S.O.N

Prinsippet virker veldigt smart, så det må vere noen patenter kanskje så begrenser hva produsenter kan kopiere. Vet ikke om desse P38 var like driftsikre under alle forhold. Det er jo litt mere finmekanikk kanskje.

Søker man litt på dette og studerer det, så finner man bilder som tyder på at Heckler & Kock har laget dette for lenge siden, og det er nesten en ren kopi. Men det er jo greit, så lenge det er noe som virker.

Walther P38 har en kort rettlinjet løpsbevegelse for opplåsing av sleiden i motsetning til 1911, der løpet svinger ned i bakkant. Noen som vet hva var problemet med P38 modellen siden dette prinsippet tydligvis ikke er viderført til mere moderne konstruksjoner ?

Men da må du slutte med å blande inn 'premiering og økonomi' når du argumenterer for at du vil ha bort klassene. Dessuten så diskuterer du som om at 'alle synes det er et adminstrativt problem' å ha klasser. Hadde dette problemet vært så stort som du vil ha det til, hadde det blitt tatt opp i dem årlige fagkomite konferansene. Det blir mye sunnere om du diskuterer hva som er logisk ut fra et konkuranse synspunkt og hvordan den 'store massen' av skyttere skal bli motivert ut fra et likt konkuranse nivå.

Kan du utdype litt nærmere hva som 'egentlig' er problemet ditt. 1) Er det ekstra arbeid med klasser...byrokrati....eller hva er det ? 2) Er det premiering i dem enkelte klassene og hvorvidt dette faller feil ut ? Idrett er 2 begreper. Det kan vere eliteidrett, eller masseidrett. Jaktfeltskyting, Pistolskyting, Fotball, Håndball, etc, etc er masseidrett og opererer med klasser eller divisjoner. Det er den logiske måten å få folk til å stille opp å konkurere på samme nivå, og bli premiert på samme nivå. Hva er problemet med det ?

Jeg ser konturene av at her må man finne skrustikke og sette opp og gjøre noen tester. Om det kan bli så vanvittig forskjell på 10m har jeg tungt for å tro, men at noen sitter marginalt tettere en andre er sikkert tilfelle. Hadde håpet at responsen skulle bli noe slikt som....: Jeg har Morini og har funnet at x.xx mm funker best. Jeg har Walther og har funnet at x.xx mm funker best. Jeg har Steyr og har funnet at x.xx mm funker best. Det er sikkert en trend på hva diametere som viser seg og funke best på dem forskjellige merker, men hvert jern har sine egenskaper så det trenger ikke vere en fasit.

Hva bruker dere av kulediametere på Match luftpistoler som Morini, Steyr og Walther ? Er det noe som helt klart funker bedre en noe annet, eller prøver man seg frem ?

Det er litt diskutert tidligere i denne tråden nedenfor. Man får noen få m/s mere av en 30-06, men er vel ikke anbefalt av hverken børsemakere eller andre når man har noe annet som f.eks 308 som vil vere et mere riktig valg. viewtopic.php?f=14&t=21156 Skal det vere kort, lett og hendigt med lav rekyl, så er det nærliggende og tenke: - kaliber 308 - Kort låskasse - 40-45cm løp m/A-tec eller hausken demper (eksempelvis) Men selfølgelig kan man kappe en 30-06 også....da blir det lang låskasse, mere rekyl, og mere svidd demper. Og her er også en tråd om 308 vs. 30-06 kapping viewtopic.php?f=38&t=38655

Du brenner litt krutt for kråkene når du kapper en 30-06. Da ville jeg heller valgt kaliber 308 m/kappet løp.

Det var innertier. Kunne ikke sagt det bedre selv. Derfor må klasse kravene baseres på prestasjoner slik at man får riktige prestasjonsnivåer i riktige klasser. Da konkurerer man på samme nivå. Baneprogrammene er på riktig spor. Felt kravene må jekkes opp litt.

Jeg trenger ikke mene noen ting som helst, for jeg har ikke snakket om at det ikke skal vere premiering. Jeg bare forteller hva som er daglig praksis rundt omkring på banestevner. På feltstevner så er det alltid premiering. Det springende punktet er jo om størelsen på klasser skal skapes bassert på at skyttere ligger på forskjellige prestasjonsnivåer, og da må dem nødvendigvis bli mindre des nærmere A-man kommer. Eller om klasser skal "konstrueres" like store fordi det skal vere enkelt å fordele økonomi. Jeg synes klassekravene slik dem er på baneprogrammene henger bra på greip, men på felt så kunne kravene blitt jekket opp litt slik at B-skyttere ikke så lett skal flakse seg opp i A, og at D-skyttere ikke skal fly rett opp i B, men ha en mellomstasjon i C-klassen. Jeg tror sporten er mest tjent med å ha noen klasser, men det må henge på greip ut fra et prestasjonsivå. Økonomien kan man ordne med forskjellige fordelingsnøkler.

