen stemte. Oppførsel og kontur stemte med rev rett før skuddet. Ung hanne....som duftet rev, for å si det slik. Ikke skabb og 70% lytefri pels. Avstand: 155 meter Lar det gå noen dager nå, så kanskje det blir revejakt igjen.

Det får du imasta Var en tur utom jaktområdet tidligere i dag, for å sjekke opp hvordan det står til med dyrelivet uti der, spesielt rev og rådyr, etter det minimale snøfallet som besøkte oss for et par dager siden. Ble bare fjon ut av det egentlig. Det står bra til det. Så bra med spor etter spesielt rådyr i nysnøen. Så også spor etter rev, grevling og mår, så det er liv i skauen og ute på jordet. Så forresten 2 rådyr i samme slengen. Så kom man over disse sporene Da kan jeg informere om at man har fått konkurranse om både rådyrjakta og revejakta ja. Skrekk og gru. Gaupe og rådyrspor på kryssende kurs. Ikkje bra i det hele tatt. Tok et sveip oppimellom for om mulig sjekke opp om Gaupa har fortært rådyrfrokost , men nei, gud skje lov og takk. Når det er skrevet, det å finne et nyslått rådyr i skauen, er omtrent som å lete etter den berømte nåla i høystakken. Meeen jeg har viltkamera/er strategisk plassert jeg vet dere, så da kan det hende det blir en YT video ut av det, om det er interessante opptak av gaupe, vel og merke. Vi får se om en ukes tid. Krysser fingere og tær.

Gratulerer til dere som har fått rev på kroken i det siste. Spesielt vux og imasta som ser ut til å være inne i en god stim. Reven på bildet over ser ut til å være en voksen, fullpelset og fjong hanne imasta. På nippet til at denne reven burde man tatt litt ekstra godt vare på synes jeg, men det er meg. For min egen del er det aldeles revetørke her og har vært det alt for lenge, pga nada snø på bakken, mao aaalt for dårlige skyteforhold nattestid, meeen akkurat nå snør det litt forsiktig utenfor stuevinduet her, så da kan det hende det blir revejakt ut av det i kveld/natt, om (snø)været holder seg. Vær helt trygge på at dere får høre om det, spesielt om det blir rev i bakken

Var ikke animasjonen i lenken over jeg har sett, men jeg har titta på animasjonen det lenkes til også. Så også at det var firspor, slik du observerte Bly. Kan være at det er en forenklet animasjon, slik du nevner. Når det gjelder å studere konstruksjonstegninger, så har jeg sett en del av de og konstruert en del selv. Har undervist i konstruksjonstegning i ca 10 år i skoleverket. Når det gjelder presspassning så er det forskjellige måter å få det til på, for å få til en solid presspassning. Mauser M12 har presspassning i pipa, men om bolten låser i pipa og ikke i låskassa, aner jeg derimot ikke. Uansett for s20 sin del, så er det å håpe på at det er mulig å skifte pipe på en fornuftig måte, for som jeg nevnte i innlegget mitt litt lenger opp her, virker det ut fra formgivning som om rifla er ment og skytes med. Da må man nødvendigvis skifte pipe innimellom.

På den "eksploderte" deltegningen, ser det ut som det er en presspassning ute og går. Ikke gjenget innfesting på pipa der. Forandringen kan for eksempel bestå i at det er billigere å lage presspassning, fremfor å slå gjenger.

Som nevnt av Bly, det er ingen banebrytende konstruksjon dette, den nye rifla til Sako. Det jeg lurer på er hvordan pipeinnfestingen er konstruert. Er det gjenga pipeinnfesting? Er det quickshift a la STR og 404? Er det presspassning? Noen som vet og evt har inside information? Ut fra formgivning kan det se ut som denne rifla er ment å skyte med, om dere forstår. Vil da være katastrofalt om pipeinnfestingen er presspassning, dvs at det er umulig for eier å skifte pipe uten å ta en tur innom kirurgisk avdeling på Ullevåll. Kjente ikke at det umiddelbart rykket til i "må ha" genet nei.

