SofaBamse

Pripyat: I prinsippet greit når man er bekymret for det rettslige etterspillet, men som Jegermeisterns historie illustrerer kan det kanskje være viktigere for de med små hunder å ha kontroll dersom man vil beholde dyret?

 

Jegermeistern: Spock og Luke

 

Det viktigste er å ikke påføre andre skade, at din egen hund er dum nok til å yppe seg med store hunder for stå for den, og din regning. Det blir litt som med ansvarsforsikring, hensikten bak det pålegget er å i første rekke sikre at andre ikke er skadelidende som følge av dine disposisjoner. Dine egne utgifter og økonomiske vern er sekundært, og du er på samme måte beskyttet ved motpartens ansvarsforsikring skulle du ende opp som fornærmet.

 

Som Jegermeistern illustrerer med sitt eksempel, hadde han nok vært betydelig mer indignert om naboen hadde hatt en Dogo argentino som reiv opp begge bikkjene hans, enn i dette tilfellet at en idiotisk liten bikkje ble overmodig og måtte bøte med livet som resultat.

 

Jo større hund, jo større ansvar.

Poenget mitt var at man kanskje har like mye ansvar i begge ender, hund er hund. Om den store hunden føler seg truet av den lille (ikke at jeg forstår hvorfor, men jeg er ikke hund) så er jo ansvaret for den lille hundens truende oppførsel helt og holdent på eieren av den lille hunden.

Ja, en eier av en stor hund blir stilt ansvarlig. Men det er ikke derved sagt at eieren av den lille forhenværende hunden ikke er ansvarlig for at situasjonen ble slik den ble. De med store hunder må holde dyrene under kontroll for å hindre direkte skade på andre eller deres dyr. Men, de med små hunder må vel like mye sørge for at dyrene ikke skaper en situasjon der en stor hund som aldri har vist noe tegn til aggresivitet plutselig river Fifi i filler, noe som vil påføre eieren av den tidligere snille hunden et unødvendig stigma og belastning (samt tap av en kjær turkamerat). Et tap som jeg i en slik situasjon (når gangen i hundekommunikasjonen er kjent, altså en gitt hypotetisk situasjon som kan oppstå uten at vi vet hva som har hendt) vil legge ansvaret for på skuldrene til eieren av den lille hunden som ikke var oppdratt.

Selv små hunder kan med litt flaks (evt. uflaks) påføre et menneske skader som kan være dødelige uten behandling. Terrieren til svigerfar har både tenner og styrke til å ta pulsåra i håndleddet mitt. Så ved nærmere ettertanke kan jeg forstå hvorfor selv en dobermann kan bli tatt av dage av en mindre hund om flaksen vil det.

Om setningene ikke gir mening, si ifra heller enn å anta hva jeg mener. Det ble litt krøkkete.

Edit: For å klargjøre hva jeg mener: Uavhengig av det strafferettslige ansvaret, mener jeg at enhver hundeeier har ansvar for å oppdra hunden slik at den ikke fremprovoserer farlige situasjoner. Strafferetslig kan man aldri bevise at den lille hunden sa stygge ting om moren til den store.

Da måtte jeg vel enten ha ekstremt hurtigbrennende krutt (C4? ) eller et løp på lengde med Schwerer Gustav. Hadde jo blitt underholdende det (Hvor får man fenghetter til slikt da?)

For den som kjeder seg kan jeg opplyse om at også Storm-klassen hadde en 76mm-kanon fra Bofors foran og en 40mm Bofors bak. Siden far min ikke hadde noe med fregattene å gjøre (det er vel Oslo-klassen det er snakk om?) så vidt jeg vet, men derimot var maskinmann på en av de små klassene, så vil jeg tippe at det kan være noe slikt.

Og fordi løpslengde ble nevnt: 76mm'en hadde nominell lengde på L/50 (3800mm), og 40'n på disse båtene var L/70-varianten.

Gere: De er ikke mine, men om gamlingen skal rydde i sommer kan det bli aktuelt å avhende de. Blir i tilfelle ny tråd.

Takk for hjelpen =)

Far min tok med seg hjem noen kanonhylser da han var i kongens klær et sted sent på 70-tallet, med planer om å lage lampesokler av de. Det ble aldri, og de står der fremdeles. Er slikt noe verdt?

Det er snakk om en fire-fem lange smale saker, kaliber i området 40mm. Han var i marinen, så jeg vil tippe det er en skipskanon. I tillegg er det et par større hylser, kan vel være en 100mm eller deromkring. Litt bulker er det, men ikke noe katastrofalt.

