Vargen

Det oppfordres til å "avvikle" slik ammo innen rimelig tid, men foreløpig kan du ikke straffes for å ha dette. Det som kan skje hvis denne relativt ufarlige "panserbrytende" ammoen (som egentlig ikke er spesielt effektiv, datidens "panserbrytende" var ikke helt på høyde med hva Bofors lager i dag) blir funnet hos deg ved kontroll er vel at du f.eks. får pålegg om å skyte det opp innen et år.

Forresten er det en grei ting med forskrift og rundskriv slik jeg leser dem; "brannstiftende" ammo er definert på en måte som IKKE omfatter sporlys. Det er et krav at brannsatsen er beregnet på å antennes ved anslag for at ammoen skal regnes som brannstiftende. Sporlys tenner ikke ved anslag, og er dermed tillatt. Eller er det noen flere spissfindigheter jeg ikke har fått med meg?

Max tre forsøk???

Hva skjer da hvis man skyter opp med to våpen. Greier det på første forsøk med det ene, og bommer så på tre forsøk med det neste. Da er man godkjent med ett våpen- men hvis man gjorde det i motsatt rekkefølge får man ikke forsøke seg med det antatt beste våpenet?

Jeg har i år som alle tidligere år greid prøva på første forsøk med min gamle Tikka M55, som er utstyrt med kikkert og lyddemper. Ei lettskutt børse, som aldri har feilet og som jeg alltid har satt fem kjappe innenfor sirkelen med.

Men: jeg forsøker å få ei gammel bøylerifle med jernsikter til å gå skikkelig, og nå har det gått prestisje i at jeg VIL få den til å holde storviltkravet. Jeg har brent ett oppskytingsforsøk på at jaktammoen hadde høyere treffpunkt enn treningsammo (ladningene skulle teoretisk ha lik ballistikk men virkeligheten passet ikke med teorien). Brant oppskytingsforsøk nr to på det jeg mener var to skudd i samme hull- det var fire trill runde hull pent samlet i skiva og ett av dem hadde litt større diameter enn de andre- som ble bedømt som fire treff og en skivebom. Brant forsøk nr tre på totalt nervesammenbrudd etter episoden med to kuler i ett hull, med stygge nappeavtrekk og skyting på feil skive. Etter dette har jeg møtt opp på flere treninger, og har enda ikke nådd det punktet hvor jeg føler meg trygg på at jeg vil klare prøva med denne rifla. Så hvorfor prøve i det hele tatt? Jo, fordi dette er ei ypperlig børse for raske skudd på korte hold, i skogsterreng hvor holdet skjelden overstiger 40 meter og "aldri" overstiger 80m. Jeg mener selv at min praktiske, effektive skuddvidde med denne rifla på mitt treningsnivå er 80 meter, og vil ikke løsne skudd mot vilt på lengre hold. Men prøva må jo tas på 100, så da blir det mye trening og likevel flere forsøk. Er jeg en håpløst dårlig skytter? Ja, kanskje, med kraftig rekylerende våpen med lang slagtid og jernsikter. Betyr det at jeg er en håpløst dårlig jeger, når jeg VET at jeg ikke er i stand til å treffe med bøylerifla på lange hold? Jeg tror ikke det...

Nettopp, vi snakker "worst case" her og ikke nødvendigvis noen realistiske scenarier. Dette er nyttig, fordi:

Dersom en skal være sikre på at en lov eller forskrift skal kunne fungere i normaltilfellene, så er det lurt å først se for seg vanskeligste mulige tilfelle og se om det fremdeles henger på greip. Feil og mangler er enklere å oppdage hvis en ser på "worst case" enn hvis en kun ser på sideliggere kaliber 12.

Våpenlovgivningen skal og må være entydig og fornuftig også for ting som ikke er helt A4.

 

Begrepet "svartkruttvåpen" tolker jeg som "våpen konstruert for ammunisjon ladet med svartkrutt", hva kaliberet måtte ha blitt ladet med i ettertid mener jeg er irrelevant siden alle kaliber kan lades med røyksvakt om man virkelig vil, inklusive perkusjonsvåpen.