Om dere hørte lyden av et skudd i natt, kl 01.40 så er det en korrekt observasjon. Var optimale forhold for revejakt i går kveld/natt, med tilnærmet fullmåne og helt skyfri himmel. Mao god sikt og god kontrast. Spaningsturen tidligere på dagen avslørte sylferske revespor, markeringer langsmed og over skogsbilveien, samt en reveobservasjon utpå jordet. Ferske spor og markering. Fikk trua med en gang jeg. Nuvel....så rev etter 10 minutter på post. dvs hørte den først. Vet ikke om dere har hørt revekauking? Reve-kauking kan umulig imponere annet enn revefrøkner rundt omkring i skogsnar og langsmed jordekanter. Låter omtrent som styggen på ryggen, spør du meg. Observerte reven etter hvert på 250 meters avstand, dvs aaalt for langt hold til i det hele tatt å vurdere å skyte. Hadde med den elektroniske revelokken jeg vet dere, strategisk plassert. Noen få forsiktige musepip senere snudde den på riktig vei. Etter hvert var den på skytbart hold, men for dårlig kontrast gjorde at den glapp unna med minst mulig margin. Vet ikke om dere har hørt Anne Grete Preus sin låt: Av og til er en millimeter nok. Det stemte bra i dette tilfellet. Lot den få 10 minutter, for så å prøve revekauking. Antok at revetassen var såpass heit og brunstig, at den ville komme på revekauking, meeeen nei. Kaukinga hadde motsatt effekt. Reven stakk halen mellom beina og forsvant videre sydover den. Jeg derimot, satt igjen lang i trynet. Så var det stille fram til, som allerede nevnt.....kl 01.40 Ny rev i farta, i godt driv langsmed jordekanten. Snudde den i riktig retning med noen forsiktige musepip. Revefanten kom jaggu hoppenes som en kenguru mot lokken gitt. Første gangen jeg har observert denslags. Merksnodig. Var en stressa rev dette, men ikke mer stressa enn at den satte håndbrekket på momentant, etter at jeg ga den et kort boff.......da fikk den umiddelbart besøk av sinna VMAX. KLAKK....rett ned på sedet hvil. Perfekt og akkurat slik man vil ha det. Slik så denne reven ut. Tispe. Ungrev. Desverre skab-befengt denne også. Så ikke pen ut. Halen og baken var hårløse. Ikke bra, så den fikk en skikkelig dose permitrin før den gikk til resirkulering. Så forresten reven på bildet over, på spaningsrunden min, før på dagen, som allerde nevnt. Da kom den kom spankuleresnes midt på blanke ettermiddagen, ute på jordet. Lett kjennbar på den hårløse halen. Lar det gå et par tre dager nå, så blir det jakt igjen, for å prøve å lure nok en rev på kroken.

Ja Trøndermusa har lett for å komme på avveie, det er sikkert. Kan videre informere om at de jeg greide å svelge, ikke smakte særlig bra heller. Trøndermus nr 3 derimot......smakte ikke så værst, men det er ei helt annen historie og veldig, veldig lenge siden Nuvel......tilbake til revejakt. Ang å finne egnede plasser å lokke på må man være oppfinnsom. Om man ikke har tilgang på jorder, kan sandtak, steinbrudd, kraftledingsgater, snauhogster, langsmed elvekanter fortrinnsvis med is på elva være bra alternativer. Om man finner post i nærheten av ei bro, er det helt topp. Broer har ofte gatebelysning på seg, noe som betyr ypperlig strølys. Om man vipper noen never med pellets over rekkverket hver gang man går over broa, er det helt gull. Satt litt på spissen kan det være greit og ikke praktisere det siste forslaget langsmed Akerselva muligens, så det anbefales ikke. Ute i provinsen derimot er det uproblematisk. Uansett, sørg for å ha alle formaliteter i orden, slik at man unngår ubehageligheter. Når det er skrevet.......har dere hørt om og vet hva ordet DISKRESJON betyr?? Gjelder også på revejakt, som ellers i livet. Informer de som trengs å informeres, ikke fler. Misunnelsen og kjønnsdriften kan noen ganger få uante konsekvenser. Så tilslutt.....sørg for at det er en rev man har i siktet og sørg samtidig for sikker bakgrunn, så går dette svært så bra. Skudd man ikke har avfyrt osv.

