johan

Hørte at snøen er borte, og at det fortsatt er endel elgjakt. Så vi vil nok helst gå etter rypa. Men om det blir tåke og dårlig vær, kan skogsfuglen kanskje friste alikvell. Noen som har noen tips? Blir avreise på fredag, og sikkert gøy uansett!

Vi er tre mann som tenkte å friste lykka i Ljørdalen nå i høst. Må faktisk komme oss avgårde ganske snart for å unngå snø. Regner med det kan komme når som helst. Utifra diverse rapporter og ryktebørs, høres det kanskje ut som en bør satse på rypejakt og heller la skogsfuglen være i fred. Vi er ikke kjent i området, men registrerer at Fulefjellet, Faksfjellet, Brattfjellet og til dels Skardfjellet ser greit tilgjengelig ut når man kjører bil så langt man kan inn til fjellet. Er det noen som har tips for hvor en bør prøve? Siden det er litt uti jakta nå, så er det kanskje ikke så veldig folksomt. Så slipper en å ta hensyn til det. Men er det noen veier som egner seg bedre enn andre om det kommer noe hvitt? Og selvfølgelig….er det noen som kan gi et hint om der det er god sjanse for å finne litt fugl?

Vi har brukt uv lakk på gåsa i år, og synes det har virket bra det. Men vanskelig å sammenligne helt, da jakta i år har vært litt anderledes enn de foregående.

Fylkesmannen i Vestforld har dette å melde: http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m ... id=2755568" target="_blank" target="_blank "Jakttid for kanadagås og grågås utvides med 15 dager i forkant av ordinær jakttid til perioden fra og med 26. juli til og med 9. august. Utvidelsen gjelder for kanadagås i hele Vestfold fylke, og for grågås i Larvik kommune. Det vil kun være tillatt å jakte på dyrket mark og i tidsrommet mellom kl. 0400 og 1100." Så det er bare Larvik som har tidlig jaktstart på grågås. Det er desverre uansett bare lov med morrasjakt. De som får disp for felling av skadegås er utenom dette, men da er det visst ikke lov å bruke lokkefugler eller lokkefløyte så vidt jeg vet. Fra 10. blir alt så mye enklere...!

Jeg har brukt Forelhogna jakke og bukse på reinsjakt og annen jakt i tre-fire år nå. De har fungert bra synes jeg. Det er verdt å merke seg at selv om det er børstet microfiber overflate på disse, er de ikke lydløse nok til snikjakt, etter min mening. På fjellet er de imidlertid veldig bra. Jeg har den bronsefagede varianten, og den gir meget god kamuflasje på fjellet. Jeg har hørt at denne fargen desverre ikke fås tak i nå lenger. Matrialstyrken på plaggene er vel helt normal, og etter litt kryping på delvis skarpt underlag er det blitt et par tre rifter i.l.a. årene.

Jeg er blitt fortalt at med ekstra harde hagl (stål, heavyshot) vil man kun oppnå å få et dårligere skuddbilde ved å øke trangborringen utover mod. Samlingen er så og si det sammme. Hvorvidt dette stemmer 100% i praksis har jeg ikke sjekket, men det kan sikkert noen av de ivrige haglehjemmeladerne her inne svare på...!

Det er veldig viktig for resultatet at all luft trekkes ut av kompositten. Om ikke formen er veldig enkel og grei, er det vakuum som gjelder for å klare dette. For de som ikke har tilgang på skikkelige vakuumpumper, så har de fleste tilgang på en støvsuger. Den gjør jobben den. Pass bare på at den ikke går varm. Støvsugere koster også litt penger...

Alt fra nord i Vestfold i sør til Hamar i nord, og litt øst/vest for dette.!

Er det noen som har et tips om jaktomerådet på "sentrale" østlandet som er åpent nå i helga? Forsåvidt også for neste helg. Nesten alt av terreng stenges jo av for elgjakt i disse dager...

Ja, det sier vel bare sitt om at mange (ihvertfall meg selv) går for fort, og stopper for lite. Har sett på GPS'en etter endt jaktdag noen ganger, og innser da at en har økt farta ubevisst i løpet av dagen. På starten av dagen er ihvertfall jeg mer på alerten og går sakte, men skjer det lite så tror jeg farten øker....

I følge en som skulle ha greie på det, så skal senter av haglsvermen for øvre og nedre løp krysse ved omlag 18-20m. Før det ligger svermen for undre løp bittelitt under og det andre litt over. Jeg hadde samme problem som deg, og måtte bytte løpene for å få det på stell.

Torsdag ettermiddag setter vi kursen mot Ringebufjellet for å kikke etter "f.u.50" og kalv. Ser ut som det har vært svak sønnavind en stund, så mye av reinen står kanskje sør i omerådet. Er dette noe som gjør at det blir "skogsrein"-jakt? Om noen har et tips eller to til en som ikke er kjent i de traktene, mottaes det med stor takk!

