M67

Det er en "farlig" forenkling. Det blir fort til en myte om at tunge kuler har høy BC uansett, og at tunge kuler er vanskelige å stabilisere. 6.5mm Oryx 156gr er tung, lett å stabilisere, og har lav BC.. Elektron-kula er 8g, og det er en vektklasse som inneholder flere helt OK "langholdskuler", jeg har 8g kuler i skapet som har dobbelt så stor BC helt nøyaktig. De har høyere BC enn alle 9-gramskulene jeg vet om. K

Man trenger verken å teste eller ha spesielt mye fantasi for å skjønne at BC på denne kula ikke er høy. Om man snakker om "tilsvarende kuler" så betyr ikke BC så mye. Men 55gr 223-kule mot 8g 6.5-kule er temmelig stor forskjell ja. 55gr er jo enda mye verre enn elektronen her. Vi har sett folk prøve å skyte langhold med 22-250 "for den har jo så stor utgangshastighet at den verken faller eller driver i vinden" - det kan være nokså fornøyelig. Selv i lett vind, der en kan samle 6 og 6.5mm VLD-kuler på snuseska på 500m, kan en slite med å treffe selve UNL-skiva, som er 50x70cm eller noe sånt... K

Ja utvilsomt. Vinden ble nokså jevn etterhvert, og presisjonen var god. Det var gode lysforhold og jeg kunne se hver enkelt kule fly hele veien. Bakgrunn var snø og kulehullene i snøen var godt synlige. Skjøt >100 skudd med hver rifle så det var ikke bare noen tilfeldige skudd heller. Alt vi skjøt (8 mann 8 rifler 8 typer ammo, inkl. våre egne 2) ble kronografert (med magnetospeed og Garmin Xero) og innskutt på 100m, deretter ble treffpunkt verifisert på 300, 400, 450, 500, 550 og 650m. Alt var som iht teorien og appene for de kulene vi hadde BC på - altså alle untatt Elektron. Der måtte vi gjette oss nedover til det stemte. Alt untatt Elektronen ble også skutt på 1000m. Det var veldig artig å se hvordan all hjemmeladd knuste all fabrikkammo på 1000m pga hastighetsvariasjonen. De fleste som skjøt hjemmeladd var på nokså fort (ref forberedelsene) brukte 1-3 skudd på å komme seg på ei 40x40cm plate og traff deretter "til det kjedsommelige" (nesten iaf) Mens alle som skjøt fabrikkammo var avhengige av å "midle ut" treffpunkt, slik at gongen var mest mulig midt i høydespredningen. Ja. Vi skjøt ut til 650m til slutt. BC G1 = 0.310 gav god overenstemmelse med kulefall. Vindavdrift var "dobbelt så mye som alt annet". Jeg husker ikke antall klikk på 650m, men det var noe "helt sykt".. Ikke i det hele tatt. Vi kom fram til 0.31 (G1) basert på det jeg beskriver over. K

Den er gjerne det i -18C. Du skyter jo med diopter. Er du SÅ mye bedre enn meg Hvis jeg skulle teste presisjon med diopter ville konklusjonen bli "ubrukbart" i minst 4 av 5 tilfeller... Jeg anser at testing av presisjon med diopter er tøv og bortkasta tid for egen, og for de flestes del. En sjekker at det smeller, og middeltreffpunkt.. Resten er på skjeve hornhinner, kaffe, dagsform og lysforhold. Jeg vet noen ganske få som kan faktisk teste ammo med diopter, og selv de bare til "OK/ ikke OK" nivå. Ingen kan skyte så presist med diopter at det sier noe om presisjonen i ei rifle som faktisk går bra. K

