Har fulgt med i øyekroken at månen har vokst seg stor i det siste og i går kveld fant jeg ut at det var på tide å komme seg ut etter reven. Jeg hadde fra før av rekognosert et område og visste hvor reven ville gå. Så, vel ut i -14 og søravind, kunne ikke bruke posten jeg hadde sett meg ut pga. vindretningen så jeg ble nødt å finne en ny, litt lenger vest. La meg til på reinskinnet og ventet i den lyse natten. Begynte etterhvert å høre antydning til kauking, og måtte lette på skinnhua for å høre bedre. Joda, det var en rev som bjeffet i vest et sted.
Bjeffingen ble høyere og reven kom plutselig til syne på elvebrinken foran meg, rifla var allerede ved skuldra og jeg løsnet sikringen så forsiktig jeg kunne, men reven som nå var kommet ned på elveisen merket tydelig at noe var i gjerdet og stoppet opp og så i min retning. Men det var allerede for sent, det smalt og reven hoppet rett opp i været og tok en baklengs salto før den løp 40 meter opp på elvebrinken og la seg død ned.
Etter på ny å ha kjent blodet bruse spente jeg på meg skiene dro jeg ut ved soloppgang på jakt og også dette viste seg å være en vellykket affære.
Det ble også en hare til etter at bildet ble tatt, så jeg må si meg fornøyd med dagen og natten som tilsammen resulterte i 3 rever.