Perpålsa

Når jeg først er innom tråden kan jeg jo bidra med en liten oppsumering selv og Vinteren 2011 fikk vi tilbud om å kjøpe en dachsvalp for en billig penge, siden hun var resultat av en tjuvparring mellom en glatthåra og en strihåra dachs. Selgeren kunne ikke skilte med resultater fra jaktprøver, og noen utstilling får vi jo aldri hatt hun på, men det er heller ikke det grann viktig. Både mora og faren til valpen hadde herlig gemytt, og eieren hadde en anseelig bunke med bilder av bikkjene sammen med rådyr og dåhjort, så vi tvilte ikke på foreldrenes jaktlyst... Valpen ble med oss hjem, og fikk navnet Tyri. Jeg er vant med både trekkhunder, skarpe militære tjenestehunder og ymse andre brukshunder, men maken til miljøstyrke som den lille dachsvalpen utviste sine første timer i sitt nye hjem har jeg aldri sett maken til. Hun nølte ikke et øyeblikk hverken med trapper, mørke rom eller å gå rett i voldsom lek med den 3 år gamle KLM'en vår. Tyri fant sin naturlige plass i hjemmet, og den dårlig skjulte jaktlysta hennes fikk meg virkelig til å glede meg til båndtvangen skulle ende. Det ble mange skauturer både med og uten bånd, og etterhvert som jeg følte hun var klar for det tok jeg hun til et område jeg var ganske sikker på å finne rådyr. Jeg slapp, og få minutter seinere klinget Tyris første los imellom furuleggene. Det tok heller ikke mer en et kvarters tid før ei flott rågeit kom hoppende forbi meg på 15-20 meter, med Tyri i hælene. Etter en halvtimes tid la hun av og jeg fikk kallt hun inn. Etter 25. september fikk Tyri mange, mange turer i skauen og vi hadde støtt ut dyr. Losen varte typisk i 1 - 1,5 time, og dyra tura i fint tempo. Vi hadde imidlertid ikke hellet på vår side, og det ble utrolig mange stang ut-situasjoner. Den ene jaktdagen hadde vi f.eks. geit med tvillingkje som ble observert innenfor skuddhold av postene fire ganger, men av forskjellige årsaker smalt det aldri.. Vi runda av sessongen lille julaften med mange fine minner, men uten noen felling for bikkja. Som hundefører ønsket jeg selvsagt å gi bikkja den ultimate belønninga snart, og neste høst kunne nesten ikke komme fort nok! Etter langt om lenge ble det 25. september 2012, og vi var i gang igjen. Med unntak av to helger elgjakt ble det jaktet med Tyri minst hver helg, og situasjonen begynte å bli frustrerende lik fjordåret - masse bra hundearbeid og dyreobservasjoner, men ingen skyting. Men så... 24. november skulle det endelig klaffe! Tyri tok ut dyr etter fem minutters søk, og losen dro rett ut. Bukkelos tenkte jeg. Drevdyret passerte meg på 10-15 meter, men jeg måtte nøye meg med lyden av trampinga igjennom tetta.. Det så ut til å gå som så mange ganger før, men jeg hadde en siste mulighet.. En av postskytterne satt relativt nære den parkerte bilen sin, så jeg ba han om å hive seg rundt og kjøre til en plass jeg veit rådyra trives.. Som sagt så gjort. Postkaren kom seg ut av bilen, og etter en lett spurt 5-600 meter inn i skauen var han på plass. To minutter seinere lød den forløsende kommentaren over sambandet: BINGO! Dere som har jakthund selv kan sikkert forestille dere hvordan jeg da følte det. Det var utrolig, og helt på høyde med første tiruen jeg skjøt for den unge fuglebikkja mi for noen år siden En fjordårsbukk ble Tyris bloddåp! Endelig bar arbeidet frukter - alle de tidlige helgemorningene og forskjellige sosiale begivenhetene jeg har avstått fra for å komme meg ut med Tyri betalte seg! Inntrykkene Tyri tok med seg fra denne spesielle dagen sendte hun rett inn i drømmeland når vi kom hjem, og jeg har nok aldri sett hun sove så tungt så lenge. Når hun kom til seg selv igjen fikk hun spise en rådyrklov, og alt var bare velstand. 24. november ble et vendepunkt for oss som har jakta over Tyri. Tre dager etter hennes første fall var jeg ute på nytt, uten postskyttere denne gangen, og da fikk jeg skutt et kje etter en kort, men intens los. Første rådyr skutt av meg selv for Tyri Det ble et par bomturer etter dette, men nå på torsdag klaffa det igjen. Tyri tok ut geit med tvillingkje og en bukk, og losen tura bra. Jeg fikk posisjonert meg godt, og etter en halvtimes tid passerte dyra meg på 40-50 meter, men jeg kunne ikke skyte pga bakgrunn. Ytterligere en halvtime og en ompostering seinere kom det samme følget forbi meg igjen, og nå var situasjonen fin. Et fint bukkekje måtte legge seg for en Amax i passe hastighet. Tyri kom et par hundre meter etter og kunne nok en gang fylle kjeften med rådyr.. Nr. tre Transport slik Tyri foretrekker det: Oppå et rådyr i bilburet Med tre fall for unghunden på så kort tid sier jeg meg mer enn fornøyd med rådyrhøsten, og leverte nettopp inn kortet mitt. Nå er det tid for å fordøye minnnene (og noe av det herlige kjøttet;) Ble jo i stor grad en tekst om bikkja dette, men det står jeg helt inne for. Jeg er en stolt og lykkelig hundefører

Synd du ikke har mulighet til å komme Peder - vi får ha det til gode! Hadde vært ålreit med en påsketur i Saltfjellet eller noe sånt Takk Balter! Vi skal ha fokus på de tinga du nevnte. Denne gangen har vi hverken tids- eller forflyttningspress, så vi har sikkerhet i høysetet hele veien. Nå dreier det seg om å skaffe erfaring og finne roen Fikk gjort de siste innkjøpa i dag, og både matrasjoner og pulk er ca klart. Alt er sånn passe på halv tolv - akkurat som jeg liker det. Skal se om jeg kan få ut en pakkliste og et par bilder før avreise.

