Ja, så absolutt. Ved vendeskiver mener jeg skudd etter at skivene er ferdig snudd kvalifiserer. Ved muntlige kommandoer mener jeg at skudd etter at oppmann har sluttet å rope stans (som tar et sted mellom to og fem sekunder) kvalifiserer. I tvilstilfeller må tvilen komme skytteren til gode.
Ja; det er så desidert et vådeskudd, forårsaket av manglende avtrekkskontroll hos skytter. Igjen må tvilen komme skytter til gode i tvilstilfeller.
Stans skal ropes i to sekunder, hverken mer eller mindre. Det handler om forutsigbarhet for skytteren og "likhet for loven".
Det er for meg uforståelig at man kan foreslå å diske noen for et skudd som treffer kulefanget etter at skiva har svingt bort. Da kan man jo like gjerne diske en skytter som bommer innenfor angitt skytetid. Farenivået er jo akkurat det samme? Og "skudd i bakken", hvor skal man da definere at "bakken" er? Hvor mange meter fra standplassen?
Det enkleste da vil jo bare være å diske enhver som skyter en bom. Lykke til med å få nybegynnere til å skyte felt da... (jeg sikter alltid etter innersonen på feltskiva. Er det da bom når jeg skyter yttertreff? (sorry, måtte bare... )
Reglementene vi har i NSF funker. I stedet for å innføre drakoniske sikkerhetsregimer som disker gud og hvermann for ting som med sunt bondevett må sies å være ufarlig, er det bedre å praktisere de eksisterende reglene 100%. Kanskje legge inn noen ekstra momenter om sikkerhet i dommeropplæringen, og oppmuntre dommere og medskyttere til å bli flinkere å si fra. Dersom man praktiserer en nulltoleranse for "peiving" med munningen og i tillegg avskaffer regelen som sier at et flagget våpen kan bæres i handa, er det etter min mening godt nok.