Hvordan er folk sin erfaring med postering på jorder på ettermiddag og kveld? Fungerer det bra, eller er det morgenen som gjelder? Gåsa skal vel kanskje ha seg en matbit på ettermiddagen også?

Jeg lader ikke selv, så dette har jeg ikke greie på. Men har hørt at 30-06 fabrikkammo lades svakt fordi det skal være trygt å bruke i våpen som i teorien kan være over 100år gamle. Vet ikke om det er noe i dette? Er det ok å legge seg over fabrikkammo for 30-06 sin del?

Maling/lakking av lokkefugl Jeg har både flytende lokkegjess, og 2D lokkegjess laget av noe som ligner plastforsterket-papp. Se her Begge typene er kanadagås-bulvaner, og jeg kunne tenke meg å gjøre de mer interessange for grågåsa ved å lakke de. På nettet ser jeg at noen promoterer såkalt ”uv-lakk”, som skal gi en overflate som er mer naturtro for gåsas øyne. De skal vel gi mindre refleksjon av uv-lys muligens... Har dette noe for seg, eller kan en bare gå til nærmeste lakkforhandler å handle et par spraybokser som ligner nogenlunde. Regner med at klarlakk ikke trengs

PS! Fusion lages med både 150gr og 180gr kuler. Prisen tror jeg er den samme.

Noen som vet om noen som selger elektronisk grågåslokker her i Norge? Har forstått det slik at den som bare kalles for "goose" er for kanadagås. Men det skal visst være en annen variant også.

Dempningen proppene gir i avskrudd tilstand er sikkert ganske lik (omlag 25-30dB), og et skuddsmell er langt over 99+30 dBA. Det vil vel si at i jaktsammenheng er det liten forskjell på de to typene. Hvis en derimot har andre typer støy, så vil den måtte overstige hhv 99dBA eller 80dBA før dempningen slår til.

Har noe prøvd å lakke/male over lokkegjess? Har endel kanadagåslokkere, både flytende, utbrettbare og profiler. Kunne tenke meg å "konvertere" de til grågås, men er usikker på hvor bra det blir.

Jeg og en kamerat kom oss på orrleik i fjor vår, og det var en utrolig morsom opplevelse. Hadde tenkt på det i mange år, og når det kom et par hint om dette stedet var det bare å legge i veg. Blir ny tur i år! Vi snakket om at det hadde vært gøy å tatt en tur på tiurleik også, men nok en gang vet vi ikke om noen spillplasser. De som vet, vokter tydligvis vel på hemmeligheten... Om noen likevell skulle være villig til å gi oss et lite hint på en PM, hadde det blitt satt pris på! Gjerne ikke altfor langt fra Oslo omerådet.

I tillegg til omerådet rundt rekylklakke, selvfølgelig? Ideelt sett skal vel klakken overføre all rekyl, men endel av kreftene blir sikkert overført til stokken via kasse, skruer etc. Uansett er det viktig å styrke omeråde rundt klakk og låskasse maksimalt. I en annen tråd her på kammeret ble det anbefalt å ta ut all "fyllmateriale" i denne delen av skjeftet og erstatte med en blanding av epoxy og microfiber.

Det er en wolfram-kompositt, men de har tydligvis høyere prosentandel wolfram (Tungsten på engelsk) enn endel andre produsenter. Alikvell et stykke bak TSS...!

Divindycell har noe mer trykkfashet enn XPS (mye mer enn isopor), og noe lavere vekt. Men noen XPS typer er bedre enn andre. Styrofoam har omlag 700kPa, mot Divindycell på 900 kPa. Divindycell som er skåret i firkanter formes selvsagt lettere i buer, som f.eks. i båtbygging. Hvor lett materialet absorberer vann, og hvor lett det delaminerer ved støt er også viktig. Ved bruk av epoxy er både XPS og Divindycell bra da det har så små porer at det ikke suger mye epoxy. Her har en hobbybåtbygger testet XPS mot Divindycell

Jeg var innom Biltema og sjekka Divindycellen deres. Syntes ikke den virket spesielt bedre enn XPS. Synes også det virker negativt med utskjæringene av materialet. Hel ved er mer tingen så vidt jeg kan forstå. Det er epoxy i kombinasjonen med en gitt type matte som gir styrken. Når en bruker karbon og epoxy kan man som et eksempel kanskje klare seg med to lags laminering, mens en med glassfiber må ha tre lag. Det er klart at karbonfiberbygget blir en god del lettere, pga dets iboende større styrke.

@Henrik123: Er det isopor plate du benytter? Det ser faktisk mer ut som XPS (bedre kjent som markplate eller styrofoam). XPS er mye mer formbar og enklere å jobbe med enn isopor. Jeg er ingen ekspert, men med XPS tror jeg en ihvertfall har et enklere materiale å jobbe med enn med divindycell med epoxyspanter. Styrken i bygget skal vel uansett lamineringen ta seg av? Så lenge materialet klarer å holde formen under lamingeringen, og evnt. vacuum-baggingen, så trengs vel ikke den lenger?