Tomas

Jeg som skriver har hatt en Ruger nr 1 i 375 H&H mag, nydelig våpen som jeg stort sett ladet med 300 grain kuler og med en lading som lå litt under maks ( 80 grain av et eller Vith. krutt som var anbefalt. 84 grain var visst maks. ). Dessverre begynte min høyre skulder å misslike rekylen, artrose/slitasjejikt er årsaken, og det blir bare værre etter hvert. Skjøt jeg 20 skudd var en viss hodepine ikke helt til å komme bort i fra heller, men det var heller en sjarmerende del av det hele, som gjerne hadde levd med. Ved et tilfelle skjøt jeg sammen med en eldre kar, han med et engelsk falling block våpen i cal 22. l.r., og jeg skjøt jaggu like bra som han uten støtte av noe salg. Slikt er morro. Grove kalibere har kanskje lett for å gå godt? Veien til en Ruger nr 1 nå har gått om en Thompson Encore i cal 6 mm BR. Sliter litt med å få de samlingene jeg hadde håpet på, så derfor ser det ut til at jeg lar denne gå. Løp bestilt fra Match Grade Machine USA. Ikke bare å få ut løp fra USA, måtte gå gjennom en annen forhandler for å få eksportert det ut. Utbudet av brukte nr 1 er ikke stort, men har jeg mage til det så kan jeg vel vente til at jeg finner en med patronbunn felles med 243/6,5-55/308/30-06. 6 mm BR har felles patronbunn med samtlige i følge mine info, hvordan er det med 270 Win? Finns det andre patroner som dette våpenet også har vært kamret i? Hvordan er det å bytte utdrager, er det annet som også må byttes i så tilfelle? Ser ikke bort i fra at jeg lager ny stokk og fortre i et litt mer eksklusivt treslag enn standard. Akkurat nå holder jeg på å skjærer nettskjæring i en Ruger nr 1 stokk som er bygd om til engelsk skjefte. Takker så meget for tips om lettere hane og strammere fjær, og annet som kan gjøres med en allerede flott børse. Personen jeg skjærer nettskjæring for svermer for Ruger nr. 3, i følge andre er nr. 1 den beste. Noen kommentarer? Er vel litt Rugofil, da revolvere av samme fabrikat har fulgt meg i omtrent 40 år, nok med litt utskifting etter hvert.

Lar dette seg gjøre, og hvor stor effekt vi en slik inretning ha? Kan dette gjøres slik at løpet bearbeides med porter/hull ( likt det man gjør ved magnaporting/gnisterosjon ) i løpet ( alt. 1 ), eller er en ekstern sak å foretrekke ( alt. 2 ). Hva er så tilfelle positivt/negativt med de to alternativene? Vil det være mulig å skyte ladninger uten plastforladning, hvor haglene ligger " løst " i patronen? At det blir mere pussing er jeg klar over, men er det sannsynlig med skadede haggel p.g.a. møte med portene. Blir dette et problem så er vel plastforladning løsningen. Alternativ 1, hvor langt fra munning bør disse portene plasseres, hull diameter, vinkling på løpet? Alternativ 2, hvordan bør denne rekyldemperen være utformet, også valg av innfesting til løp. Sliter med en høyre skulder med hvor selve skulderleddet burde vært byttet ut p.g.a. artrose, så derfor tenker jeg litt utradisjonelt. Takker for konstruktive tips! Jøss, så mange som har vært innom og ingen som .........JØSS

For min del hadde jeg nok brukt nettskjæringsjern ( NB! det fult mulig å lage slike jern selv ved hjelp av noen filer, og da kommer også nålfilene til god nytte ), da går jobben betraktelig fortere unna. man er imidlertid avhengig av å ha jern beregnet for samme linjetetthet ( eks. 20 linjer på tommen ). Finns også jern som kun har et skjær og da trenger man ikke ta hensyn til tetthet av linjer, selv har jeg et grovt jern som er beregnet for ny nettskj. og et som jeg kaller pussjern. Det siste bruker jeg når jeg avslutter en nettskjæring av kolben. Siden jeg ikke er 20 år lengre og ikke synet er hva det var en gang i tiden bruker jeg lupe når jeg lager/frisker opp nettskjæring ( både Clas Ohlsen og Biltema har slike hode luper/bøyle rundt hodet som er til stor hjelp). Vil tro at et nålfil har lett for å tette seg med lakk og trestøv ( skjønt nålfiler finns også i ulike grovleker ), nettskjærings jernene er såpass grove at de stort sett er selvrensende. Jeg har holdt på med dette som hobby i ca 40 år, ( nb! jeg er heller ikke bransjetilknyttet ), lagd kolber for meg selv og noen for andre. Har blandt annet formingslærer og møbelsnekker bakgrunn. Forteller dette da det å sette opp en sikling ikke er noe som vanlig folk kan ( NB! glasskår kan også benyttes for å sikle lakk med ). Tar for gitt at det finns oppskrift for hvordan man setter opp det et eller annet sted på nettet. Man trenger i hvertfall en skrustikke, enkelt hogd flatfil, fint bryne og et siklingståle ( siklingsståle benyttes for å legge ned råeggen ). Spør en eller annen møbelsnekker om fremgangsmåte. Fjernet sitering. G.Larson