Det er jo en fristende tolkning, og det kan til og med hende at man får retten med på det hvis det skulle oppstå problemer. Men jeg er redd for at det som egentlig menes er munnladere, altså ikke patronvåpen. Vi får håpe jeg tar feil; uansett burde begrepet ha blitt definert i forskriften, da det er nokså vesentlig å definere entydig hva som er omfattet av forskriften og ikke.

Ikke så veldig uklart muligens, men de kunne nå tatt seg bryet med å definere hva de mener med "svartkruttvåpen", på lik linje med hvordan andre våpentyper og funksjonsmåter defineres siden de bruker dette som et begrep. Videre skulle jeg ønsket en presisering av hvilke ammunisjonstyper de regner som så ukurante at våpen kamret for dem ikke er kontrollpliktige. Ammunisjon til ikke-kontrollplktige våpen må ikke "enkelt" kunne lages ved hjemmeladning- betyr det at 12,7x44 er for enkelt siden man kan omforme hylser osv, eller mener de f.eks. kalibre hvor ferdige hylser og kuler finnes i alminnelig handel, og hvor eneste forskjell er annet krutt og trykkstandard enn moderne ammo? Eller menes her kun pinfire og andre rariteter? "Alt" kan lages bare man legger nok arbeid i det, så hva en byråkrat anser som å være "enkelt" er ikke lett å vite.

Forutsatt at enkelte sentertende kalibre med gammel norsk tradisjon fremdeles kan anses som ikke kontrollpliktige, så hadde det fint gått an å sette opp en liste. Det er ikke så veldig mange aktuelle kalibre uansett, i alle fall hvis vi fokuserer på de antikke våpentyper det finnes mange eksemplarer av i landet.

Dersom en 12,7x44 Rolling Block nå er underlagt samme kontrollregime og behovskrav som en banemauser eller jaktrifle, så frykter jeg at en stor del av Norges våpenhistorie ender opp som spiker eller plombert skrapjern i løpet av en generasjon eller to. Dette er våpen som omtrent aldri brukes til noe kriminelt, så det finnes ingen som helst rasjonell grunn til å innskjerpe noe på dette området. Dersom slike tidligere ikke kontrollpliktige våpen nå skal bli kontrollpliktige, hva med å lempe på behovskravene for denne kategorien så de registreres men uten behovskrav på linje med grove luftvåpen?

Her er noen kommentarer til det første rundskrivet som følger forskriften... Alle uthevinger er mine.

 

Samling av blankvåpen?

Politidirektoratet antar at kniver og andre skarpe gjenstander som primært er produsert for å være kampvåpen og som ikke synes å ha noe fornuftig bruk til jakt og fritidsaktiviteter, vil være forbudt i medhold av bestemmelsen.

Denne er nok ment å ramme "rambokniver" etter byråkratenes forgodtbefinnende, fortrinnsvis like etter at en eller annen idiot har begått et drap med noe annet enn en morakniv.

For øvrig og litt OT har vi ved stasjonen hvor jeg jobber en stor samling beslaglagte kniver, med overvekt av "tøffe" rambokniver og slikt. Men den eneste av dem som vi positivt vet har blitt brukt til drap er en gammel morakniv med rødt treskaft...

Forbudte voldsprodukter:

Med voldsprodukt menes et produkt som er utformet eller kan omformes slik at det kan brukes i voldelig sammenheng og lett medføre helseskade. Produktet har primært ikke noe legalt praktisk formål.

Denne er vel ment å ramme alle mulige slags improviserte eller fabrikklagde slag- hugg- og stikkvåpen etc. En god tanke muligens, men muligheten for misbruk er til stede.

Tveeggede kniver:

...forbud mot, uten politimesterens tillatelse, å erverve, eie eller inneha (...) stiletter (...)

Justisdepartementet har i konkrete saker lagt til grunn at dolker skal betraktes som stiletter.

Dette er jo det reneste vrøvl. En veldig smal dolk kan være en stilett, en bred dolk er definitivt ikke det. Her vrenger man på definisjoner for å få bruke et forbud mot en type kniv til å ramme helt andre typer som opplagt ikke var ment å dekkes av den opprinnelige teksten.

