nes

Har lest litt om 338 norma magnum og 64 nosler, men er fremdeles bare på fantasistadiet.

Har selv en M 59 i 30 06 og har tenkt langhold med denne. evt med kaliberbytte. Er det noen som vet hvor lange patroner magasinet kan håndtere?

Takk for svar angående 38040. Den ble funnet nedgravet like etter kapitulasjonen i Gudbrandsdal i 1940, gjemt på løa og ble jaktgevær med nytt løp med bajonettklakk etter krigen.

Takknemmelig for å få vite noe om steyr 38040 sin historie

Ladeboka 7 angir 1/100 mm forskjell i diameter mellom 10,75 x 68 og 404 Jeffery (hhv 10,75 og 10,74) Betyr dette at man uten problemer likevel kan bruke kulene om hverandre i de 2 kalibrene??

Har selv i flere år brukt Nosler-P i 250 gr. i noe lavere v0 på 705 m/s. Gir fine slakt og perfekt virkningi denne hastigheten.. Flat kulebane pga høy BC. Anbefales

Ser nå at NINA publiserer en rapport om at det er liten produksjon av unger hos kongeørn i Nord-Trønderlag.- Dette med hjelp av "lokale ornitologer". Er dette noe man tror på der oppe,- eller disse ornitologene bare "bukken som passer havresekken" som kjemper for sine egne interesser?

Bruker 65 gr norma 202 og Norma hylser til nosler part 300gr. Brno 602 med standard løp ( 63,5 cm ? ) Noen med erfaring eller Quickload som kan si noe om fart og trykk her?

Hvor..? Tenker du på de angivelige 3 dyrene i Forelhogna..? De ble vel observert i oktober..? Og observanten kunne meddele at det var et voksent dyr og 2 valper... Godt gjort på noen hundre meters avstand.... Meg bekjent så er valpene av lik størrelse som voksne på denne tiden av året. Og, skulle denne observasjonen være korrekt så snakker vi revir..? De er ikke observert siden, og min kontakt har konkludert med hunder... Hvor er det ellers observert ulv i villreinområder? Ved bruk av kikkert er det kanskje ikke noen umulighet å se størrelsesforskjell. 5 mnd gamle hundehvalper er i alle fall ikke utvokst, de er både spinklere og lavere enn fullt utvokste individer. Støtter ellers Wolvwrine i at rovdyrentusiasterne synes å være overrepresentert i forskning og forvaltning. Da DN ble beskylt for å drive sabotasje med å forsinke skadefellingstillatelser, hadde de følgende svar: " Vi saboterer ikke. Det er "systemet" som er slik". Men hvem er det så som har laget systemet??? DN????

At man har DNA til alle flokkene i stammen sier vel også sitt om ressursbruken i forvaltningen. Wabakken & co har det sikkert kjekt, --- men på bekostning av viktigere samfunnsoppgaver??

Til Østerdøl. Problemet med inneavl er vel at den sørskandinaviske ulvestammen er nesten helt isolert, - den har så vidt jeg vet bare fått inn nye gener 2-3 x siden 1983. En litt spesiell forståelse av genetikken er det vel også at man motvirker noen inneavl ved å la dyr med like gener løpe fritt fram og tilbake over grensen, - det er hele tiden de samme inneavlete genene det dreier seg om. Kvasivitenskap??? Det sier også sitt om dem som bruker dette påskuddet til å gå mot rovdyrforliket om at skadegjørende ulv utenfor sonen skal felles raskt.

Noen spørsmål her: Finnes det eksempler på at de organisasjonene du nevner har støttet fellingsvedtak og lovlig jakt? Det jeg har oppfattet er at de protesterer, anmelder og forsøker å sabotere lovlig jakt helt rutinemessig. Hva er den strikte definisjonen på et streifdyr? Hvordan dokumenterer man at det er streifdyr ? Inneavlsproblematikken er også interessant. I de ulveflokkene som nå dukker opp i Tyskland og vestover, er det ingen inneavl,- dette er naturlig spredning av en art som er i vekst. Den skjer langsom migrasjon slik at de hele tiden får påfyll av gener fra baktroppene .Dette er naturens egen mekanisme mot inneavl. I følge genetikeren Hans Ellegren så stammer den sørskandinaviske stammen fra et par Latviske ulver som i 1983 "tilfeldigvis" møttes sør i Skandinavia etter å ha løpt 1000-1500 km i et ulvetomt område som var fullt av mat. Det første påfylt av gener kom først med ett enkelt individ 8 år senere. Dette gir skjellig grunn til mistanke om prosessen ikke var naturlig.