Økonomi er en helt annen diskusjon. Det dreier seg bare om fordelingsnøkler. Dessuten er ikke det et stort tema på banestevner, da dem fleste går uten premiering. Skjønner heller ikke hva som er dem store endringene fra tidligere år når det gjelder kravene. Det er svært små endringer vist det i hele tatt er noe endring.

Synes NSF har mye fornuft i dem klassekravene. Det er ikke langt unna dem følger prinsippet om areal størelse på en likebeinet trekant (eller pyramide), der spissen er minst og skal inneholde A-skyttere og så øker det nedover og klassene blir større. Tar man desse tallene som da er: A=6,25%, B=18,75%, C=31.25%, D=43.75% og ser på hva desse lander på i listene for 2013, så blir det eksempelvis slik: .................................... A.....B....C....D NSF Fordeling.......Standard: 550 520 480 Ingen 3-kant fordeling....Standard: 540 515 480 Ingen NSF Fordeling.......VM-Fin...: 570 540 505 Ingen 3-Kant fordeling....VM-Fin...: 565 540 500 Ingen NSF Fordeling....Hurtig Fin..: 575 540 500 Ingen 3-Kant fordeling.Hurtig Fin..: 570 540 500 Ingen NSF Fordeling.60-skudd luft.: 565 535 505 Ingen 3-kant Fordeling60skuddluft.: 560 540 520 Ingen o.s.v. Det er faktisk rimelig bra logikk i dem tallene NSF har, og så er det jekket opp/ned med +/- 5-10 poeng enkelte plasser.

Foreslår du prøver skjeftene vist det er muligt. Jeg har en SP20 i 32 og jeg er 100mm over knokene. Da kan jeg bruke et L-skjefte justert til det ytterste som er muligt (og litt til), og trimmet litt med dremelen på ymse kanter og hjørner så alt kjennes bra ut og det går akkurat. Men jeg har også et XL skjefte som passer 100% akkurat fra fabrikk, men jeg synes likevel L-skjeftet sitter mere som en hanske på neven, så det er det jeg bruker. Både L og XL kan iallefall brukes på min hånd og den måler 100mm over knokene når jeg legger den flat på bordet og trer et skyvelære over, men XL skjeftet er vel det som egentlig er den riktige størelsen for min hånd.

Feil. I felt er det desverre ikke slik at det er eneste grunnen. Du kan ha en løype som er så lett at mange får et utilsiktet opprykk uten å egentlig vere god nok for den klassen. Av 10 stevner, så er 1-flakse stevne på en lett løype og på dem 9 andre der ligger vedkommende jevnt over på kanskje B-kravet eller enda dårligere. Er da vedkommende A-skytter eller er han egentlig B-skytter ?

Hehe.....ja, jeg ser for meg alle dem som har flotte polerte kappede og ødelagte hammere som som faktisk er dem som sitter med et problem, og det er at dem må forhindre at hammeren kan hektes på SA ved å fikle på ting inni avtrekket. Surr en cylinder med gaffa tape på hammeren så den stopper bak på ramma før den får hektet seg opp på SA, så er hele problemet løst, eller lim en bit viskelær på ramma som hammeren stopper på. Det gjør også samme jobben. Tar 5minutter og fikse dette.

Lurer på om praksisen i våpenkontrollen er å bortvise en revolver med bobbet hane som ikke holder SA avtrekket vist det kan hektes opp ? (her tror jeg det er ymse praksis........og synder.......) Det enkleste er nok å forhindre at den ikke går langt nok bak og kan be hektet opp i SA, og da kan man like gjerne beholde hammeren slik den er.

Vist man deler dette med skjeftevinkel inn i 2 nivåer, så kan man kanskje si at det fordeler seg slik som dette. 1: Moderne match (Skrå skjefter): Pardini, Morini, Benelli, Hammerli, SSP, MatchGun 2: Noe rettere Skjefter : Walther GSP, Feinwerkbau AW93 Merker som er gått ut av produksjon som FAS og Unique har jeg ingen formening om. Dem fleste som ikke liker vinklene i No.1 lander på dem i No.2. Men ting må 'prøves', og ikke bare bedømmes ut fra brosjyrer.

Helt greit, men jeg tror vi snakker 2 forskjellige ting. En ting er om en 1-ett stevne skal telle før opprykk. Vist verden ble lettere når man gjekk over til å møte kravet 1-gang, så er det greit. Kravet 2 ganger ville vært mere logisk, men jeg skjønner dette med å klassseføringa og at det er styrete. Så da er man ferdig med den diskusjonen. Men tråden penset jo etterhvert inn på hvor man legger lista for opprykk, og om klassene skal bli mindre når man kommer opp i eliten, eller om man skal konstruere dem tilnærmet like fordi økonomien lettere skal fordeles. Alt det kan man styre med oppryksgrensene. Skal klassene konstrueres tilnærmet like, så må man legge lista slik noen flakser seg opp en klasse dem ikke hører hjemme i kunn for at klassen skal få volum. Da havner det lettvektere inn i ringen med tungvektere og får bank i et års tid. Det er bare et prinsipp valg, og er ikke gjenstand for verken enighet eller uenighet.

