Jump to content

Flatin

Members
  • Posts

    825
  • Joined

  • Last visited

Everything posted by Flatin

  1. Høres ikke helt urimelig ut det. Svjv har Weatherby garantert 3 skudd innenfor 1 moa, og brukt det i markedsføring. Hvem har gitt lignende garantier? 30 mm er ca 1 moa. Men det hadde vært interessant å sett testskiven(e). Selv om Sauer 202 er et ganske dyrt våpen, så er det nå tross alt "bare" et masseprodusert standardvåpen da. Med mange detaljer som ikke betyr en dritt for presisjonen. Pipa er det viktigste. Og der er ikke Sauer best i klassen. @Grevlingen1, jeg er ikke enig i at grunnlaget for reklamasjon bortfaller selv om løpet er gjenga for demper. Det er ikke snakk om herpetisering av løpet. Og skulle det være tvil så er det jo mulig å kappe av gjengepartiet og krone på nytt. Sauer skal være ganske vrange for å ikke gå med på det. De kunne jo selv få muligheten til å gjøre jobben. Evt. kunne konkurentene bruke argumentet MOT Sauer. "Nei, disse Sauer-greiene. De kan jo ikke engang gjenges eller kappes de".
  2. Sikkert bare spyfluelarver. Ekstra proteiner. Bon apetit!
  3. Hadde en lite hyggelig hendelse i helga. Hettepunktering i en 6,5x47. Lapua hylser, 123 gr A-max, CCI400, 37 gr N140, friflukten er 1,15 mm. Eksakt patronlengde har jeg ikke i hodet. Jeg bruker forøvrig et verktøy fra Stoney Point som settes på skyvelæret for å måle patronlengde, som så noteres i loggboka. Jeg har skutt 2-300 patroner med samme ladning. Jeg starta med Federal 205 tennhetter, men fikk en del kratring med disse. Derfor gikk jeg over til CCI400 som etter sigende skulle være noe hardere i metallet. Disse kratrer også, men ikke så mye. Rifla er ei kort Remington 700, originalt i .22-250. Onkel Google sier meg at kratring av hetter ikke er helt ukjent i disse. Jeg har vært skeptisk til denne kratringen og har vært litt forsiktig med å tyne trykket for mye. Sistnevnte kan sikkert diskuteres; Lapua oppgir 36,4 gr N140 for 123 gr Scenar, og jeg ligger da ytterligere 0,6 gr over dette. Men ikke skyhøyt over da. Kronografen sier 853 m/s. Det er ingen andre tegn til høyt trykk, hevarmen går lett, ingen merker i hylsebunnen, hettelommene er trange etter foreløpig 3 ladinger, hettene er ikke flate. Jeg har derfor gått ut i fra at kratringen skyldes dårlig tilpasning av tennål, og ikke høyt trykk. Men det er mulig jeg er litt optimistisk. Men når jeg nå studerer nye hetter, så ser det nærmest ut som om de har en bruddanvisning. Det er en liten sirkel midt på hettene, ca like stor som tennnåla. Noen hetter har noen små groper i det samme området. Det virker ikke særlig tillitsvekkende. Har noen andre sett noe lignende? Eller hørt om problemet? Når punkteringa skjedde så merket jeg umiddelbart at noe var galt, det var en slags ekstra lyd når skuddet gikk. Nærmest et lite knepp. Kula traff resten gruppa btw. Jeg summa meg et øyeblikk og så det sive røyk ut fra låskassa. Oj! Blåste jeg ei hette nå?! Hevarmen gikk opp som normalt, og hylsa ser ok ut. Men senter av hetta er fint stanset ut og ser ut til å ligge sveist fast lenger inne i hetta. Jeg stoppet selvfølgelig skytinga, pakket sammen og reiste hjem. Min første tanke var selvfølgelig å redusere ladning et par-tre hakk. Det hjelper ikke om alt annet er ok, hvis hetta ikke tåler mer. Jeg har drevet med hjemmelading i 20 år, og har hatt en og annen dristig ladning med dertil hørende flate hetter, tung hevarm, merker i hylsehodet, løse hettelommer etc. Men punktert hette har jeg aldri sett. Ikke engang den gangen hele hetta ramla ut og hettehullet blei kraftig utvida. Her er den punkterte hetta, sammen med ei ny med "bruddanvisning". Jeg har noen "Russerhetter" på lur. Husker ikke navnet på produsenten, og det står ikke på pakka. Tror de selges som Wolf i USA. De ser mye jevnere ut i metallet. Noen som har erfaring med dem?
  4. Flatin

