nes

Eies Du husker nok rett her. Forbrenningen øker med forholdet mellom kropps-overflate og kropps-vekt,-- og dette forholdet er størst hos små dyr. Tatt i betraktning kalvens store tilvekst det første året, blir dette likevel bare en marginal ( og minkende) faktor. Den mest økonomiske slaktealder ligger et sted der vekstkurven flater ut. Hos sau ligger denne på ca 5-6 mnd,- mens den hos hjort og storfe(?) ligger på ca 16 mnd. Gundog. Av ditt svar ser jeg at man i norsk hjorteforvaltning stort sett bare "tror" og "mener". Som jeg skrev tidligere i denne tråden så er ikke dette så nødvendig i år 2009. De siste årene har det internasjonalt strømmet på med forskningsresultater både fra tam- og vill hjort. Mye av dette er svært dårlig nytt for vår hjemlige maktelite;- mye av deres argumentasjon kommer i et noe underlig lys. Tilfredsheten med egen "tro" og "mening" er imidlertid så stor at all ny viten ser ut til å prelle av. Heller ikke så de poenget med noen egen forskning før de opnet opp for vinterjakt. Vi går spennende tider i møte.

Litt "halvkvedete viser" her, gundog. Fint om du legger fram det "du har fått med deg" mer enn andre. Hjortekalven er faktisk hakket mer effektiv kjøttprodusent enn selv drektige koller. I land med bedre klima enn oss har man med spesialfor greidd å få lønnsom slaktealder på hjort ned til 12 mnd. I følge Solbraa så gjelder dette regnestykket også for elg.

Kanskje Gundog her burde sette seg litt inn i det relativt enkle reknestykket om vedlikeholdsfor og produksjonsfor, dersom man skal se på hjortestammen som en ressurs som bør utnyttes best mulig. Dette viser at det er kalvene som produserer mest kjøtt pr. forenhet. Neppe tilfeldig at de fleste hjorteoppdrettere her i landet slakter hjorten ved ca 16 mnd. alder - de er avhengige av dette reknestykket.

Firmaet er Leupold sin representant i Europa og heter Gerate-service & Montage Harald Ros Coburger Strasse 71 98673 Eisfeld Germany E-mail Harald Ros@t-online.de De skiftet retikkel for 60 Euro,- bare brøkdeler av hva det ville kostet ved innlevering her i Norge. Lykke til!

Takk til Poacher for hjelpen!! Tror jeg skal bli fornøyd med dette siktet, - nå som jeg har et bra retikkel.

Har hatt dette siktet liggende i nesten 10 år pga retikkelet var for tynt til jaktbruk. Jeg har nå hatt det i Tyskland og fått skiftet til tysk nr 4 retikkel. Siktet har tårn med kneppinstilling. Er det noen som vet hvor mye hvert knepp flytter treffpunktet på 100 m? Hvilken kvalitet er det er på dette tårnsystemet?

Svar til GUNDOG: Rådyr og hjort har faktisk god del felles, bl. a. så er de begge drøvtyggere. Det jeg vil peke på er at forvalterne uten videre starter vinterjakt uten kunnskap om problemet. Når det gjelder hvor fort man kan felle dyrene , så vil dette blant annet avhenge av hvor komplekse regler for jakten forvalterne presterer å lage. Hjortejakt er som kjent vanskelig. Fram til nå har forvaltene vært svært så flinke til å finne på regler som gjør den vanskeligere.

Mye ekspertise på hjorteforvaltning på denne tråden. Desverre virker det som om de fleste bygger sin ekspertise på synsing og meninger. Vi skriver år 2009 og da burde det kanskje være mulig å få litt hjelp av vitenskapen også når det gjelder hjorteforvaltning. Jeg leste nylig i bladet Jakt om hva danske rådyrforskere har funnet ut om dyras energiforbruk under jaktstress. Rådet de gav til jegerne etter dette var ganske klart; Skyt de dyra du skal ha så raskt som mulig ,og la resten være i fred, dersom du vil ha en frisk og produktiv stamme. Dersom dette gjelder også for norske hjorter, så virker det lite smart å jakte på dem halve vinteren igjennom. Slik forskning kunne også vært gjort i det rike Norge, om bare noen i forvaltningen hadde oppdaget problematikken. Min mening er at dette ville gitt mer matnyttig kunnskap enn de pågående merkeforsøk.

