Da er jeg tilbake etter noen fine og minneverdige dager med elgjakt i Femundsmarka Her følger noen ord om årets første elgjaktdag for min del. Denne dagen jaktet jeg helt alene i terrenget, og gikk med en ung båndhund som heter Bamse:
Vi er begge uerfarne elgjegere, men siden jeg tidligere har bittert erfart hvordan det går dersom man ikke stoler på en jaktbikkje valgte jeg å følge unghunden selv om den ville en annen vei enn jeg i utgangspunktet hadde tenkt. Markeringen hans ble stadig mer intens, og jeg begynte å bli nokså sikker på at det virkelig sto dyr et sted foran oss. Plutselig, da jeg akkurat kom over en bitteliten haug i terrenget fikk jeg øye på ei enslig elgku som sto med fronten imot meg og glana. Siden snøen lå flekkvis noen steder hadde jeg lagd noe lyd under ansmygningen, og kua lurte tydeligvis fælt på hvem det var som kom gående. En kjekk kavaler?
Vi fikk i allefall øye på hverandre samtidig, og jeg ble nødt til å handle raskt. Linsebeskytteren føk opp samtidig som kolben la seg til skulderen og med kikkerten på 4x forstørrelse fikk jeg akkurat passe mye elg i siktet. I et snev av usikkerhet senket jeg børsa litt igjen, men det tok meg bare et brøkdels sekund å få dyret i siktet igjen. Selv om jeg sto og siktet følte jeg at jeg hadde full kontroll da trådkorset fant stikkhullet og fingeren skviste avtrekkeren rolig helt inn. Holdet var 40-50 meter og det dempede skuddet låt som et lavt piskesmell i den stille skogen. Kua stivnet til idet kula slo inn i henne, og hun tok noen ustøe skritt 180 grader rundt før hun pustet ut for siste gang og rullet over på ryggen stein dau.
Det var ei feit og fin 2,5 år gammel ku med en slaktevekt på 172 kg. Første elgen jeg har skutt, og første elgen som er felt for unghunden.
Bamse undersøker sin første elg grundig, og med skrekkblandet fryd.
Det obligatoriske debutantbildet.