Det ligger i ordlyden at man skal tillate ervervet våpen som kan brukes selv om de ikke er helt ideelle. På den annen side antar man at det følger av kravet om at søkeren skal ha behov for våpen at søknader om åpenbart uegnede våpen kan avskjæres. Om det f.eks. søkes om en lommepistol til fripistolskyting, hvor kravet til presisjon er meget høyt, er det åpenbart at våpenet ikke er ment å benyttes til oppgitte formål. Søknaden bør derfor avslås under henvisning til våpenloven § 7 tredje ledd. Hvis et våpen lovlig kan brukes i flere programmer vil behovet for våpen kunne bli ansett som dekket for de aktuelle programmer ved nevnte våpen.

Jeg leser denne både positivt og negativt. Man skal tillate våpen som ikke er helt ideelle, med andre ord er det lov å kjøpe noe som er morro og ikke bare noe som er egnet til å vinne. Men det går en grense for hvor moro man får ha det, klart uegnede våpentyper blir avslått. Samtidig blir man tvunget til å konkurrere med uegnede våpen hvis man ikke har søkt i taktisk rekkefølge...

Det skal bli morsomt å se hva som blir rammet når Politidirektoratet kommer med listen over hva de vil forby. Foreløpig er det 12,7x99, enhåndsvåpen større enn .455, Walther G22 (rundskrivet, punkt 3.7), og kalibrene 4,6x30, 5,7x28 og .224 Boz (rundskrivet, punkt 4.2.1).

Jepp... å opprettholde forbud mot ei skarve salongrifle, som i virkemåte og effekt mot målet ikke er det minste forskjellig fra f.eks. en 10/22 kan ikke ha noen annen begrunnelse enn at man ikke vil miste ansikt ved å innrømme at man har gjort en feil. Og å forby disse "panserbrytende" pistolkalibrene uansett ladning og prosjektiltype er åpenbart i strid med forskriftens ordlyd; panserbrytende ammo (med hard kjerne) er forbudt, mens f.eks. en .224 Boz ladd med fragmenterende kule (eller bly ) åpenbart ikke er det. Videre retter dette forbudet seg kun mot ammunisjonen, så i prinsippet kan man lovlig ha et våpen i disse kalibrene men får da ikke ha ammo til det

Joda, men det er forskjell på litt synlig bul og en forskjell i diameter på over 2mm. Og når bulen i tillegg er asymetrisk, slik at kula står skjevt i hylsa, er det neppe heldig for presisjonen. Alt med måte!

Hehe, jeg kan vel ikke påstå at jeg treffer femkrona med ghost ring jeg heller. Men presisjonen er god nok til jaktbruk på forsvarlige hold, og samlingene ble gode nok til at jeg tydelig så treffpunktforandring med jaktkula. Jeg hadde filt på forsiktet til jeg traff senter med treningskuler støpt i samme form, da med baksiktet skrudd så langt opp som det går. Det viste seg at med softnose kuler må jeg skru litt ned igjen.

Men min rifle er visst litt sær, den gir helt uforutsigbare og store treffpunktforandringer ved endring i kulevekt. 460 grains kuler i 550 m/s gikk en drøy halvmeter lavere enn 350 grains i samme hastighet for eksempel, selv om den tunge kula åpenbart har bedre BC og må skyte flatere. Jeg tror det kommer av at pipa er veldig tynn, så den svinger mye under rekylbevegelsen.

Jeg har sett dette på .45-70 og andre mer eller mindre rettveggede kalibre, det er visst noe som "bare er sånn". Men jeg liker det ikke. Jeg kjøpte en pakke Remington fabrikkammo .45-70 som hadde store buler og som hadde synlig skjevt isatte kuler, det var ikke særlig imponerende. For å få til å lade uten slik bul, og for å få kulene til å sitte rett i hylsa, presser jeg så lite som mulig uten å få treg kamring. Utstøterstanga så langt ned den går, og dia opp så den presser sånn passelig. Det blir likevel godt hold på kulene, og liten eller ingen buling på hylsene når man setter i kula. Dette kamrer helt problemfritt i mitt våpen, men en må jo prøve seg fram så ikke det kamrer tregt.

Eller det kan være to forskjellige gjerningsmenn, med helt forskjellig motivasjon...

Det er ikke bare enkeltpersoner som er utsatte for identitetstyveri, firmaer og foreninger er minst like utsatte for slikt.

