nes

Tipper at en god bandhund vil bedre dine odds betydelig om du vil investere tid og penger. Jakter selv i et vanskelig terreng , der jeg aldri har sett hjort uten hund. 3 hjorter i år. Anbefales.

Om linsekvaliteten er lik , så ville jeg valgt den med størst lysopning for å ha mer å gå på i skumring,-når som kjent de fleste skuddsjanser dukker opp.

Mener du med dette å si at storbukkeeffekten gir hele 3 uker tidligere brunst ??

Til eies: Hvor har du fra at storbukker kommer tidligere i brunst? I en artikkel fra 2008 så skriver Langvatn at han har funnet ubetydelige og tilfeldige forskjeller mellom årsklassene ( Untatt åringene) når det gjelder starttidspunktet for brunsten. Hva er kilden for det du skriver? Til Mork: Om forskjellen i brunststart er målt opp til 5 dager så er vel teorien på ingen måte avskrevet? Hvor store utslag hadde du egentlig ventet deg?

Har selv 35 whelen i remington 7600 carabin. Har til nå brukt 250 nosler p i 695 m/s. Mailet til Nosler i USA om stabiliseringsproblemet. Fikk til svar at denne kombinasjonen ville være stabil nok til skikkelig ekspansjon ut til 225 m. Ser også ut til å stemme på middels stor hjort. Har noen erfaring med dette? Bør jeg i stedet gå over til butte kuler som vel er kortere og lettere å stabilisere ifølge Greenhills formel. Vil f. eks Hornady 250 gr fungere bedre? Forøvrig er 7600 egentlig en boltrifle med frittliggende løp. Med tunet avtrekk er den derfor mer presis enn jeg kan utnytte. Anbefales med kort lyddemper.

Om du hadde lest litt mer om hjort på NZ, så ville du også sett at ulike undersøkelser om tvillingfrekvensen, viser at den ligger på 0,1-0,7 %. Alstå slettes ingen umulighet.

Ut fra denne diskusjonen kan man få intrykk av at det er relativt lett å skyte storbukk. Stemmer dette? Hvor ofte har debatantene her gode skuddsjanser på storbukk?

Mener du med dette å si at at du sitter inne med en annen, - og bedre kunnskap, enn Solberg?

For den som måtte være interresert i litt oppdatert kunnskap om dette temaet, så vil jeg anbefale å lese hva seniorforsker i NINA, Erling Solberg, sier i artikkelen "Jaktseleksjon hos hjortevilt" i bladet Jakt Nr 3 fra 2009. Det ser ut til at han toner ned hele problematikken med jaktseleksjon. Antar at han har dekning for det han sier.

Er det noen som vet hvilket rykte 35 Whelen i pumperifle har i denne sammenhengen,- som bjørnebørse?

Som en avslutning vil jeg få få sitere C E A her på nettstedet: Den som har skutt ett dyr vet alt osv

Dette spørsmålet (og kanskje også flere andre) ville en lignende forskning kunne ha gitt svar på,-om ikke våre "eksperter" hadde vært så skråsikre at de ikke ser behovet for mer viten. Det sjelden at forutintatt skråsikkerhet fører verden framover.

Seawolf Mener du med ditt svar å si at din synsing er så pålitelig at noen forskning - som den danske -er unødvendig?

Kanskje ikke så særlig smart at vi mange steder nå har hatt jaktid fram til Jul. Danske rådyrforskere har funnet en klar negativ effekt av at rådyra senhøstes må bruke av fettlagret sitt til jaktstress. Norske vintre er generelt hardere enn de danske og hjorten har en uheldigere timing av brunsten,- slik at denne effekten ,logisk sett, bør være større i den norske hjortestammen. Disse forskningsresultatene ser imidlertid ut til å prelle av på våre hjemlige "hjorteeksperter",- de er såre fornøyde med sin egen synsing og ser ingen behov for forskning som den danske. Vilken verdi vil for eksempel rigorøse bestandsplaner ha etter en slik vinter???

Er det noen som vet sikkert om Husquarna Rolling Block 67/89 i 8 x 58 rd er registreringspliktig?

Til Vestlandsjeger. Angående straffereaksjoner så skriver Seksjonssjef Terje Bø i Direktoratet at feilskyting på dyr, tildelt etter § 15 ,alltid skal få en offentlig reaksjon, - mens feilskyting etter bestandsplan kan bli et sivilrettslig oppgjør mellom jeger og grunneier. Her på Kammeret har jeg også sett ivrige diskusjoner om de beste "henrettelssesmetoder" av feilskyttere. På bakgrunn av Professor Langvatns dokumentasjoner om utbredt overlapping i utseende mellom dyrekategoriene , må det da være lov å hevde at forvaltningen kommer i et noe underlig lys. Eller som Langvatn selv skriver: "Selv meget erfarne observatører kan ta feil i slike situasjoner, og det kan være grunn til å spørre om straffereaksjonene knyttet til lovverket angående feilskyting alltid har vært rimelige."