Hyggelig at du synes innleggene er leseverdige. Jeg er "desverre" alvorlig angrepet av både revekløe og skrivekløe. Ordene har lett for å finne veien fra knollen og ned på tastaturet. Noen ganger blir det litt for mye av det gode synes jeg. Da er det fritt fram å komme med tommel ned, så skal jeg prøve å begrense skribleriene. Nuvel.....Ang Foxpro, så kan den være et betydelig hjelpemiddel på revejakta. Selv har jeg nok doblet antall rev i bakken pr sesong, etter at Foxpro'n kom i hus. Jeg plasserer revelokken oppvinds fra posten. Reven runder nesten uten unntak ned i vinden, for å sjekke/snuse opp hva som lager lydene. Da kommer den ofte på behagelig skuddavstand, litt avhengig av hva slags lyd den hører. Jeg plasserer også revelokken lengst mulig unna posten og for denne spesifikke revelokken dere ser på bildet over, er det ca 70 meter. Litt for lite egentlig. Dess lengere unna, dess bedre, både med hensyn til vind/lukt og lyd. Det må imidlertid ikke gå på bekostning av at man strekker holdet for langt. Max skyteavstand er veldig individuelt, slik at det må den enkelte finne ut av. Fordelen ved å bruke en elekrtonisk revelokk, er at en får revens oppmerksomhet vekk fra lokkejeger og på lokken. En har litt mer å gå på da, mht bevegelse. Et råd når reven kommer på lokk, er å sitte dønn stille når reven stopper opp. Når den er i bevegelse, da kan man bevege seg forsiktig for å justere inn rifla. Jeg lokker i all hovedsak med 3 forskjellige lokkelyder. Musepip, fuglelyd og hareskrik og i den rekkefølgen. Reven er desidert mest skeptisk til hareskrik. Da er den forsiktig. Ungrev kommer ikke inn på hareskrik. Da stopper den opp utenfor skuddhold. Musepip derimot, da er det noen ganger reine Kamikazeangrepet. En forutsettning for at reven skal reagere på lokkelydene, er at den må være i rett modus. Har en gang imellom sett rev på jordet, på ivrig musejakt og satt igang med lokkinga. Null reaksjon. Da er reven "innstilt" på feil frekvens. Eneste jeg har fått til da er og etterligne muselyd med leppene. Alternativt bruke den lille plastproppen dere ser på bildet under. Da kan den komme som en rakett. Ang munnlokk, så har jeg hatt suksess med disse lokkefløytene, som er å betrakte som et standardoppsett for en lokkejeger. De 4 øverste er musepip. - Den lille "plastproppen" den såkalte trøndermusa er det vel, er dødelig effektiv. - Likså den grønne gummiblåsa.Veldig effektiv og enkle å få til. Har knerta flere rev med de. - Den gule pipen, er fuglelyd. Samme med den. Veldig effektiv og lett å få til. - Den brune lokken...PC2 er hareskrik. Synes den ikke er den letteste å få til. Har faktisk hatt størst suksess med å etterlikne revens parringslyd med den. Da kommer de, vel og merke i parringstiden. Om jeg må velge en favoritt av de dere ser på bildet over, må det være plastproppen/trøndermusa. Bakdelen med trøndermusa er at den er liten og lett og miste......og ikke minst svelge. Jeg har svelga to stk på det mest spennende og intensive i lokkeøkta. Da sitter man i klistret kan man si Nok om det. Generelt for disse lokkene, er at man må trene med de, før man drar de med til skogs. Legger ved bilde av det jeg mener er duganes revekaliber. Ang hva som er duganes revekaliber, så er det mange meninger....fyr løs Om dere drar kjensel på bildet, så er det riktig. Det er brukt før. Fra venstre mot høyre: 221 Fireball 22 Hornet 222 Rem 223 rem 22-250 burde også vært med. Bare å legge til kaliber dere har gode erfaringer med. Ang postvalg, så er spaning i forkant av økta vesentlig, spesielt om man lokker i et nytt område. Jeg sitter høyest mulig i terrenget, gjerne på en kolle, evt en stor stein, eller i en jaktstige. Greia er å få mest mulig