Jeg har gjort det samme, ladet i tilfeldig rekkefølge men sortert før skyting så hver serie kun består av en type hylser. Så lenge hylsene er trimmet til samme lengde og du har god klaring til max, så ser jeg ingen grunn til å skulle lade i separate hylsegrupper.

Jeg har prøvd den metoden også, men det fungerte dårlig. Blylegeringene ble blandet når jeg fylte på mer mens det var flytende bly i nesa, så det bare ble en liten del av kulenesa som ble myk. Og det ble dessuten asymetrisk, med mykt bly bare på ene siden av nesa. Ved å la nesa størkne før man heller i mere bly, oppnår man en mere symmetrisk plassering og mindre blanding av legeringene. Det blandes lite ved ny smelting i forma, bare littegrann langs skjøten.

For øvrig viste det seg at treffpunktet ble litt forskjellig, antakelig fordi børsa mi er følsom for endringer i pipesvingninger (den gir helt ville endringer i høyde med forskjellige kulevekter og hastigheter, ofte går harde ladninger lavere enn lettemed samme kule). Softnose-kulene er littegrann tyngre enn de vanlige, og det var visst nok til å heve treffpunktet ut av sirkelen i reinskiva. Samlingen var god nok, men det hjalp lite når jeg ikke hadde skutt inn riktig med jaktkuler; sånn går det når man har det travelt. Men det går på neste forsøk, nå er jeg innskutt

Prisen er i alle fall høy nok til at det lønner seg for diverse omreisende folk å svinge innom alle skytebaner de finner, og raske med seg tomhylser. Det er nok mange baner som har ei tønne med hylser stående ulåst, men det er neppe meningen at dette skal være en inntektskilde for kriminelle østeuropeere. Vi har faktisk hatt noen slike saker hvor spesielt østeuropeere stjeler skrot, og tar det med seg ut av landet. En stor varebil fylt med tomhylser kan være en god månedsintekt for en polakk eller litauer elns....

Jeg vil anbefale alle som driver skytebaner å sørge for at tomhylsene lagres innomhus, så medlemmer kan plukke med seg det de trenger når banen er åpen men at hylsene ikke ligger fremme utenom åpningstid.

En liten avsporing der, men delvis on topic

Jeg er fullt klar over at denne metoden ikke akkurat er arbeidsbesparende, men den gikk an å bruke med den tanga jeg hadde for hånden og resultatet ser OK ut. Nesene er myke, og sitter ordentlig fast i resten av kula. Kulene ser fine ut, jeg fikk bare 3 skrotkuler av litt over 30 og det var fordi jeg ikke hadde flukset og skrapt ut dritt av gryta skikkelig. I følge teorien bak denne tungvinte metoden bør man smelte sammen nese og kropp, så ikke nesa løsner i anslaget. Det er visstnok noen som har opplevd at nesa løsner, ved bruk av separat neseform og manglende sammensmelting. Min begrensede testing med hammer og skrustikke tyder på at nesa ikke kan løsne på kuler hvor nese og kropp har vært flytende samtidig, det oppstår et overgangssjikt med middels hardhet i "skjøten".

For øvrig tok det ikke så vanvitting lang tid, med riktig takt og arbeidstempo holder man tanga rundt smeltepunktet for bly slik at den bare trenger å varmes/kjøles noen få grader opp og ned per kule. To kuler i minuttet holder for meg, jeg trenger jo bare noen få til jakta uansett. Kuler til trening støpes på vanlig måte i den samme tanga, i mere industrielle kvanta

Men er konsensus altså at dette er tungvint som f. men produserer OK ekspanderende kuler til jaktbruk? Jeg får disse kulene opp i omtrent 600 m/s uten å få større trykkringer enn fabrikkammo (og børsa tåler langt høyere trykk), så det er ikke hastighet eller kulebane det står på. Presisjonen ser også brukbar ut, jeg har bare skutt de minst pene av jaktkulene så langt men selv "skrotkulene" samlet greit.

