Har skutt noen titalls rev,og det er to rever jeg husker best. Den ene spora jeg mange kilometer på dagtid,og fant til slutt hiet den brukte til dagleie. Dro så hjem,og gikk på ski tilbake til hiet ca en time før det ble mørkt. Satte meg høvelig til på ca 40 meters hold og venta. Akkurat idet mørket hadde kommet kom reven ut,men jeg hadde feilberegna litt,slik at et kjærr var rett fremfor reven. Torde ikke skyte i redsel for at den skulle krype inn skadd,så jeg satt og venta,og venta....Reven vaska seg,lytta,så seg rundt, og vaska seg mer,men til slutt flytta den seg de nødvendige cm,og skuddet kunne gå.
Den andre reven spora jeg til en elvedal,og fra toppen av stupet kunne jeg se spora gå inn under en fjellhylle og ikke ut. Samme prosedyre som ovenfor. Gikk hjem,for så å dra tilbake en time før det ble mørkt. Denne reven kom ut akkurat idet dagslyset begynte å svinne.Lot den komme over på "rett"side av elva før jeg knalla til.
Den reven jeg husker aller best er forøvrig en jeg bomma på. Var på fjellrypejakt og fikk plutselig øye på en rev en km fra meg nede i fjellbjørkskogen. Dro frem lokkefløyta og dro igang et "døende hareskrik". Reven reagerte momentant og kom som ei kule opp gjennom lia. Jeg kommanderte spetsen sitt,og satte meg ned å venta.Jeg satt slik til at reven ble borte for meg,og ikke ville komme til syne igjen før den var ca 40 meter fra meg. Den gjorde så,og i ei pokkers fart. Overrumpla som jeg ble fyrte jeg til og bomma,og spetsen som satt så pent var allerede helt i rævva på reven. Turte ikke skyte mer i redsel for å treffe bikkja,og vips så var`n borte.