Er det her på kammeret som har noen formening (beviselig eller synsing) om kikkertsikter som er mer motstandsdyktige mot dugg enn andre? Er f. eks fast forstørrelse bedre enn variable? Avhenger det mye av prisklasse?

Har fått dugg i min Schmidt & Bender,- 2,5-10 x 56, som jeg kjøpte i 1987 og som har vært nærmest perfekt fram til nå. Noen på forumet som har gode råd?

Til svar fra Mork Ser at uenigheten om forvaltningen nå koker ned til spørsmålet om å skyte mordyret fra kalven. Ikke så vanskelig å være enig med Mork om dette. Et problem kan det imodlertid være at det ikke alltid er så lett å kartlegge slektsforholdene til hundyr man får skuddsjanse på i skogen. Om Mork har en enkel løsning på dette problemet, vil nok mange bli glade. Både Mork og Vestlandsjeger skriver som om det det er dokumentert at tildeling av frie dyr øker dette problemet. Stemmer dette? I så fall hadde det vært å ønske at de legger det fram. Beskyldningene om kortsiktighet og tvilsom kvalitet på jegrene i nabovaldet blir ikke nevnt i svaret, og kan vel anses som annulert. Dette er kanskje like greitt, slike beskyldninger mot naboer i åpne fora på nett bidrar neppe til økt fred og fordragelighet på bygdene. Jeg får i svaret vite at Lucasen er viltforvalter og at han bygger på raporter om observerte beiteskader. Det som ikke kom fram. er hvilken er hvilken kunnskap og kompetanse Mork bygger sin uenighet på. Hvilket grunnlag har han f.eks for å si at nabovaldets totalfredning for 4 år siden var bedre forvaltning enn dagens ? Høres noe merkelig ut.

Ser her at Mork gjerne vil ha et ord med i laget i nabovaldet fordi de der har en "feil" forvaltning. Det kunne da være av interesse å høre hvilken dokumentasjon han har for sin "riktige" oppfatning. Han fyrer også av en salve mot "Lucassen" (hvem nå det måtte være), som han tydeligvis er sterkt uenig med om bestandsstørrelsen. Hva bygger de to herrene på her når de er så uenige om samme sak? Imøteser en utredning fra Mork om disse to spørsmål.

Om det er mulig , så hadde jeg vært glad for hjelp fra ekspertisen på denne tråden til å identifisere en ukjent patron som jeg fant i min avdøde fars ladesaker. Diameteren på kulen lengst inne er 14,25mm. Samlet patronlengde er 133,6 mm.Hylselengden er 99 mm. Hylsen har et typisk magnumbelte som når 10,1mm oppover hylsen. Diameteren på beltet er 21,6 mm. Bunndiameteren på hylsen er 20,4 mm. Hylsen har en veldig slakk skulder, nesten som en 300. H&H. Hettelommen er ca 8mm. Tipper dette er noe han har hatt liggende fra krigen. Er det mulig å ufarliggjøre denne saken og samtidig få vekk irret. På forhånd takk!

Jeg har fått god presisjon i min Remington 7600 pumpekarabin (18 1/2 toms løp) ved å lade 53 gr. Norma 202 bak Nosler -p 250 Gr. Behagelig rekyl med Hausken standard demper. Dette er en ladning litt under Ladeboken. Kronografen er pt. sykemeldt. Kan noen hjelpe meg med å anslå hvilken utgangshastighet jeg får her? MVH nes