Det jeg er mest bekymret for er om soppen kan rives av, i såpass høy hastighet. Dette er flatnesede kuler, ikke hulspiss, så soppen formes nok ikke fullt så aggresivt som det Leon beskriver. Jeg håper dette er nok til at kula oppfører seg ordentlig- men gjør den det ikke, så vil jo kula fremdeles ha minimum .46 diameter og butt flatspiss eventuelt flate der hvor soppen er revet av.

Enig med hjortetrekk i at kvalitet er viktigere enn kvantitet.

Jeg har vært på noen baner hvor furstrerte jegere brenner av serie på serie uten å få noen tilbakemelding på hvorfor de skyter så dårlig, selv når det er lett å se at vedkommende lukker øynene og røsker i avtrekkeren. Her vil 100 eller 1000 skudd aldri hjelpe, mannen må få hjelp til å bli kvitt sin rekylvegring.

Jeg har også vært på baner hvor erfarne skyttere hjalp folk med tips om bedre skytestillinger, og la seg ned ved siden av dem som hadde problemer for å kunne se hva det var de gjorde galt. På disse banene var det kvalitet i treningsskuddene, ikke bare flest mulig jegere innom på kortest mulig tid for å få penger i skytterlagets kasse. På en slik bane, med villige og kunnskapsrike instruktører, kan flere treningsskudd absolutt ha noe for seg. Men mengdetrening med feil gjør bare at man forsterker en uvane og blir enda dårligere.

Jeg har desverre begrenset med tid til skyting, så det blir ikke så veldig mye mer enn de pålagte treningsskuddene med jaktrifle. Noen år får jeg skutt noen hundre skudd med storviltkaliber, andre år blir det med de 30+5. Riktignok skyter jeg i tillegg en del med pistol og slikt, men det gir ikke så mye uttelling for rifle.

Jeg kan godt ha blitt oppfattet som en dårlig skytter hvis noen har sett på meg under trening, for da driver jeg ofte med utprøving av ladninger og justering av sikte osv slik at jeg gjerne skyter langt utenfor svarten. Noen ganger brenner jeg av ladninger som ikke samler i det hele tatt, mest fordi det er mindre jobb enn å demontere dem.

Derimot har jeg så langt aldri stilt opp på prøva uten å føle meg sikker på å klare den, og har -bank i bordet- aldri behøvd mer enn ett forsøk. Det har ikke blitt stjernesamlinger hver gang, men alt innenfor sirkelen i det minste. I år kan det kanskje bli annerledes, jeg vil for første gang forsøke å skyte opp med ei bøylerifle med jernsikter. Jeg føler meg ikke riktig komfortabel med å bruke denne mot noe levende på hold over ca 80 meter enda, men prøven er jo på 100 og derfor må jeg treffe sirkelen på dette holdet.

Dersom jeg nå skulle behøve flere forsøk for å klare prøva, med ei utpreget kortholdsbørse som jeg kun vil bruke i tett krattskog, betyr det i så fall at jeg er en dårlig jeger? De mest realistiske hold hvor jeg vil bruke denne er 30-40 meter, og på så korte hold VET jeg at jeg treffer.

Skal jeg jakte i åpnere terreng så tar jeg heller med en .308 med kikkert og demper, og med den VET jeg at jeg kan holde 9'er ringen på 100 meter selv med svært kjappe skudd. Med anlegg og mer tid til å ta kontrollerte avtrekk holder jeg glatt

10'ern med denne- og på post pleier jeg å finne meg et passende anlegg.

Avhengig av hvilken rifle du ser meg skyte opp med, så kan jeg altså se ut som enten en dårlig eller en brukbart habil skytter. Men ingen av delene sier noe som helst om min jaktmoral, eller mangel på sådan.

Jeg måtte nettopp prøve fire ganger før jeg fikk postet ett nytt emne. De to første gangene ble det bare timeout, den tredje kom det en feilmelding fra SQL, fjerde gangen funket det...

Nå har jeg heldigvis lært å ha en kopi av innlegg i clipboard-funksjonen i windows i tilfelle det ikke går igjennom, ellers måtte jeg ha skrevet hele innlegget på nytt hver gang. Slikt er litt irriterende :-/

Jeg har et problem, som har utviklet seg i retning av å bli en ny hobby siden det har tatt mye tid og innsats å finne ut av.

