AGR416

Det jeg lurer på er hvorfor våpen ble et tema under en tilfeldig trafikkontroll.

Jeg har det. Hadde skarpskyttere integrert i teamet i Afghanistan, samt jobbet mange år i Kav Esk i 2.Bn hvor vi hadde skarpskyttere i patruljetroppen

Nå er det en gang politiet som har definisjonsmakten her, og de mener at personellet med denne treningen er skarpskyttere, og at dette våpenet er en skarpskytterrifle. Så kan vi jo se på hva Forsvaret sier om sin HK417: https://www.forsvaret.no/om-forsvaret/utstyr-og-materiell/vapen HK417 er Forsvarets skarpskyttargevær. Våpenet blei tatt i bruk av norske avdelingar omtrent på same tid som HK416. Den erstattar tidlegare skarpskyttargevær i de fleste avdelingane i Forsvaret som er utrusta med denne typen våpen. Våpenet er eit gassdrive, halvautomatisk våpen og blir levert med picatinnyskinner for påmontering av siktemiddel og anna tilbehør. Våpenet blei brukt av norske soldatar i Afghanistan. Eller Barrett M82: Barrett M82 12,7mm skarpskyttargevær blir kalla materielløydeleggingsrifle i Noreg og blir nytta blant anna av skarpskyttarar og stormingeniørar. Våpenet har stor rekkevidde og kaliberen egnar seg godt til å øydelegge miner eller andre eksplosivar på avstand. Våpenet blei utvikla i USA i 1982 og blei tatt i bruk i Noreg på 90-tallet. Våpenet blei brukt av norske soldatar i Afghanistan. Våpenet som brukes er sekundært ift hva som omfattes av skarpskytterfaget, og hvilket oppdrag man skal være i stand til å løse.

Konseptet med halvautomatisk skarpskytterrifle er ikke noe nytt i politisammenheng, og ikke noe norsk politi har funnet opp i et vakuum. Ammunisjonen ivaretar uskyldig tredjepart; det vil dog være risiko uansett med det meste av ammunisjon dersom man bommer på målet, og det gjelder uansett våpen. En boltrifle er ikke mindre farlig ved bom. Jeg vet heller ikke hvem som har sagt at dette er et ildstøttevåpen tiltenkt "ild og bevegelse", med "nedholdende ild" eller "dekningsild" (selv om de begrepene også er misforstått her inne) og høyt ildvolum. Det er ikke bruksområdet til våpenet, og ingen har sagt det. Det jeg skrev var at det kan være greit at man har et våpen som kan fungere ifm klarering av rom. Konteksten der er da, at det er kjekt om skarpskytteren kan være en del av stacken dersom man må klarere seg frem til et område hvor de kan virke med våpenet - dette da til motsetning til en skarpskytter med en boltrifle, som ikke er effektiv i en sånn setting. Det er ikke snakk om at vedkommende skal være nr 1 inn i hvert rom.

Etter hvert ja, for å være innenfor kravet til krigens folkerett. De har nok tilgang på helmantel treningsammunisjon også, de har det til pistol.

Det er ikke Norma. Dette er en åpen anbudskonkurranse, og ammunisjonen er oppgitt i kravspesifikasjonen. Jeg har dog ikke anledning til å publiserer informasjon derfra.