Til Gundog. Kalmarmodellen har som utgangspunkt at elgstammen der var i ferd med å forsvinne (2001),-det motsatte av situasjonen for hjorten på Vestlandet. Man fredet da all elg i 4 år og felte bare kalv det 5. året. Første ordinære jaktår var 2007. Det legges nå opp til en storstilt kalveskyting. Elgoksen gjennomfører parringssesongen etter prinsippet om seriemonogamier,- dvs. oksen rekker over færre kyr enn hjortebukken som samler harem. Velfødde elgkyr i sine beste år har en betydelig prosentandel tvillingfødsler. Dette gir flere kalver å ta av, og tapet av bare den ene kalven betyr også mindre problemer for juret. Samlet gir dette så mange ulikheter mellom elgen i Kalmar og hjorten på Vestlandet at jeg tror man skal være forsiktig med noen direkte overføring. Jeg noterer ellers at forvalterne i Sverige heller ikke er opptatt av begrepene produksjonsfor og vedlikeholdsfor,-som er av de mest sentrale begrepene for kjøttprodusenter som må oppnå best mulig lønnsomhet. Jeg vil også tro at stor kalvefelling vil gå utover elgstammen dersom de må dele mer og mer med ulven. Alle hjortedyr starter som kjent sin karriere som kalv. Det jeg ellers ser er at opplegget føder et stort byråkrati med straffereaksjoner ved feilskyting etc. På tråden om kalvefelling på hjort er det forøvrig ingen som har forsøkt å fortelle meg hvorfor Professor Langvatn blir oversett av forvaltningen når han påpeker det urimelige i norske straffereaksjoner for feilskyting,- dette med bakgrunn i hans dokumentasjon av den store overlappingen i utseende mellom f, eks. kalv og eldre hunndyr.

Om jeg tolker deg riktig her , Vestlandsjeger, så er forskriftene om storstilt felling av hjortekalv innført uten at forvalterne på forhånd har gjort noe som helst regnestykke om ressursutnyttelsen? I så fall er min mistanke om nivået i forvaltningen bekreftet.

I en kunnskapsbasert forvaltning, så er det vel makthavernes plikt å legge fram "objektive" regnestykker som begrunnelse FØR de kommer med nye lovregler. At Gundog ikke har sett noe "objektivt" regnestykke om kjøttøkonomi , etter årtier med kalveskyting, viser nivået forvalterne ligger på. Kanskje kan han utfordre dem til å komme med det nå??? Venter i spenning.

Takk for tipset!

Jeg prøver meg en gang til: Er det ingen flere av ekspertene her på forumet som kan tenke seg å ofre litt tid på å fortelle meg hva de mener om alder og opprinnelse på hele , - eller deler av denne rifla? Ville vært veldig takknemmelig for det.

Synes det rart at disse pumperiflene ikke er mer populære i forhold til bøylerifler. Disse pumpene er jo egentlig boltrifler med frittliggende løp. Avtrekket kan tunes av kompetent børsemaker til god drillingstandard. Ved vanlig liggende skyting kan jeg ikke se noen forskjell i presisjonen i forhold til mine andre rifler. Jeg vet at det norske landslaget i skyting på løpende hjort brukte de. Er det noen som vet om de også har vært brukt til jakt på sintere vilt som villsvin og bjørn?

Har hatt denne liggende i mange år. Kjenner ikke opprinnelsen. Løpet ligner utvendig helt på løpet på den musketten som er avbildet nederst på sidene 120/121 i boken "Våpen i Norge", hva gjelder ornamentering og forsikte. Baksiktet ligger nå litt lengre framme, men det er merke etter et eldre sikte lengre bak. Lengden på løper er 100 cm. Innvendige mål er 15,9 0g 16,7 mm målt henholdsvis mellom bommer og mellom rifler. Den har nå perkusjonslås, men det er tydelige merker etter eldre låser. Alle beslag er av jern. Kan noen si noe om alder og opprinnelse på de ulike delene ut fra vedlagte bilder på linken? Er det noe som kan eller bør gjøres med dette våpnet? Link: http://rifle.tittentei.com

Gundog Kom desverre ikke inn på de svenske sidene , men har fått lest de 3 norske sidene du viser til. For meg så ser det ut til at norske hjorteforvaltere ikke er særlig opptatt av ressursutnyttelse og kjøttproduksjon. Når de snakker om produksjon så ser det ut til at de bare tenker på koller som produserer kalver. Jeg kan i alle fall ut fra dette se at de ikke tenker på kalvene som de (knepent) mest effektive kjøttprodusentene. Andre får se om de er enige i denne konklusjonen. Et annet interresant tema, er det Professor Langvatn skriver om på siden 2540 om den store overlappingen i utseende mellom kalver og eldre hodyr. Han nevner og så andre kategorier av dyr som det kan være vanskelig/umulig å skille mellom. Han skriver: Selv meget erfarne observatører kan ta feil i slike situasjoner, og det kan være grunn til å spørre om straffereaksjonene knyttet til lovverket anngående feilskyting alltid har vært rimelige. Også i andre sammenhenger har han påpekt dette problemet. Kan noen forklare meg hvorfor Langvatn ikke blir tatt hensyn til i lovverk og forvaltning på dette punktet? ER det noen i landet som har mer erfaring enn han her?

Gundog Kunne du tatt deg bryet med å fortelle hvor jeg kan finne de forskningsartikklene du sikter til? Evt på PM. At man kan øke produksjonen ved å slakte de beste produksjonsdyrene strider mot det meste jeg har sett-så langt.