Jeg har nemlig en rifle i .45-70 som har litt slitent løp og ikke samler i det hele tatt med mantlede kuler. Løpsdiameteren er simpelthen for stor og riflingen for grunn, de mantlede kulene sklir oppå bommene og blir ikke skikkelig stabilisert. Det blir også horribelt mye mantelrester i løpet, antakelig fordi kruttgassen lekker forbi og eroderer kula. De første tre skuddene fra reint løp samler greit, de neste fem sprer over hele skiva. Det er tydelig å se av mantelrestene at kulene bare er i kontakt med toppen av bommene.

Blykuler derimot går brukbart, hvis jeg støper og sizer til en diameter som passer i løpet og dertil bruker dobbel bunnkopp (en rett vei og en bak fram, som obturerer og tetter skikkelig i løpet). Men blykuler som er harde nok til å funke i 600 m/s vil neppe ekspandere pålitelig, og hullspisskuler fra kommersielt tilgjengelige former er beregnet på mykt bly i vesentlig lavere hastighet.

Jeg har derfor støpt noen flatnesede kuler med myk nese av rent bly, og hard kulekropp. Nesa er så myk at den er nedenfor skalaen på en Lee hardhets tester, mens kulekroppen holder litt over 20 brinell etter noen dager. Slike kuler kan støpes i en hvilken som helst form, etter oppskrift som finnes på youtube:

Å støpe jaktkuler på denne måten er tidkrevende, men man trenger jo bare et par håndfuller slike kuler pr år. Ballistikken blir identisk med treningskuler støpt i samme form, så jaktkulene trengs bare til oppskyting og selve jakta. Jeg har støpt 30 slike kuler, og det holder nok et par år

Mine kuler er nominelt 350 grains fra en SAECO form, og jeg har tilpasset mengden mykt bly slik at alt foran fremste drivbånd er mykt. Alt som er i kontakt med løpet er hardt. Jeg har slipt opp form og smøre/sizedie slik at jeg får kuler med diameter .461, som passer i løpet.

Jeg har testet at ikke kulene faller fra hverandre, ved å skru ei kule fast i skrustikka og slå til kulenesa sideveis med en hammer. Ikke sjangs å få de to blylegeringene til å slippe hverandre, de er smeltet sammen til en solid masse. Jeg har også prøvd å sette ei kule på en ambolt og klinke til med en tung smihammer, da sopper kulenesa seg fint mens kulekroppen forblir tilnærmet uskadd. Jeg antar derfor at kulene vil henge sammen, i alle fall. Kulenesa er såpass kort at det ikke er all verdens med mykt bly som kan ekspandere, men man trenger vel ikke så voldsom ekspansjon når kula er .46 i utgangspunktet. Selv en moderat ekspansjon vil jo få diameteren opp i 15mm eller mer.

Ideelt sett skulle jeg selvsagt ha fått testet ekspansjon i diverse myke blinker så som våte telefonkataloger osv, men jeg er redd for at jeg ikke får tid til slikt. Med en ettåring i hus, flere rom som skal pusses opp og en ny unge på vei er det begrenset hva jeg får gjort før jakta; utvikling av ladedata for disse kulene har tatt nok tid som det er.

Spørsmålet er derfor om noen her på forumet har erfaring med støpte blykuler på jakt? Vil rent bly gi pålitelig ekspansjon i ca 600 m/s? Eller vil man i denne hastigheten få fragmentering av den myke nesa, så kulekroppen fortsetter som en slags wadcutter?

Jeg synes å huske å ha lest at Clint McKee i Fulton Armoury hadde en artikkel om Norinco M14-kloner. Hans konklusjon var IIRC at låskassa fint kunne brukes til å bygge et godt våpen på, men at blant annet sluttstykket var helt rape gæærnt maskinert med feil vinkel på låseklakkene slik at headspace etc ble helt feil.

 

PS : Er det noen som kjenner til oppklarings prosenten av vinnings forbrytelser i sogn og fjordane :DS

 

Jeg husker ikke tallet, men mener det var godt over landsgjennomsnittet (uten at det er stort å skryte av).