Det er det. Men det har en ulempe, og det er at det "stenger" relativt lenge når det smeller, og det stenger for ofte, når det er støy rundt om kring. Resultatet er at det alt for ofte (vi har 3 stk i familien) fungerer som et hørselvern uten elektronikk. Og med propper inni da, så hører du ikke at noen snakker til deg ihvertfall... Men dempingen er suveren. Såpass at det virkelig skal smelle mye for å det er noe stort poeng med propper også. Med Sordinene er det jo helt nødvendig. Jeg har et Sordin også, og det er vel på en måte "bedre", jeg innbiller meg at det demper godt nok når en har propper inni, og jeg tror det sender igjennom mer "relevant" lyd. K

Sitte på en krakk og skyte skal jeg begynne med når jeg blir gammel Vi bare tester presisjon og innskyting på 100m, pleier å ligge mellom 6 og 12mm. Men det er jo uten å "prøve". og med "rimelige" kuler, Sierra og Barnes VLD-kuler. Vi kjører 260Rem-piper i parallell, og har ltt ymse merker - det er de med mest riflestigning som går best. Sannsynligvis fordi de er av "beste merke", mens de med 7.5 og 8 er mer standard. Det er også andre børsemakere. Jeg har jo også en 6PPC, med 14"-stigning (Vixen Varmint), der jeg skyter 64gr Berger. Den bruker jeg som jaktrifle, men presisjonen her er "out of this world", jeg tror ennå ikke jeg har skutt ei gruppe som endte med mer enn ett hull i pappen. Konkurranse i vår verden foregår mellom 300 og 800m i snitt. Nesten ingen skudd er under 250-300m, og få er etter 7-800m. Det er jo flere som har testet dette. Bore hull i sida av kulene for å gi dem ubalanse. Det er ikke voldsomt vanskelig matematikk å beregne det heller. Jeg har mer tro på at det er store, og ujevne løpsdimensjoner samt skjeve kammer som er hovedsynderen her. I 5m/s har "normal" 6.5x55 10cm avdrift på 200m. 10cm som er "deterministisk" innefor skytterens evne til å bedømme. Feilmarginen her kan uproblematisk komme ned i 2m/s, så du er altså innenfor en sirkel med 8cm diameter, med målet i midten. Dette er noenlunde "enkelt" å lære seg. Vi opererer med like store mål på 5-600m i PRS, og vindavdriften er 5-6 ganger større, så på 100-200m skal det være håndterbart. Å holde i ro med 5m/s i kroppen derimot er svært vanskelig å lære seg, om det i det hele tatt går an. Min påstand er at vindavdrift er omtrent et ikke-problem i jaktfelt. Vind er, men ikke avdrift. Jaktfelt er jo omtrent bare skyteferdigheter - og "skytbar" rifle. Balanse, avtrekk, ergonomi og selvsagt rekyl er veldig viktige faktorer i "hardware" biten. Jo. Ikke i jaktfelt, men vi så en fin demonstrasjon på PRS-kurset. En kar dukka opp med "Norma Elektron". Denne ammunisjonen hadde meget god presisjon, og i de innledende øvelsene på 100-300m i lite vind fungerte det utmerket. Dagen etter blåste det opp, og vi skulle skyte på 400m. Jeg spottet, og kunne se 130gr DL fly rett mot målet og treffe hele dagen, mens Elektron-kulene også fly rett mot målet en stund, før de så ut til å ta en bråsving medvinds og fly forbi. Det var turbulent som f... og fiskehalevind, og du kunne tilogmed se at de fløy litt til en side, for så å skifte side. K

Dette er en patron som er "skohornet" for å få maks ytelse i en AR15. Har en ei boltrifle, som en gjerne har her i Norge, så er det mye styr for lite, siden en får samme, og mer ytelse i mange ulike patroner som er helt vanlige. Interessant patron, men usikker på om den har "livets rett" utenfor AR-plattformen. K

