Lille My

På tide med en liten oppdatering kanskje. Ruffen vokser mye og stortrives. Når han var 6 mnd var han ca 55 cm høy og veide 19 kg. Vi er fortsatt mye ute - både på fjellet og i skogen. Han har enda ikke tatt selvstendig stand, men har hatt et par flotte sekunderinger i jakta. Han er ufattelig glad i mat - all mat. Om det detter rå løk på gulvet når jeg hakker så går det ned også Det er forsåvidt veldig flott at han ikke er pinglete i matfatet når han forbrenner mye. Lettere å regulere inntaket den veien enn å ha en hund som ikke vil spise. Men - det medfører selvfølgelig et par utfordringer i hverdagen, og akkurat nå er vi inne i runde nr (har kommet ut av tellinga) av hvorfor han ikke skal naske ting fra bord og benk. Han lærer veldig fort, men glemmer også veldig raskt - så lenge det dreier seg om mat Utover det er han en flott hund. Rolig innendørs og en skikkelig tøffing i terrenget. Går veldig godt overens med ungene også. Her er han omtrent 6 mnd. Bildet er litt uklart, for han står i bålrøyken På stua forran ovnen - der han trives aller best. ca 7 mnd Det er fortsatt fryktelig vanskelig å ta gode bilder av en hund da

Kommer - og vil gjerne ha både mat og rom

og for de som ikke får det med seg, eller fikk det med seg så ligger "ut i naturen" ute på nett-tv

