Dadden

Få veterinær til å sjekke om hunden er ID-merket. Da går det an å finne en mulig eier også.

Har en jakke som jeg tror er forgjengeren til Hovden. Tror den heter Wisla. Den er lett og relativt stille i skogen. Når det er skikkelig ruskevær synes jeg det blir for vått inni, så da bruker jeg gjerne noe annet. Til jakt i greit vær er det ok. Har til nå ikke klart å finne bukser fra Herkila som passer til min kropp (som er bygget for fart). Mulig det er Barbie som har vært modell. Samme problemet har jeg med Norrøna Finnskogen der den gamle modellen var mer passende. Jeg tror det var på G-sport jeg fant ei god og stille bukse som heter Trofe, og den er passer gamle kropper og er heller ikke så dyr.

For snart tre tiår siden da jeg hadde skogsfuglhund og det var litt fugl mener jeg å huske at jeg laget 8% saltlake og hadde de flådde og rensede storfuglene i laken i 36 timer. Etter litt tørking ble fuglene røykt i lavvo. Dereter litt tørk til passe konsistens. Dette ble himmelsk godt.

Da har du skog og fjell til hovedrett og dessert. Til forrett anbefaler jeg noe fra sjøen: Litt gravlaks, sennepssaus, flatbrød og salat. Vel bekomme.

Har nettopp kjøpt nye 30 mm ringer til Optilock montasje til en gammel Sako Finnbear og de samme montasjene går til Sako Vixen. Ringene er i forskjellig høyde alt etter hvor stor kikkert du skal montere. Til en Zeiss med 50 mm objektiv passet det med lave ringer.

Nei, men jeg har forsøkt å lade 222 Rem med S&B hylser. Det gikk til h...... med utstøternåla da det her var berdanhetter. Vet ikke om det er det fremdeles. Vær obs.

Tikkabocken med åpen hane og løpsvelger på låskassens venstre side heter modell 07. Jeg har en slik selv fra 1977. God som ny og går som ei stråle.

Dette er den gamle "5-grams blyspiss" fra Norma. Tenkt som rådyrammunisjon i 6.5x55. I et gammelt nr av Våpenjournalen fra slutten av 1970-tallet eller tidlig på 1980-tallet hadde Svein Solli en artikkel som het "6,5x55 Lading til Krag og Mauser". Her foreslår Solli følgende ladninger til Krag: 1. Norma hylse, CCI200 hette, 33,2 grs Norma 200, Col 68 mm som gir 847 m/s. 2. Norma hylse, CCI200 hette, 34,0 grs N 120, Col 68 mm som gir 969 m/s. I Mauserkasse anbefaler han følgende ladninger: 1. 35 grs N 120 som gir 990 m/s. 2. 37 grs N 120 som gir 1029 m/s. 3. 37,8 grs Norma 200 som gir 954 m/s. Jeg refererer her den gamle artikkelen og tar ikke ansvar for noen av ladningene.

Carl Tabel har noen betraktninger om dressur av harepiskere i Jakthundebogen. Boka har et kapittel om omseggripende feil og mangler. Det eneste han ikke har noe middel for er det han kaller streiferen, her sier han noe sånt som at man da må skaffe seg noe der mest av alt minner om et løvebur. Ellers er boka litt av en bibel for eiere av skikkelig strihår. Har man et bra emne og følger oppskriftene kan man ende opp med en hund som virkelig blir "once in a lifetime experience". Så heldig var jeg i hvert fall, men det er noen hundeliv siden.