oversikt og sikkert kulefang, pluss at en har mer å gå på i forhold til vind. Etter hvert finner man fram til gromposter. Så må man komme seg på post uten at reven hører det. Et alternativ kan være å ha ryddet adkomst/sti i forkant av økta. Rydd posten rundt om, slik at man har fritt skuddfelt. Ang å bruke pellets, så er det bare å strø ut strategisk, når man er i området, også når man plasserer ut revelokken. Kan aldri bli for mye pellets utpå jordet. Pelletsen virker både som en attraktor, samt at en kan "styre" reven dit en vil og stoppe den opp, slik at man får en rolig og oversiktelig skuddsituasjon. Positivt for både jeger og rev. Den siste reven jeg knertet ble "styrt" av pelletsen mot et åpent området på jordet, slik at det ble fritt skuddfelt ut av det. Det er nå så lite snø på jordet, at reven beveger seg i all hovedsak i skjul av vegitasjonen (vissent gress, smågran, vissen tistel, brennesle osv) Som dere sikkert vet, bruker jeg VMAX på revejakt. VMAX'en er såpass lettekspandert at den går i fillebiter, bare den er i nærheten av et gress-strå. Fritt skuddfelt er derfor et must, slik at man unngår skadeskyting. Ser at andyki87 spør om hvor ofte man bør lokke på samme plassen, over tid. Mitt svar er minst mulig. Ikke mer en 1 gang pr månefase. Det er også litt avhengig av hva slags lokkelyder en bruker. Musepip stresser reven minst mulig, så da kan en nok lokke et par ganger pr månefase. Fugleyd og hareskrik derimot, da må man være forsiktig. Reven er en smarting og skjønner tegningen rimelig kjapt. Litt av hemligheten med å lykkes som lokkejeger er å ha tilgang på størst mulig lokkbart areal/jaktområde. Selv har jeg 4 områder jeg lokker på og alternerer mellom disse. Lokker som allerede nevnt, aldri mer enn 1 gang pr månefase. Når det er skrevet.....de revene jeg har knertet i vinter, er poffa fra samme post og uten bruk av lokk. Dvs har den med hver gang og prøver litt forsiktige musepip, men uten reaksjon, så langt. Pellets derimot, greier de ikke gå forbi. Tipper at det blir mer reaksjon og fart i de, etter brunsten. Når det gjelder å få tilgang på jaktområde, så er personlig oppmøte desidert best. Så må man greie å oppføre seg. Gjerne bruke en referanse rettighetshaver/grunneier kjenner i introduksjonsfasen. De første jeg spør i mitt område, er sauebønder. De har ikke et spesielt godt forhold til rev. Han ene jeg jakter hos mister lam hvert å pga rev. Ca 4 - 5 hvert år. Har aldri fått nei fra en sauebonde enda. Om man får tommel opp, så er informasjon et stikkord Send en SMS hver gang forut for jakta, slik at de vet hva som foregår. De liker å følge med. Et bilde av eventuell fangst, setter de også pris på. Man må pleie forholdet jevnlig og forut for Julaften, da er det personlig oppmøte medbringende ei flaske vin, eller to. Da sikrer man at jakta fort vekk, er i boks neste sesong. Det man ikke må gjøre, er å ta seg til rette. Det kan få katastrofale følger. Igjen....informasjon forut for jakta, er stikkordet. Etter hvert kan det hende man blir oppringt av rettighetshaver/grunneier, som har hørt rykter om at en er revejeger og gjerne vil ha fjernet rev de har sett. De kan også finne på å ringe for å fortelle at de har observert rev her og der. Da må man kjenne sin besøkelsestid og stille opp. Ikke svare med at neeei det passer ikke i kveld. Man må vise interesse. Også på revejakt må man være smart og kreativ og ikke la seg stoppe av motgang. Bare å gnu på til man knekker "koden" så blir det rev i bakken etter hvert. Jeg kan videre informere om at har man først blitt infisert med revekløe......vel det gir seg aldri og revejakt blir en livs-stil etter hvert. Høres muligens merkelig ut, men slik er det.....for meg.