Ja – man må vel kanskje skrive noen ord…… Eller noen er kanskje å underdrive en smule. Undertegnede har alltid hatt litt problemer med å fatte seg i korthet. Bildene som er brukt i denne tråden er i hovedsak tatt med mobilen min, noe som medfører en ikke voldsomt bra kvalitet. De tre bilden fra skogen er det Ranger som har tatt. Det tar litt tid å fordøye alt når man har vært på tur med tre trøndere, og atpåtil på harajakt, derfor kommer rapporten litt sent. Samtidig ser jeg at det er noe i uttrykket ”trege trøndere” for jeg tror jammen jeg er først ute med rapporten. Turen har vært under planlegging lenge. Det er flott, for da har man noe å se fram til......i flekkan med skrekkblandet fryd. Det er alltid spennende å møte nye mennesker som kan vise seg å bli hyggelige jaktkammerater. Ranger har jeg både møtt og vært på tur med før. Hårrå har jeg såvidt møtt, og det var et trivelig møte. Ilatadden var et ubeskrevet blad. Alle har jeg snakket mye med på chatten og var forsåvidt ikke i tvil om at det er hyggelige folk. Likevel er det noe ganske annet å dra på jakttur med fræmenfølk enn å prate litt dann og vann. At jeg ikke nevner Dunkeren oppi dette vil for noen kanskje være litt rart. Han er en veldig trivelig kar han også som jeg har vært så heldig å få møte ved et par anledninger tidligere. Nå visste jeg jo før jeg dro at vi kom til å avløse hverandre ute på øya. Jeg hadde ikke mulighet til å kjøre utover før torsdag, og Dunkeren måtte hjem samme dag. Vi fikk likevel ordnet det sånn at vi begge åt middag i øyriket torsdag kveld. Og der hadde vi jammen nevnt Dunkeren likevel En liten forsmak på helga fikk jeg likevel tirsdag ettermiddag. Ila og Hårrå kom innom her for å spise middag på vei ut til øya. Hårrå var nøyaktig på samme måte som sist jeg traff ham Ila..... litt beskjeden og stille. Det skulle i etterkant vise seg å være veldig falsk beskjedenhet. Torsdagen skulle gått med til pakking, men det var en del annet jeg skulle gjort også - i tillegg var det utrolig trivelig på chatten den formiddagen. Det resulterte selvfølgelig i at My, som er litt distre og litt småhyper i flekkan, glemte et par småting. I tillegg skulle man rekke ferge, og ikke minst lovnad om en bedre middag når jeg kom gjorde sitt til at tankene ikke lå på detaljpakkeplan. Kom på litt av det når jeg kjørte og stoppa på Coopen i Leirfjord for å bunkre det siste. Kjørte pent og pyntelig ut fra parkeringsplassen, sjekka klokka og så jeg hadde høvelig grei tid til ferga. Fikk en bil forran meg med utrolig dårlige lys. Når den i tillegg kjørte i hele 60 km i timen i 80 sona lå jeg veldig på hugget bak for å komme forbi. Plutselig jumper en diger elgokse ut i veien. Bilen forran manøvrerer seg forbi mens elgen enda er halvveis i grøfta. Jeg står på fire stive hjul mens ser elgen sklir på isen og mister festet. Når bilen min står stille ser jeg bare to frambein og ei diger elgræv i frontruta. At det gikk bra er et under. Er vant til mye elg på veien, men har aldri vært så nær en påkjørsel før. Med hjertet godt opp i ganen og lettere skjelvende hånd kom vi oss likevel til fergeleiet. Etter en snasen feilkjøring fant jeg fram til huset/hytta. (Nei – det er ikke alltid like lett å se forskjell på høyre og venstre i mørket). Det var ingen tvil om at det var rett sted. Noen sørga for discolys i alle vinduer når jeg kom kjørende. Konklusjon - her bor gærnigene Og for en flott gjeng med gærninger Ilatad hadde helt tydelig kommet seg langt vekk fra beskjedenheta, og resten av gjengen var akkurat sånn som de pleier. Etter at bilen var tømt for utstyr var middagen klar for servering. På et blunk hadde jeg fått både øl, rødvin og akevitt. De kan virkelig å varte opp disse kara. Og for en middag. Rådyrrygg Fantastisk godt. Trenger ikke si mer enn det. Eneste som la en demper på middagen var at Dunkeren måtte kjøre. Skulle gjerne hatt ham der resten av helga. Praten rundt bordet gikk på de siste dagers jaktopplevelser. Snakk om entusiastisk gjeng. Jeg - som aldri har vært på harajakt før ,ble i løpet av kvelden rimelig sikker på at dette kom til å bli ei skikkelig spennende helg. Første kveld ble for min del høvelig sein. Jeg hadde jo ikke fått min dose friskluft, og gikk derfor ikke ned for telling så fryktelig tidlig. Det fikk jeg selvfølgelig svi for dagen etter. Nå må det nevnes at jeg er utprega b-menneske, og sliter litt med en aldri så liten dose morragrettenhet. Likevel - når man er på tur med fræmendfølk så tar man seg sammen. Jeg våkna av at det romsterte i gangen og på kjøkkenet. Hunder ble lufta i tur og orden. Hørte Hårrå forsiktig hysja på en eller annen hund, før han i neste øyeblikk brølte på plass(kan selvfølgelig hende at det var en variant av på plass da undertegnede ikke er helt til å stole på når hun akkurat har slått opp øya). Litt skramling på kjøkkenet fortalte meg at nå er det kanskje greit å stå opp. Og jammen var ikke kaffen klar. Men - det må sies at det koster litt krefter å holde det kroniske b-mennesket i sjakk når en møter en sprudlene Hårrå som står klar med kaffen og er blid som ei sol. En kan jo virkelig ikke være ufin da......selv om a-mennesker egentlig fortjener det Så var det endelig tid for ut på jakt. Matpakker ble smørt og sekker pakka. Undertegnede var da også den eneste i følget som ikke stilte med stolsekk....... Noe som ble behørlig diskutert i forkant av turen. Ares var eneste hund med ut. De andre fikk ligge igjen til ei økt utpå dagen. Vi kjørte opp til terrenget og slapp hund. Nå hører det også med til denne historien at jeg jakter på fugl.... Ares tar ut hara etter kun kort tid. Her kan sikkert astrogutta legge ut detaljene Den neste timen skal vise at stolsekken har sin funksjon. Det lages bål og drikkes kaffe mens bikkja springer rundt og loser og loser. For ordens skyld så satt jeg ikke vondt altså. Har alltid skikkelig sitteunderlag i sekken som brukes når det er pause. Det må også sies - at det er veldig hyggelig å sitte rundt bålet i skogen med en så trivelig gjeng. Etterhvert skjønner jeg hvorfor noen minnet meg på å pakke ned en ekstra ullgenser...... etter den x'te kaffekoppen og starten på matpakka så holder virkelig ikke udertegnedes tålmodighet lengre. Det ender med at jeg kjører tilbake og henter Ruffen. Ruffen er en gordon på 7 mnd. Han har hatt noen fine sekunderinger i tidligjakta, men enda ikke kommet så langt at han har hatt selvstendige arbeid på fugl. Vi er mye ute og trener i hovedsak på reviering og kontakt, og selvfølgelig sitt og innkalling. Jeg hadde ikke en gang tålmodighet til kjøre bil etter å ha sittet mer eller mindre stille i nesten halvannen time. Et blikk på kartet fortalte meg at jeg fint kunne gå rett fra huset. Da gikk vi i terreng vi kunne trene i, men ikke jakte så hagla ble ikke med. Vi tok sikte på den nærmeste åsen for å komme litt opp i høyden. Jeg blir et helt annet menneske når jeg kommer opp over tregrensa. Det finnes nesten ikke noe bedre. Fant ikke fugl på tur opp. Vinden tok veldig godt, men når vi var oppe fant vi et einerkratt som ga god ly til en liten kaffepause. Og for en kaffepause. Kan ikke si annet enn at vi var utrolig heldige med