Vargen

Så hva er poenget med denne paragrafen, annet enn å "lovlig"(ulovlig) skaffe seg adgang til lovlydige borgere's hjem uten rettslig kjennelse?

Poenget er vel å ha en mulighet til å kontrollere at det ikke står våpen ulåst i hus med småunger for eksempel, slik at uhell unngås.

Og problemet er, slik jeg ser det, at visse politikere har forsøkt å "selge" denne paragrafen som "det ultimate kriminalitetsbekjempelsesverktøyet" i et forsøk på å forherlige sin egen innsats. Når man presser en politiker ved å spørre hva han eller hun har gjort for å bekjempe kriminalitet i det siste, så vil vedkommende forsøke å fremstille absolutt alt han har gjort som om det var nøye planlagte skritt på veien mot det kriminalitetsfrie samfunn. Dermed skapes det i befolkningen en feilaktig forventning om hvordan og i hvilken grad denne paragrafen vil bli brukt.

Takker for ros, forresten. Jeg har holdt meg unna denne tråden en stund pga lavt saklighetsnivå, men greide ikke å la være å kommentere denne gangen.

Langt nok og vel så det?

Hva skal du jakte på på så avsindig lange hold at du trenger montasjer med innebygd vinkel?

Jeg har ikke lest artikkelen før nå.

Den aftenposten-artikkelen var mildt sagt hårreisende!

Den er skrevet slik at selv en intelligent og kritisk leser må lese gjennom minst to ganger for å ikke misforstå. Denne måten å fremstille ting må nesten ha blitt gjort med vilje.

Nå kjenner ikke jeg detaljene i de to spesifikke import sakene det refereres til, så jeg kan bare kommentere ut ifra artikkelen. Hvis jeg forstår artikkelen rett, så er det egentlig snakk om to helt forskjellige forhold:

1. En leveranse av "plomberte" våpen fra østeuropa som ble stoppet av tollen, fordi plomberingen ikke var i henhold. Dette er jo nettopp et bevis på at lovverket fungerer; våpnene ble stoppet fordi de fremdeles var våpen og ikke skrapjern.

2. Madsen maskinpistoler ble importert fra Danmark, og noen få av disse ble gjort funksjonsdyktige av folk som hadde kjøpt dem av importøren.

Så gjøres det et poeng av at en skal ble henlagt og at man i en annen ikke fikk medhold i retten. Og her nevnes sakene I MOTSATT REKKEFØLGE, slik at man må følge nøye med for ikke å misforstå. Videre nevnes bare en liten del av utfallet i den saken som gikk for retten.

Det sies i artikkelen at "Saken om våpeninnførselen fra Danmark ble henlagt". Her mangler det noen opplysninger, men jeg antar det betyr at firmaet som importerte lovlig plomberte Madsen maskinpistoler ikke hadde gjort noe galt ved denne anledningen. Det sies ingen ting som helst om eventuelle dommer på de kriminelle som på ett eller annet vis greide å bygge opp våpnene til funksjonsdyktig stand igjen.

Videre sies det "I den andre saken ble det stilt krav om inndragning, uten at det ble tatt til følge av domstolene." Merk at "den andre saken" er den som blir nevnt først i artikkelen. Merk også at de bare nevner inndragningskravet, ikke om noen ble dømt til straff for våpensmugling eller om importøren måtte plombere våpnene på skikkelig vis før de eventuelt kunne selges. Journalisten gjør heller ingen forsøk på å forklare det juridiske begrepet "inndragning". Ut ifra artikkelen er det umulig å vite hva det var krevd inndragning i, det kan være de aktuelle våpnene eller det kan være f.eks. penger man mener at importøren har tjent på ulovligheter.

Hvis man leser artikkelen slik den står, og ikke vet helt hva inndragning betyr, så kan man lett tolke det dithen at de ulovlige våpnene ble sluppet inn i landet uten å bli plombert skikkelig, og man kan lett forledes til å tro at våpensmugling har blitt avdekket uten at noen har blitt straffet på noe som helst vis. Hvis så var tilfellet så ville det være alvorlig, men jeg har litt problemer med å tro at det er slik ting henger sammen.

Noen som kjenner til detaljene i de sakene det refereres til?