Det er jo ikke der du hører hjemme. Er du A-skytter så fyller du løypa i nesten hvert feltstevne. For dem som er mere opptatt av den status det måtte vere og si at 'man skyter i A', så er jo et slikt flaksopprykk kjærkomment. Men i virkligheten så er man listefyll for klassen. Spør en 'Lettvekter' boksing om han føler det traumatisk å gå i ringen med en 'Tungvekter'. Han hører jo ikke hjemme i den vektklassen........

Standard: NM 2009: 9,68% i herreklassen under 500 NM 2010: 22,95% i herreklassen under 500 NM 2011: 21,67% i herreklassen under 500 NM 2012: 16,33% i herreklassen under 500 NM 2013: 31,58% i herreklassen under 500 Viktigere å delta en å komme over 500, og bedre å stige roligt og jevnt fremfor å flakse seg et høyt resultat og vere redd for fallhøyden. Det er altfor mange som tror at dem skal få høye resultater fort, og når det ikke skjer, så blir dem lei og slutter. Ting skal gå seint.

Pengre premier trenger ikke forsvinne. Trengs bare andre fordelingsnøkler. 1) Har man ønske om tilnærmet like store klasser fordi 'premier' skal enklest muligt regnes ut og fordeles, da sier man også at nivået i hver klasse blir som en strikk. Noen er A-skyttere fordi dem repeterbart skyter opp mot fullt hus. Andre kan 'flakse' seg opp i A på en god dag i en enkel løype uten å egentlig vere en A-skytter. 2) Har man ønske om å stramme inn og samle kvalitetsnivået etter pyramide prinsippet, der nåleøyet blir trangere for hver klasse man går opp, så trengs bare andre fordelingsnøkler. Så spørsmålet er ikke hva som er muligt å få til. Det er mere et spørsmål om hva man vil. Jeg likte det best når man iallefall måtte skyte kravet 2 ganger. Rent logisk så beviser man da en viss repeterbarhet i sine prestasjoner før man entrer inn i en ny klasse.

hmm....synes det ble brutalt å si. Man holder ikke i feil pistol, men skjeftet må justeres (om muligt) til vinkelen bli riktig. Er det umuligt, så er det feil pistol. På en GSP eller Hammerli så er man rimelig låst, men på det meste annet er det muligheter. Er enig i at Pardini og Morini er mere 'moderne' våpen. Om dem kvalitetsmessigt er noe bedre en GSP er jeg derimot usikker på, men skyteteknisk så er dem trimmet til dem beste vinkler og ballanse som ligger nærmest dem fleste skyttere på topnivå.

Vist du synes ssp ble for skarp i vinkelen, så er ikke morini eller pardini noe mindre skarp. Du må bøye håndleddet rimelig langt ned på alle desse. Morini: Har justering for dette. Da kan man få endret vinkelen noe. Pardini: Der kan man legge underlang mellom skjefte og pistol og få til litt korreksjon. SSP: Har egen justeringen i skjefteskruen, så når man løsner den så kan man endre vinkelen. Det er små nyanser og korrigeringer som skal til, og det med skjeftevinkel er vel det minste problemet for det er noe man kan gjøre noe med. Du bør prøve skjeftene i en butikk før du velger størelse. Jeg har 10cm over knokene, og har både vekselvis utslipte L-skjefter og mindre slipte XL skjefter av forskjellige typer. Man er i en gråsone der et L-skjefte må tynes ut på max vs. et XL skjefte på min/medium. Alle dem merkene ovenfor er gode, men noen er mere moderne en andre. Du bør prøve dem før du bestemmer deg.

At det kan oppnås en høyere sum i en lavere klasse vil forekomme. Man har tilfeller der gode baneskyttere tar seg en tur i feltløypa, og skyter godt, og at dem ikke har prioritert felt så mye at dem har skutt seg opp i klasser tidligere. Men greia er at man må bort fra dette at veteraner i løypa skal se på seg selv som A-skyttere, og gå rundt å klage på at løypa er for vanskelig for nybegynnere, når det er dem selv som ikke treffer noe. Det er ikke en selfølge at noen skal fylle en feltløype, og om dem gjør det, ja da bør dem kanskje gjøre det etpar ganger før dem kan kaller seg A-skyttere. Legg lista slik at alle må strekke seg, og ikke slik som nå at noen kan 'flakse' seg opp i A når man ikke har noe der å gjøre 1-gang på en lett feltløype, og deretter får dem fallhøyde skrekk. Dette med tilnærmet lik klassedeling er ikke logisk ut fra et prestasjonsnivå. Nåleøyet må logisk bli trangere des nærmere toppen på pyramiden man kommer. På bane programmene er slike ting lett og bestemme fordi man bare kan gå inn og se på statestikkene og så legger man lista. Det å skyte poengsummer på bane er en konkret ting. En 10'r på 25m er en 10'r. 9'r er 9'r. o.s.v. Men i felt så er det ikke like konkret, for løypene er ikke like konkrete, og kan variere i vansklighetsgrad. Derfor blir aveiningen hvor man legger lista litt mere skjønnsvurdert.