"Lowest bidder......" Det begrepet kastes rundt, uten at folk skjønner hva det faktisk betyr. @M67, du skrev i et tidligere innlegg at du hadde erfaring med anbud fra en annen bransje; er myndighetene kundene deres? Jeg prøvde å forklare dette i et tidligere innlegg, men jeg kan gjenta: 1. Først stilles det krav til leverandøren, såkalte kvalifikasjonskrav. Dette er typiske ting som at man må være registrert i et foretaksregister, ha betalt alle skatter og avgifter, ha økonomi til å kunne gjennomføre kontrakten, faglige og tekniske kvalifikasjoner (erfaring fra tidligere tilsvarende leveranser, f.eks), QA/QC system, miljøledelsessystem osv. Så må man levere ESPD skjema, som er en egenerklæring om at firmaet ikke er dømt for visse ting, ikke konkurs eller i insolvensprosess osv. KUN leverandører som har dette i orden får tilbudet sitt vurdert. 2. Så er det den tekniske kravspesifikasjonen. Denne består av MÅ-krav og BØR-krav. MÅ-krav er minstekrav, som produktet må tilfredsstille, ingen vei utenom. MÅ-krav sjekkes enten gjennom dokumentasjonskrav, f.eks tredjepartstesting, eller så kan anskaffende myndighet teste selv, for å se om produktet faktisk gjør det leverandøren påstår. BØR-krav er ønskelige egenskaper, som kan gi ekstra poeng ifm vurdering av ytelse dersom man er over en terskelverdi satt på en egenskap. KUN produkter som tilfredsstiller alle MÅ-krav kvalifiserer til brukertester. 3. Sist er det brukertester, som gjennomføres for å få direkte tilbakemelding på hvordan "brukeren" oppfatter produktet. "Brukeren" er da en referansegruppe, sammensatt slik at man har et bredt utvalg av typer. Brukertestene styres gjennom en fastsatt testplan, slik at tilbakemeldingene som gis blir styrt for å kunne gi et godt datagrunnlag for sammenligning. Når jeg skriver styrt, så mener jeg da ikke påvirket for å få et spesifikt utfall, men at det er definerte ting det skal gis tilbakemelding på for å unngå irrelevante innspill; dvs ikke prosa. Etter dette gis de produktene som har gjennomført brukertester en score innen tildelingskriteriet "Kvalitet". Dette, sammen med tildelingskriteriet "Pris", danner grunnlaget for hvem som får kontrakten. Pris og kvalitet vektes forskjellig, avhengig av hva som er viktigst. Så, over til påstanden "lowest bidder". Dette begrepet brukes gjerne for å antyde at man har fått noe billig ræl. I noen settinger kan det sikkert stemme, men ikke når det kommer til denne typen anskaffelser. Der er som regel kvalitet vektet høyest, da det er viktigere enn kostnaden på materiellet. Hvis to produkter skulle fått lik score på kvalitet, så vil det være det mest økonomisk fordelaktige tilbudet som blir valgt, dvs det med lavest pris. Begge tilfredsstiller alle obligatoriske minstekrav, så det er ikke redusert kvalitet, selv om det ene tilbudet er billigere. Kan sikkert være noen preferanser her og der som var bedre/mer ønsket på det dyrere tilbudet, men kvaliteten iht kundens spesifikasjon er ivaretatt. Så ser man på fadesen med Steyr rifla, og tenker at det gikk jo ikke så bra. Nei, men slike ting skjer faktisk med leveranser fra tid til annen. Det er ikke da gitt at det er politiet sin feil, eller anskaffelsen sin feil. Man var bare uheldig med valget av leverandør og produkt den gangen. Det var slik med HK416. Det var en del "barnesykdommer" med den rifla når den først kom, som måtte fikses som del av en MTO. Jeg var en av de første som fikk HK416, rett etter det første instruktørkurset (min avdeling skulle til Afghanistan, og vi hadde oppsetting fra mars 2008). Noen brukere opplevde problemer med den justerbare gassblokken, ved at omstilleren vred seg om til lyddempet (S) når det kom nok kruttslam. Det var feil dimensjoner på pinnene til bufferen, ladearmhendelen og utstøteren på sluttstykkehode slik at de vandret ut. Det var en leveranse med dårlig kvalitet på den sekundære avtrekkerhaken, slik at den knakk og medførte utilsiktet flerskudd. Men, alt ble fikset ila ganske kort tid. I tilfellet med Steyr rifla så nådde man tydeligvis et punkt hvor man ikke var fornøyd med håndteringen av problemet fra Steyr sin side, tilliten til våpenet var erodert blant brukerne, og beslutningen ble tatt om å anskaffe nytt system. Så får man tro at PFT har tatt lærdom, og i den nye spesifikasjonen har minimert risikoen for at dette skjer igjen. Kommentaren om at det er fantasi og forestillinger som ligger til grunn for vurderingen blir litt søkt.

Problemet er vel heller at noen lar sin egen bekreftelsesfelle (confirmation bias) styre argumentene, fremfor å prøve å skjønne hva behovet til politiet er. Hva en organisasjon kaller et våpen spiller jo ingen rolle, all den tid det løser oppdraget det er tiltenkt.

Det er kun en type ammunisjon som brukes. Den bruker kuleteknologi som gjør at terminalballistikk etter gjennomskyting av spesifikke barrierer iht FBI sin ballistikk protokoll blir ivaretatt. Det er UEH sin faggruppe på skarpskyttertjeneste som har definert dette behovet. Hva gjør at du er bekymret for dette? Mener du at de ikke har kompetanse til å vurdere dette?

Glock 45 har G19 lengde sleide og løp, G17 høyde ramme og litt kortere dust cover. Den har kort rekylfjærstyring, samt mindre masse som veksler under rekyl. Kombinert med full size grep så er den litt mindre snappy i rekylen enn G17. Siktelinjen er ikke avgjørende her, og heller ikke så stor forskjell.

Ikke anskaffet G17 så vidt meg bekjent. Den er nok tilgjengelig på avtalen, men G45 er nok en bedre pistol å skyte med.

Norsk politi har valgt Glock 45.

