Min erfaring med å oppdra hunder er ganske begrenset, men her i huset har vi hat to raser i min tid. En dachs og en Kleiner Münsterländer.
Dachsen som nå er elleve år gammel må det sies at han var utrolig stri å dressere. Han har hele tiden vært utrolig egenrådig, og kommer tilbake fra skauen akkurat når det passer han selv best. Det sies at man aldri må slippe en dachs om man har dårlig tid, og det er en huskeregel jeg kan gå god for! Når det er sagt må det tas med at han har vært en utrolig fin familiehund og en herlig turkammerat.
Münsterländeren fikk jeg som fjortenåring og har gjort hele dressurjobben selv. Jeg har brukt mye tid for å få henne såpass lydig som hun er nå, men ikke mer enn man vil trenge for andre stående fuglehunder vil jeg tro. Hun blir fire år i september og fungerer utmerket i skogen, og ganske godt i fjellet. Kontakten oss imellom er veldig god, og på jakt fungerer hun aller best om det kun er jeg som jakter over henne. Allikevel er det ikke noe problem å være en jeger til. Hun har et fint gemytt og er veldig glad i mennesker. Hun tar stand på hare like gjerne som fugl, og apporterer både til lands og vanns.
Lykke til med valget