været, selv om det var skikkelig sur vind. Helt ærlig - så kan harajegerne bare sitte i skogen sin. Jeg er glad for at jeg bytta ut utsikten i granleggene med dette. Dønnamannen: Utsikt mot Lovund og Træna (egentlig helt utrolig at det er vær til å se Træna i november) Etter pausen gikk vi langs åsryggen og skulle etter planen gå ned på andre sida.... om udertegnede har liten tålmodighet så har hun også fått sin porsjon stahet utlevert. Ruta ned var et klassisk eksempel på dårlig veivalg. Men - siden jeg hadde radiokontakt med de andre og heller ikke var langt fra folk så gikk vi for prinsippet - kommer bikkja seg ned så kommer jeg ned. Så da det endelig ble meldt over radio at det var felt hare for Ares hang jeg etter begge armene i ei bjørk for å komme nogenlunde hel ned en skrent. Beklager at jeg ikke fikk gratulert sånn umiddelbart. Radio ja - et kapittel for seg selv. Ble selvfølgelig utstyrt med radio med tilhørende øreplugg. Og ja - jeg skjønner veldig godt hensikten med radio når man sitter sammen med en haug med jegere i tetteste granskogen Tusen takk for lånet Ila. Ørepluggdingsen skal sørge for at det er lettere og greiere å ha med seg radiofaenskapet når en er ute. Jeg skjønner den også jeg. Men hvem i alle dager har så digre ører at bøyla passer Heldigvis er undertegnede utstyrt med sportstape. Det enkle er ofte det beste. Vi tapet den fast........ med det resultat at jeg helt utrolig nok hadde vannblemme i øret etter endt tur. Vi samla oss ved huset, og gutta hadde vært greie nok til å ta med haran sånn at jeg fikk lære å veide ut en hare. Snille og omtenksomme er de - rett og slett. Det kan selvfølgelig hende at de syntes det var greit med ei som tok sjitjobben også - det er det enda ingen som har sagt noe om Etter endt jobb regrupperte vi oss. Hvor og hva de andre gjorde er jeg faktisk litt usikker på. Jeg og Ruffen tok turen tilbake til det terrenget gutta hadde jakta i tidligere på dagen. Selv om jeg ikke er voldsomt glad i granskogen er det veldig greit å trene med bikkja der også. Vi la turen nedom ei myr bak skogholtet - og der skjedde underet. Ruffen hadde sin første selvstendige stand. Spikerstand - dønn stille - en fantastisk positur. Jeg finkjemma myra med blikket, vel vitende om at her er det forsvinnende lite rype. Samtidig ser jeg at han har nesa vendt vel mye opp...... Og der rett over hodet vårt, på skuddhold hvis man hadde hatt full trangboring, ligger ei havørn stille i lufta Et fantastisk bilde på netthinna, og desverre bare der. I sånne situasjoner forbanner en seg selv for ikke å ha kamera. Ingen skal komme her og si at gutten ikke har ambisjoner ihvertfall. Det blir fort mørkt i granskogen, og etter en kort time var vi igjen samla på huset. Turøl ble servert og fortært. For de som ikke har erfaring med turøl så er det altså den ølen man virkelig har fortjent etter endt tur...... så kan vi diskutere hvem som egentlig fortjente turøl og hvem som ikke gjorde det en annen gang. Middagstid - igjen Det er en av gledene med å være på tur sånn. Det blir alltid fantastisk mat. Jeg er veldig glad i god mat Fredagen var det Hårrå som var kokk. Han serverte en serdeles velsmakende elggryte, og vi fikk selvfølgelig god og passende drikke til...både før, under og etter middagen Ble tidlig kveld på meg. Mye frisk luft og en sen kveld på torsdag gjorde at jeg køya lenge før midnatt. Lørdag: Denne dagen var jeg forberedt på Hårrås utrolig gode humør om morgenen, og han hadde kanskje funnet ut at jeg ikke er voldsomt mottakelig for veldig mye prat så tidlig Nå hadde jeg allerede avskrevet harajakt som "min" greie denne helga, og hadde sett meg ut et område vest for der gutta skulle sitte. Ronja skulle i ilden hos harajegeran, mens jeg hadde Ruffen med for en skikkelig tur. Ronja ble sluppet og hun tok også ut hare umiddelbart etterpå. Losen gikk og både losdyr og hund passerte rett forbi oss der vi satt og drakk kaffe .....uten at harajegerne rykka til engang. Jo - hundeeieren måtte opp og trø litt forresten. Spennende detta sjø. En kaffekopp i skogen med gutta var nok for både min og Ruffens tålmodighet. Vi ville avgårde begge to. Var spent på hva dagen skulle bringe. I første omgang - hvor distrahert blir Ruffen av losen som går i skogen. Det viste seg at jeg overhodet ikke trenger å bekymre meg for sånt. I det øyeblikket jeg slapp, var bikkja på jobb I løpet av lørdagens tur fikk jeg også godt bevis for at grunndressuren sitter. Ruffen støkka rådyr og sprang etter, men kom umiddelbart på inkalling Matmor var bra stolt da også. Desverre fikk vi heller ikke denne dagen kontakt med fugl. Men - gutta fikk kontakt med hare Igjen må jeg bare berømme terrenget på øya. Det er utrolig flott å kunne komme opp over tregrensen rimelig raskt. Kjenne at vinden virkelig tar tak i kinna. Utover det flott vær. Ei øy med mange små topper og brattheng. Et utfordrene terreng som likevel ligger nært alt av vei. Lørdagens utsikt: De syv søstre - mørkt bilde, men toppene synes. Og enda en gang - Lovund Mens jeg nøt utsikten drakk gutta kaffe i skogen Vel tilbake på huset var det turøl - igjen - på trappa. Siste ettermiddagen og kvelden. En kjempetrivelig kveld det også. Middag ble det jammen denne dagen også. Undertegnede hadde påtatt seg lørdags- og avslutningsmiddagen. Det ble egenprodusert rakefisk til forret, langtidsstekt og salta reinsdyrstek med guinnessaus til hovedrett og hjemmelaget karamellpudding til dessert. Håper det smakte. Undertegnede skulle kjøre hjem på søndag og skulle i utgangspunktet ta tidlig kveld. Sånn gikk det ikke. I hyggelig lag blir man sittende lenge. Må for ordens skyld nevnes at det ble ikke nytt alkohol for undertegnedes del etter at middagen var fortært. Søndagen gidder jeg nesten ikke skrive noen ting om - da reiste vi bare hjem alle sammen. Noen i bedre form enn andre. Jeg har skrevet lite om hundene. Bildene lengre ut i tråden får tale sitt tydelige språk. Jeg har selvfølgelig tenkt litt.... rolige sindige harajegere.....rolige sindige harahunder...... guttevalper og andre valper..... fuglehunden trenger vi ikke nevne Et bilde må likevel med fra søndagen. Ruffen sitter i buret i bilen og har mer eller mindre sittende visuel stand på ei kråke i lysledningen utenfor Det har på alle måter vært ei utrolig flott helg - sjøl om jeg overhodet ikke ble noen overbevist harajeger. Å være på tur med folk som aksepterer og synes det er helt greit at jeg styrer med mitt, er veldig godt. Dessuten var det helt sikkert greit for gutta å slippe en halvhyper dame og hund deler av dagen Håper jeg får være med dere på tur ved en annen anledning også. Sjøl om vår oppfatning av å gå på jakt er vesentlig forskjellig Så må det også sies - at selv om jeg ikke har fått en overentusiasme for harajakt, så har jeg virkelig skjønt stolsekkens betydning for harajegeren Til slutt - til de av dere som nå har lest gjennom alt dette og er overmåtelig skuffet over at det ikke står et ord hvor artig vi hadde det utover kveldene, eller om karsk eller dram - dere får bare være skuffet. Enkelte ting må man ganske enkelt være til stede for å oppleve. edit: skriveleifer og småting en kommer på

