Torf

308win i rifler er som diesel i bilparken og blir på sikt erstattet av droner og selvkjørende elbiler. (grøss..)

Hvis man ser på prisene på nye Blaserpiper koster vel løpsslitasjen sånn ca 2.- pr skudd i 308 og 5.- pr skudd i 6,5x55..

De hamrer kammeret på nye 6,5-piper.

Mulig det, men i Eckernförde kamret de alle piper på konvensjonell måte. Det er vel sikkert modellforskjeller på hamremaskiner også.

Det er ikke alle maskiner som kan hamre kammeret. Kommer an på hvor gamle de er. De gamle i Eckernförde ( ) kunne ikke det. Det er også noen kamre som ikke lar seg hamre. I følge Blaser kamrer de 243win på gamlemåten.

Hmm.. @M67 Vet du om kamrene på J.P.Sauerpipene er hamret sammen med riflingen på samme måte som Blaserpipene?

I gamledager var hvertfall tyskerne ærlige og hadde litt humor :

Etter at produksjonen av STR ble avsluttet i Eckernvørde og flyttet til J.P.Sauer; Er det noen som vet om de nye STR-pipene er identisk med Blaser STR-piper, eller laget på samme maskiner?

Hvis man skal ha robust kikkertmontering, og tenker sårbarhet basert på kraft X arm ved slag på okularet, er det jo ren idioti i dette tilfellet å ikke ha bakre "kikkertring" omtrent over hevarmen. Makan til dusteløsning på ei lang låskasse er det sjelden jeg har sett.

Det er i hvertfall en tungtveiende grunn til at jeg hadde kjøpt en ny Sako 90 framfor en Sauer 505 hvis jeg hadde konstruert et nytt behov for ny rifle.

Regner med du mener 9x19, ikke 380 acp.. Du må få laget ny tønne hvis det er 6-skudds det er snakk om. I tillegg må du bytte pipe hvis du vil ha presisjon. Både tønna og pipa i en 686 er laget for .357. 9mm måler .355. S&W har ferdige 9mm revolvere med helt bedritne mål for 9mm. De har brukt 357 pipe, med problematisk presisjon, og kammerne i tønnene er så lange at de ikke virker uten klips.

Helt svart hvitt er det ikke, men innenfor de marginene vi snakker om her i revolverne er det slik. Jo mer man letter hanen vil hastigheten på hanen øke når energien er konstant. Massefarten vil imidlertid synke jo lettere hanen blir med konstant energi fra fjæra. Skal man være veldig teoretisk er vel heller ikke energioverføringen fra fjæra konstant. En tung hane får vel energi tilført fra fjære over en lengre tidsperiode enn en lett hane. Diffen her er jo forskjellen i lukketid. Ironisk nok får man de beste DA-avtrekkene på førkrigs S&W "long action" revolvere som er mye lettere å tune for DA med sikker tenning, men med lang lukketid. Etterkrigs S&W har "short action" for å få kortere lukketid i SA. Er man god til å holde rolig vil man ha en fordel av å bygge feltrevolver på en førkrigs 38spc K-ramme. Da får man et så lett DA-avtrekk, med sikker tenning, som ingen etterkrigsrevolvere er i nærheten av. Dette er en av hemmelighetene til Ed McGivern som ingen er obs på. Et eksempel med analogi fra metallsiluett med revolver på 200m er følgene. (eksemplene er unntatt ladninger som kun går i Freedom arms revolver) Maksladning i 357mag med 158gr kule er marginal for å være sikker på å velte bukken på 200m. Maksladning i 357mag med 180gr kule er en "sikker" bukkevelter. På 200m har 158gr kula mer energi enn 180gr kula, men 180gr kula har mer massefart enn 158gr kula og velter bukken bedre.

Bare husk på at det er massefart, ikke energi, som tenner hetta. Med andre ord, man kan risikere å ikke få tenning hvis man bobber hanen med samme innstilling på slagfjæra. Hvis tenning er marginal med orginal hane vil man få klikk hvis man bobber, og slagfjæra må strammes. Slagtiden vil selvfølgelig gå ned ved bobbing. Massefart = mv Energi = 1/2mv2

Lysten på noe nytt er det største problemet med København..

@Bly Jeg har gått på jakt med tyngre og mer klumpete våpen enn denne. 5-skudds magasin, PSG1 1kg avtrekk med 60% reduksjon i lukketid: (det er reima rifla ligger på som gjør at den ser mer klumpete ut enn den er)

Jeg kjenner ikke disse foreningene i detalj, men jeg har konkurrert i skyting mot folk fra Enebakk JFF. I tillegg hadde jeg i 10 - 12år et jaktterreng som grenset mot terrenget til EJFF i Østmarka. Siden jeg er skytter, og EJFF disponerer egne skytebaner, hadde EJFF vært en nobrainer for meg. Du kan jo ta deg en kjøretur til de forskjellige foreningene i rushtiden etter jobb og se om det er noen flaskehalser der. Reisetid er absolutt noe man må tenke på rundt Oslo.

Jeg har ingen erfaring med nye M41, men med min gamle erfaring med denne pistolen hadde jeg styrt klar. Til det man må gi for nye kan man jo velge å vrake i "nye" 208 Hammerlier hos Hunters House i København. En H208 burde jo koste 120K hvis de hadde vært produsert og hatt samme prisutvikling som M41.

