Perpålsa

Hvor finner jeg alu.søyler jeg kan bruke når jeg søylebedder T3-en min?

Låner tråden litt. Jeg har en enkel, digital kruttvekt fra Lyman. Den har gjort det til sin uvane at den veier litt feil, etter svært få veiinger. Jeg kan typisk veie opp 5-6 kruttdoser med 44grs, også ser jeg når jeg har tømt kruttet oppi patronen at det nå står 0,4 i displayet, uten krutt i skåla.. Det utgjør jo lite, men jeg liker å haa god kontroll på kruttmengden i patronene mine, og når dette skjer må/vil jeg gjerne gå tilbake og kontrollveie de siste patronene jeg fylte. Deretter må jeg kalibrere vekta på nytt. Dermed tar ladinga dobbelt så lang tid som ''nødvendig''. Noen som har opplevd liknende, eller mener noe om dette?

De eneste voksne revene jeg har sett med slik oppførsel har vært tungt angrepet av skabb.. Ser den frisk ut?

Kom over spor fra minst tre ulv som jaga elg i skauen ovafor Krokhol golfbane i dag. Det snødde kraftig til utpå kvelden i går, og det var ingen snø i liggegropa der elgen ble jaget fra, så spora var maks noen timer gamle. Jeg fulgte spora ganske langt, men måtte til slutt gi meg fordi det ble bekmørkt.. Spennende å få innblikk i jaktstrategiene til gråbein! For de som er kjent, så avslutta jeg sporinga ved Nedre Fjellsfugleleikmyra. Da hadde dyra kurs østover.

Gikk i en mår i en innbygd Fenn-felle i starten av måneden. Det var ei gjennomsnittlig stor tispe, og sesongens tredje mår for meg. Dette ble siste sjanse for denne fella, da jeg ser en tendens til at den er for svak. Åtet var et halvt ekorn + honning. Har slengt ut to CB i samme området nå, da jeg antar det kanskje er en hannmår der også Denne står i en helt annen del av terrenget. Her har måren rett og slett vippa fella ut av kassa, før den har krypi inn og spist opp harehodet og honninga som var åte!

kom igjen a! Er det noe Jegernorge virkelig trenger så er det unge, flotte kvinner med masser av jaktglede! Det finnes ikke en eneste jævel, hverken jeger eller ikkejeger som gjør alt helt perfekt hver gang i forskjellige situasjoner der avgjørelser må fattes raskt. Å kommentere avstandene det skytes på blir bare ikke riktig. ''Youtube'' deg igjennom en bunke med jaktklipp fra duejakt osv, så vil du se at det kameraet svært ofte får skuddholdene til å virke lenger enn de i realiteten er. Wolverine betyr forresten jerv.

Hvis jeg ønsker ''fartsrekord'' på 100grs. bal.tip. i 6,5x55, samt et krutt som er hensiktsmessig å bruke bak 123grs Nosler CC, er da Norma 19 skytterlagskruttet for meg?

Og der satt jammen årets andre i fella. Denne gangen i en felle satt ut for å fange mår Oppdaga et nytt område i oktober som jeg fikk skikkelig trua på. Der laget jeg et bakkesett med Kania for en tre ukers tid siden. Åtet med skrellvoks/vrakhonning. Hannmår av ukjent vekt. Det som var litt synd er at musa kom før meg, og har gnagd et lite hull i armhulen til måren for å komme seg inn i mellomgulvet og spise hjerte/lunger.. Den har også gnagd bort et lite felt med pels helt inne ved halerota Er det noe håp om å få slogt skinnet lell? Armhulehullet kan kamufleres i flåprosessen, men det på halen er værre.. Måren som gikk i minkfella her om dagen veide forøvrig 1,4 kg. Slaget hadde laget en liten sprekk i skallen, men åpenbart ikke nok til effektiv avliving.

Fella var dynget ned i stein, så det skulle ikke være noe problem

Har i utgangspunktet et godt forhold til fella sjøl. Enkel og sikker(?) i bruk. Ble litt skuffa over dette, selvom det kalles en minkfelle. Slagkrafta skal jo være mye mer enn nok for en mårskalle egentlig.. Noe annet: Dere som leverer pelser til pelsauksjoner osv, hvordan bereder dere de før de sendes av gårde? Er det rundflåing, taning og salting som gjelder?