Da kan jeg informere om at verdens revepopulasjon teller minus 1 rev dere. Ble en revetass i natt gitt. Har vært både revetørke og ikke minst vedvarende angrep av revekløe nå en periode. Har ikke vært forhold for revejakt her pga manglende måne og snøsmelting i foruroligende tempo. Natt til igår snudde været om på nordøst. Nordøsten dro med seg yr/sluddbyger og lavt skydekke. Slikt blir det glimrende forhold for revejakt ut av, hverfall her i området. Mørk natt ble plutselig lys natt i løpet av noen timer. Da skal jeg si dere det ikke tok lange tiden nei, før denne gutten pakka snippesken og dro ut på jakt godt utpå kvelds-slengen. Var som forventet stille utpå jordet, men hadde forhåpninger da jeg observerte sylferske revespoor langs og over skogsbilveien, på vei til (reve)posten. Kun Kattuglefar kom flagrende innom for å slå av en prat i løpet av de første timene på post. Er bryllupsforbredelser der i gården nå fikk jeg høre. Kattuglefar ga lyd fra seg både titt og ofte. Nuvel......som allerede nevnt, det var helt dødt utpå jordet, slik at man ble veldig lang og trøtt i trynet etter hvert. Vet ikke om det er mulig å sove med øynene åpne, men om så er mulig, skjedde det nok i løpet av denne økta. Så endelig kl 02.59 var det bevegelse og rev på jordet. Da skal jeg gutten våkenet rimelig kjapt ja.Fra å være helt i svimeslåtten til fullt fokus tok ikke veldig lang tid. Reven var i godt driv den. Var nok ute for å markere reviret sitt og sjekke opp damene, meeeen den greide ikke stå imot hundepellets strategisk slengt ut her og der. Da den slakket av på farta, for å knaske hundepellets, kom VMAX på besøk øyeblikkelig. KLAKK......Reven la seg tvert ned og strakk seg ut på snøen. Helt topp og helt iht jegerprøveboka. Skal si dere man så helt annerledes og mye mer positivt på verdensbildet i løpet av et nanosekund gitt. Tralla....la Slik ser denne reven ut. Endelig en skabbfri rev. Veldig gledelig. Avstand: 120 meter. Ungrev, hanne. Ikke veid og definitivt ikke den tyngste reven jeg har knerta. Og ja....jeg kan videre informere om at denne reven, duftet det ordentlig rev av. Skikkelig guffent var det å sitte slik på post. Mann og utstyr fikk kjørt seg skikkelig i løpet av denne økta. Da var det helt OK at varmevesten sto på svak lunk inni soveposen. Der var det sydenvarme, så det måtte litt motivasjon til, for å bryte seg ut av soveposen, før nesa ble dreid retning heimen og en velfortjent strekk. Utpå dag var det tid for å tørke opp mann og utstyr, da det meste var fuktig, for å si det forsiktig. Da så det slik ut Var redd for at Foxpro'n hadde fått litt mye vann innabords, men det gikk bra det, så nå er man klar for neste revejakt om føret holder seg.