Hei Skyttergutt Vanskelig å svare på hvorfor enkelte slutter med det de har begynt på. Det er som oftest mange forskjellige grunner til det. En som sa over her at du ikke trenger å være kreativ for å gå denne linja. Det er nok ikke helt riktig, men komer også litt an på hva du mener med å vær kreativ. For å komme inn her skal du først ha et VG1- år på Design og Håndtverk. Dette året ligger i bunnen for veldig mange mindre håndtverksyrker. Du kan lese mer om fagene de har på Design og Håndtverk her: http://www.vilbli.no/4daction/WA_Kursbe ... DHDHV1---- croll ned på siden så finner du en kort beskrivelse. Klikker du på de forskjellige fagene vil du også få opp planen for de ulike fagene du må ha. Det du også bør ha litt i bakhodet er at børsemakerlinja i Gauldal er ei landslinje. I år har de 8 plasser. Det betyr som regel (uten at jeg har statistikken her) at det kreves høye poengsummer for å komme inn. Det er en ting det lønner seg å snakke med skolen om. Du må også spørre deg sjøl om du er villig til å flytte på deg så tidlig for å ta utdannelsen. Er ikke alle som er like klare for å flytte langt allerede etter første året på vgs. www.vilbli.no er en side som har alt av info om vgs i Norge, den er grei å bli kjent med uansett. Det er veldig vanskelig å svare på hva en børsemaker tjener. Det er et lite yrke, og sansyligheten for at man starter opp noe for seg selv er nok stor. Den enkleste måten å finne det ut på - og få gode og ikke minst riktige svar er nok å ta kontakt med Gauldal vgs. Hvis du bor i overkommelig avstand derfra kan du kanskje komme og hospitere der. Eller finn en børsemaker i nærheten av der du bor som du kanskje kan besøke. Dette skal du jo kunne bruke litt av tida i "utdanningsvalg" på. Du bør også besøke og finne ut litt med om VG1 Design og håndtverk på den skolen du kommer til å gå første året ditt på. Lykke til.