Nå er det stor forskjell på aluminiumslegeringer, men jeg har selv mistet en elg pga aluminiums kikkertmontasjer som røyk på verst tenkelige tidspunkt. Et lite slag mot kikkerten hadde overbelastet noen skruer (som muligens var trukket litt for hardt til i utgangspunktet), slik at gjengene i aluminiumen ble deformert og kikkerten hadde forskjøvet seg. Heldigvis var treffpunktforskyvningen så stor at det ble rein bom, jeg fant ut at treffpunktet var forskjøvet over 80 knepp til venstre! Den montasjen ble ikke med på neste jakttur, og jeg har holdt meg til stål siden.

Den elgen må ha lurt fælt forresten. Når jeg først hadde begynt å skyte så turte jeg ikke å gi meg, fordi jeg trodde jeg måtte ha skadeskutt siden dyret ikke falt. To magasiner gikk ut i høy skuddtakt, inntil elgen ristet på hodet og gikk sin vei. Jeg fant nedslagene etterpå, langt til siden for elgsporene.

Moralen er: sjekk treffpunkt med et skudd i myra ved starten av hver jakttur, og sørg for at siktene sitter fast!

Det jeg prøver å få fram er at dere kommer pga. at det har blitt brutt 1 lov, men flere av dere overser ikke andre ulovligheter som i utgangspunktet ikke hadde noe med besøket å gjøre.

Nå er vi ganske off topic, men tydeligvis er det noen som synes at dette har relevans til hjemmebesøk alikevel.

SELVSAGT tar man tak i eventuelle andre alvorlige lovbrudd som måtte avdekkes når man er et sted, selv om man egentlig var kommet i annet ærend.

For eksempel ransaket jeg nylig hos en kar som var mistenkt for heleri, og fant da det tyvegodset vi lette etter. I tillegg fant vi narkotika. Etter din logikk skulle vi tatt med oss tyvegodset men latt ham beholde stoffet, fordi det ikke var nark vi lette etter???

Dette er bare delvis relevant til hjemmebesøk. Hvis noen er så utrolig dumme at de har bevis på alvorlig kriminalitet liggende synlig framme ved et varslet hjemmebesøk, så vil politiet ikke gå med skylapper. Men det er jo en stor forskjell på tradisjonell ransaking (åpne alle skuffer og skap i hele huset, leite under sofaen og på loftet osv osv) og det å bli vist hvor våpenskapet står og hva som er inni det, av en våpeneier som har fått varsel i god tid.

Til slutt må jeg få presisere at jeg absolutt ser de prinsipielle problemene med denne paragrafen, og kan godt forstå at man misliker den. Men den er den neppe brukbar til kriminalitetsbekjempelse uansett pga varslingsfristen (heldigvis er det en slik frist, ellers hadde jeg stått på barrikadene jeg også), så faren for misbruk av denne paragrafen er nok minimal.

Det bør helst være ikke-petroleumsbasert fett, vaselin er vel petroleumsbasert. Prøv basert på dyre-eller plantefett, gjerne med en god dæsj bivoks i blandingen.

Her er en side med mye morsomt, og dyrt...

http://www.horstheld.com/

Det krever fremdeles tillatelse for å kjøpe en ekstra pipe i nytt kaliber, men disse vil altså ikke telle med i "garderoben" på 6 våpen etter det jeg har forstått. Jeg tror det er utopi å forvente total frislipp på piper, de vil nok fremdeles være registreringspliktige og en må søke på vanlig måte.

 

10 000 skudd høres jo utrolig mye ut for meg. Hvilke andre ting enn pipe på en Krag må du skifte når du skyter så mange skudd? Blir ikke sluttstykke og andre deler utslitt?

 

Mvh brukernavn

Næh, hvorfor skulle de det hvis de ellers blir pent behandlet? Slitasjen på bevegelige deler, så lenge vi ser bort fra overbelastning med for hard ammo, kommer jo kun av friksjon under lade- og avfyringsbevegelser. Disse bevegelsene skjer kun under belastning fra fjærer og muskler, så rekylen har null innvirkning på dette.

10000 repetisjoner på en slik mekanisme er ingen ting så lenge den er ren og oljet, sammenlign med en bilmotor som gør unna 10000 omdreininger i løpet av få minutters kjøring og som har mye høyere glidehastighet på stempler, ventiler etc enn hastigheten på dine ladegrep.

Det finnes eksempler på automatvåpen, som har høyere hastighet og større belastning på de bevegelige delene, som har gått flere millioner skudd uten annet enn pipeskift og et par utdragerfjærer. Var det ikke en Vickers mitraljøse under 1.verdenskrig som satte verdensrekord i kontinuerlig ildgivning, med en million skudd fortløpende kun avbrutt av pipeskift?