    Hettepunktering

    From the album: Rifle

  5. Mekanisk verksted kan være så mangt. Det kan forsåvidt børsemaker være og.. Det viktigste er at de har erfaring med montering av lyddempere. Hvis de ikke har det, så hadde jeg kvia meg for å være prøvekanin.
  6. Din far og onkel, som er grunneiere, må da vite hva slags avtale de har? Og som grunneiere innehar de jaktretten, og kan i utgangspunktet gjøre hva de vil med den. Jakte selv, leie ut jaktretten, la være å leie ut jaktretten, la deg jakte der osv. Lite engasjerer bygdefolk så mye som elgjakt og multeplukking...
  7. Kulebanen beskriver formen, krumningen, som prosjektilet vil tegne. Treffpunktet kan du tenke på som retningen på kulebanen. Alt hadde vært lettere i vektløs tilstand, da ville kulebanen vært helt rett. Treffpuktet ville da vært i hvilken retningen denne kulebanen ville gå. Treffpunktet har forsåvidt bare med justering av siktet å gjøre. Kulebanen endrer seg ikke selv om du justerer siktet, men treffpunktet endrer seg.
  8. To kuler med samme bc og utgangshastighet vil få samme kulebane. Men det er ikke sikkert de har samme treffpunkt. Vekt og kuleform trenger du ikke tenke på, det er allerede tatt hensyn til når bc er oppgitt. PS. Det heter ballistikk. Ballestikk høres mest ut som en smertelig erfaring med veps
  9. Det har vært en del Woodleigh i hyllene hos Jakt og Friluft, til gunstige priser. Prøv å ring dem, kanskje de har uten at det står på nettsida.
  10. Må politiet se i bagasjerommet selv om de skal se varseltrekanten? Det går vel an å be dem se vekk et øyeblikk mens du finner den fram? Ikke at jeg har tenkt å prøve den taktikken, men hva hvis jeg hadde med et vitne i bilen, en kompis, la oss si Jon Christian Elden med et videokamera. Hadde det holdt i en rett at politiet kikker i bagasjerommet mitt på den måten?
  11. Lapua, ja. Ikke å forveksle med x47 basert på .222 Remington magnum
  12. @hillbilli77: Jepp. En 22-250 kan modifiseres til å ta "alt" med -06-hylsebunn, uten modding av sluttstykket. Min tar 22-250 , 6BR og 6,5x47 Hylsehodet er jo det samme, derfor går de alle. Men som du er inne på så vil det variere hvilke som vil gå i magasinet. Og lange patroner får ikke plass i magasinet, men vil antagelig fungere greit som enkeltskudd. Uten å ha prøvd, så vil jeg tro selv en 9,3x62 lar seg lure inn utkasteråpningen på en 22-250. Usikker på om åpningen er stor nok til å få hylsa ut. Kan ta ut hele sluttstykket evt. Upraktisk ja, men det lar seg gjøre.
  13. Er det type-S neck-sizer du da bruker? Type-S fullsizer skiller seg vel ikke fra andre fullsizere bortsett fra løs bøssing i stedet for fast mål på halsen? Disse diene fra Whidden er temmelig like type-S fullsizer, så vidt jeg kan skjønne. De reduserer diameteren på hele hylsa, setter skuldra tilbake, og reduserer diameteren på halsen. Andre vanlige fullsizere jeg har prøvd lar seg ikke bruke uten smøring,da går det tyngre og tyngre. Jeg har aldri dratt det så langt at hylsene setter seg fullstendig fast, men jeg tviler ikke på at de vil gjøre det. Graden av pressing avhenger av forholdet mellom kammer og die. Hvis kammeret er trangt, og dia rom, så vil kanskje ikke hylsekroppen være i kontakt med dia. Men da er det i praksis ei neck-sizer-die, og ikke en fullsizer. Forster bump-die fungerer slik, hvis jeg har forstått det rett. Jeg har aldri prøvd dem. Valget stod mellom Forster og Redding inntil jeg tilfeldigvis oppdaga Whidden. Jeg har Redding Competition-dier til 6BR, der har jeg stort sett bare brukt neck-sizeren. Det fungerer fint der, men hevarmen faller ikke ned av seg selv.Det samme gjelder med de patronene jeg har brukt Lee Collet. Det er en viss motstand på hevarmen, og det er ihvertfall ingen marginer for rusk og rask. Jeg har en viss (ubegrunnet?) frykt for å slite på låsklakkene med hylser som går trangt. Jeg vil heller slite litt ekstra på hylsene. De varer ikke evig uansett, og det gjør ikke pipa heller. Bytter jeg pipe så begynner jeg nok på nye hylser. Har ennå ikke byttet pipe til samme patron...