Pac-Nor, Lilja, Krieger, Bartlein, Shilen, LW, IBI, Bergara.. alt mulig Det kommer an på hva man skal. Jeg pussa ei Krieger, ei Bartlein og 2 LW på mandag. Alle går skitbra, Jeg bestiller de 4 første i lista her "når jeg mener det", dvs at det er viktig med presisjon nedi 10mm på 100m, 15mm er et nederlag og jeg ikke har tid til å teste i evigheter. Holder 15-20mm så virker alt. Om du ikke har skikkelig uflaks,men da virker ingenting. Ja. Men skal man internasjonalt, eller vinne NM i BR eller noe sånt, så river man i de 1000-2000 ekstra for å være "sikker" på å slippe teste. Kanskje er det bare psykisk. Men jeg gjør nå det. Uenig. Nok til å ha solid margin på stabilitet. Det vil gi best presisjon. Jeg har 3-4 med 8, 7.5 og 7", Jentungen har en med 7". Kommer ikke noe annet inn i dette huset med det første. Forresten går de alle bedre enn din (test før stevne i forrige uke, 5 skudd 300m, 25mm) I stevnet, 600m, 5-6cm Antakelig ekskluderer du ingenting om du kjøper ei kvalitetspipe. Min egen teori om det presisjonsproblemet vi (egentlig) diskuterer her er at vi ser kombinasjonen av piper med dårlig kvalitet og ujevne mål, sammen med kuler med ujevne mål. Økningen i gruppestørrelse som følge av kast i kulene, med raskere riflestigning er/ skal være proprosjonal med rotasjonshastigheten. Og ikke dramatisk, slik som mange forteller om i Browning-løpene sine. Man skal få 2cm istf 1cm, ikke 6cm... Skyter en bulk/ NATO/ Billigammo i 308 i mange rifler vil en få dårlig presisjon ofte - men så skyter en den ei rifle der den går skitbra. Ofte finner en da at den pipa er trangere enn de andre. Dette gjelder med 6.5x55 billigammo også, den går gjerne helt forferdelig i Sauere, og utmerket i Sako - mål indre diameter i løpene... Sako har forresten raskere stigning enn Sauer. Begge mine 1:7" piper skyter f.eks. Fiocchi 55gr i ca ett hull på 100m. K

Jeg har prøvd 2-3 ganger å "forske" på dette + en gang uten at det var påtenkt på forhånd. En gang fikk jeg generelt mer spredning, holdt vel med et nødskrik 10er på 200m når jeg skjøt med anlegg og kikkert, andre gangen (den utilsiktede) fikk jeg høydespredning som var større enn tieren, og en gang, da jeg sauset inn med olje med vilje, fikk jeg ingen målbar endring i presisjonen. Så et klinkende klart "tja" fra meg. Har en kuler med stabilitetsissues kan en få "striper" - jeg vet ikke hvorfor,m en kanskje er det relatert til munningen, og ting som skjer der, men jeg har sett det et par ganger med 110gr Sierra i 6mm, og med 150gr Sierra i 6.5mm. Mest sannsynlig er det tilfeldigheter - tror jeg, kanskje... K

Anschutz 1782 APR MDT GRAY cal. 6,5 Creedmoor, 660 mm - Magne Landrø AS (landro.no) På lager, bare å kjøpe. Trolig er det et OK kjøp, man får Anschütz kvalitet, MDT kunnskap om PRS, og for 50k er det ikke en upris, i disse dager. K

