Puzzaque

Trodde det var motsatt på en måte slik at kikkertens oppbygging uten forstørrelse ville ha gitt 64° og at man så deler disse på ganger forstørrelse feks 8 og på den måten får det virkelige synsområdet man ser altså 64/8 = 8° Eksempel: Okularets tilsynelatende felt Eller ”apparent field”f.eks 68° Ved ”null ganger” fortørrelse viser dette 68° av himmelen. Ved 68 X viser det 68/68 = 1° av himmelen (virkelig felt) Din kikkert har brennvidde 900 mm og ditt okular har 25 mm , med 50° tilsynelatende felt. Forstørrelsen = 900/25=36x Og virkelig synsfelt blir 50/36 = 1,39° eller 1° 23’

Det der skjønte jeg ikke stort av

Spennende elgjakt http://www.aventure-chasse-peche-video.com/view_video.php?viewkey=5080b9a6a17bef029331#

Noe sånt da?

Avtreekkerhånden drar kolben inn i skulderen hjelper toil å løfte andre hånd har som hovedoppgave å støtte dette gir 3 punkt støtte om man ikke bruker albuen i hofta Buehånda blir kolben og ankringspunktet til kolben blir flyttet fra skuldra til mellom skulderbladene 2 punkt ,den andre hånda drar bakover og hjelper til å holde 3dje punkt Det var sikkert litt tøvete forklart men du ser det godt på denne videoen http://www.youtube.com/watch?v=9DC53WHFR10&feature=related

2. Study documents bowhunter's effectiveness An exhaustive study shows a much lower loss rate for bowhunters than previously guessed. CAMP RIPLEY, Minn. "Aspects of Wounding of White-tailed Deer by Bowhunters," may not sound like a page-turner to most readers. But the conclusion that participants in an annual hunt recover 87 percent of the deer they shoot could hardly be more interesting to those who hunt deer with bow and arrow. It's also encouraging to those who have hopes for bowhunting as a safe, effective tool for controlling deer populations around urban areas. The study, conducted in 1992 and 1993, found that 87 percent of deer hit by bowhunters were recovered. This recovery rate is significantly higher than previous estimates, many of which were made without the benefit of data gathered by rigorous scientific methods. Wendy J. Krueger, the author of the report, is a wildlife biologist with the Minnesota Department of Natural Resources. The study consisted of three parts. The first part consisted of interviews with more than 6,000 hunters who took part in two-day archery deer hunts in 1992 and 1993 at the 53,000-acre Camp Ripley Military Reservation along the Mississippi River near Brainerd, Minn. Those hunts lent themselves to the project, since participating hunters were required to check in at the start and end of each day. Hunters were interviewed as they left Camp Ripley after each day's hunt, so memories were still fresh in their minds. They were asked where they had hunted, whether they had shot deer, if they had hit but not recovered deer, how many wounded deer they had seen and other questions. The second part of the study involved using a helicopter equipped with an infrared-sensitive video camera to locate any downed deer immediately after the hunts. In the third and final part of the study, crews conducted ground searches immediately after each hunt and the following year to locate unrecovered deer and determine how they died. Krueger found that 72.3 percent of hunters who reported shooting deer retrieved their kills and brought them to check stations. The remaining 27.7 percent of deer reported shot fell into the following categories: --Substantiated deer hits, in which the hunter found direct evidence of a hit, such as blood or hair on the arrow or ground or saw a wound or arrow in the deer. These accounted for 19.3 percent of total deer hits. --Claimed deer hits, in which the hunter reported shooting a deer that was retrieved by another hunter. These accounted for 7.5 percent of total deer hits. Interestingly, examination of deer brought to check stations showed a number of deer equal to 8.5 percent of the total number of deer reported hit were "prior hits," meaning they actually had been shot by more than one hunter. Post-hunt follow-up confirmed that 45 to 50 percent of deer reported shot but not retrieved were soon retrieved by other hunters. --Presumed deer hits, in which the hunter could cite no physical or visual evidence to support the belief that the deer was hit 1 percent. Researchers checked on as many wounded deer as possible. When they were finished, only 13 percent of the deer reported shot remained unaccounted for. Some of those deer probably died from severe arrow wounds, while others undoubtedly recovered from superficial wounds. Other deer included in the 13-percent loss rate may represent deer that were missed cleanly or reported shot by more than one hunter. This figure contrasts sharply with anti-hunting groups' claims of much higher bowhunting losses. Some of these groups have calculated "wounding" figures by assuming that every arrow fired by an archer wounds a deer. Krueger said that even if she had used this assumption in her study, the loss rate would have been only 30 to 40 percent. She said she finds it difficult to understand the basis for claims of 50- to 80-percent "wounding" rates claimed by some anti-hunting groups. She said she hopes the careful definition of terms and detailed data in her study will provide a rational basis for discussion of the subject. However, she is quick to note that every hunting situation is different, and bowhunting loss rates could differ significantly under different circumstances. Studies conducted in areas with different deer populations, hunting pressure and hunting regulations over a longer period will continue to shed light on bowhunters' effectiveness compared to firearms hunters and the usefulness of bowhunting as a tool for managing deer populations in areas where firearms hunting is impractical. Krueger conducted the study as part of her work toward a master of science degree from West Virginia University at Morgantown, W.V. Funding for the study came from the Archery Manufacturers Organization and other pro-bowhunting groups and individuals. Krueger sought funding for her peer-reviewed study from anti-hunting groups to ensure balance and credibility, but found those groups declined to participate. http://www.bagjakt.org/gammalt/bagjaktsforskning_i_minnesota.html