I gamledager pleide man vel å få med en konebil bak mål når man kjøpte representasjonsbil til full pris til firmaet.. 7 - 3 S - 190 A8 - A3

I gamledager, når flesteparten av disse pistolene kom ut på markedet, var M41 ofte utsatt for funksjonsfeil som gjorde at folk reklamerte. Årsaken var slurvete produksjon på fabrikken og dårlig kvalitet på deler. Noen pistoler hadde elendige piper. Jeg har sett M41 uten rifling i pipa og pipe med rifling halveis gjennom. Alle pistoler som ble reklamert på gjennom 70 og 80-tallet, ble utbedret av Rolf Lødding. Han var mildest talt lei dem og skjøt vel med en selv i ren trass. Lødding var utdannet hos S&W. Som eksempel på hva som foregikk litt bak kulissene hos S&W dengang er forskjellen på 357 N-rammerevolverne M27 og M28. M27 er Pythonkonkurrenten med flott finish. M28 var politiutgaven med utvendig militær finish. I kvalitetskontrollen før shipping ble M28 sjekket nøyere enn M27. Årsaken til det var at M28'ene ble sjekket av proffe våpenansvarlige hos politiet og eksemplarer som var litt ute av spec ble umiddelbart sendt i retur. Sivile, som kjøpte M27, forsto ofte ikke at revolveren de kjøpte var ute av spec. Når vi gikk gjennom beholdningen av disse stemte dette. Det var ofte skjevere piper i M27 enn i M28. (Det er ingen som vil vite hvordan denne feilen ble rettet etter S&W spesifikasjoner..) Jeg har idag en M28 som jeg i sin tid solgte ny til en god kunde. Den revolveren ble valgt ut av ca 10 revolvere. Dette var på 70-tallet før jeg var gammel nok til å kjøpe håndvåpen selv. Ca 15 år senere så jeg denne revolveren, nesten ubrukt, i brukthylla til Landrø. Jeg kjente den igjen på grunn av et spesielt skjefte og kjøpte den på flekken.

Enebakk JFF har vel jaktterreng i Østmarka og skytebane med løpende elg på Bjerkland, ikke langt fra golfbanen på Krokhol.

Den tror jeg ble laget på børsemakerverkstedet til Gresvig i Stenersgata i Oslo ca 1980. Jeg hadde ekstrajobb der da jeg gikk på videregående skole. Det var en ung børsemaker dengang, tror han het Lars til fornavn, som bygde en slik på fritiden. Husker han freste pipa 8-kantet. Det var ei "tynn" pipe fra fly. Børsemakeren flyttet til USA, men jeg tror han kom tilbake til Norge noen år senere. Han tok mesterprøven mens han og jeg jobbet hos Gresvig med Enerhaugen og Dankert Krohn som sensorer fra mesterlauget.

Det er dessverre bare 1900 Sporterne i 222 som har redusert hevarmsløft.

Det trenger ikke være kort kasse. Jeg kjøpte akkurat en Carl Gustaf 1900 i 222rem hos Landrø for den fyrstelige sum 3200.-. Rifla ble kjøpt som "slakt" for å få reservedeler til ei konkurranserifle. Den hadde stått ubrukt i tiår og hadde fått overflaterust. Rusten var fjernet og rifla var nyblånert. Innvendig var den ny. Hadde tenkt å avregistrere den og sitte igjen med reservedeler, men det var før prøveskyting.. Rifla veier så vidt 3kg. Rifler i 222rem er stort sett laget før "det store forfallet". En Rem700 i 222rem er "løp og kjøp". Det samme gjelder Win M70 i lang kasse. Både CG1900 og M70 i 222rem har lange kasser, med sluttstykkevandring er tilpasset den korte patronlengden, slik at ladegrep oppfattes mye bedre enn på minikasser som Vixen, Kimber, Heym, etc. (CZ/BRNO orker jeg ikke snakke om..) Med andre ord, man kan få ei veldig fin rifle til 3-4000.- som utkonkurrerer nesten hva som helst som blir produsert idag.

Hvis man kjøper en Vixen i 222rem, aller andre 60-70-talls kvalitetsrifler, må man IKKE skifte kaliber/pipe før man har testet orginalpipa. Test med 52gr Sierra MK foran 19,5gr N120. (dette er "duplikat av gammel Norma Jaktmatch som var laserammo, og std konkurranseammo i 222) Til rådyr fungerer 45gr Barnes TSX utmerket. Til fugl er 55gr Lapua helmantel perfekt. Sierraen og Lapuakula pleier å skyte 10-15mm i ei grei kvalitetsrifle. Husk at det omtrent bare er 6mmPPC som har bedre presisjonspotensial enn 222rem. Jeg har et par rifler i 222rem. Skulle egentlig gjøres om til 223, men presisjonen i 222rem er slik at det er utenkelig. Får skyte ut pipene først. Man får kjøpt ferdig rådyrammo til 222rem fra bla Norma. selv om den er svindyr. "Rimelig" fabrikkammo fås også til 222rem selv om den ikke er i prisklassen til 223. Har man ladeutstyr er det bare å kjøpe 2 - 300 Lapuahylser fra Landrø og ikke se seg tilbake.

Helt fin med riktig kule.