Her er det en par ting jeg vil kommentere. Kjøpepatroner i Creedmoor er MYE dyrere (trenings/ konkurransepatroner altså, egnet til å skyte langt) "Low end" / billige treningspatroner fins vel ikke enda i Creedmoor? Lapua 136gr koster 12-13 kroner i 6.5x55, og 25-30 i 6.5CM f.eks. Forskjellen hos Norma er noe mindre. Når det gjelder ytelse på lengre hold er det først og fremst ammunisjon, og kulerelatert. De fleste som skyter 6.5x55 "langt" lader i hastighetsområde som er fint oppnåelig med 6.5CM (Eller 260Rem). Ting som rekyl, presisjon, jevn BC, jevn hastighet er mye viktigere enn høy hastighet. At ladningen er "tunet" på langholdet er også viktig. Dette er litt på tvers av det vi trodde for 20 år siden, men det er kommet til svært mye ny kunnskap spesielt ifbm. PRS-miljøene (en amerikansk skarpskytterinstruktør mente i et intervju at det hadde vært mer utvikling i langholds- og presisjonsskyting de siste ti årene, enn de foregående 100...) Bunnlinja er at sålenge en ikke skal levere anslagsenergi lenger ut enn en CM klarer å holde ei kule supersonisk (som er godt over 1000m) så er det ingen grunn til å tro at 6.5x55 har noen reell fordel. Det er ett unntak, ukjente avstander. 6.5x55 kan blåse ei gitt kule avgårde opptil 80-100m/s fortere (kreativ hjemmelading) enn Creedmoor - og det er verdt noe om du ikke kjenner skyteavstanden nøyaktig. Og som @Sølvrev sier, skal du skyte lange tunge kuler, så vil du sette pris på hylsevolumet i 6.5x55. Mhp. 260Rem. Vi har 3 rifler i 260Rem " i drift" i husstanden. Alle langholdsrifler. Gidder ikke telle de i 6.5x55, Og en i 6.5x47L. Skulle jeg velge EN av de "små" 6.5ene til "alt", uten andre hensyn enn presisjon og ytelse, så ville det bli 6.5x47L. Men, når en konkurrerer, og skyter mye så er hylser en ting - og våre rifler er stort sett i 260. Nettopp fordi det @Per-S sier. Hylser. Vi må ha 1000 i omløp helst. Og det er >10 000,- i CM eller 47L, mens det er gratis i 260. Ulempen er at kula skal dypt i hylsa, og en må være litt mer obs når en lader, så en ikke lager skjeve patroner som følge av at hylsene strekkes og lager "smultring". Lader en "riktig", dvs ikke presser for mye, så er dette et ikke-problem. Men det KAN oppstå, så ferske hjemmeladere bør kanskje være litt ekstra oppmerksomme. Løpslevetid er svært avhengig av bruken - både hvorvidt pipene skytes varme, og hva en skyter på og hvor langt. Krever du 1 moa grupper på 1000m så er løpslevetiden en helt annen enn om du skal "holde tier" på 200m. Krever du at du at pipa skal samle når glovarm, er levetiden en helt annen enn om du skyter 2-3 skudd om gangen. Spennet i levetid, mellom "er pipa brukt kun til harde feltladninger" og "rekruttladninger", en blanding - osv - er så stort at jeg ikke har harde data iaf. Men mine 6.5x55-piper pleier å lage høydespredning på langt hold etter 3500-4000 skudd. Jeg har bare ei 260-pipe som har passert 3000, men den har også "begynt å oppføre seg rart", og blir nok ikke med på flere stevner. Teoretisk burde 260/CM/x47L vare litt lenger enn x55-piper. K

Logikken jeg bruker her et at sålenge det er plenty 7"og 8"-twist løp som skyter SVÆRT bra, så er det ikke riflestigningen som er årsaken i de som ikke skyter bra. Det må være noe annet. Det fins jo også 12"-twist løp som skyter "dårlig". Kan du forklare hvordan riflestigningen kan være årsaken når ei pipe kan gå bra, og ei dårlig, med samme stigning? Er det så vanskelig å tenke seg at det kan være en annen av alle variablene som er inni ei riflepipe? Har du målt riflingsdimateren, boringen? Er de trompeter, skjeve bananer, er kamrene rette? Nei, det MÅ være den eneste variabelen som oppgis... Jeg har nå 5-6 piper i bruk her som har 7" stigning. I 6mm, 6.5mm og 223. Alle skyter helt fantastisk. Eller, alle untatt en. Den skyter bare veldig bra. Men den er også i det kaliberet som har mest rekyl, og den skyter helt fint 15mm på 100m. De andre skyter godt under det. Men siden Browningpiper - i rifler som totalt koster mindre enn ei god pipe - ikke skyter, så må det være stigningen? I rest my case. K