Gratulerer Jonathan. Du har jo virkelig hatt uttelling i høst Bra du skjøt for Emil

Forslaget til Balter ble løsninga, så tusen takk, Balter! Takk for andre innspill også, på PM og her i tråden. Må bare skryte litt av Øvre Numedal fjellstyre, for maken til velvilje og tilrettelegging har jeg aldri tidligere vært borti. Gutta la seg virkelig i selen for å hjelpe oss med jaktmuligheter og en rekke tips om turområdet. Vi får også tilsendt en nøkkel til fjellstyrets hytter, slik at vi kan krype inn der og varme oss ved behov Jeg er imponert! Har vært i kontakt med et par andre fjellstyrer som er i helt andre enden av skalaen også, med utrolig lite engasjement og hjelpevilje.. Da får de heller sitte der med skjegget i postkassa, og rødreven kan få spise de få rypene de har Ellers begynner avreisen å nærme seg, og det meste av forberedelser er unnagjort. Noe småplukk gjenstår, men sånn skal det være. Altfor grundig planlegging ligger ikke for meg!

Takk for godt svar Skal ringe overnevnte i morgen. Jeg har ikke lett sååå grundig, men jeg klarer ikke å finne at Statskogs rovviltkort gjelder noen plass på vidda?

Jeg og en kompis har tenkt til å tilbringe 3-4 uker på Hardangervidda omkring månedsskiftet desember/januar. Prosjektet går i korte trekk ut på å etablere en hovedleirplass, også ta turer derifra på 1-3 dager. Målet er å skaffe seg mer erfaring med å klare seg i vinterfjellet over et lengre tidsrom enn vi tidligere har gjort, samt selvfølgelig å nyte naturen med alt den har å by på. Spørsmålet vi nå sitter med er hvor vi skal dra, da ingen av oss er lokalkjente på vidda. Er det noen Kammerater som har gode tips til område å etablere hovedleir? Det er en stor fordel om vi kan ta tog eller buss til et utgangspunkt som gjør at det ikke er altfor mange dager å gå inn til leirområdet. Vi ønsker oss også muligheten til å kunne jakte litt rev i løpet av perioden, dersom været tillater det, så om noen kjenner til et område dette er mulig ville vi satt stor pris på det. Nummer til oppsynsmenn, grunneiere og lokalkjente tas imot med stor takk Kammerrapport med mye bilder fra vinterfjellet kommer

Prøver meg her også, siden spørsmålet passer hakket bedre her. Noen som har forslag til startladning med følgende komponenter: 140 grs Amax fed. 210 N-150 eller URP Normahylser Trenger ikke så voldsom hastighet. Tanken er å ha ihjel rådyr på moderat/kort hold.

Gikk litt fort i svinga. 140 grs.

Noen som vil bidra med forslag til fornuftig startladning med følgende komponenter: Normahylser N-150 eller URP Fed. 210 A-Max ?

Gratulerer Hveberg! Det der er en stor milepel i jaktkarrieren, og du vil huske opplevelsen leeeenge

Jeg fikk meg noen tidlige oktoberdager på elgjakt i år også, og de ble godt brukt Flott Nordlandsnatur, bra vær, maaange timer i felt, godt hundearbeid, fuktige kvelder på hytta og elgfall er elementer som gjorde den drøye uka veldig, veldig minneverdig. Noen bilder: Jeg gikk mye med hund denne gangen, noe jeg trives veldig godt med Tok meg en svipptur opp i bratta for å få oversikt over det ellers ganske uoversiktlige terrenget - det ble til at jeg lå og døsa på fjellduken en halvtimes tid i solskinnet med kongeørnen svevende 50-60 meter over meg. En av to elger jeg har felt for Bamse i høst. Denne falt etter flott overværsarbeide og lang tids smyging! Nå håper jeg på å rekke en dag eller tre på jakt i hjemkommunen også før sesongen er over!

Liker veldig godt det siste bildet ditt, Hjortefot! Godt fanget

Her og. Andre gang dette dukker opp i dag: EDIT: Var litt overivrig med resizinga, så teksten ble nesten uleselig på bildet. Er ikke så mye å se på uansett skulle jeg tro?

Har faktisk prøvd meg noen turer etter reven i sommer, men uten resultat. Typisk nok dukket det opp en på bukkeposten, hvor jeg serverte den en 140grs Hornady Interlock fra ca 120 meters avstand. Inngang i hoftepartiet og utgang fremme i høyre skulder. Inngangshullet ble digert, og utgangshullet ca som en femkroning. Regner med det var beinsplinter fra hofta som for alvor åpna dyret ved inngangshullet.. En voksen tispe på 5 kg

Bytter ut vinen med en øl, men filmen er den samme Har sett meg ut to flotte poster, og en veldig trang en hvor det er tett i tett med ymse bukkemarkeringer. Skal prioritere rein postering første morraen, også blir det vel litt kombinert smyg, post og lokk utover i jakta. Sammen med gluggjakta på rev er vel bukkejakta den mest asosiale jakta jeg bedriver, og det liker jeg. En stille og behagelig start på jakthøsten. Lykke til, alle sammen - dette blir stas!