Har du sett veldig nøye etter på avtrekksreturfjæra, om kanskje ene enden av den har kommet ut av stilling på et eller annet vis? Har du tilfeldigvis prøvd å demontere avtrekket selv noen gang?

Hvis den korte enden av fjæra glipper ut av stilling (noe som ikke skal kunne skje ved normal bruk, men som garantert skjer ved ukyndig demontering (been there, done that ), så blir ene enden av fjæra pekende nedover på framsiden av avtrekkeren i stedet for å ligge an der den skal. Avtrekkeren vil da enten ikke returnere framover i det hele tatt, eller den vil gå tregt fram. Hvis du snur pistolen opp ned og kikker inn ved avtrekkeren mens du holder avtrekkeren i bakre stilling, så skal du forhåpentligvis IKKE se noen liten ståltråd som stikker noen millimetre nedover på fremsiden av avtrekkeren. Den skal derimot stikke ned på baksiden, hvor den skal ligge i et passende hakk.

Hvis fjæra ligger riktig, så er det nok mest sannsynlig noe sand eller lignende i mekanismen, som du sier.

Jeg vil ikke anbefale å plukke denne fra hverandre uten i det minste en god beskrivelse av hvordan det skal gjøres, jeg har prøvd med ga opp halvveis. Og jeg pleier å kunne ta nokså kompliserte ting ifra hverandre og sette dem sammen igjen, så det er ikke antall tommeltotter som feiler. Jeg vet desverre ikke om noen gode beskrivelser av komplett adskilling/sammensetting på P30, men innmaten er tilnærmet lik P2000 og denne skal det finnes en del info om på nett. Bare ikke skyld på meg hvis det spruter fjærer og små splinter alle veier

Og hvis du noen gang lurer på on hylsene har begynnende separasjon, så kan du sjekke det ved å føle med en bøyd binders e.l. inni hylsa. Det vil oppstå en ringformet grop inni hylsa, der hvor messingen er blitt tynnere, og denne kan føles hvis du bøyer en binders eller tynn ståltråd til en L-formet krok og kjenner langs hylseveggen med spissen på kroken. Messingen skal bli tykkere (eller være tilnærmet paralell) hele veien mot hylsebunnen, hvis du kjenner at bindersen treffer noen hakk eller fordypninger så er det noe feil.

Det har tidligere vært hevdet at denne forskriften kommer til å føre til mange fleksible våpen hvor man har piper og sluttstykker i forskjellige kalibre, men jeg greier ikke å se at dette er støttet i forskriften. Tvert i mot skiver de at dette er greit kun ved samme kaliber?

§ 12. Erverv av våpen til jakt

 

(snip)

 

Søker som er innført i Jegerregisteret kan erverve og inneha inntil 6 komplette jaktvåpen

Uttrykket "komplette våpen" tolkes vanligvis til å bety våpen som er nettopp komplett med løp, låskasse, sluttstykke osv. Et systemvåpen hvor man har en låskasse med flere sluttstykker og piper er fremdeles kun ett komplett våpen, pipene er jo ikke komplette våpen hver for seg.

Pipene er våpendeler, ikke våpen, og det er ingen begrensning på hvor mange våpendeler man kan ha til et enkelt våpen så lenge det ikke blir mange nok til å sette sammen flere enn ett våpen om gangen. Man kan altså ikke ha to låskasser, 17 piper og 5 sluttstykker og kalle det for ett enkelt systemvåpen; dette kan jo åpenbart settes sammen til to komplette våpen samtidig. Men så lenge det bare er en låskasse er det bare ett komplett våpen uansett hvor mange "ukomplette våpen" bestående av kun pipe og eventuelt sluttstykke du måtte ha liggende.

Heisann, jeg glemte å spørre- kom pakken fram?

Åmund

Det er vel første gang jeg noen gang har vunnet en loddtrekning

 

Porto skal jeg med stor glede dekke, må få takke så mye så langt!

 

Kanskje jeg må komme tilbake med bilder fra samlerrommet etter hvert? Begynner å bli litt småmoro saker der nå.

Og jeg ser for meg at løsningen gjør det vanskelig/umulig å bruke strekklapper, noe som er et alvorlig minus. Og likevel, vil, vil vil....