Midway ser ut å ha en del utstyr. Selv har jeg utstyr fra " Oln " lag i Tyskland og Dem Bart. Dette har jeg kjøpte for mange tiår siden, og det har vært brukt til div. kolber til meg selv hovedsaklig. Mener at jeg har sett jern som det er mulig å skjære radiuser med. Klarer ikke å finne det hos Midway. Plastmaler for å måle hvor mange linjer pr. tomme mener jeg også å ha sett, men hvor? Holder på med en Ruger nr 1 stokk nå som opprinnelig hadde pistolskjefte, men som nå er endret til engelsk skjefte. Der skulle jeg gjerne ha lagt en radius opp i mot tangen. Tidligere har jeg brukt geifusjern og en stikkel med plant/rett skjær til slik jobb, men håper å finne mer egnet verktøy. Kanskje jeg skulle lage det selv. Takknemlig for tips!

Er det ikke mulig å få export på dette fra Ceylon, kjenner folk som der borte fra tid til annen.

Har fått tak i meg en låskasse, med Remington inskripsjon på tangen. Har selv hatt en i 10.15 Jahrmann i sin tid, men nå vurderer jeg å bygge et langholds våpen. Har funnet div. utgaver i statene, men jeg kunne tenkt meg en helstokkvariant hvor gjerne diopteret satt på løpet, ikke på tangen. Fins det utgaver som har vært laget i denne versjonen, eller må jeg over på andre løsninger for å ha noe som jeg kan skyte stevner med? Takknemlig for tips!

Joda gravrusten blir borte, men den sletter ikke ut " rynker " i overflaten. NB! med denne metoden så kan du også oppleve at du legger på rust. Jeg har brukt elektrolyse over mange år, og kommer til å fortsette bruke det på bildeler og antikviteter, men får en gang i blandt et resultat hvor det oppstår gravrust. Hvor lang tid denne prosessen tar avhenger av effekt på laderen. Men jeg vil tro at en til to dager vil holde. Følg godt med og ta opp gjenstanden for sjekk en gang i mellom. Skyll godt med vann etterpå og varm opp stålet, eller fjern vann med trykkluft, før du påfører olje. Selv bruker jeg kaustisk soda for å få jonene til å vandre, bakepulver som blir nevnt fungerer sikkert også, jeg har bare ikke prøvd det. Jeg har ofte behov for å fjerne maling, og da er kaustisk soda velegnet.

Takker til Dere begge for flotte svar, skal se hva det blir av dette etter hvert.

Jeg var på jakt etter drilling i lignende kaliber, søkte igjennom svenske ( Blocket ) og norske sider ( Finn ), desidert mest drillinger der borte. Fant også tak i en Sauer i cal 12/70 og 6,5 x 57 R. Vekt 3,5 kg for kun børsa da med hakemontasjer. Dessverre viste det seg at børsa hadde mangler så den ble returnert. Fant drilling helt ned i 10.000 kr cal 12 - 5,6x52 r der borte fra 80 eller 90-tallet. Da jeg ventet for lenge p.g.a. trøbbel med den første, rakk jeg å finne en cal 20/76 - 6,5x55 i Norge for 18.000 kr. Hadde ikke trodd at det skulle være mulig, da prisene på disse ofte lå nærmere 30.000. Så den er nå innhandlet, innskyting holder jeg på med. Vedr. r-patron eller ikke, så kan jeg i hvertfal si at patroner uten rand funger også godt, så lenge stiftene som drar ut er i orden. På min Gebryder. er det 2 stifter som drar ut patronen. Selv hadde jeg nok gått for et mindre kaliber enn 6,5, men det var en kamerat som overtalt meg til å finne ei børse som kunne brukes på storvilt. Har også hørt at kaliber 6,5 og oppover nok " stresser " en slik låskasse mye i forhold til 22 caliber ( 222, 5,6x 52 R ). Så mitt valg blir da å finne kuler som børsa liker, men som gjerne er så lette som mulig for å stresse kassa minst mulig. Import av våpen fra Sverige var i hvertfall ikke noe problem, litt papirarbeide og 700 kr for å søke om export som selger måtte ordne. Handler du fra en forhandler der borte så er kanskje det greiest, men jeg handlet fra en privat person. Ta gjerne kontakt om jeg kan deg noen råd over telefon.

