Perpålsa

25 dager, fra 18. eller 19. desember Ja, vi hadde med hver vår rifle, og fellingstillatelse på rev.. Det ble dog ikke til at vi brukte våpnene til noe annet enn en nyttårssalutt

Hehe, det er berettiget skepsis! Faktorer som trakk opp vekta: - Vi hadde ingen dato vi måtte være hjemme til, så vi hadde med mat og brensel for minst 35 dager. - Vi baserte oss på å slå ihjel mange mørke timer med lesing og skriving, så det ble med noen kg i bøker og hodelyktbatterier. - Siden vi hadde god tid valgte vi å pakke med god sikkerhetsmargin, og heller bruke lenger tid på forflyttning. - Vi unnet oss luksusen å ha med to fullverdige vintertelt, for å få litt fred fra hverandre når vi ønsket det. Syntes i ettertid vi hadde truffet ganske bra på pakkinga, men det ble såklart med en del mat og brennstoff hjem, og jeg hadde pakket litt mer klær enn jeg brukte. Bøkene var veldig verdt den ekstra vekta! Ser ut til at det er noe galt med bildet forresten?

Når to genuint turinteresserte unge menn fra Ski, med stor utforskelsestrang og hang til personlig frihet får lyst til å dra på langtur i vinterfjellet er det aldri godt å si hva resultatet vil bli. For Erlend XXXX (24) og Anders Aaseby (22) ble løsningen å sette av en måned til utforsking av Hardangervidda midt i årets mørkeste tid. Vi falt begge øyeblikkelig for ideen som dukket opp en sein natt på hyttetur forrige vinter. Tanken var å oppholde oss så lenge ute i fjellet vinterstid at vi virkelig skulle kjenne mørket, kulda og ensomheten på kroppen, men allikevel ha det best mulig. Ingen av oss er spesielt glad i å planlegge i god tid, så selv om vi forberedte oss svært godt både mentalt og på utstyrsfronten, begynte dagen for avreise å nærme seg i raskeste laget. To dager før avspark var alt av mat og utstyr samlet på kjøkkengulvet hjemme hos meg, og vi to som skulle på tur innså at vi hadde et mareritt foran oss hvis vi skulle forsøke å få med oss alt dette på Haukeliekspressen. Heldigvis har vi en svært god venn med stor bil, og han tilbød seg å kjøre oss opp til Ustaoset, for å spare oss for de største logistikkproblemene. Et par dager seinere står vi like ved Ustevatnet og tar en svært takknemmelig avskjed med Jørgen XXXXX, vår sjåfør for anledningen. Ved siden av bilen ligger det ca. 200 kilo med mat og utstyr, som skal fordeles på våre to små pulker og slepes innover vidda. Når pulkene omsider er ferdig pakket, er det to skrekkelig høye lass som står der og venter på oss. Snøen er godt over meteren dyp, og av typen ekstra fin pudder. Det blir et blodslit helt uten sammenlikning med noe vi tidligere har opplevd, og de seks første dagene er det bare så vidt vi har noen progresjon. Monsterpulkene som i seg selv er tunge nok, blir ustabile i den dype løssnøen, så om vi pakker for mye i høyden velter de ustanselig. Vi blir nødt til å dele opp pakninga, for så å dra frem utstyret i tre vendinger. Det er bare å innse at vi var for optimistiske da vi forventet å bruke to-tre dager inn til punktet hvor vi tenker å opprette et utstyrsdepot. 24. Desember er fremdriften spesielt dårlig, faktisk så dårlig at vi ikke prioriterer å bruke siste rest av krefter på å komme oss frem til den ene delen av bagasjen som vi gravde ned lenger inn på fjellet forrige dag. Den avgjørelsen får vi dog angre seinere på kvelden, når vi ligger i teltet og skal markere selveste julaften. I baggene vi ikke tok oss bryet med å gå inn til ligger nemlig de få julegavene vi har tatt med oss, en liten akevitt og et speket elghjerte. Det blir til at vi heller unner oss ekstra smør i den frystørrede middagen, og en pose kakao som dessert. Ingen av oss vil nekte for at tankene vandrer over til slekt og venner hjemme i sivilisasjonen, som helt sikkert sitter i varme stuer med god mat og drikke i overflod. Vi får en ålreit kveld tross alt, og begge er enige om at dette nok er vår mest minneverdige julefeiring! Det skulle ta en hel uke før vi fikk ålreit skiføre, men det er jo sånn at den som venter på noe godt ofte ikke venter forgjeves. Det var en fryd å få følelsen av å gå på ski, istedenfor bare å stå og stampe. Det deilige skareføret tillater oss å slepe med oss dobbelt så mye vekt som tidligere, så nå kan vi begynne å dra frem utstyr i to vendinger istedenfor tre. Den mentale gevinsten av endelig å se litt progresjon hver dag er en interessant erfaring. Humøret stiger mange hakk, og holder seg på et jevnt høyt nivå så lenge vi har mulighet til å tilbakelegge flere kilometer per dag. Ikke at humøret var dårlig i starten, men da måtte vi i til dels bite tennene sammen og benytte galgenhumor for å få frem latteren. Nå kan vi i mye større grad ha fokus på den fantastiske naturen rundt oss, og nyte villmarkslivet. Andre juledag har vi endelig fått etablert et utstyrsdepot inne i fjellet. Dette har vi gledet oss til, for her har vi milevis med vidde på alle kanter, og kan pakke med oss så mye eller lite mat vi vil, avhengig av hvor lange utflukter vi tenker oss ut på. I dag er også dagen vi forventer å møte Kim XXX, en annen god turkompis som har planer om å tilbringe noen romjulsdager med oss. Hjulpet av kombinasjonen mobildekning og en god porsjon flaks, blir det faktisk til at vi klarer å møte han. Nå som trekløveret er samlet venter noen dager med herlige dagsturer ut i terrenget fra depotet vårt. Føret er stort sett bra, og været er som ventet for årstiden; svært skiftende. Vi opplever tunge snøfall, knallsol og full storm. Gjerne alt i løpet av noen få timer. Det blir mange prøvelser, men vi får gleden av å mestre det aller meste. Mestringsfølelsen er en deilig følelse, og nettopp det er noe av det som fikk oss til å dra til fjells akkurat i dette tidsrommet. Desember og januar er ikke enkle måneder å oppholde seg i fjellet! Det viser seg også at utstyret vi har tatt med oss i veldig stor grad holder mål. Utstyret er jo noe av det vi faktisk la litt sjel i å snakke om og planlegge rundt før avreise, og det er godt å se at vurderingene våre holder vann. Nyttårsaften blir en trivelig opplevelse, hvor vi unner oss å overnatte i en hytte eid av Øvre Numedal fjellstyre. Vi markerer overgangen til det nye året ved å skyte en dugelig salutt med riflene våre, og smeller av gårde en nødrakett Kim har tatt med seg. Dagen etter må Kim hjem, imens Erlend og jeg pakker pulken med mat for seks dager og rusler sørover. I løpet av denne femdagers utflukten opplever vi i tillegg til mye annet å ligge helt værfast i nesten to dager. Utenfor teltet blåser det så kraftig at det nesten er håpløst å holde seg på beina, så det er ikke snakk om noen skitur eller andre aktiviteter. Heldigvis har vi mye lesestoff! En spesielt flott, stjerneklar ettermiddag bestemmer vi oss for å overnatte under åpen himmel. Det blir en helt fantastisk kveld, den utvilsomt beste kvelden av alle synes jeg. Naturen viser seg fra sin beste side. Det er faktisk nesten vindstille, og vi ser stjerneskudd i fleng. Etter en virkelig god natts søvn vekkes jeg til min store glede av at en rype sitter et par hundre meter unna og skratter. Det finnes ikke bedre vekkerklokke. Den siste tiden går ganske fort, og før vi vet ordet av det må jeg hjem. De siste nettene er tilbrakt i snøhule for min del, imens Erlend flytter inn i en flott iglo han får bygget seg. For min del er det blandede følelser rundt avreisen. Jeg gleder meg til å komme hjem, men samtidig vet jeg at savnet etter vinterfjellet veldig snart vil være tilbake for fullt. Erlend og jeg takker hverandre høytidlig for turen, og skiller lag. Jeg går mot Ustaoset og Erlend går sørover mot Rjukan, hvor han skal hentes tre dager seinere.