Det bør gå an å få til noe som ikke dekker hele kammerdelen av pipa, slik at du fremdeles kan bruke strekklapper. Men da må du muligens ha brutte gjenger i selve låskassa for å spare litt plass i lengden. Hvis du ser min tråd om Winchester 1886 under "børsemaker og prosjekt", så viser det bilder av Winchesters take-down løsning anno slutten av 1800-tallet. Denne har mesteparten av kammeret utenfor kasse og kasseforlenger, så hvis man tar av forskjeftet bør det være uproblematisk å bruke strekklapp til trykkmåling. Systemet har også innebygget mulighet for justering av slakk/slitasje, individuelt pr pipesett.

Nå er dette ei bøylerifle, men de brukte et tilnærmet identisk system også på 1895 (?) utgaven, som har boksmagasin. Magasinrøret er da byttet ut med en justeringsskrue for å ta ut slakk.

Selvsagt er det lite ønskelig å kopiere dette direkte, da man ender opp med delt stokk og ikke får mulighet for frittliggende pipe. Men det bør vel gå an å redusere størrelsen på låskasseforlengeren og bruke en liten konisk bolt eller en kileformet hendel til låsing, så man får det inn i en mer moderne stokk.

Men når ble disse våpnene egentlig fullt utfaset fra militært bruk i utlandet? Såvidt jeg vet er både US karabin og M1 Garand fremdeles i militær bruk i diverse afrikanske, asiatiske og søramerikanske land. Skal vi ikke regne med "bananrepublikker", og hvilke land skal man eventuelt se bort ifra?

Jeg kunne selv godt tenkt meg å ha en Garand til jaktbruk, jeg bare forsøker å påpeke at det kan være vanskelig å sette noen eksakt dato for når en våpentype ikke lenger er militær.

Det eneste fornuftige, etter min mening, er å skille mellom funksjon og ikke mellom utseende eller alder. Enten er det helautomatisk, eventuelt veldig lett å bygge om, eller så er det det ikke. Med "lett å gjøre om til helauto" mener jeg når man bare kan sette i en eller flere deler som er enkle å få tak i, eller kan sette originale deler ut av funksjon ved å ta et par drag med ei fil. M1 Carbine krever mere ombygging enn som så, og delene er ikke enkle å få tak i heller; ergo er ikke disse lette å gjøre om. En AG-3 med "HV-ungdom" halvauto sikringsfløy er lett å gjøre om til hel auto, man bare setter i en original type sikringsfløy; ergo er dette et militært helautovåpen. En HK-91 er ikke like lett å gjøre om, her må man til med kapping og sveising av avtrekksmekanismer og slikt; ergo er dette en halvauto og på ingen måte farligere enn en jaktgodkjent mini-14 elns.

Man tar vel i mot de fleste steder, men strengt tatt er det vel egentlig eier selv som skal dekke utgifter til destruksjon. Jeg tror at den offisielt riktige måen er å få en børsemaker til å gjøre våpenet ubrukelig, så skriver børsemakeren en erklæring om at våpenet ikke lenger eksisterer. Dette papiret leveres til politiet, som sletter våpenet fra registeret.

Men du kan jo prøve; tar de i mot så slipper du rimeligere unna

Jeg husker ikke detaljene og får ikke sjekket det nå fordi jeg er på pappapermisjon, men det finnes noen retningslinjer for slike saker. Jeg mener å huske at man måtte ha vært symptomfri og ha avsluttet eventuell medisinering i et bestemt antall år.

Uansett så må det gå an å be våpenkontoret om å få en redegjørelse for hva som eventuelt skal til av dokumentasjon etc, og hvilke krav som saksbehandler mener ikke er oppfylt. Hvis det f.eks. er slik at vedkommende bare mangler et år eller to i friskmeldt tilstand for å kunne få kjøpe våpen, så er nok det en vesentlig bedre beskjed å få enn "aldri".

Da måtte man ha gjort det på gamlemåten, bygd seg en ballistisk pendel og brukt den som standard.

Jepp, hva med å selge tegninger og ferdig programmerte kontrollere, så folk uten programmeringskunnskaper med med loddebolt og litt fingerferdighet kan sette det sammen selv?

Det var ikke den automatiske sikringen som aktiveres av bøylen jeg siktet til, denne er jo en del av den originale konstruksjonen på noen 1800-talls Winchester-modeller og er en meget viktig duppeditt fordi den er det eneste som hindrer avfyring "out of battery" på disse modellene. Kan hende at noen nyere våpen har i overkant stiv fjær på den, men den skal altså være der.

