Jaja, da var årets langhelg på rypejakt unnagjort. Jakta 20, 21 og 22. september på Ringebufjellet i Gudbrandsdalen. I løpet av denne perioden hadde jeg, bikkja og turkompisen vel etparogtjue timer i fjellet. Tilsammen så vi 25 ryper fordelt på 3 kull med 10, 10 og 3 ryper pluss 2 enkeltfugler. Ikke mye fugl med andre ord! Og når jeg dessuten valgte å bruke lovlig ammunisjon denne gangen ble fangsten deretter.
Første dagen startet bra med at bikkja serverte meg en av flokkene på kort avstand. Jeg slapp de ut på ca 15meter før jeg skjøt første skudd. Rypa jeg skjøt på deiser i bakken, men klarer å lette igjen! Andre skuddet parkerer den. Resten av dagen er resultatløs, men en veldig fin tur. Et par forvirrede reinsbukker kommer rett imot oss i stor fart og stopper først 40meter ifra når de ser oss.
Dag to. Bikkja tar opp et kull som trykker som bare det. De flyr opp først når bikkja står midt oppi flokken. Klikk! Faen! Uten å skyte andreskuddet forter jeg meg å bytte ut den som klikka. To gjennliggere drar opp fra litt lenger avstand i vierkjerret. rett i underkant av 20m. Den uheldige utvalgte får første ladning øyeblikkelig. Godt treff i kroppen som lager en duglig fjærsky. Tror du den datt? Nei! Skudd nr. 2 går av, men jeg ser ingen skuddreaksjon. Det siste var muligens bom. Jeg følger rypa med blikket og ser at den flyr ihvertfall 300 meter før den lander. Hadde jeg ikke sett det sel ville jeg aldri trodd den hadde en god ladning femmerhagl i kroppen... Jeg og bikkja gikk et ettersøk i området jeg så den lande uten at jeg fant den. fire-fem timer seinere tok bikkja stand igjen. Vi to jegerne stilte oss opp. Een enslig stegg letta rett foran føttene våre. Jeg fikk inn et kjernetreff fra 10-15meter. Utrolig nok datt den ikke. Da gav turkompisen den en ladning. Holdet var da ca 25 meter. Steggen stivnet og svevde ned lia. etter 100 meter landet den i et kratt som var lett å sikte seg inn på. Vi var ganske sikre på at den lå død der, så vi tusla ned. Vel nede ved krattet
tok bikkja stand igjen. Når vi nærmet oss flakset en pjuskete stegg opp fra krattet på drøyt skuddhold. Jeg smalt avgårde et skudd selvom det var for langt siden jeg visste den var skadd. Ingen reaksjon. Denne gangen fløy den veldig langt. Ser ikke noe mer til den.
Siste dagen var tåka så tjukk at den kunne skjæres i med kniv. Vi så ikke noen ryper, men for første gang så jeg en kongeørn!
Nå vet jeg ihvertfall hvilke skudd som ikke skal på tur med meg igjen. Eley vismuth nr.5