Det går svært så bra. Utfordringen er egentlig å få urinen over på glass for å si det slik. Man må nok være spesielt interessert i revens anatomi for å ha umiddelbar glede av en slik jobb. Kan være greit å bruke egnet sprøyte til denslags og at man er alene, når man driver på med dette Fruen.....hvertfall her i huset liker ikke duftmarkering i stua, om dere skjønner. Skriver av erfaring. Et annet indianertrix er å samle opp hannrevers markeringer å legge de på glass. Veldig mye lettere, spesielt på snøføre og i kaldt vær, enn å dissekere revetispe. Duftmarkering fra rev, enten det er hannrev, eller tispe virker veldig godt som attraktor, uten unntak.

Blir mer "fart" i de etter brunsten. Nå har damene 1te prioritet og ikke mat. Prøv igjen om 1 måneds tid, med samme tilnærming som i innlegget ditt litt lengre opp her. Ellers har jeg samme erfaring som deg mht snø og isforhold i området her. Nesten ikke snø igjen og ikke is på elva. Mao ikkje bra forhold for revejakt, som du nevnte. Lykke til videre med revejakta og man setter pris på en oppdatering etter endt jakt, om du føler for det.

Da har man vært på kusketur til preparant for å hente diverse som har vært til preparering og utstopping, bla denne reven dere ser på bildet/ene under. Slik så den ut noen timer etter felling, for omtrent ett år siden Slik ser den ut ferdig prekivert Synes den ser skikkelig staselig ut. En skikkelig bøse bisk revirhevdende hannrev. Omstenighetene rundt felligen, samt at dette er nok den i særklasse med lytefrie rev jeg har lagt ned, pdd, gjorde at det måtte bli denne reven som får stasplassen på gutterommet.....og etter hvert på gamlehjemmet Et tips er å gjøre en bogmontert rev. Tar mye mindre plass i forhold til en utstoppet rev i "full størrelse" om man har begrenset plass til rådighet. Videre kan jeg informere om at det er skikkelig revetørke her nå. Har ikke vært forhold for revejakt i det siste, med fraværende måne, er det for dårlige lyforhold for revejakt, slik jeg praktiserer den.

Støtter Fysikeren her. Bark River er "good shit" Kalahari Gunny Bravo 1,25 LT Alle 3 er gode all round kniver, spesielt i forbindelse med jakt, flåing, slakting og partering. Må være nært optimalt å gå med på hofta, alternaltivt under sekkelokket i forbindelse med Hjort, Reinsjakt eller Rådyrjakt. Du går ikke feil ved å velge en av disse. Personlig er Gunny'ien min favoritt. Akkurat passelig stor og livsfarlig skarp. Nesten slik at den glefser etter deg, når du går forbi Har prøvd alle disse i felt, så disse kan jeg gå god for. Løp og kjøp.

Ny rev i bakken. Ble ny tur ut på jakt etter rev, etter nok et angrep av akutt revekløe. Siste tjangs på denne månefasen. Månefar er på vei ne(d) nå vet dere. Litt for dårlig vær var det egentlig, med regnbyger og frisk bris i kastene, mao ikke idelle forhold for revejakt, men jaggu ble det rev. Kom slarkenes kl 03.04 KLAKK.....la seg rett ned. Avstand: 110 meter Voksen tispe. Også denne med skabb. Nr 5 med skabb av totalt 9 stk, så langt dene sesongen. Har skrevet det før, skriver igjen, denne utviklingen liker jeg absolutt ikke.

Fikk akutt anfall av revekløe igjen i går kveld. Bare en måte å kurere revekløa på vet dere. Pakka snippesken og ut på revepost. Passet bra egentlig, med fullmånen hengende nesten rett over hodet. Bort imot like lyst som midt på blanke formiddagen var det, mao glimrende forhold for revejakt. Var stille utpå jordet i går kveld/natt. Ikke uventet, da det har gått med noen revetasser utpå der.....og i området den siste tiden. Observerte rev i godt driv utpå jordet kl 00.20, men urolig revefant, litt langt hold og akutt angrep av avtrekks - vegring, gjorde at reven gikk skuddfri. Det føltes ikke rett. Da skal man ikke skyte. Nuvel.....så kl 02.34 var det reveaktivitet igjen. "skvetter" like mye hver bidige gang jeg dere og like spennende er det hver bidige gang. Reven i forrige revehistorie fra denne kanten, la seg ned for godt på behagelig skuddhold, men denne reven derimot, svinset fram og tilbake i andre enden av skalaen, 140 meter unna min post. KLAKK....ned med den......nei ikke denne gangen. Denne reven fikk det for seg at den ville løpe 80 meter, før han la seg til for godt. Merksnodig. Følte at jeg hadde berghammertak på'n. Når det er skrevet, VMAX har den egenskapen at den gir grei signatur ved solid treff. Ingen problem med å høre at det var skikkelig nærkontakt ute å gikk her. Da var det bare å pakke sammen mann og sekk og utpå for å inspisere rev og treffpunkt. Ante meg at treffet ikke satt der det burde sitte. Den hadde fått det midtskips. Derfor 80meters sprinten. Slik ser reven ut. Nok en skabbrev. Voksen hanne Som skrevet i forrige innlegg, jeg liker ikke denne utviklingen. Av totalt 8 rev pdd, så er 50% av de skabbete. Nok om det. Var ett eller annet som lå å gnagde bakerst i hypofyselappen i fohold til treffpunkt-avviket på denne reven, så da måtte man ta en tur på skytebanen i går, for å sjekke treffpunkt, for man vil jo ha alt på stell vet dere. Enda bra at man har skytebanen så å si rett utenfor stuedøra, slik at man slipper å kuske land og strand rundt, for å dra av noen få skudd. Slik så det ut på pappen på 100meter'n Et aldri så lite avvik, som dere ser. Ante meg. Rifla har vært i "bakken" et par ganger på vei til post i det siste. Som dere vet så er treffpunkt avik stort sett linjært utover. Hverfall innenfor hold som er aksepterte skuddhold iht jegerprøveboka. Dvs at på 200 meters avstand ville dette blitt bom, eller det som værre er......skadeskyting. Nok om det....4 forsiktig knepp venstre, så var alt på stell. Rifla må være skutt inn dønn i vater, spesielt når man jakter rev. Et forsiktig råd er å frekventere skytebanen med jevne mellomrom, for å verifisere treffpunkt, holdt på å skrive, året rundt. Da var denne revehistorien over.