Flott strihår du har. Jeg har på nytt lest første innlegget ditt, trådstarter. Av det ser jeg at hunden loser etter elgen inntil 10 minutter. I slike tilfeller arbeidet den som støtende hund slik den opprinnelig skal gjøre. I Norge har vi ikke noe i regelverk for jakt på hjortevilt som sier noe om støtende hund, så jeg kan ikke tenke meg at det ikke skal være lov. Det er bare løs, på drevet halsende hund som er nevnt, og det er noe ganske annet enn en støtende hund som følger hjorteviltet noen minutter og kommer inn igjen. Tvert i mot kan vi her snakke om effektiv jakt i litt tette bestander. Jeg vet at i andre land er det gegrensninger på hvor lenge en støtende hund kan henge på og "lose" før den ikke lenger er å betrakte som støtende hund. 5 - 10 minutter vil jeg tro. Hadde for lenge siden en unik strihår som også fungerte utmerket som støtende hund på hjortevilt, var bringselsrapportør på dødt hjortevilt, rovdyrskarp, apporterte alt fra rå egg, modnet rev og fugl til minbor og skiftnøkkel. I tillegg en fortreffelig fuglejeger. Kort sagt slik strihår en gang ble avlet frem for å være, jfr den tyske prøven for slike hunder. Har en sterk mistanke om at du har et slikt unikt emne, bare synd at vi her i landet for det meste har avlet bort mye av de gamle egenskapene hos strihåren for å få fram en slags strihåret pointer for å konkurrere på fuglehundprøver. I den anlegning husker jeg dyrlegens kommentar da jeg skulle røntge min første strihår for HD og hunden lå utstrekt på bordet: "Dette er da ikke en strihårkropp, mer en pointer", og han hadde rett. Dette var på tidlig 1980-tallet etter at den første strihåren hadde vunnet kongepokalen på høyfjellsprøve.

Gå på biblioteket og lån/bestill Carl Tabel: Jakthundebogen. Her finner du det du trenger om oppdragelse og dressur av strihår. Som nevnt av noen tidligere i tråden, handler det om tysk grundighet. Du er heldig som har en strihår av den gode gamle sorten som "jagar vad husse jagar" og litt til. Ta vare på hunden, les boka og event: Rykk tilbake til start, så kan du ende opp med den beste jakthunden du noe gang kommer til å få. Lykke til.

Jeg har i mange år brukt et Leupold VXl 2-7X32 på elgrifla og har ikke hatt behov for noe bedre til mitt bruk.Om jeg skulle ønske noe måtte det være heavy duty retikkel, men det finner du sikkert om du leter blandt de øvrige seriene fra Leupold. Siktet har vært stabilt og har vært med på mye bruk i ur og skur, og ikke minst er det blitt sett mye elg gjennom det. Aldri har det vært noen begrensning med siktet som har hindret meg fra å skyte. En annen fordel med disse siktene er den lange øyeavstanden, det reduserer muligheten til å pådra seg "magnumøye".

Kanskje prøve som i en annen oppskrift som bestandig blir vellykket: Steika legges i ildfast form og steikes som tjälknöl til kjernetemperaturen er 65 grader. Unngå for all del at kjernetemperaturen blir over 70 grader, da blir steika seig. Kok lake som avkjøles: 1,5 l vann 3/4dl salt 1 stor løk i skiver 1 ss knuste einerbær 1 ss timian 1 ss estragon 1/2 ss rosmarin 1 bunt hakket persille Legg den 1 -1,5 kg tunge stekte steika i dobbel brødpose, fyll den avkjølte laken oppi og knyt igjen. La denne ligge i kjøleskap i 12 timer. Snu pakken av og til.

Sendte min cmm 5-demper til en av forhandlerne på lista fra A-tec og fikk en ny ctm 4 for et par dager siden.

Har en Aimpoint Micro med to Henneberger fester til hhv. kombi og Tikka T3 i 308. Har ikke brukt siktet på jakt, med på papp ser det rimelig stabilt ut. Akkurst nå er siktet i kofferten som reservesikte til elgbørsa. Plassert på fremre del av sporet i låskassen, blir børsa grei å bære i hånden. Plassert slik dekker heller ikke siktet så mye av synsfeltet som om det plasseres lenger bak.

Du har en Tikka mod 07. Fast 3/4 trangboring på hagleløpet. Et flott våpen til det meste av småviltjakt. Da jeg kjøpte min i ca 1977 hadde jeg kikkerten festet i en vippemontasje i aluminium, sannsynligvis Weaver. Senere ble det en original Tikka stålmontasje. Denne montasjen har bare en festeskrue og er grei å ta av og på uten at treffpunktet forandres. På min 07 er samskytingen mellom pipene slik at jeg med kikkert på må ha siktekorset over ryggen på reven når kikkerten er innskutt med rifleløpet, men der er bare en vanesak. Ved åtejakt på rev vinterstid er det faktisk en grei sak å kunne se siktekotset mot snøen over skulderen på reven når skuddet går.

På Nor-Team sine sider finner du bærevesker til kikkert i flere størrelser. Har selv både til Swaro 10X42 og Conquest 8X30.