Eh.....ja, det er jo det som er bestemt. Fagmiljøet i politiet (UEH) har definert et behov for en halvautomatisk skarpskytterrifle. POD har så gitt PFT et gjennomføringsoppdrag for å anskaffe dette. Derfor er kravspesifikasjonen på halvautomatisk skarpskytterrifle. Det er ikke noe alternativ i denne anskaffelse å tilby noe annet enn en halvautomatisk skarpskytterrifle. Og kommentaren om ammunisjon skjønner jeg ikke. Dette er ikke snakk om noen "spesialammunisjon". Da tar du ting ut av kontekst. Jeg har kommentert ift bekymringen noen hadde rundt .308 i tettbebygd strøk. Det handler ikke om ammunisjon som gjør at våpenet vil kunne slite med å veksle under bruk.

Tenk deg at du må være en del av en innsatsgjeng som må forflytte seg i en kaotisk situasjon, før du kommer til en stilling hvor du kan få overblikk og virke effektivt med våpenet. Kanskje det er greit å ha et våpen som kan fungere ifm klarering av rom osv. Dette handler ikke kun om skytingen, men anvendelighet i hele spekteret av oppdraget.

Det stemmer ikke. Glock sin 19X til MHS hadde manuell sikring. https://www.gao.gov/assets/b-414401.pdf

Jeg vet ikke hva kravspec var på denne. Var svensk politi som ledet anskaffelsen.

Norsk politi har valgt Glock 45 (pluss 43). Nå er det ikke sånn at Glock gjorde det vesentlig dårligere enn de to andre tilbyderne, det skiller 2,8 poeng mot SIG og 2 poeng mot HK, på kategorien "Pistol".

@lolinski Skal du svare på spørsmålet mitt? Du uttrykker bekymring rundt bruk av .308 i tettbebygd strøk, men hva baserer du dette på? Har du kunnskap om hvordan ammunisjon utvikles og testes, for politibruk spesielt?

La meg spørre; er du kjent med den teststandarden som de fleste profesjonelle ammunisjonsprodusenter følger når det kommer til utvikling av tjenesteammunisjon til politibruk? Hvilke faktorer de ser på, hvilke parametere de følger?

Tilbudsfrist er 4 sept, og estimert tildeling er uke 44. Anbudet består av 3 delkontrakter: 5.56 rifle 7.62 rifle Nattoptikk til 7.62 rifle Det er en vinner per delkontrakt, som da kan være samme leverandør på alle, eller forskjellige leverandører.

Det har ingen ting med raserende ild å gjøre. Og jeg tviler sterkt på at en MG som skyter fra åpen bolt med kort piperekyl skyter 1.5MOA.

Raserende effekt er noe som i praksis er meget vanskelig å få til, fordi det krever lav gruppering av maskingeværet, som igjen påvirker skuddfelt. Og det er ikke sjans at 6,5x55 oppnår dette ut til 2000m.

Våpenanskaffelser gjøres ikke i et vakuum. Ildkraft er en faktor Levetid er en annen - tror ikke løpet på et maskingevær tåler så mange skudd med 6.5, i hvert fall ikke så mange som 7.62. Jeg har brukt Minimi 5.56, MG3 og FN MAG i tjeneste, både i Norge (alle 3), Kosovo (MG3) og Afghanistan (alle 3). 800m eller 1400m er ikke så relevant, da ville jeg brukt andre effekter for å påvirke fienden. Raserende ild beskriver bestrykningsforholdet mellom kulebane og sikteinnstilling, slik at høyeste punkt på kulebanen ikke går over en stående soldat. Ikke sjans at det er fysisk mulig ut til 2000m. MG3 klarer det ut til 700m.

Jeg tror ikke du bruker raserende riktig, men det er en annen sak. SIG XM7 og XM250, med 6,8x51, kom ikke på bakgrunn av bekymring rundt "overmatch" i Afghanistan, men skulle dekke et kapasitetsgap mot en fiende med lik eller tilsvarende teknologi. Ildstøttelagets maskingevær er ikke det eneste våpenet mektroppen har tilgjengelig, så alt prat om å ha dårligere rekkevidde stemmer ikke. Videre så driver man oppdragsvurdering, hvor man tar høyde for kapasitetene fienden har, og tilstreber å planlegge operasjoner slik at fienden ikke får utnyttet sine kapasiteter - for eksempel rekkevidde på våpen. FN Minimi Mk3 har en oppgitt effektiv rekkevidde på 1000m. Men, nå er vi vel helt av tema her.

Ikke at jeg vet hva riflestigningen på MG-piper har med temaet å gjøre, men vet du hva kravet til riflestigning er på 7.62 rifla i dette anbudet?