Kan man med kunnskap i mekanikk, maskinel bearbeiding søke myndighetene om å få lage mindre serier/enkeltvåpen av svartkruttvåpen for eget bruk? Tar for gitt at det krever en form for tillatelse som " normalt " kun børsemakere har. Mulig at dette litt utenfor det som vanligvis skrives i denne " spalten ", men overlever nok å bli flyttet.

Sitronsyre gjør i hvertfall jobben, da har jeg lagt ned hele våpenet i et bad over noen dager. NB! lag ikke blandingen for sterk ( selv har jeg fått citronsyre fra Denofa Lilleborg ). Ca 1 spisskje til 1,5 liter vann. Alternativt bruk rustfjerneing for bil som du får i form av gele ( mulig at det er fosforsyre som er aktivt stoff her ), Ferrobet er det også noe som heter, dette er det i hvertfall fosforsyre i. Mulig at andre vil advare deg mot disse løsningene, men de to siste produktene kan du ha på flekkvis/på ønskede felter. Det kan du også gjøre med sitronsyre dersom du lager et media som det være oppløst i, husker bare ikke akkurat hva det var. Slike behandlinger må etterfølges av en en eller annen form for nøytralisering ( event. vann/følg bruksanvisning ) før gjenstanden tørkes, og settes inn med ordinær våpenolje.

Drillingens løp er vel ikke lengre enn 60 cm, så det er vel å betegne som kort i riflesammenheng. Takker for svar!

Takker for mange flotte tips, ( om jeg lot våpnet få kjøle seg ned nok er jeg vel ikke sikker på, men gjorde nå et forsøk ). Var nede i forretningen og fant 6,5 grams kuler, skal se om det er mulig å få til noen bedre presisjon med disse. Fant også noen Norma rekrutt patroner med 6,5 grams kuler, får ta med meg noen sånne, så får vi sammenligne det litt. Vedr. 140 krutt, ( forbehold om årsak til kratring ) gir dette kruttet noe lavere trykk? Finner ikke noe ladedata for 6,5 grams kuler i tabellen ( Vithavuori ), men til både lettere og tyngre kuler. Så da antar jeg at dette kruttet kan benyttes, noen med forslag om mengde i drillingen med 6,5 grams kuler. Målte riflestigningen enda en gang for å se om jeg fikk samme resultat, nejda det ble det ikke. Sjekket igjen at alt satt godt fast på pussestaven. Streken langs etter pussestokken ble trukket opp ved hjelp av en linjal for å gjøre det enda mer presist. Målte fire ganger og kom frem til et gjennomsnitt på 226 mm/omdreining : 25,4= 8,9 i riflestigning. Dette resultatet peker vel mot tyngre kuler en det jeg hadde siktet meg inn på. Er dette resultat som kan stemme bedre mot det andre har målt? Noen med en fungerende mail/hjemmeside til Gebryder Merkel hvor man kan legge inn produksjonsnummer/tilvirkingsår, og få eksakt riflestigning/kulevek fra fabrikk?

var det på 100 meter? Har du sjekket riflestigningen i børsa? Kan jeg anta at din har hagleløp i cal 12? Min er i cal 20, bare gjetning om dette kan fortelle litt om hva våpnet er tiltenkt. Børsa veier ikke mer enn 3,2 kg, sist jeg veide en sauer i 12. og 6,5 x 57 r veide den 3,5 kg ( denne var fra 1959 )

Ser ut at dette våpenet har 13,5 i riflestigning. Hviken kulevekt er mest sannsynlig den mest ideelle. Prøvde med 8 grams laupa hulspiss og vithawuori 150 krutt. Startet på 38 grain, 39 grain. Ved 40,3 grain begynte hettene å " kratre " seg betydelig, så der har jeg vel nådd maks ser det ut til. Er det andre krutt fra samme leverandør som vil gi lavere trykk? Vil vel tro at en drilling kasse ikke er laget for å kjøre maks trykk. Så dersom jeg antar at lettere kuler enn 8 grams er det riktige, er det da også mulig å få til et litt mer moderat gasstrykk samt en bedre presisjon. Forrige eier av våpenet kunne fortelle at han benyttet 140 grain Fusion skudd, dette gav samling fra 3 - 5 cm / 100 meter. Selv klarte jeg ikke å komme under dette med mine egne skudd ( avfyrt fra benk ). Våpenet er kjøpt for å benyttes til jakt på skogsfugel, så det hadde passet meget bra om lette kuler falt i smak. Ved 38 grain sotet hylsene nedover hylsekroppen ( disse var helpresset av meg ). Ved de sterkere ladningene opphørte dette. Hva kan jeg ha å vinne på å kun presse kun halsen? Takk nemlig for kommentarer.