Jeg aner ikke, Jeg sier "i verste fall". K

Det er ikke nummer på blinkene på felt, og er det 12 stk på rad så du helst se en av endene for å være sikker på å skyte i din egen. Ofte zoomer man inn maks for å bedømme, for så å zoome ut nokså mye før man skyter. Mange sliter også med avtrekksvegring og dårlige avtrekk om forstørrelsen er for høy og at du ser alle bevegelser. Man kan også lett blir for nøye og bruke for lang tid da. K

Nei det er supert. Du skal skyte på rett skive også. Tipper jeg aldri har brukt over 14. K

Jo. Når et løp ikke går, og det er innafor vettuge parametre, lengde, stigning, tykkelse, så har ikke de noe med om det går eller ikke. Det er noe annet. Noe er skevt, bøyd, romt, ujevnt. Vi hører hele tida om rifler som ikke går. Og da velger folk seg en parameter de har hørt om skylder på den. Halve verden skyter 223 med 8 og 7" stigning, med topp presisjon. Teorien er faktisk utledet fra praksis, så de henger godt sammen. Mange skyter bulk ammo til 5cm samlinger og er fornøyde. De som bruker bulkammo og tror de skal få topp presisjon bir som regel misfornøyde. Siden nesten alle har 8" stigning vil de misfornøyde også ha det, og de må da skylde på det.... At X-Bolt ikke går godt er en gjenganger, som flere sier. Og flere forteller jo om at rifla ikke går, men man bytter til ny kvalitets pipe med samme spec, og alle er fornøyde. MAnge selger bare rifla og kjøper noe annet, og man kan jo lure på hvor de dårlige riflene blir av? Men det er flere ting her. 69gr SMK skal virke i ei slik rifle, den skal samle hull i hull. 77gr TMK samler hull i hull i min rifle som har 1:7" stigning. Forklar det om 8 er for raskt? Kanskje har den 10" stigning? de fins jo, så sjekk det. Sjekk generetl alt på rifla, skru den fra hverande og set den ihop, riktig. Puss løpet. Sjekk kikkerten. Men er 5cm på 100m det man får til, så klag til selger dersom det er en butikk. K

Må de bedømme avstand? Skyter de på skjeve trekanter og andre figurer en ikke uten videre kan bedømme hvor midten er? Har de skytetider for korte til å skru, eller målveksling med forbud mot å justere siktet mellom? Eller for dårlig tid? Det der ser ideelt ut for baneskyting, på runde skiver, der man har prøveskudd og skrur for vind. Jeg har skutt nok felt med rundt sikte (diopter) til å være temmelig sikker på at det fungerer bedre å sikte midt i figuren med en prikk eller et kryss. Stadiamerker MÅ du ha i felt, enten du liker det eller ikke, og uansett hvor uryddig det ser ut. Vet du ikke hvor langt det er så kan du sikte så perfekt du bare vil. Det du kommer med er vel og bra til baneskyting, også på langt hold, og vel og bra mange ganger, men her er det bare feil. Kommer du med et "rent" retikkel på feltskyting, så står du der og skal bedømme avstand etter "boermetoden", og du kan samle så bra du vil - i snøen over eller under skiva... Man har >1kg avtrekk, det er ingen grunn til å "klippe", selv om man skulle få det til. Alle vet at det som virker best er å holde, og presse - kontrollert selvsagt, beskrivelsene varierer, men noe klipping "på vei inn" er ikke et tema i liggende skyting med reim. Det gjør man stående på lang arm, og i andre situasjoner der man ikke klarer å holde i "ro" inne i målet. K

Det har ingen betydning hvilken rekkefølge man løsner, og liten hvilken rekkefølge man strammer. I verste fall (så lenge man strammer det man skal, og ikke 14Nm..) får man litt dårligere presisjon enn om man hadde gjort det 100%. K