Rapport etter enda 1000 timer, totalt ca 1500 timer i skogen med gråhund i bandhundsele modell "Tron": Sela er fremdeles like god som da jeg laget den i fjor vår. Det eneste som vises av slitasje er at læret i fremre ende av sela, ved knuten på lina er blitt litt tynnere, men holder enda lenge i massevis. Jeg har ei NEG-tispe 48 cm og sela har følgende mål: Belte 3 cm bredt og 77 cm langt. Linehull 8 mm i hver ende. Fremre slisse er 29 cm, mellomrommet er 7 cm og bakre slisse er 32 cm. Ser at fremre slisse godt kunne bært litt kortere, men jeg er ikke plaget med at hunden hekter seg fast i vegetasjon. Har brukt litt forskjellig til line: 8 mm flaggstangline, 8 mm lassoline og har endt opp med Dogman Dressyr/Spårlina i passende lengde. Lassolina var fin å ha under sportrening og jakt- og sporprøve der jeg brukte 5 m lang line. Ulempen med de lassolinene jeg brukte var at de hadde litt minne som gjorde at de selv om de gled lett i terrenget hadde tendens til å bråke litt av og til. Jeg ser også behovet for hanske for å unngå brannsår i hendene dersom man har en heit og gal hund i ene enden og en ditto hundefører i den andre. Den røde Dogmanlina av flettet polypropylen er nesten helt død, bare litt strekk, uten minne og den er mye bedre å holde i. Heller ikke pelsen til den firbeinte har vist antydning til slitasje under selen.

Jeg har både den med svenskstål og kinastål. Uten at jeg har prøvd sistnevnte under praktisk slakting, har jeg likevel mest tro på svenskestålet. Sandvikstål kjenner jeg som godt stål, men det andre er ukjent for meg. Hadde jeg vært deg hadde jeg kjøpt den med sandvikstål. Da vet du hva du får.

Enig med eies, det er ikke nødvendig med hjortefot i enden, i alle fall ikke hver gang. Dersom du skal begynne å trene blodspor, kan du like gjerne bruke noe annet hunden liker godt: leverpostei eller noe annet. hovedsaken er at du og hunden opplever himmelriket ved sporslutt. Jeg har elgskanker om du vil ha det. du kan få mot at du refunderer porto.

Dersom det er en Tikka 07 med løpsvelger og utvendig hane, har jeg hatt en tilsvarende i snart 35 år. dette er et slitesterkt og driftsikkert våpen, lett å skyte godt med. Samskytingen av løpene med kikkert er ikke som mange sikkert kunne ønske: Innskutt med rifleløpet må jeg se trådkorset over skulderen på reven under gluggjakt der jeg skyter med hagleløpet. Dette ser jeg imidlertid på som en fordel, idet jeg kan klare meg med et enklere sikte og enda se siktekorset klart mot den hvite snøen over reven. Med åpne sikter har jeg aldri merket at samskytingen ikke har vært som den skulle være. Som gluggvåpen er den bortimot perfekt med hensyn til sikkerhet: I huset og i mørket har jeg hele tiden kontroll på at mekanismen ikke er spent. Hanen spenner jeg lydløst med munningen ut av gluggen. Tidligere ble kombien mye brukt til både rev, fugl, bever og rådyr med godt resultet, vekselvis med og uten kikkert. Ettersom blyforbudet kom og etterhvert rypejakta er i ferd med å bli historie og jeg er blitt mer og mer riflejeger, er min kjære kombi blitt stadig mindre brukt til annet enn et genuint gluggvåpen.

Lag urtekrydret elgsteik som i boka "Elgjeger" av Kåre Vidar Pedersen. Ditt lokale bibliotek har eller kan enkelt skaffe boka. Det er garantert suksess hver gang. Svenskene har også noe som heter "Tjälknöl" (søk på nettet så finner du oppskrift) som også blir vellykket og faller i smak hos de aller fleste. Det som er nevnt tidligere om å legge oppskåret steik i saus er også en grei måte å skjule "blodvatnet" på.

Takk, det var greit å få bekreftet.

Hvordan vite om jeg har nytt eller gammelt bakstykke på min S&L-demper? Kjøpte min for to uker siden på en våpenbutikk midt i Norge. På demperen står det TMD45M NO. 04276.

Ta en prat med Ola Gujord i Kristiansund før du bestemmer deg for børsemaker.