  14. Nå har jeg (forlengst) mottatt diesettet og tatt det i bruk. Kjøpte .287- .288- og .289-bøssingerfra Wilson. Vanlig stål, ikke noe fancy superharde coatinger e.l. Må uansett smøre hylsekroppen, så da ser jeg ikke poenget med "smørefrie" bøssinger. Endte opp med å bruke .288 Med .289 så kunne jeg såvidt klare å dytte kula lenger inn med håndkraft. .287 har jeg ikke prøvd. Antagelig er den overflødig, men den er nå alltids kjekk å ha i bakhånd. Kanskje jeg kan trenge mer kulehold på noen jaktkuler, eller kanske jeg ønsker å dreie halsene en tanke. Jeg har utstyret for det fra før, men valgte standardhals på denne pipa. 24" sort Lothar Walter btw, i passelig jaktprofil. Det er uansett ikke noe benkbørse, så tight-neck-kammer har neppe noen hensikt. Diene virker veldig fint laget. Gir skikkelig kvalitetsfølelse å skru på. Kulesetteren er, såvidt jeg kan skjønne,i eloksert aluminium. Med innmat i stål. Mikrometertoppen går akkurat passe tregt. Føles veldig riktig, uten noe skurring eller "snus i gjengorna". Sizerdia er i stål med fin finish, og veldig bra polert innvendig. Låseringene ligner Forster og Sinclair. Prikken over i-en er det medfølgende verktøyet for å måle headspace. Skrur det fast på skyvelæret. Det er første gangen jeg bruker slikt verktøy, men det blir ikke den siste. Kan vel nesten si at jeg kommer ikke til å lade noen patroner heretter UTEN å ha slikt verktøy. Fra før hadde jeg et sett med shims i ulik tykkelse for å kunne variere hylsepresset uten å mått flytte låseringen. Skip's die shim kit fra Sinclair, http://www.sinclairintl.com/reloading-equipment/reloading-dies/replacement-parts-amp-upgrades/skip-s-die-shim-kit-7-8-14--prod33197.aspx Satte opp sizerdia med .006-shimsen under låseringen, slik at hylsa presses 0,04 mm tilbake. Da kan jeg lett endre hvor mye jeg presser ved å gå opp eller ned med shims. Det varier .001" mellom dem. Stort sett anbefales det å sette skuldra tilbake .002-.003", men noen mener også .001-.0015 er passe. Etter nøye vurderinger og utregninger endte jeg opp på 0,04 mm. Noe som er rett under .002" Kritiske tunger vil kanskje ha det til at jeg valgte 0,04 mm fordi jeg ikke er i stand til å justere diene mer nøyaktig. Til det har jeg bare en ting å si: "Du er dum!" Dessuten er 7/8-14 veldig grove gjenger... For å teste hylsene i kammeret demonterte jeg tennåla fra sluttstykket. Skutte ikkepressede hylser har en viss lukkemotstand. De som er presset 0,04 mm går veldig lett, dog ikke så lett at hevarmen faller ned av seg selv. Satte en bit tape bak på ei presset hylse, da gikk den merkbart tyngre. Målte tapen til ca. 0,05 mm tykkelse. Elektrikertape måler forøvrig 0,1 mm, og gjør lukkingen veldig tung, men ikke umulig. Tok noen bilder under prosessen. Tilfeldigvis (?) er det full kontakt og enda litt til mellom die og hylseholder når den er innstilt for å presse hylsa 0,04 mm. Men med hylse i dia er det plutselig lysåpning mellom. Rock Chuckeren lar seg tydeligvis deformere den også. Målte kulekast med nye hylser og 123 gr A-max, og det var betydelig og godt synlig på øyemål. Det kom seg betraktelig etter at hylsene var skutt en gang. Det er fremdeles littegrann, men de verste patronene ligger rundt .004-.005, de beste er bedre enn .001 Hva det utgjør i praksis vet jeg dog ikke, og jeg har ikke tenkt å bekymre meg stort heller. Jeg følger rådet fra M67; test mindre, skyt mer.
  15. Flatin

    tom.jpg

    From the album: Rifle

  16. Flatin

    Rock Chucker

    From the album: Rifle

  17. Når du etter 15 år og flere ulike mobiler fremdeles bruker kompisens customkaliber som pinkode
  18. Er det et psykisk fenomen da? Lyden måles ikke høyere men den føles høyere?
  19. Flatin