Du kan enkelt bruke siktepinnene (på samme måte som du feks bruker tysk nr 4 ) til å bedømme når rådyret over brystkassa smetter mellom feks pinne 1 og 4 så er holdet for langt.

Nei detr han sier er at man er mye mere bevisst på hvor man skal treffe og ikke tar sjanseskudd som man til tider tar med rifle.

Hele kroniken til Torstein Moland ligger som link nederst på siden for de som ikke har lest den http://www.njff.no/portal/page/portal/njff/nyhet?element_id=19755297&displaypage=TRUE

EU er i ferd med å vedta et forbud mot omsetning av selprodukter.

http://www.lapua.com/fileadmin/user_upload/esitteet/VihtavuoriInternationalReloguide2009.pdf

Her har du noe http://www.reloadersnest.com/query_pw.asp?CaliberID=71&Powder=Accurate%208700

Husker det var en artikel om dette der det ble påpekt at det skulle brukes hylser skutt i den børsa du skule bruke og måle vannmengden i skutt tilstand, før de ble rezeiset.

Trenger endog ikke å skru av musikken i bilen mens man studerer dem..

Hvor mange frisører er det behov for i Lierne?

Dersom jeg forstår det rett er dette funn av enten døde dyr eller avføring man har funnet etter sporing på snø som hatr gitt DNA som matcher den finsk russiske stammen. Så vidt jeg ser er Ingen av disse er sporet fra opprinelses landet, de er m.a.o oppdaget i sverige om de har gått på sine egne labber eller fått skyss finns det svært lite bevis for.

http://www.sou.gov.se/storarovdjur/rapporter.htm artbeskrivning varg Så man sier at DNA profilen ikke matcher med de djurparksvargar man testet opp mot og svært lite sansynlig at det finns utsatte ulver fra disse. Kan det tenkes at om det skulle utsettes ulv så måtte man da bruke dyr med DNA som stemmer overens med de finsk russiske ulvene?

Kan dette være til litt hjelp http://www.sinclairintl.com/cgi-bin/category.cgi?category=search&item=BR223-L&type=store edit: Kan se ut til at det kun er "4 PH 5003" som blir produsert nå

Man trenger ikke sluke alt Jan Milld sier rått, men om man bare spør seg selv om det kan være noe i dette som kan ha en snev av sannhet? eks. hvordan vil ulven oppføre seg dersom mangelen på ville byttedyr avtar og buskap blir så effektivt inngjerdet / passet på at den ikke får tilgang til disse resursene hvor skal den da søke mat? Kan det feks være noe i at alle som arbeider for har en viss egeninteresse i at den blir gjenninført?

Men det å begrunne ett ønske om å den tilbake i slike mengder at det kan bedrives jakt, når man vet at det skaper tildels store problemer for adskilig flere enn de få som får anledning til å jakte og ikke er en utrydningstruet art blir dette en ganske egoistisk og ikke minst usosial tankegang i forhold til sine medborgere. Kan det være feil å anslå at de fleste som driver jakt på etablerte arter også kalt "Pelsvilt" gjør dette for blant annet å bedre oppvekst og levevilkårene for matviltet man jakter på ? eller er det prisene på pels som er så himla høye at det er dette som er drivkraften?

Dersom man ønsker en art gjenninført i naturen som man vet steller til en del tildels store problemer for andre, for å tilfredstille sin egen drapslyst ( ulven har vel ikke noen verdi som matvilt eller annen resurs så jakten på den er kun myntet på det å drepe for drapets egen skyld) burde man kanskeje la seg undersøke å få sin mentale tilstand fastlagt.