Det jeg siktet til var kryssbolt-sikringer som ikke er en del av den originale konstruksjonen, men er trøsket på plass i nyere tid for å tilfredsstille advokater. Og enda verre, de nyeste japan-produserte utgavene av bl.a. 1886 har en hagle-aktig skyvesikring oppå tangen, i kombinasjon med "rebounding hammer" i stedet for vanlig halvspenn. Det som gjør denne skyvesikringen ekstra teit er at den ikke hindrer hanefall, men den hindrer hanen i å nå helt fram. Trekker man av med sikringen på får man altså klikk, og må både spenne hanen og avsikre før man kan skyte

Utgavene med skyvesikring har såpass modifisert øvre tange at man ikke kan bruke original type tangesikte om man skulle ønske det, man er da henvist til noen krøkkete utseende sikter som gir plass for sikringsfløyen. Ellers identiske versjoner solgt under Browning-navnet har original type avtrekkssystem, med halvspenn og uten sikring.

Hvis det er snakk om nyere Browning og Wichester, så er begge deler produsert på samme fabrikk i Japan (Miroku). De er klin like med unntak av merkingen og noen advokatsikre idiotløsninger som finnes på Winchester-utgaver beregnet på det amerikanske markedet men som er utelatt på Browning for det europeiske markedet. Har du valget mellom nyere Miroku-produsert Browning og ditto Winchester, så ville jeg kanskje valgt Browningen for å få original type hane med halvspenn og ingen kryssbolt eller annen sikring. Kvalitetsmessig ellers er det ingen som helst forskjell, det er jo de samme våpnene og alle hoveddeler kommer fra samme produksjonslinje.

Eldre våpen, produsert i henholdsvis Belgia og USA, er vel stort sett av høy kvalitet alt sammen. Jeg vet ikke hvordan gamle Browninger er, men min Winchester fra 1905 er i utrolig tight og fin, spesielt når man tar alderen og den brukspregede standen i betraktning.

Den er i alle fall belgisk, fra Liege. Stort mer vet ikke jeg, og det var vel et utall små haglefabrikanter i Liege så noe "merke" er ikke alltid lett å finne ut av.

Hmmm...

Vet du eksakt hva som ble gjort med avtrekket for å fjerne kryp? Gjør man det på helt feil måte, ved å file ned en del av hanen så "hakket" for helspenn blir grunnere, så kan man risikere at halvspennhakket brekker fordi avtrekkeren nå slipper hanen uten å ha beveget seg langt nok til å gå klar av halvspennhakket. Hvis denne feilen er gjort (altså en ubrukelig amatør-avtrekksjobb) kan det hende at hanen faller helt så man får avfyring, men at halvspennhakket altså sneier avtrekkeren så kanten av det får seg en skikkelig kakk for hvert skudd. Kan være vanskelig å oppdage under vanlig bruk, hvis du ikke tenker på muligheten og undersøker litt nøye.

Jeg skjønner ikke helt hva som kan få halvspenn-hakket til å brekke hvis det ikke har kollidert med noe, og det eneste som skal kunne havne i veien for hakket er avtrekkeren. Avtrekkeren skal normalt bare treffe i hakket dersom man glipper hanen under oppspenning, men en amatørmessig avtrekksjobb eller grov feilproduksjon kan føre til at det skjer under skyting eller klikking. Det at avtrekkeren tidligere har brukket der hvor den går i inngrep med hanen kan jo tyde på at hanen muligens er feilprodusert slik at denne feilen har vært det hele tiden. Avtrekkeren får jo like mye juling som hanen, hvis geometrien er feil slik at halvspennhakket sneier avtrekkeren under avfyring. Hvordan ser den nye avtrekkeren ut nå, er det noen tegn til at den har blitt utsatt for "vold" fra hanen?

Men, det kan selvsagt også ha vært en sprekk etter produksjonsfeil (for brå kjøling ved herding, f.eks) slik at det brakk pga slag/vibrasjon under tørrklikking. Brukte du klikkpatroner? Disse våpnene er vel ikke konstruert for å tåle tørrklikking, det blir stål mot stål i stedet for stål mot messing og delene får dermed unødig mye juling.

Og med blykuler er det ofte en fordel om kula er ørlite grann større enn løpet, da er man sikret god gasstetting. For små kuler gir mer problemer enn litt for store.

Jeg har sett brukt steikefett nevnt, visstnok brukte man baconfett til våpenolje i noen avdelinger under den amerikanske borgerkrigen. Det var viktig at man bare brukte godt stekt fett som var igjen i panna etter matlaging, rått baconfett er fullt av salt og andre ting som får våpenet til å ruste.