Pripyat: I prinsippet greit når man er bekymret for det rettslige etterspillet, men som Jegermeisterns historie illustrerer kan det kanskje være viktigere for de med små hunder å ha kontroll dersom man vil beholde dyret?

Jegermeistern: Spock og Luke

Åffer ær'e itteno som kan vara enkelt da?

Er det noen som har erfaring med finsk lapphund, eller kjenner til sorten? Ut fra det jeg har lest virker det som om de vil passe bedre enn de fleste andre sorter, er det noen sterke iboende instinkter til arbeid i disse krabatene?

Ser i utgangspunktet for meg en voksen hund (i bytte mot penger eller ikke er forsåvidt irrelevant), men det er da ikke til å komme utenfor at de små hvalpenøstene smelter selv mitt staute vikinghjerte

Jeg tenkte i retning av omplasseringshund eller denslags heller enn valp, blir det en litt annerledes ligning da?

Nå er jeg i den heldige situasjon at kategorien "pene hunder" hos meg er nokså rommelig, så etter å ha prøvd noen av disse rasevelgerne (de må da vel ha noe for seg?) så har jeg blitt nysgjerrig på to finner, nemlig spetsen og lapphunden. Hvordan er disse å ha? Kunne det være artig å ha en av hver?

Eller et reelt spørsmål...

Du vet vel at ingen tvinger deg til å lese tråden?

Er nå egentlig våpenet ulovlig ervervet når søknaden er godkjent?

Jeg så ingen andre tråder der dette ble tatt opp de siste to årene (dette var det nærmeste jeg fant) så jeg drister meg til å lage en ny.

Her på forumet er det en god del brukere som sitter inne med uhorvelig mye kunnskap, og mange andre brukere som hver for seg har mindre biter med kunnskap som satt sammen ville være til glede og opplysning for alle. Og så er det brukere som meg, som er nyskjerrige på mye rart som de med kunnskapen kanskje ikke tenker over at folk kan være nysgjerrige på. Derfor foreslår jeg en kategori der man kan samle kunnskap om forskjellige ting som kanskje ikke passer inn i de ulike kategoriene, og kanskje også samle de gode trådene fra de ulike kategoriene slik at de ikke forsvinner i mengden. I en slik kategori kan reglene godt være litt mer rigide, for å unngå sidespor og OT.

Tjo, om jakthund var målet så, men jeg er mer ute etter en familiehund. Og så takler jeg ikke pupillene til geitene. Firkanter, wtf?

Og så er det demo av geitene på søndag, ta en kikk på kalenderen...

Den reinen på 600 var vel av papp, vel?

Hmeh... Jeg må ærlig talt si at jeg ikke har blitt stort klokere... Tipper det havner litt på is for denne gang, men takk for svar =)

Leste i en bok om 2vk at det var en kar som ble berømt blant amerikanerne for å file akkurat nok på akkurat rette plassen og dermed lagde fullauto av garanden. Noe navn leste jeg aldri, så jeg har ikke fått verifisert det.

Gullhaug: Synes du ikke den tankegangen om at alt skal være så fryktelig egnet en litt skummel vei å begi seg ut på? Det er greit at det er vel ment i det korte løp, men det skal bare et par gløgge kiser til før det er mauser eller "no, sir"...

Glemte vel å presisere at jeg har fått med meg at de mer "rene" vokterhundene fra øst ikke er for noviser, men pyreneeren har jeg lest en del pent om.

Og så har jeg en liten aversjon mot sikkel. Selvmotsigende, jeg vet.

Jeg tenkte (uten noen egentlig begrunnelse) at det kunne være greit med en voksen omplasseringshund som første hund.

Hva tid angår har jeg det neste året forholdsvis god tid, siden det jeg studerer ikke er det mest krevende. For tiden er det mer data enn hva sunt er. Hva som skjer etterpå vet jeg ikke, men en 8-4-jobb er ikke usannsynlig. Alternativt blir det anleggsturnus, og da blir det vel litt værre. Ellers er det vel slik at om vi skal ha barn bør det skje i løpet av de neste tre-fire årene, om vi skal følge filosofien om å være ferdig med slikt før vi bikker tredve. Om alt skulle gå galt har jeg to svogere som trolig kunne avlastet litt, i det minste i småbarnsperioden.

Jeg ser ikke for meg noe omfattende deltagelse i noen av de der engelskspråklige greiene, men turer i skog og mark, kanskje kløv, kanskje vogn/pulk, kanskje ettersøksgodkjennelse om det skulle gå. Men noen sirkushund ser jeg ikke for meg.