    Første presse

    Ser jo ikke helt håpløst ut det da, ifølge ordboka: http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbo ... ok=bokmaal
  20. Hvor mye kan det være snakk om? Jeg skrur diene ned for hånd til de butter. Trekker til sånn passe som jeg klarer med fingrene. Det er vel sånn ca 0 nm Hvor hardt må en dra til ei 7/8-die før noe strekker seg nok til at det har betydning for patronene? Uansett, vha. riktig måleutstyr så har jeg full kontroll på hvor mye hylsene presses, og hvor dypt kulene settes. Hurtigkobling for diene hjelper ikke på mitt ladetempo ihvertfall. Finn heller opp en automatisk hettelommerenser.
  21. En svakt ladd .22-250 yter som en .223 , og har samme bunndiameter som .30-06 og 9,3x62.
  22. Ingen av de nevnte patroner har samme hylse som .308W (?) Hylsebunnen er lik, men ikke resten av hylsa. Så det er ikke sikkert .22-250 går så greit et magasin som fungerer for 9,3x62. Men det går an å teste ut på forhånd. Du kan sikkert tigge noen dummypatroner av noen her. 6BR går ihvertfall IKKE i magasinet. Den er omtrent en halv 9,3x62
  23. Kan det være at han egentlig mente at han ikke ville selge Lee medmindre han fikk bedre betalt for det? Sprøyt! 50-100 skudd i timen går helt fint, hvis det er det om å gjøre. Hvis du ikke skal ha mer enn 50-100 skudd i året så er det bedre å kjøpe ferdigammo. Ihvertfall i .30-06 Det er ikke alle som har like lett for det... Selv om Lee kanskje ikke oser av kvalitet, så fungerer det helt ok. På den annen side er skyting såpass dyrt at det kanskje ikke er det helt store poenget å skulle spare noen få tusenlapper på ladeutstyret. Det spørs jo hva utgangspunktet ditt er. Hvis du har ei fin rifle med god optikk, så blir ladeutstyret bare en dråpe i havet. Ankepunktet mitt er at hvis du skal ha noe skikkelig bra, så hjelper det ikke å velge RCBS framfor Lee. Du ender opp med å måtte plukke komponenter individuelt. Hvis jeg måtte prioritere så ville jeg heller lagt penger i diesettet enn på resten. Standarddiene fra de fleste er noe simpelt ræl. Det hjelper ikke med all verdens fine presser, vekter og kruttmål hvis ikke diene er topp. Derimot blir det veldig bra patroner i bra dier selv om du bruker ei billig aluminiumspresse fra Lee. Forutsatt at du bruker gode hylser (Les Lapua) og bra kuler. Og en god ladning. I ei god pipe. Osv...
  24. Fordeler i forhold til .308W avhenger av bruken. Som skadedyrspatron er den suveren. Lette fragmenterende kuler i ekstrem hastighet. Veldig behagelig rekyl gjør den lett å skyte presist med. Om du lader selv så kan du skreddersy ladninger til kråke eller rådyr. Eller lette ladninger på .223-nivå til trening, jaktfelt etc Det er andre alternativer også. 6BR, 6XC etc 6BR gjør omtrent alt en .22-250 gjør, bare bedre. Mater ikke like bra fra magasin, om det er et poeng.
  25. @ Skyttergutt, Hva godt Ågotnes har gjort kan ikke den gjengse tv-titter vite noe om. Jeg aner ingenting om fyren, tror ikke jeg har hørt navnet før heller. Det eneste jeg vet om saken er hva jeg har sett av klipp på nettet, og seinere lest i denne tråden. For meg framstår han som en skikkelig sur grinebiter, og det inntrykket tror jeg veldig mange andre uinnvidde også har. Og da hjelper det ikke om han måtte ha aldri så rett. Hvis jeg setter meg inn i saken så er jeg kanskje til og med enig med han. Som dere skjønner følger jeg ikke mye med på baneskyting eller LS, men det kan jo være greit å høre hvordan dette ser ut fra yttersida også. Sikkert ikke alle baneskyttere som har hørt om Daniel Ricciardo heller, selv om han er et hett navn i en forholdsvis stor tv-sendt sport.
×
×
  • Create New...