Hadde en kjip opplevelse på fellerunden i dag. Jeg skulle bla. sjekke en Syningsfelle for mink, men i fella lå det en mår og sprella! Slaget så ut til å ha truffet ok (litt skrått, men tvers over skallen) problemet var at den ikke hadde slått på langt nær hardt nok - kraniet var helt intakt! Den frosne bjørkekjeppen jeg fant traff imidlertid hardt nok, så plagene endte øyeblikkelig.. Røret som gjør fella selektiv hadde falt av, men det tror jeg hadde skjedd imens måren kjempa for å komme seg løs. Jeg sjekker vanligvis fellene tre ganger i uka, men denne hadde jeg sjekket i gårkveld også, samt at sporsnøen sier meg at måren ikke kan ha vært i fella lenge, faktisk tror jeg det kan være snakk om bare minutter, heldigvis. Poster dette både i mink- og mårtråden for å minne alle på viktigheten av å sjekke fellene sine regelmessig. Ting kan gå galt, uansett hvor grundig forarbeid som gjøres.

Hadde en kjip opplevelse på fellerunden i dag. Jeg skulle bla. sjekke en Syningsfelle for mink, men i fella lå det en mår og sprella! Slaget så ut til å ha truffet ok (litt skrått, men tvers over skallen) problemet var at den ikke hadde slått på langt nær hardt nok - kraniet var helt intakt! Den frosne bjørkekjeppen jeg fant traff imidlertid hardt nok, så plagene endte øyeblikkelig.. Røret som gjør fella selektiv hadde falt av, men det tror jeg hadde skjedd imens måren kjempa for å komme seg løs. Jeg sjekker vanligvis fellene tre ganger i uka, men denne hadde jeg sjekket i gårkveld også, samt at sporsnøen sier meg at måren ikke kan ha vært i fella lenge, faktisk tror jeg det kan være snakk om bare minutter, heldigvis. Poster dette både i mink- og mårtråden for å minne alle på viktigheten av å sjekke fellene sine regelmessig. Ting kan gå galt, uansett hvor grundig forarbeid som gjøres.

Var på rådyrjakt i et helvettes regnvær for et par uker siden. Jeg hadde ikke dekka munningen på demperen min med noe, så det kom mye regnvann inn i demperen. Etter noen timer inn i varmen hadde karbonen, kruttslammmet eller hva det nå er reagert på vannet, og det så på et vis krystalissert ut inne i demperen. Jeg kunne ikke se igjennom, selv om jeg holdt den opp mot sterkt lys. Etter et par runder med bronsebørste og kompressor fikk jeg ut det grøvste, men det skulle noen skudd til før alt var tilbake til normalen i forhold til treffpunkt på første skudd, og presisjon.. Jeg mener det er greit å være litt obs på denne problematikken.

Jeg bruker min kleiner münsterländer som allrounder. Egentlig akkurat det samme som en annen skrev tidligere i tråden Hun er aller best på skogsfugl, men tar jevnlig stand på bever og hare. Rådyr loser hun et par-trehundre meter på. Knallgod på vannapport, og har gått tre vellykkede ettersøk på skadeskutt rev Har også hatt situasjoner med skjelling på fugl i ved, og stålos på to elger. Hun modnet litt seint, og er heit som bare det under oppflukt og skudd..

Dagsturer med jakt, eller kun for å lufte kropp og sjel? Rausjømarka er relativt tunggått, og fantastisk flott

Knallfin tur det der! Og du fikk jo dreis på nakkekarusellen etterhvert også

Rakk en tur helt på tampen av dagen i dag, og jaggu fikk gammelmünsteren stand etter maks tre minutters søk. Hun sto som en påle i helt typisk rugdeterreng, så jeg la inn en sjuer i nedre (første) løpet. Jeg avanserte noen meter sammen med bikkja, og på det værste måtte jeg nesten krype for å se noe fremover mellom alle tørrgrankvistene. Når jeg endelig fant ei glenne lot jeg bikkja fortsette alene, og sekunder seinere baksa det frem en ungtiur som presenterte seg selv på fem meters hold. På så kort avstand nølte jeg ikke med å slippe leirduesørpa mot den store fuglen, og resultatet ble knall og fall! Vanvittig pangstart på årets skogsfugljakt, og stor stas for eldstebikkja som har vært litt nedprioritert de to siste sesongene