Hvis overladning var årsaken, så skulle hylsa se ganske stygg ut etterpå. Jeg har mere tro på dritt i løpet, som kan få pipa til å revne selv om ikke kammertrykket blir så vanvittig høyt. Det som skjer er formentlig at kula har rukket å få god fart før den treffer en hindring inni løpet, som får kula til å ekspandere så den "biter seg fast" i løpet og dumper MYE kinetisk energi på deformasjon av kule og løp. Jo mere kula setter seg fast, jo mere ekspanderer den pga massefart og trykk bakfra, og jo mere sitter den fast osv inntil noe revner. Kammertrykket i seg selv er normalt ikke høyt nok til å sprenge ei moderne rifle på den måten, hvis pipa er tett rett foran kammeret slik at ikke kula rekker å få fart. Er pipa derimot tett ved munningen, så kan slike ting skje.

Jeg har for øvrig selv sett noe lignende, men det var med hagle. Litt mye stress med å få avlivet en skadd rype, og det kom snø i pipa under omlading. Ett skudd senere, og nederste løp så ut som en muskedunder

(Ikke meg som skjøt med snø i hagla altså, men jeg var til stede)

Jeg kan finne det for deg litt uti uka, har ingen kopier hjemme og skal ikke på jobb før onsdag.

Fritt etter hukommelsen, så gjelder det så vidt jeg husker modellår før 1885 (altså senest 1884) for langvåpen og før 1871 (senest 1870) for pistoler og revolvere. Det som gjelder er når modellen ble satt i produksjon, ORIGINAL produksjon ut over tidsfristen er også unntatt registreringsplikt. Moderne replikaer er derimot regnet som skytevåpen og må registreres på vanlig måte. Eksakt hvor man skal trekke grensa i de tilfeller en modell ble produsert veldig lenge er uklart.

At dette er en smule ulogisk er en annen sak, det hadde blitt mye enklere hvis f.eks. alle munnladere var unntatt regplikt uansett hvor gamle de er. Jeg skjønner ikke helt hvorfor en ny Uberti "1851" skal være farligere enn min originale Colt....

Jeg tror ikke rundskriv finnes i gratisversjonen av Lovdata. Jeg finner dem ikke her hjemmefra, men har tilgang på dem fra jobb mener jeg...

Jeg tror muligens at disse ble importert før det kom detaljerte krav til polmbering av MP, så det kan ha vært lovlig å importere dem selv om de kan deles. I dag er det riktig at låskassa skal være sveiset igjen så ikke våpenet kan adskilles.

Men: jeg tror nok at det alltid har vært slik her i landet at pipa skal være tett, altså ikke gjennomboret i lengderetning. Du aner ikke hvor mange tullinger som improviserer enkeltskudds våpen av rørbiter, ved å bruke en løspatron eller kinaputt eller hva som helst som drivladning og en eller annen tilfeldig kule som prosjektil. Farlig i begge ender, men det er mulig å ta liv med slikt skrot. Det kan være noe slikt de mener med å "gjøre funkjsonsdyktig på få minutter".

Hvis man følger amerikanske BATF sin definisjon av om et våpen er skytbart eller ikke, så holder det om det går an å avfyre ett skarpt skudd uansett om dette i så fall vil bli katastrofalt for våpen og skytter...

gjengene i aluminiumen

Alu skruer bruker man bare ikke.

 

Det var ikke alu skruer, men stålskruer i alu montasjer. Montasjene var gjenget for skruene, og var veldig tykke (og stygge) antakelig for å gi nok feste for skruene. Det holdt ikke likevel. Nå var disse sikker 20 år gamle, de satt på rifla da jeg overtok den etter min morfar; jeg vil anta at alu-montasjer som fås kjøpt i dag er av en vesentlig bedre kvalitet. Likevel holder jeg meg til stål.

For øvrig kan jeg godt tenke meg at en liten tilt, f.eks. 20 MOA, er kjekt å ha på jaktrifla i tilfelle en får lyst til å ha det moro på lange hold. Men skal man ha mye tilt bør man være sikker på at kikkerten har nok justering, slik at det også går an å skyte inn på korte hold (med 50 MOA tilt må kikkerten ha minst 50 MOA justering totalt, og litt mere er en fordel). Jeg har sett børser med så mye tilt og så liten justering på kikkerten, at det ikke gikk an å skyte inn på under 250 meter. Da blir det lite brukbart til jakt...