Sako 30-06: Er veldig enig når det gjelder Rignes julebukk. Den skuffer aldri. Men som du også sier, man drikker sjelden mer enn ei flaske. For meg som er veldig glad i det litt mørkere ølet er jeg alltid i disse juleøltider på jakt etter noe å variere bayerutvalget med. I fjor var det forresten Lundetangen som ble hamstret for vinteren..... må smake den neste gang jeg er innom og handler øl.

Jeg prøvde Mack juleølet i forgårs.....er ikke imponert der heller. Leter fortsatt etter en litt mer fyldig smak. Var et eller annet med Macken som jeg ikke likte. Synes fortsatt at bayer er mer fyldig av de to sortene jeg så langt har smakt.

Ellers å går det også an å be en eller annen strikkekyndig om å strikke deg en genser og evt bukse. Mønster gir doble tråder og god varme. Har et par sånne og de er fantastiske når det er skikkelig kaldt. Bare synd jeg ikke har noen som strikker for meg lengre.

Snu dørhåndtak er ikke aktuelt så lenge de minste er så små som de er nå. Som Pointeren sier så har det med sikkerhet og gjøre. I et gammelt hus med delvis gammelt elektrisk opplegg så er jeg veldig opptatt av at alle skal ha mulighet til å komme seg ut om ulykka skulle være ute. Kroker - høres igrunnen greit ut - men, det befinner seg som regel folk på begge sider av disse dørene....og da blir det litt mer trøblete igjen. Fulmen: Dørbrems - hva er det?

Ja - da har vi det gående Sist vi var på hytta klarte GS Ruffen på 6 mdn å åpne ytterdøra, og nå i ettermiddag åpna han jammen døra ut til yttergangen her hjemme. Ikke lenge før han tar ytterdøra her da og er ute blandt folk og ikke minst biler. Hva gjør jeg nå? Han er selvfølgelig smart nok til ikke å finne på sånt når jeg er i nærheten, så å få tatt ham der og da har jeg veldig liten tro på at jeg skal klare. Alle som har gode forslag til løsning bes komme med råd, for sånn kan vi ganske enkelt ikke ha det. Avlåsing av dører er ikke aktuelt da huset periodevis er fullt av unger som selvfølgelig skal kunne gå fritt i hele huset.