Engelskmennene har et godt uttrykk :" A fool and his money will soon come apart". Håper ikke at du argumenterer mot en fornuftig bruk av våre felles midler?

Interessant at nhd trekker inn reindrifta. I følge Høyskolen i Nord Trøndelag så er rovdyrtapene nå så store, at hele den sør.samiske kulturen står i fare. Er dette en pris ulvetilhengerene synes landet skal betale for at de skal få dyrke sine romantiske drømmer ?

Er det noen som kan fortelle oss hva det norske ulveforvaltningen koster skattebetalerne? I Sverige har jeg hørt at det er Jungseletispa som har den største prislappen ( ca 5 mill?).

Det er i alle fall ugjendrivelig at ulveelskerne har et tvangsmessig rituale med å påklage alle vedtak om ulvejakt og anmeldelse av alle som feller ulv.

Til nhd sitt innlegg; Om nhd er interessert i temaet så vil jeg anbefale at han leser i gamle bygdebøker om hungerepidemier gjennom århundrene. De er tett knyttet til ulveperiodene vi hadde først på 16-17 og 1800 tallet. Før ulvene forsvant igjen, tømte de landet for det meste av hjortevilt i tillegg til fattigfolks husdyr. Våre forfedre var kanskje ikke helt idioter da de investerte sine knappe ressurser for å bli kvitt ulven. Dagsaktuelt er det han kan Google fram fra "Sibirian Times" som skildrer ulveplagene der. Dagens norske ulveelskere har kanskje vært mette for lenge til å forstå denne problematikken. De synes å ha en klippefast tro på at billig mat vil flomme inn over landets grenser i all framtid. Med bare 3% av arealet dyrkbart så er det næringsrike graset i høyfjellet den viktigste kilden vi har til matproduksjon på fastlandet. Som bonde kan kanskje nhd forstå problemene med administrere en døgnkontinuerlig vakt i hele den norske fjellheimen. I gamle dager var det fattigfolks skoløse barn som fikk denne jobben. De opplevde neppe den samme romantikken med ulven som dagens ulveelskere

En kjapp liten googlerunde viser følgende om ulvens situasjon i Eurasia; Sist vinter hadde 2 republikker i Sibir proklamert unntakstilstand pga stor ulvebestand. Det er nå ca 20 ulveflokker i Tyskland. Det er videre ulv både i Danmark og Holland. I Frankrike er bøndene i harnisk pga skader på buskap av ulv,- de vil ha hjelp av militære mot ulveplagen. Utryddingstruet?????

Med så mange aktive åtejegere inne, så er det hanskje noen som vet rekkevidden på eldre "Mikkel" revevarslere?

Er det noen som vet hvilke remedier som vanligvis blir brukt som støtte ved avleggelse av prøven?

Om prøven står det omtrent følgende; Serien kan skytes med støtte , men ikke i skytebenk eller liggende. Kan man da skyte liggende uten støtte? Evt. hvordan arrangeres den? Noen som vet?

Kan jeg kuppe tråden med å spørre om noen kjenner historikken med baneskivene like etter krigen? Størrelse på skive og sikteblink for normalskivene for de ulike hold?

Prøvde den i fjellet med en vanlig sovepose inni, - uten liggeunderlag- i forrige uke. Vannflaska nærmest beinfrosset om morgenen. Hadde det behagelig.

Vil her gjerne gjøre debatantene oppmerksom på at professor Rolf Langvatn har gjort en stor undersøkelse om gjenkjenning av ulike kategorier hjort. Hans konklusjon var at man har så stor overlapping i utseende, at en slik gjenkjenning i praksis er umulig. Merkelig at forvalterne ikke kjenner til denne undersøkelsen,--- eller er det bare for å sysselsette seg selv,og rettsapparatet, at de finner opp slike regler?

Er det noen som vet størrelsen på sikteblink og skive som ble brukt på 600 m av DFS etter krigen? Hvilket program ble skutt?