Som tittelen sier, jeg har litt lyst på hund. Jeg har ikke hatt hund før, og familien har ikke noen tradisjon for å ha hund (bare noen fettere/kusiner som har).

Grunnene til at jeg er usikker er først og fremst at jeg ikke har noen erfaring med hundehold og har ingen rundt meg i det daglige som har erfaring med dette. Videre har jeg for tiden en noget laber fysisk form (men den skal bli bedre) så jeg er usikker på om jeg får gitt hunden det den trenger av aktivitet iallefall den første tiden. Til sist er det bosituasjonen som ikke nødvendigvis er optimal for hund, jeg bor i rekkehus med litt for mye innhold og hagen er ikke akkurat Central Park. Ikke så kritisk i seg selv, kanskje, men saken er den at jeg har forelsket meg i disse store vokter/gjeter-rasene. Pyreneer, ovcharkaer, Tibetansk mastiff og den sorten. Ut fra det jeg har lest virker de som om de kan passe til meg, litt avmålte og rolige. Ja, og så lurer jeg på om jeg skulle hatt to så de kunne leke med hverandre. Jeg er gift, og med unntak av det med hunderaser så gjelder det samme stort sett for henne.

Høres jeg ut som om jeg er helt på jordet og heller burde fått meg plastblomster? Er dette "vanlige" bekymringer når man vil ha seg hund?

Hva om en kar med med fritid enn vett bestemmer seg for å snekre sammen sin egen halvauto? Må han da lage to for å sende en til (antagelig destruktiv) testing? (Spør av ren nyskjerrighet. Enn så lenge )

Mener å ha lest et sted at den typegodkjenningen koster 5000, sikkert for å sikre seg at hvermannsen ikke sender inn hva som helst.

For øvrig er det vel en setning i aktuell lov/forskrift om at våpen som er godkjent etter tilsvarende regler i EU som hovedregel skal godkjennes, eller tar jeg feil?

Ah, da så.

Ser at det er den mest logiske tolkningen, men samtidig er da det å "få våpenkort" noe man gjør "umiddelbart" etter anskaffelse og registrering av våpen, og for å tolke det dit du sa må det vel stå "beholde våpenkort"?

Bladde litt i den du viste meg, istmus, og kom over en sak jeg ikke fikk helt grep om:

Utvalgets flertall finner å legge avgjørende vekt på ordlyden i våpenloven § 7 tredje ledd, hvor det heter at tillatelse bare kan gis når lovens vilkår er oppfylt. En rettighetslov gir den enkelte rettigheter de ellers ikke ville hatt. Våpenloven derimot begrenser den enkeltes rett til å eie og inneha skytevåpen. Flertallet finner også støtte for sitt syn i lovens forarbeider, blant annet i Ot. prp. nr. 66 (1959-1960) s. 2 hvor det sies at «vilkårene for å få våpenkort må være de samme som for å få ervervstillatelse».

Hvordan vil det sitatet der si noe om det er rettighetslov eller tillatelseslov? Den sier jo bare noe om at det å eie våpenet må være regulert av de samme regler som det å kjøpe våpenet?

Men om man kommer med flere reguleringer, kan man si at dette er noe som må dekkes økonomisk med gebyrer etc.

Det som faktisk vil fungere vil på en eller annen måte medføre mer penger til politiet (eller en annen instans, for den del) og er ikke like lett å sette gebyr på. Det er penger ut av kassa, og det har jeg inntrykk av at sittende politiker er allergiske mot. Selv helsevesenet skal jo helst drives med overskudd.

(Her tenkte jeg å foreslå gebyrer ved arrestasjoner, men det hadde ved nærmere ettertanke blitt en fin suppe. "Litt stygg bunlinje, gutter, gå og rydd Plata"...)

Men ville ikke "skyttersaken" tjene på å få formalisert dette samarbeidet, samt å få spisset kontaktflaten mot media og "makta" så man slipper ørten personer som blir hørt og ikke er enige? Hva om organisasjonene videresendte journalister til en felles talsmann?

Videre potensiale er jo ganske stort, da man kan samle advokatressursene til de ulike forbundene rundt ett bord og ender opp med en organisasjon som også er juridisk hjelp i suspekte saker (Linda-saken osv).

Alle tjener på samarbeid; selv om DFS kanskje ikke har en utsatt juridisk posisjon vil en styrking av de andre forbundenes posisjoner kanskje føre til økt rekruttering til DFS-programmene (t.d. folk som synes det rent skytetekniske i seg selv er spennende, selv om det var praktisk som fikk dem i gang med skytesporten).

Hvor kan man finne den nye teksten?