Juleølet har igjen kommet i butikkene. For oss som leter etter de støvete bayerølflaskene som pleier å være gjemt innerst i lokalet bak rader med ice og liteøl (grøss) er dette den desidert beste årstiden. Nå kan man endelig finne et utvalg av litt mørkere og fyldigere øl med god smak. De nærmeste ukene går med til prøvesmaking av diverse sorter før det hamstres - både til jul og til litt ekstra utpå vinteren når det gode ølet forsvinner fra hyllene og bare bayeren står igjen. Ja - jeg er veldig klar over at skikkelig juleøl er det vi går på polekspedisjon for å få. Der er jeg helt enig. Det er likevel ikke det ølet det drikkes mest av i denne tida. Jeg har nå satt meg ned med sesongens første juleøl og tenkte at jeg er sikkert ikke alene om å prøve å finne det beste juleølet. Her er også sikkert mange som har ulike tradisjoner om hvordan testingen skal foregå. Her er det altså åpent for å dele sine erfaringer. Hvilket juleål blir årets beste? Jeg har startet årets runde med å være et snev av patriotisk, og sitter her med en halv Nordlands juleøl. (Ja, jeg vet det er Ringnes som produserer den, men man må få lov til å være litt naiv også) Den var fin på fargen, men jeg savnet rett og slett litt mer smak. Den var for lite fyldig for meg, og havner derfor ikke på lista over det som vil bli handlet inn til jul.

På tide å skrive noen ord her. Jeg har rett og slett vært stum - stum av overveldelse over en helt ufattelig overraskelse. Men - selvfølgelig utrolig glad og enormt takknemlig. Blir på nytt litt overvelda over å lese tråden etter helga. Søknad vil bli levert i morgen.

Barks: Firefox er ikke noe alternativ. Opera er min soleklare favoritt. Det kan godt hende at det finnes lignende løsninger der også, men jeg vil gjerne ha ting enkelt jeg. Klikk - og en ny fane med nytt innhold åpner seg. Hvis det er mulig da?

Kjære, kjære noen. På alle andre nettsider og andre forum åpnes linkene jeg trykker på i en ny fane, for ja - jeg har lagt inn dette i innstillingene mine i nettleseren. På Kammeret derimot åpnes alltid linkene i eksisterende fane, og man må klikke seg bakover for å komme tilbake til tråden man leste i. I seg selv ikke noe stort problem - man kan alltids høyreklikke osv. Men - hvis dette er noe det går an å endre på hadde jeg vært evig takknemlig. Jeg begynner nemlig å bli lei av at tråden jeg leser i forsvinner hver gang jeg åpner en link. Mvh Lille My

Da blir det tur

Lurer litt på hvordan akevittkvalitetssikringa foregår..... Det høres ut som et fryktelig tungt ansvar for en mann alene......

Hårrå - vi får til det. Kan bli gørartig tror jeg.

I år så vil det da si den 12.? Er det fredag, lørdag eller begge dager? Må sjekke hvor billig det går an å få turen og om det er muligheter for fri fredag og mandag..... Hadde vært utrolig morro da.

Når i desember er det snakk om da.....?

Kommer litt an på om han har tenkt å bruke hunden til noe annet. Hvorfor vil han egentlig ha hund? Hva slags aktivitetsnivå har han, eller ser han for seg at han skal ha? Hvor mye tid og krefter vil han legge i en hund? slike spørsmål er egentlig greie å svare på før en går inn på rase synes jeg.

Det var flott lesing på en gråværsdag. Du får en til å ønske seg til en helt annen plass

I denne tråden finner du tips til både hvordan røykeriet skal være, og hva du lan lage og røyke viewtopic.php?f=5&t=6658

Gratulerer, gratulerer. Det må rett og slett ha vært en kjempeopplevelse. Flott bildeserie.

Det kommer vel litt an på om hunden blir mye plaget av det. Ring vet og spør hva de anbefaler. Vi bruker et flottmiddel som også holder svartfluene litt på avstand. Han får fortsatt mange stikk, men ikke så ille som uten. Myggen har han ikke reagert veldig på. Han blir stukket mye, men var ikke plaget av det så det ut til.

Da må de jobbe litt raskere med å løse den problematikken for allerede nå er det stengt for kortsalg på småvilt på flere vald i Hattfjelldal fra 10/9-09 til jakta er over til neste år.