Først.....godt nytt jaktår til dere. Så har man vært ute på revejakt igen....og ja jeg kan bekrefte at det har blitt rev i bakken. Har ikke vært forhold for revejakt her pga alt for dårlige lysforhold, før forleden natt. Med snaue 70% nymåne var det brukbare lysfohold synes jeg, men heller ikke mer. Man vil jo være rimelig sikker på at det virkelig er en rev man har i siktet og ikke katta til naboen, for eksempel. Nuvel.....satte meg til på gromposten jeg vet dere. Det var aldeles dødt utpå jordet. Merkelig egentlig. Ett eller annet pleier bestandig å skje når man sitter slik på post, men nei, helt dødt. Nada. Null aktivitet. Timene kom.....og gikk. Motivasjonen sank proposjonalt med tiden. Etter hvert ble man veeeldig lang og trøtt i trynet, såpass at man synes man så rev flere steder utpå flata. Sikkert mange av dere som har opplevd dette, etter noen timer på post Så kl 03.36 var det plutselig revefant ute på flata. Hvor den reven kom fra, vites ikke, men rev var det definitivt utpå der. Fra å være i standby modus og til veldig våken tilstand, tok det nok ikke mer enn 0,3 sekunder, eller noe deromkring KLAKK....reven la seg tvert ned, strakk seg ut på snøen, dønn stiv som en stokk. Game over. Helt toppers. Akkurat slik man vil ha det. På behagelige 63 meters avstand, var det lett match for bråsinna V-MAX Slik ser denne reven ut. En ungrev. Ei tispe. I utgangspunktet med helt lytefri og prima pels, om det ikke hadde vært for skabbangrep på det ene låret. Ikkje bra. Dette liker jeg ikke. Av de totalt 7 revefallene så langt, har 3 hatt skabb. Om denne trenden fortsetter....mja, nei dette er ikke bra. Revekløa ble hvertfall kurert midlertidig. Blir nok en tur til før månen forsvinner, så da får vi se om det blir en revehistorie til

vux.....tipper at både 40 og 50 grs kommer til å virke bra i 250ien.....og avhengig av om du tenker å ta vare på pels eller ikke, så har nok 40 grs litt lettere for å ta vare på pelsen. Spesielt om man lader selv og ikke dytter ladningene opp i max fart og trykk. 250 har en tendens til å gi både fart og trykk Blir uansett spennende og følge med på hva slags ladekombinasjon du foretrekker på revejakt etter hvert. Nuvel nok om det.....var ute for å teste et par av julegavene her om dagen. Da passet det bra å ta en sving innom jaktområdet, for å sjekke opp. Og ja....jeg kan informere om at både revespor og rådyrspor ble observert på kryss og tvers. Da man løftet blikket opp fra revesporene og glyste utover jordet, tittet man rett på en rev i fullt firsprang midt på blanke ettermiddagen. Nesten ikke til å tro Da skal jeg si revekløa kom momentant tilbake gitt, for ikke å si pulsen. Den steg merkbart, for å si det forsiktig. Skal nok ikke drøye veldig mange timene inn i 2020 før man er ute på revejakt igjen, om vær og føre tillater det Da kan det hende det kommer nok en revehistorie fra denne kanten, men man skal være forsiktig med å skrive revehistorier, før reven faktisk er skutt Det er dette man drømmer om å oppleve igjen. Hadde griseflaks forrige sesong (2018) og poffa disse revene på samme økta Dette kommer man nok ikke til å oppleve veldig mange ganger til, i løpet av revejaktkarrieren, men det er jo lov å håpe.