Jeg sliter litt med senebetennelse i armene, og skriving er noe av det værste jeg kan gjøre. Så selvom lysten er der, går det tregt med skrivinga. Nå har jeg imidlertid funnet formen, og teksten er klar. Deler av teksten kommer til å brukes i et annet medium også, hvor det er naturlig å oppgi fullt navn på personer som omtales i teksten. Disse navnene, med unntak av mitt eget, kommer til å ''sladdes'' her.

Hadde absolutt vært artig, men til bruksområdet du nevnte over er jo subsonic .22lr utmerket

Var en svipptur i skauen og henta ut sessongens første mår i dag. Har hatt altfor mange jern ilden denne høsten og vinteren til å få fangstet så mye som jeg ville, men på torsdag satt jeg ut to mårfeller i trærne rundt en ulvedrept elgkalv. Satset på at vrakhonning og orrfuglskrog frista mer enn elgen, og det gjorde det! Et prakteksemplar av en hannmår Dessverre har jeg ingen bilder av settet, men skal prøve å få tatt et bilde der i nærmeste framtid.

viewtopic.php?f=79&t=83353

Nå er vi vel hjemme igjen etter et langt, fint opphold på Hardangervidda, så siden jeg har lovet en turrapport i en annen tråd (viewtopic.php?f=79&t=81560) oppretter jeg denne nå for å legge litt press på meg selv Rapport fra ca. midt på siden.