Har akkurat kjøpt en drilling fra 90- tallet,og vel en 90 model fra Suhl ( våpen nummer 268193 ), Lützen i oven nevnte caliber. Forrige eier brukte 140 grain Fusion skudd, og hevdet at de fikk samlinger fra 3 - 5 cm. Selv lader jeg det meste selv. Ladet en del ladninger med Vithawouri 150 krutt og 8 grams laupa kuler, men har ikke fått utverdert presisjonen enda. Hadde nok vært ønskelig å funnet noen lettere kuler, da selv ladninger under max gav høyt gasstrykk ( 40,3 grain ), " kratring " av hetter. Riflestigningen fant jeg nå ut av selv ved hjelp av anvist måling, og ser ut å ligge på 8,9 : 1.

Når slike våpen blir nesten like gammel som en selv, og ikke har bodd hele livet hos en selv, så finns det dessverre tilfeller av slikt. Skal jeg velge å ikke gjøre noe i det hele tatt, må jeg i hvertfall være særs nøye med pussen her etter. Hva kan være alternativet, lapping, polering? Børsa er i cal 12. Takknemlig for kyndige innlegg/kommentarer.

Noen kommentarer til lettvektshagle. Jakter selv med en Gyttorp som veier 2,7 kg i kal 12/76 med 68 cm løp. Jeg har fundert på litt en annen vinkling, låskasse i alu, og en lett stokk er vel det en bør se etter. Så kommer løpslengde, ofte blir det snakket om " sving " i hagla. Er dette å oppfatte som den vekten - effekten du får av et " litt langt løp " når dette settes i bevegelse. Om dette er " riktig " så bør man kanskje ikke ønske å spare vekt med et kort løp, heller ha et løp som strever mot 70 cm eller over. Tar for gitt at noen fabrikanter, bland annet sparer vekt med å korte ned på løpet, men gjør dette våpenet bedre? Selv er jeg tvilende til denne løsningen. Jeg betrakter ikke meg selv som noen god hagleskytter, men har nå jaktet med div. hagler gjennom noen tiår. Fint om noen kunne komme med kommentarer.

Fant også dette våpnet, spurte de om det også fantes en cal 20 utgave med bakyle som er lagd for cal 20, men det var visst ikke så lett å svare på. Mulig at det er noe som tar lengre tid å få svar på!

Har litt vegring ovenfor automat, men at vekten går å få så langt ned er helt utrolig. Takker

Takker, ser ut å være et flott våpen.

Den ultralighten du sikter til er da en caliber 12, skal vel store produksjonsvolumer, eller svært dyre våpen til for at produsenten går til det skrittet å lage en egen cal 20 baskyle. Hva med sideliggere, min morfars gamle Belgiske sideligger i cal 16 veide bare 2,9 kg. En moderne cal 20 med alukasse burde kunne kommet langt ned mot 2,5 kg, så spørs det om det er denne vekta som er avgjørende. En hekto til eller fra, tror jeg skal gå ned til min lokale G-sport forretning å finne meg det reimsystemet som holder hagla i " ferdig - posisjon ".

For tiden sitter jeg med en Gyttorp over/under cal 12/76 med 68 cm løp, for morro skyld veide jeg den og vekta havnet på 2754 kg. Har tidligere prøvd Miroku sin over under i cal 20, og syntes den var særdeles lett den gang, men etter å ha sjekket vekten på en slik en nå, så er den en helt oppe i 2,9 kg. Lange turer etter skogsfugel, og en høyre skulder med artrose/slitasjejikt gjør sitt at jeg se etter en enda letter børse, mener fult klar over at kortere løp bør jeg ikke ha, kanskje heller lengre for å få bedre sving i hagla. Hvor langt ned mot 2,5 kg finns det moderne hagler som kan være aktuelle? Tar for gitt at det også finns lettvektshagler i cal 20, om det så er side ved side er ok.. Leser at baskylen må være laget for dette kaliberet. Om dette våpenet tåler stålhaggel er nok ikke et krav, men øvrige patronvarianter bør den nok tåle. Ser gjerne at et brukt våpen kan havne på under 10.000, men kan nok strekke meg noe.

Takker for greit svar, får se hva som blir det endelige våpenet.

Når jeg tar av fortreet og beveger løpet sideveis kjenner jeg slark. Regner med at det er fremre bolt i låskasse som er slitt. Hvordan byttes denne bolten presses ut, skrudd? Børsa er fra 1959 så noe må en nok regne med. Bare det at presisjonen på rifleløpet nok er avhengig av at denne slarken er minimal. Monterer jeg fortre er slarken borte.