Kanonene på Trondenes var ment for "H-klasse" slagskipene som aldri ble bygd. Kanonene på Møvik (det var 3, skulle være 4 om jeg husker rett, jeg kjører under den hver dag) var ment for "Kronstadt" slagkrysserne som blepåbegynt, men ikke gjort ferdig. 38cm "hylsa". K

Denne tråden er om feltskyting i DFS. Det er ikke akkurat min definisjon av frihåndsskyting. Viltmål. løpende elg, så er jeg med på din argumentasjon, men dette er skyting der man holder "dønn i ro" og kvaliteten på avtrekket er avgjørende mer enn siktinga. Noen avtrekksrefleks "på vei inn i målet" vil bare forkludre og gi dårlige skudd. Det vil være helt feil måte å gjøre det på her, og sannsynligvis koste adskillige poeng. Fornuftig framgangsmåte er holde så rolig som mulig, og presse et langsomt avtrekk mens man "aksepterer" holdeområdet sitt. Holdeområdet for gode skyttere vil være godt inne i innertreffet, og det er kun snakk om å presse av et godt avtrekk. Ferdighetene er selvsagt holding og avtrekksteknikk, men også å komme i god stilling fort, og bedømme avstand fort. Forberedelsene, med kulebanetabell, innskyting osv. er ekstremt viktige. Ofte er været og temperaturen slik at det å takle dette er en vesentlig del av øvelsen. Har man fått stillingen i orden i tide - så er ikke rotete retikkel et tema, normalt skyter man felt gjennom et lite høl der man knapt kan se målet. Og selv på et raskt felthold har man "et hav av tid" i forhold på viltmålbanen. Og, men trenger retikkel med "greier" i, siden avstandsbedømmelsen er vel så viktig som å skyte fantastisk bra. K

Det er en lignende kanon her (38cm SK C/34) Tyskerne brukte kardusladninger med ei obturerende messinghylse (hülsenkartusche) med en sentral tennladning som er skrudd in i hylsebunnen, bak, og "fallblokk" - mekanisme på de fleste store kanonene sine. På landkanonen er dette perkusjonstent, hva de hadde på skipene vet jeg ikke. Amerikanerne (eks. 16"/50 Mk7) bruker kun karduser, og egen tennladning. Denne er MYE større enn en 30-30-patron. Welin-skruen som er "sluttstykke" tetter selv og trenger ingen messinghylse. Tennladningen monteres fra utsiden (med lukket skrue) har et eget løp gjennom skruen, og er elektrisk avfyrt, med perkusjon som backup. Britene brukte også Welins patent. K

Jeg har normalt fokus på prikken i midten. Det er kanskje feil, men vi lærte å fokusere på siktet, ikke målet. Jeg er for det ene temmelig uenig i at dette er et problem (jeg brukte helga til å skyte på knapt synlige mål (hvitmalt, med kun merker etter treff..) langt ute i snødrevet, med et "komplisert usymmetrisk retikkel", og akkurat retikkelets form og farge bekymret meg lite. For det andre var veldig greit å ha diverse merker for å holde (både) høyde og vind, (noe av dette skulle skje alt for fort til at man kunne skru) og det var veldig greit å ha hele ovre halvdel av synsfeltet "ledig" til å lete etter det man skulle skyte på, selv om det blir "usymmetrisk". K

R100 er såvidt subsonisk. Men husk at luftmotstanden øker dramatisk når en nærmer seg M= 1, ikke akkurat på 1.00, så det kan godt gi mening. K

Noe med Biathlon i navnet. Den er tilpasset kaldt vær, og testet i kaldt vær. Eneste "non-Biathlon" jeg kan komme på som jeg er noenlunde sikker på går i kulda er RWS R100, og Match S. K

Eller en spanjol med inspirasjon fra redneck-ene. En burde holde seg til tyske rifler ja. K